I dag fortsetter vi vår serie hvor vi setter søkelys på de formelle kriteriene for psykopati – de som behandlere bruker til å stille en diagnose. Jeg gjør oppmerksom på at tolkningen av kriteriene er mine egne. Behandlere forholder seg til andre formuleringer, men egenskapene vi snakker om er de samme. Diagnosekriteriene for narsissisme er noe annerledes, men mye er felles. Muligens vil jeg fokusere på kriteriene for narsissistisk personlighetsforstyrrelse etter at Hare-serien er ferdig.
Bloggen fokuserer på både de offisielle kriteriene for psykopati men også de uoffisielle kriteriene, de som ikke blir omtalt i en diagnosemanual men som primærobjektene til psykopaten kjenner på kroppen. Begge typer kriterier er viktige å kjenne til. Vi øker vårt kunnskapsnivå for ikke å feilbruke eller misbruke begrepet “psykopat”. Hvis vi feilbruker begrepet så vil de reelle psykopatene forsvinne under radaren, samtidig som uskyldige mennesker kan bli stemplet og svertet. Når vi har nådd et høyt kunnskapsnivå så følger også et ansvar for å korrigere og veilede feilbruk av begrepet når vi hører det. Det kan vi for eksempel gjøre i samtaler, kommentarfelt på internett eller sågar skrive egne artikler om emnet. Alle som har vært i klørne på en psykopat har en historie å fortelle og en rett til å fortelle den. Man trenger ikke være spesialutdannet for å skrive om emnet utfra et personlig perspektiv.
Dagens kriterie har jeg lenge gledet meg til å skrive om. “Parasittisk livsstil” er nummer ni i rekken men burde kanskje vært blant de første og største kriteriene (men det synes jeg kanskje om alle kriteriene). Grunnen til at jeg mener dette er fordi dette kriteriet henger tett sammen med psykopatens behov for å feste seg på objektet (men uten å knytte seg til) og er derfor noe objektet vil kunne gjenkjenne meget tidlig i relasjonen. Det vil oppleves som et sterkt ønske fra psykopatens side om å tilbringe tid med objektet, ofte fra første dag. Det mistolkes som en emosjonell interesse for objektet, men egentlig er det psykopatens parasittiske egenskap som avslører seg.
En parasitt er en organisme som fester seg på en vert for å suge den tom for ressurser (tenk flått). Parasitten klenger seg fast, men resten av jobben må verten gjøre. Parasitten er derfor en snylter. Når verten er tom eller død, så river parasitten seg løs og finner en ny vert. Psykopaten parasitterer på objektet på tre måter.
1) Psykopaten suger objektets tid og energi. De vil konstant være sammen med objektet og klenger seg på. Det oppleves meget intenst. I realiteten er dette det nærmeste de kommer å faktisk sitte på objektets rygg – som en ekte parasitt – inntil objektet ikke har mer å gi.
2) Psykopaten trenger – som vi vet – mange ting av objektet, blant annet dets positive og menneskelige egenskaper. Men dette kriteriet handler om en utnytting av objektets finansielle ressurser, såsom penger, mat, bolig, transport og muligheter for inntjening.
3) Etter bruddet så vil psykopaten fortsatt være meget tilstedeværende, mentalt og emosjonelt. Det kalles traumebånd eller psykopatisk bånd, og det intense nærværet til tross for at psykopaten fysisk er borte, kaller jeg “allnærvær”. Men det kan også kalles “parasittens avtrykk”. Etter at en parasitt har klynget seg til verten i lang tid, så vil den utvilsomt etterlate et avtrykk på når den har løsrevet seg. Det kan sammenlignes med avtrykket av en person som har ligget på en myk madrass, eller hvis man trykker fingeren inn i leire.
Nummer ett og tre er på varierende vis allerede mye omtalt i bloggen. I denne teksten vil jeg fokusere på nummer to – den økonomiske parasittismen.
Psykopaten er aldri sjenerøs. Hvis psykopaten gir en gave, så forventer han/hun en tidoblet avkastning i retur fra objektet. En gave fra en psykopat kan vise seg å bli en forbannelse, for psykopaten vil bruke den for alt den er verdt. Den vil bli bringes på bane ved enhver passende anledning og brukes mot objektet hvis psykopaten ser en gevinst i det, for eksempel som argument hvis objektet i psykopatens øyne viser seg utakknemlig eller lite føyelig. Grunnen til det er at en psykopat ikke gir en gave “fra hjertet” slik normale mennesker kan gjøre. En gave er – som alt annet en psykopat gjør – et kalkulert trekk for å manipulere og ekstrahere. I bunnen så er psykopaten gjerrig. Det finnes dog tilfeller som av objektet kan oppleves som unntak. Disse inkluderer;
– I en idealisering eller “love bombing” av et langtidsobjekt, så kan psykopaten bruke mange penger på å kurtisere objektet. Dyre gaver og reiser skal sammen med fagre komplimenter og løfter blende og binde objektet. Et manipulert objekt vil omtale psykopaten som meget sjenerøs, selv lenge etter at de dyre gavene har tørket ut og det tvert imot har blitt motsatt; at objektet betaler for det meste.
