Denne teksten ble ønsket av leseren som i kommentarfeltet kaller seg “Juni”. Juni formulerte sin problemstilling slik;
Hvordan skal jeg som et sansende og høysensitivt objekt klare å rense min kropp og min Sjel fri for psykopatens innvandring? Det gjelder både langt tilbake i tid med null kontakt, og lav kontakt, og andre vi møter tilfeldig på vår vei nå og i fremtiden. Min evne til å holde det jeg sanser utenfor kroppen min er lik null. Alle opplevelser går rett inn i marg og bein. På godt og vondt. På godt er det jo bra, men når det gjelder forstyrrede mennesker er dette veldig uheldig. Fornuften vet, men kulden og mørket til psykopaten sniker seg inn en vei jeg ikke makter å stoppe. Jeg har ikke redskap til å stoppe, og i dagene og noen ganger mange uker, etterpå er jeg i ubalanse, enda jeg sitter på så enormt mye kunnskap nå. Da kommer behovet for å prate, og å dele det jeg har følt på. Og dette tapper meg for energi. Så det optimale måtte jo være å stoppe dette gufset og den kulden som er pakket inn i smil og smisk og stikk FØR den når min kropp og mitt sinn? Hvordan skal jeg klare dette? Gråsteinmetoden klarer å stoppe noe så møte med P/N blir mildest mulig, men problemet er at sansene jobber videre i dager og uker fordi jeg føler så mye. Og med de jeg har NK med, så kan jeg oppleve at bare en liten tanke tilbake på hendelser setter seg ut i kroppen med det samme. Og tankene mine og hodet mitt har jeg jo med meg hele tiden så jeg kommer ikke unna. Jeg ønsker meg en fremtid med tankene Mine for Meg, fylt med de jeg er glade i, gode opplevelser, og fri for P/N og alt de har gjort mot meg.
Å være en høysensitiv person (heretter HSP) er ikke et overnaturlig fenomen, selv om det er vanskelig å forklare uten at det lyder slik. Kort sagt så er HSP en stor minoritet (10-20 prosent av befolkningen) som sanser mellommenneskelige interaksjoner mye sterkere enn majoriteten. En HSP har de sosiale antennene ute hele tiden og har problemer med å viljestyre dem. Det betyr at HSP hele tiden mottar sinnstemninger – både andres og sine egne – ufiltrert og sterkt. Det sier seg selv at HSP lett blir sliten av sosialt samvær. Å ikke klare å stenge disse signalene ute er på sikt en enorm belastning og kan føre til sosial angst eller at en HSP trekker seg unna sosialt samvær og isolerer seg, fordi det føles tryggere og mer behagelig. En HSP er på mange vis et drømmeobjekt for en psykopat, da psykopaten merker at en HSP analyserer mer og lar seg påvirke sterkere enn andre av psykopatens manipulasjoner (merk at HSP ikke er det samme som en empat). Det er derfor viktig at en HSP lærer seg å moderere signalene han/hun hele tiden mottar fra seg selv og omgivelsene.
I denne teksten ønsker jeg å fokusere på forebyggende tiltak som en HSP kan og bør ha i bakhodet i møte med alle nye mennesker, inkludert psykopater og giftige personer. HSP må være ekstra forsiktige i slike møter fordi de er mer hudløse enn personer som ikke er HSP. HSP må derfor innføre tiltak som fungerer som et ekstra hudlag.
I stikkordsform så vil det i hovedsak være snakk om;
-Ikke knytte deg for fort.
-Ikke tro at andre er som deg.
-Ikke analyser andres handlinger eller ord for mye.
-Ikke tillegg andre egenskaper som de ikke har vist at de har.
Jeg ser nå at jeg trekker inn egenskapene til empaten som han/hun nødvendigvis ikke deler med en HSP, men la oss ha begge under lupen slik at flere lesere kan kjenne seg igjen i teksten. Mange av oss gir for mye av oss selv. Vi gjør det fordi vi ønsker å styrke relasjoner men vi blir også mer sårbare av å gi for mye. Vi har også en slags forventning om at hva vi gir skal returneres til oss og dette handler ikke nødvendigvis om at vi “gir for å få”, men om at vi naivt tror at andre