– Enkelte finansielt vellykkede psykopater vil ødsle penger på objektet under hele relasjonen. Disse psykopatene har selv penger, det er derfor ikke økonomiske ressurser de ønsker å suge ut av objektet. Det kan være snakk om andre ting som status, forbindelser, utsèende, sex eller empatiske egenskaper.
– En psykopat vil alltid gi mindre enn han/hun har evne til. Det betyr at en fattig psykopat gir ingenting, mens en rik psykopat gir noe mer. De befinner seg på et spektrum, men vil alltid gi under evne. En psykopat kan betale like mye som objektet og derfor fremstå som “likestilt” eller i objektets øyne unngå å stå i suspekt lys, men tjener kanskje tre ganger så mye som objektet.
Av mine tre psykopater så var den første også den rikeste. Jeg la aldri merke til hans gjerrighet. Jeg fikk hva jeg ba om, men jeg ba om svært lite. Han plukket likevel opp regningen oftere enn hva jeg gjorde fordi han var eldre og bedre stilt enn meg. Jeg husker ham ikke som gjerrig, men vet at hva relasjonen kostet ham var småpenger i forhold til hva han hadde råd til (han ga under evne).
Med nummer to og nummer tre så stilte det seg annerledes. Ingen av dem ga noe materielt og på ingen måte fikk jeg tilbake hva jeg ga dem. Jeg vil trekke fram nummer tre som står i en særstilling. Han var nylig ferdigutdannet og nettopp begynt i sin første fulltids jobb. Jeg er i dag overbevist om at en sterk grunn til at han knyttet seg til meg, var fordi han ønsket å redusere sine utgifter til daglige innkjøp, det vil i praksis si mat. Han benyttet seg av enhver mulighet til å spise hos meg, og hvis felles matvarer (som jeg betalte) ble plassert i hans kjøleskap fordi vi ofte gjorde innkjøp sammen, så kom han aldri på døren for å levere dem. Jeg ble heller aldri servert dem. De ble “glemt”. Fordi jeg anså det som bagateller så plaget det meg ikke og jeg så det ikke som det parasittiske trekket det er.
Jeg husker at jeg syntes det var underlig at han kjørte en BMW. Den hadde han anskaffet seg allerede som student. Det slo meg dog ikke at han hadde penger, han investerte dem bare ikke i vår relasjon. Jeg fortsatte å unnskylde hans sparsommelighet med at han neppe hadde oppsparte midler på grunn av hans nylige studentstatus. Det står klart for meg i dag at han sparte sine penger til et langtidsobjekt han ennå ikke hadde møtt. Han visste bare at det ikke var meg. Jeg var et overgangsobjekt. Overgangsobjekter vil oftere oppleve en “billig” idealisering, fylt med store ord og fagre løfter men uten den økonomiske investeringen som blir mange langtidsobjekter til gode.
Jeg ble aldri tilbudt penger for alle “spleise”middagene jeg laget. Det eneste han ga meg i løpet av hele vår relasjon var en kaffekopp. Og selv denne var fordi jeg allerede hadde spandert flere på ham i forveien. En gang gikk vi på en handelsmesse hvor vi “småhandlet”. Det dreide seg ikke om store beløp, men psykopaten hadde et betalingskort som ikke fungerte og det endte med at jeg betalte for alt. Hva fikk jeg tilbake? Kun de femti kronene som inngangen kostet. I hans øyne så var inngangsbilletten det eneste han hadde lånt av meg direkte. Alt annet var “fellesting” og derfor noe jeg kunne betale for.
Jeg fikk senere, av felles bekjente, høre psykopaten omtalt i negative vendinger for hans gjerrighet. Den ble altså lagt merke til av flere enn meg, og kanskje først og fremst av andre enn meg for i begynnelsen av relasjonen gjorde han ingenting suspekt i mine øyne, jeg var blendet og betalte med glede. “Han forsøkte visst å leve av to hundre kroner i uka” var et av utsagnene jeg hørte, myntet på beløpet han brukte på matvarer og uttalt med forakt og sarkasme.
En psykopat er fullt i stand til å bedra et menneske emosjonelt kun for å redusere sine ukentlige utgifter med et par hundre kroner. For normale mennesker er det ubegripelig men for en psykopat eller narsissist så er det en seier. Husk at de er meget forstyrret. En psykopat som du tror du har et dypt og varig forhold til, vil derfor ofte forlate deg hvis du begynner å skru igjen for pengekranen. Det trenger heller ikke å handle om at du faktisk forsørger psykopaten, men noe så banalt som at du ikke inviterer like ofte på middag og slutter å betale for drinker eller øl på byen.
Psykopaten storminnleder en falsk relasjon med oss for å kunne bedra og utnytte oss. Han/hun vet at vi ikke vil gi penger til en fremmed, men vi vil gi til en vi tror vi har en spesiell relasjon med.
Psykopater er berettigede. For dem er logikk at alle økonomiske ressurser som de besitter er deres alene, mens alt objektet eier tilhører dem begge (i mange tilfeller tilhører også dette psykopaten alene). Det er viktig å forstå berettigelse som et forstyrret trekk. Det er ikke slik at psykopaten vet forskjell på mitt og ditt, men ønsker å utnytte så mye han/hun kan innen det blir oppdaget. Det er slik normale mennesker tenker. En psykopat tror reelt på at han/hun har rett på ressurser som ikke tilhører ham/henne. De kan derfor oppleve seg urettferdig behandlet eller forulempet av at objektet bruker av sine egne ressurser på andre enn psykopaten, fordi psykopaten anser objektets ressurser som sine egne. En psykopat vil selv med forsørgeransvar bruke store ressurser på seg selv og å smykke sin egen fasade – også ressurser som ikke tilhører dem, for eksempel med statussymboler som luksusbiler, dyr kosmetikk eller merkeklær.
En psykopat vil tilstrebe å ha den økonomiske kontrollen og makten i et samboerskap, også selv om motparten tjener mer. En psykopat vil hurtig legge beslag på felleskontoer og nærmest gi partneren ukelønn som man gir et lite barn, og oftest fullstendig utilstrekkelig for hva et voksent menneske trenger. Slik kan psykopaten gjøre partneren stakkarslig, avhengig og føyelig, i tillegg til å ha mer penger tilgjengelig til seg selv.
Jeg håper denne teksten gir litt bedre innsikt i psykopatens økonomiske parasittisme, og hva som ligger bak slik forstyrret tankegang. Dere som sliter med kognitiv dissonans eller med å “våkne opp” kan med fordel gjøre en skriveøvelse nå. I tillegg til å bearbeide relasjonen så hjelper skriveøvelser oss med å huske tvilsomme hendelser vi hittil har “normalisert” eller nesten glemt. Jeg kan begynne med noen eksempler på hvordan en slik skriveøvelse kan gjøres.
Jeg vet jeg ble utsatt for økonomisk parasittisme fordi NN lot meg betale for alt, selv om vi på forhånd hadde klarlagt at dette var et spleiselag.
Jeg vet jeg ble utsatt for økonomisk parasittisme fordi NN alltid kom hvis jeg inviterte på middag, selv om han med hele seg viste at han ikke ønsket å være sammen med seg. Det var altså middagen i seg selv og ikke jeg som var viktigst for NN.
Jeg vet jeg ble utsatt for økonomisk parasittisme fordi jeg aldri opplevde reell takknemlighet for mine utlegg. Min sjenerøsitet var en kjærlighetserklæring, en måte å uttrykke hengivenhet. For NN var det kun en kilde til å ukritisk hente mer, inntil det var tomt eller jeg sa stopp, avhengig av hva som kom først.
Lykke til 🙂
Tusen takk for nok en veldig bra tekst! Min P forlangte at alle utgiftene skulle deles likt til tross for at han tjente over dobbelt så mye som meg. Det var aldri snakk om noe annet. Jeg måtte til slutt bruke kredittkort for å klare utgiftene jeg hadde. Jeg klarte nesten aldri å spare noenting, og fikk bare til svar fra P at jeg måtte jobbe mer dersom jeg ikke hadde penger. Vi var gift, men det var kun snakk om enten “hans” eller “våre” penger. Så når bloggforfattere skriver at “alle økonomiske ressurser som de besitter er deres alene, mens alt objektet eier tilhører dem begge” – så kan jeg bare fastslå at det stemmer på en prikk! Han brukte gladelig pengene “sine” på nye elektroniske duppeditter, biler, dyre dresser og skjorter – altså statussymboler for en fasadebygging. Jeg prøvde å skrive matbudsjett for å spare litt her og der… Kanskje P var “snill” og betalte for matvarer en sjelden gang, eller de få gangene vi var ute og spiste, men det var det. Hvordan kunne jeg finne meg i det??
Det sier seg selv at skilsmisseoppgjøret ble en egen historie, der min advokat fant store beløp på kontoer jeg ikke ante at fantes, og som P krevde at han skulle ha til tross for at det ikke var snakk om at vi hadde inngått noe særeie her. Ekteskapsloven kunne vi bare gi f… i, iflg P. Et annet sitat fra teksten er at “En psykopat tror reelt på at han/hun har rett på ressurser som ikke tilhører ham/henne”. Det passer som hånd i hanske.
Nå hører jeg rykter om en ny dame på gang for P, og jeg kan ikke fri meg fra tanken; har hun merket noe illevarslende enda..?
Jeg vet jeg utsatt for økonomisk parasittisme fordi: han bodde hos meg gratis. Jeg betalte alle feriene, bortsett fra vår første. Da leide han et hus i 4 dager og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk høre hva det kostet. Betalte ellers mesteparten av innkjøp mat, drikke og ellers fine gaver til han. Aldri bra nok! Da en han kjenner ønsket å få behandlinger hos meg og ønsket å vite hva det kostet, fikk han til svar at han skulle slippe å betale fordi det var en gave fra han. Avsluttet med å si at vi hadde felles konto. Hans far ville gi et produkt jeg selger i julepresang til sitt barnebarn. Pengene så jeg aldri, fordi de tok han selv. Han ønsket seg en sparegris av meg. Det fikk han. Nå og da la jeg på små og store mynter på den. Så fikk jeg en sparegris av han. Der la jeg på euro fra ferier. En dag sa han at han også la på penger i min sparegris. Spurte da: norske eller euro? Fikk ikke svar. En dag jeg var alene, åpnet jeg sparegrisen og tellte nøyaktig beløp. Skrev det ned på en gul lapp og la den tilbake med pengene. Så på et senere tidspunkt da han var hjemme og jeg skulle på en tur, åpnet jeg sparegrisen. Tellte pengene igjen og viste han lappen der samme beløp var skrevet ned. Så sa jeg: hadde ikke du lagt penger på min? Fikk til svar: han hadde tatt feil av min og hans. Det frekkeste var at alle ferier jeg betalte, var det alltid bråk etter vi kom hjem. Han påstod det hadde kostet han mer penger enn hva jeg hadde betalt eller t.o.m han skulle ha det til at i tilfeller han hadde betalt hotell oppholdet. Jeg viste han da mine kvitteringer på at det var jeg som hadde betalt. Men, I hans hode var det slik. Eller en gang raste han fordi jeg kunne da ikke spandere tur og så måtte han betale sin egen frokost. Viste da mailen fra oppholdet der stod frokost inkludert. Vet allt bråket han forårsaket i etterkant var av underholdningsverdi. Jeg ble etter hvert så sint at det ga han masse N forsyning. Da jeg nå sitter og tenker på allt som har vært, kjenner jeg fortsatt på det.
Ville 2 forhold med en P så oprigtigt og meget, at jeg ikke gennemskuede deres økonomiske udnyttelse af mig, før forholdet var slut. Den ene flyttede ind til mig og jeg betalte hele huslejen, fordi han var nyuddannet. Samtidig købte han dyre kameraer og andet gear til sig selv! Den anden P, spiste aftensmad hos mig i mange år, for free. Han var der til gengæld så meget for mine børn, som han mente var betaling nok. Herregud!! Engang opdagede jeg, at han stjal penge af mig, men som han selvfølgelig pure nægtede. Da forholdet var forbi, opdagede jeg at mit dyreste smykke var væk, sammen med ham. Det var kun ham der vidste hvor det lå! Igennem et flerårligt forhold med ham, udskiftede han hans dyre biler ud hvert halve år. Og han købte et nyt dyrt ur cirka hver anden måned! Jeg lo af ham, at han havde behov for alt det gejl. Men jeg har jo sådan set været med til at finansiere det, med alle de hundredevis af gratis aftensmad hos mig og sikkert også med andre numre, jeg ikke ved af. Tænk at jeg ikke kunne gennemskue det, det er det værste der står tilbage…
Kjenner meg så godt igjen ! De første mnd bet p en del .første gangen eg møtte hn å vi skulle handle så bet hn for alt .men d stoppet etter noen dager bare .eg har bet for alt .hver eneste gang eg kom t hn så hadde ikke hn penger .selv om hn jobbet svart .så var han alltid tom for penger .kjøpte masse duppedingser som hn mente va viktig å ha.hn fikk meg t å ta opp lån på lån .så nå sitter eg igjen m en gjeld på 500.000.eg stolte blindt på hn .hn sa eg lover å bet deg tilbake .alt sammen .hn lånte penger av meg å å lovte å bet alt tilbake .har ikke fått en krone .nå har hn funnet seg en ny dame .men ho Ane nok ik hvordan han er .kansje hn avslører seg for ho.eller kansje hn viser en mer kjærlig side .eg fikk ikke noe kjærlig fra hn .d va kun betal,betal,betal…. for eg va så kul å grei å være m.å eg beit rett på.
Jeg er også blant de som har hatt ett langvaring forhold til en p/n. Nesten 30 år. Han hadde en tendens å legge alt ansvar over på meg. Vår Familie AS var drevet av meg alene.
Det jeg har opplevd som veldig parasittisk var hans stadige krav om sex. Jeg skulle alltid være tilgjengelig for hans behov. Stilte jeg ikke opp så vanket det straff på det psykologiske planet. Taushet, kjeft, nedlatende kommentarer osv. Da påsto han at jeg lå med andre.
Å bli tvunget til sex er nok det verste fra mitt lange forhold. Det har ødelagt endel i meg. Nå, etter flere år, orker jeg ikke tanken på at en mann skal ha sex med meg. De gangene jeg har prøvd, så føler jeg meg bare utnyttet. Vet jo at ikke alle menn er slik, men det hjelper ikke. Nå er jeg endelig fri, har kontroll på livet mitt og kroppen min. Det skal ingen få ødelegge. Slik føler jeg det nå.
Jeg vil gjerne høre om noen av dere andre har lignende erfaringer eller tanker om dette. Kan ikke huske å ha lest om det her på bloggen.
Eg opplevde det motsatte m min p.han ville nesten ikke ha sex.å når vi først hadde va d kun for Hannes nytelse .det var bare eg,eg,eg.hn va aldri kjærlig m meg.holdt mg aldri i hånden ,klinte aldri m meg.å nå ser eg bilder av hn å nye damen på sosiale medier der de holder hender .da kommer spm …. hvorfor va hn så avisende m meg ,men nå viser hn en an side.klare bare ikke begripe hvorfor ?
Til Alterna. Anng.sex var det intens bare de ca 6 første mnd. Men, gjorde meg ingenting. I denne situasjonen var det for å hekte meg på det. Etter det,nesten ingenting. Da var allt galt med meg på det området plutselig. Det ble da straff. Noe jeg etter hvert lengtet etter, fordi det var fra den “fine ” tiden. Han hadde da andre til det. Noe jeg fikk kjønnssykdom av. Jeg holdt ut i 2 år og 9 mnd. I ettertid snakket med en han var sammen med mange år før meg. Hun hadde det slik du beskriver. Hun sa hun til slutt måtte vente til han sovnet for å slippe. Har lest at denne situasjonen handler egentlig om å slite ut objektet. Vel, forferdelig er det uansett med dem på alle arenaer. Ta din tid og plei deg selv. Noe vi alle må gjøre.
A: “men nå viser hn en an side.klare bare ikke begripe hvorfor”
Psykopaten er ingen. De er skuespillere. De har ikke bare to sider, men hundre. Han spilte skuespill med deg og gjør det også med henne. Derfor kjenner vi de ikke igjen i nye settinger. De skifter masker hele tiden. Dette er egentlig ikke vanskelig å fatte, men det kan ta tid å forstå og jeg vil oppfordre deg til å lese og lære mer.
Psykopaten er skuespillere. Ja, de er og derfor mange masker. Det jeg lurer på er: dersom neste objekt ikke drikker alkohol, kan han da også late som han har samme synspunkt og derfor selv spille den rollen.?. Da han bodde hos meg drakk han mye. Det gikk aldri å dele en flaske vin. Til det fikk jeg til svar: han var svart/hvitt. Enten /eller. Og da han først satte i gang var det 3 eller 4 dager til ende og for ikke å glemme ferier. Da gikk det i ett. Ikke til å stoppe. Ellers tok han kokain og lever av det. Det visste jeg ikke før i ettertid. Det har han gjort i 14 år og vel så det før vi møttes.
Monia: “Det jeg lurer på er: dersom neste objekt ikke drikker alkohol, kan han da også late som han har samme synspunkt og derfor selv spille den rollen.”
Ja, det er en del av den psykopatiske speilingen av objektet.
Mine 2 ex. P er var begge nærrige, så det klistrede! Jeg tror, at for at skabe balance, så blev jeg endnu mere rundhåndet, end jeg i forvejen er. Jeg tror at jeg ubevidst blev så provokeret af deres fedtethed, at jeg blev over-gavmild. Ren polarisering. Bare en tanke.
Anonym21: Ja, det er nok en av mange måter man kan reagere på, på deres underlige opptreden.
Takk for svar Daniel, men tenker det bare tilhører idealiseringsfasen. Jeg har nulltoleranse anng.narkotika, men det tok han bak min rygg. Ellers anng.alkohol da degraderingen startet, drakk han hele natten og jeg lå i sengen alene. Prøvde å få han i seng, men det nyttet ikke..
Endnu et spændende og relevant emne og endnu en gang kan jeg sige at min ex er lige efter bogen. Jeg var et langtidsobjekt og fik masser af blomster, gaver og opmærksomhed i starten. Det ebbede dog ud og til sidst, var det næsten mig, der betalte det hele. Jeg havde dog insisteret på, at have en fælles konto og en der kun var min. Dette syntes min ex ikke om..det med at jeg havde min egen konto. Min ex skiftede interesser og hobbies hele tiden og hver gang han fik en ny hobby, købte han alt det dyre der hørte sig til . Han købte også utroligt mange ting på nettet og det gjorde han skjult, så jeg ikke kunne se, hvor mange penge han brugte på det. Vi delte om madudgifterne, dvs vi indbetalte et beløb hver mdr og hvis det var for lidt ( hvad det altid var ) betalte jeg resten.
Efter jeg er flyttet for mig selv, har jeg penge i overskud hver mdr..det havde jeg ikke sammen med psykopaten..han sørgede altid for , at der var noget fælles der skulle købes.
Med hensyn til sex , havde min ex et umætteligt behov i starten, det blev dog mere og mere mekanisk og overfladisk, nærmest som en robot ( eller en durasel kanin ) ja det er meget svært at beskrive.
Min ex havde et misbrug af alkohol og det blev rigtig slemt de sidste år vi var sammen. Han ligesom selvmedicinerede sig selv hver aften. Det nye offer røre ikke alkohol og jeg blev meget forbavset, da vores datter fortalte , at P nu heller ikke drak mere overhovedet..
Kan de virkelig stoppe et voldsomt misbrug, fordi de skifter personlighed / maske overfor et nyt objekt ?
Jeg har dog hørt, at han igen er begyndt at drikke, så måske idealiseringsfasen er ved at være overstået.
Monia: ja, det er i idealiseringsfasen man blir speilet.
Min P overøste meg med gaver i starten, deretter fikk han meg til å gå med på at vi delte på alle utgifter, selv om vi bare var kjærester og ikke samboere. Typ, «vi legger ut for hverandre uten å føre regnskap, det jevner seg alltid ut når vi er så mye sammen». Jeg er raus av natur og liker å spandere og dele så lenge jeg har midler til det, og gikk helt og holdent med på Ps modell, jeg syntes den var tiltalende og sympatisk. Det tok lang tid før det gikk opp for meg at jeg faktisk betalte for alt. Inkludert bursdagsgave til ungen hans. Etter en storbyferie en oval helg oppdaget jeg at jeg hadde flere tusen i minus på kontoen min da jeg kom hjem, jeg kunne ikke fatte og begripe at vi hadde brukt så mye penger, jeg skjønner fortsatt ikke hvordan. Han stjal også kontanter fra meg som jeg hadde liggende hjemme, kontanter jeg hadde fått i gave av familiemedlemmer og bestemt meg for å spare i en konvolutt. Plutselig en dag var konvolutten tom. Jeg konfronterte ham, han gikk i offermodus og unnskyldningen var at han måtte kjøpe «mat til ungen sin».
Ang. sex: Jeg opplevde min P som personen over skriver, nemlig umettelig og krevende. Samtidig var sexen svært mekanisk. Etter bruddet har jeg fått vite at han behandlet et foregående objekt helt motsatt: fra ømhet i idealiseringsfasen til å skru krana helt av og aldri ha sex med henne mer, samtidig som han begynte å mumle nedsettende kommentarer om objektets kropp, i forbifarten nevne «ja, når man er litt lubben, sånn som du er, er det jo viktig å …» og så videre. Hun opplevde også at P, etter å ha sluttet å ha sex med henne, forærte henne en brosjyre om kirurgisk løft av brystene.da hun ble såret spilte han uskyldig og sa «jeg vil jo bare hjelpe deg». Så overfor henne brukte han sexnekt og nedsettende kommentarer om hennes attraktivitet aktivt i devalueringen og for å få NF, mens jeg i større grad ble brukt som masturbasjonsdukke og muligens også skulle «slites ut», som en over her nevner.
Takk igjen Daniel for et kjempefint innlegg. Jeg også ble helt “ranet”, enda han tjente dobbelt så mye som meg. Han hadde blant annet opparbeidet seg en kredittkortgjeld på mange hundre tusen som jeg måtte dele i skilsmisseoppgjøret. Han lot meg aldri få innsikt i vår økonomiske situasjon, noe jeg klandrer meg selv for at jeg ikke gjorde mer aktivt initiativ for å få mens vi levde sammen, men jeg trodde så veldig på han. Jeg hadde aldri mistanke om at ting ikke var på stell. For han tjener godt, veldig godt. Og jeg som sagt bare halvparten, som gir meg en helt annen økonomisk situasjon enn hva jeg har vært vant til i 24 år….
Jeg kjenner igjen dette også. Snylting. Få mest mulig. De beste godene, soling. Sitte igjen med mest. Ofte pakket inn i uskyldige offer/stakkars meg/valpe øyne. Og noen ganger blandet inn med å nei da jeg jeg skal da ikke ha noe.. samtidig som P/N ikke ga stort mye selv. Opplevde også at interessen fra P/N dabbet kraftig av når mål om gevinst ikke gikk som de ønsket, interessen ble betydelig mindre da. Men fordi jeg fortsatte å gi narsissistisk forsyning på andre måter så var det vert å kaste smuler for å beholde meg litt til. En P/N spiste ofte middag hos meg i en periode i starten, samtidig som lite/ingen ting ble gitt tilbake, han unyttet meg i jobbsammenheng og jeg fikk slik og ingen ting i lønn, men jeg gjorde det for å hjelpe han. En gang hadde han et kjøttstykke som var gammelt i fryseren sin, rundt fire år, dette tok han med til meg og var kry som en hane og lagde i stand en middag (jeg lagde, han så på) Alt tilbehør sto jeg for innkjøp av. Det bøy meg skikkelig i mot å spise det kjøttet som var så gammelt, men så var han så kry og stolt så jeg hadde ikke hjerte til å si noe. Da vi spiste prøvde jeg å skjule at jeg ikke spiste så mye av kjøttet men tok heller mer grønsaker. Det var dermed litt kjøtt igjen etter middagen. P/N dro hjem. Det var mange mil reise vei. På kvelden kom han på at han hadde glemt å ta med restene av det gamle kjøttet sitt hjem til seg selv. Så derfor kjørte P/N alle milene tilbake og helt plutselig sto han der å skulle ha med den lille resten av det ekle kjøttstykke. Så jeg ga han det og så kjørte han alle de milene hjem til seg selv igjen.
Juni: denne historien fikk meg til trekke på smilebåndet. Vi må le av hva vi kan. Men spøk til side så er den interessant fordi jeg tenker på to ulike scenarier.
1) P unnet deg ingenting, heller ikke restene av et gammelt kjøttstykke. Å kjøre mange mil – inkludert drivstoffutgiftene det innebar for en gjerrig person – var bedre enn tanken på at du skulle få det siste stykket.
2) Mange P/N unner andre ingen ting, men seg selv det beste hele tiden. Men i ditt tilfelle så var det kanskje snakk om en P som også var gjerrig mot seg selv, i og med at han også selv ville ha det gamle kjøttstykket.
Ha ha, jeg jeg måtte også le af den historie med kødstykket…virkelig morsomt, men også grotesk.
Da jeg boede sammen med P, var kun det bedste mad godt nok. Det mad jeg lavede , var aldrig fint nok . Det var mig der havde overblikket med næsten alt, P havde ingen overblik. Uden mig til at holde igen, havde han brugt alle sine penge og mere til..det var mig der var den fornuftige, den der sørgede for , at der også var mad sidst på måneden Min ex P, købte alt muligt mærkeligt, han havde ingen grænser eller økonomisk forstand. Han tjente mange penge ( havde mange forskellige jobs ) og købte og solgte ting , hele tiden på internettet…altid var han i gang..vi skulle hele tiden afsted efter ting der skulle købes og sælges. Min ex P tabte mange penge, men han charmede sig også til mange fordele. Jeg var den kedelige i det forhold..den der altid sagde stop, eller det går ikke eller nej, nu vil jeg ikke bruge flere penge på det…
Jeg undre mig over hvordan det går nu, jeg tvivler på at det nye offer har den egenskab eller om hun gider tage alle de konfrontationer som jeg gjorde. Havde jeg ikke holdt så meget igen, havde vores økonomi lagt i ruiner..
Ja vi må kunne le litt 🙂 sammen med følelsen av å dette ned fra månen og stå måpende igjen. Denne P/N var gjerrig mot seg selv når det gjaldt å ha klær i skapet, møbler og boligen var både møkkete og lite tatt vare på. P/N stelte seg såp pas så man ikke kunne se dette uten å være hjemme hos han. Livredd for å bli gammel. Men samtidig som i sin bedrift så ble det handlet inn over styr mye, også mye unødvendig. Jeg forsto aldri hvorfor P/N skulle ha så stort lager av produkter som ikke ble solgt særlig lett til den pris. Og innkjøp ble gjort på en måte som var absolutt mistenkelige, ser jeg tydelig i ettertid.
Generelt når det gjelder gjerrighet av P/N mot seg selv, så tror jeg at de har et behov for å investere mye tid og penger i dette som synes utad, som de kan ta frem i diskusjoner og sosiale lag, og det som synes som å spandere på hele selskap og ta regningen som en konge. Men innad i familien kan ikke ektefelle få lov til å kjøpe de typene tomater han/hun ønsker selv fordi de er for dyre, og da blir ektefelle fortalt hvor sløset med penger de er som velger de type tomatene som P/N mener er feil pga produksjonsmåte eller for dyre (P/N kjøper heller ikke mat som koster, og kan sitte timevis å ringe å prute, gjerne dagevis, og så er det på an igjen på neste ting) Og objekt ender dermed opp med å ikke velge denne tomat for å slippe bråk, eller hun/han trosser P/N og kjøper tomater likevel og dermed blir det blir bråk i hjemmet, og deretter blir det også masse narsissistisk forsyning til P/N og i tillegg blir objekt enda mer sliten og tappet. Videre blir objekt en mindre glad person og P/N liker jo ikke glade objekter, og om objekt slutter å kjøpe disse tomatene, så blir det bananene neste gang… Så dette passer perfekt for P/N som rett og slett kan ETE hovedrett rett av objekt hver eneste dag.
Juni. Jeg fikk aldri se den leiligheten han hadde. Men, kom frem det var mye rot. Det ble min leilighet og med parasitten i hus. Det så ikke ut. Utad var han striglet.Ja, livredde er de for å bli gamle. Ikke like lett å lure nye objekter med sin ” sjarm”. Han maste om at min venninne som er fotograf om å ta nakenbilder av han, anng.eventuellt ‘ forfall , så han kunne følge med. Ellers anng.økonomi: helt uforståelig. En gang spanderte han drinker for kr 8000 på folk han ikke kjenner på en restaurant vi var. Da jeg la i handlekurven økologiske grønnsaker, ble han så sint og skjellte meg ut forran alle . Jeg hadde ikke økonomisk sans. Jeg var så flau. Sa jeg kunne legge de tilbake , men det fikk jeg ikke. Men, all ølen, spillte tydeligvis ingen rolle anng.pris. Tenkte så mange ganger: her stemmer ingenting, og det hadde jeg rett i. Galskap fra A til Å.
Monia: Ja det er jo ikke til å forstå! Samtidig er P/N også forskjellige. Jeg har flere, både i fortid med NK og rundt meg nå med LK. Når det gjelder økonomi som tema her handler om er det ganske interessant hvor stort spekteret spenner og samtidig så likt. Feks dette med at P/N ikke gir uten å få noe igjen stemmer så godt. Feks P/N skulle gi en gave til meg. P/N passet på å levere gaven hjemme hos meg når P/n visste at jeg ikke var hjemme, i mitt tilfelle var jeg ikke hjemme fordi det var midt på dagen og arbeidsdag, så derfor tar P/N gaven med hjem igjen. Tar bilde som sendes meg og sier at «her er gaven din» men siden du ikke var hjemme så ser du den heller her på bilde. Dermed kan jo P/N fint skryte av dette til de rundt seg og sole seg i hvor gavmild P/N er og bli satt i det beundrende lyset. Min ene P/N hjalp meg med ting noen ganger fordi han visste at det holdt døra til meg åpent lett til enhver tid, og i tillegg så var jeg så takknemlig for hjelpen at den narsistiske forsyningen fra meg i form av beundring var enorm, jeg bar han på gullstol. Men det snodige var at P/N kunne ikke gjennomføre noe overhode hos meg uten å alltid gjøre noe mere hjemme hos seg selv raskt etterpå. Jeg tror det var for å veie opp. Han var ikke blid da han hjalp meg. Han var mildt sagt sint da han jobbet, blandet med fine ord som ikke stemte med kroppsspråket hans.
Juni: de er følelsesmessige ” kaos”. De gir ingenting gratis. Selv anng.min baljong: nyter den. Kvinnefiymtaliesk. Dmmm
Jeg kjenner godt igjen berettigelse også. Utsagn som: «faren til barna har ikke rett på barna sine, Jeg skal adoptere de» (etter kort bekjentskap). Og etter en operasjon jeg hadde «jeg skal ta eggene dine og bruke til egen produksjon, jeg har folk høyt oppe i systemet som får tak i dette til meg». Og i truende situasjon «jeg kidnapper vedkommende (noen som var viktig og nær for meg)»
Jeg brøt NK til min tidligere N i går og angrer så veldig. Dette var flaut ovenfor meg selv kjenner jeg, og nå må jeg ordne meg ut igjen av situasjonen. Jeg hadde enn vanskelig og savnene dag i går og burde heller ringt hjelpetelefonen. Men før jeg visste ord av det så var meldingen sendt. Heldig vis er det bare en sms. Hadde jeg slettet nummeret på telefonen og blokkert N hundre prosent hadde det sikkert ikke skjedd.
Juni: noe godt kom det ut av dette; du forteller om det, slik at andre lesere kan se at det er menneskelig å feile og ikke flaut å innrømme.
Å bryte NK er veldig fristende. Jeg gjorde det selv en gang i min tid. Når det skjer så er det ikke farligere enn å nullstille klokka, brette opp ermene og begynne på nytt. Det er intet nederlag. Det er som røykeslutt – mange må prøve noen ganger innen de lykkes.
Til Juni: Jeg kender godt den følelse , jeg har selv svaret på en SMS fra ex N for nylig. Han brugte vores datters problemstilling, til at trænge igennem. Der var her ingen grænser for, hvor meget han ville hjælpe hende og vi skulle nu stå sammen her i den svære tid og bla bla bla…og jeg måtte endelig kontakte ham, hvis der blev noget …( det har jeg så ikke gjort , selvom jeg savner en der kunne hjælpe os i denne situation ) Gennem denne blog har jeg erfaret…det kommer ikke til at ske ..og det passede . Det var future faking, han lovede hende at hjælpe med flytning ( så kunne han ikke alligevel ) han lovede at være der for hende ( han kom på besøg hos hende to timer på en mdr og havde sin nye familie med og de fik mest opmærksomhed ) og jeg kunne blive ved.
Min datter går nu til psykolog pga den far hun ikke har ..og alle de mærkelige ting hun har, og stadig er udsat for… Lige efter psykopat-bogen !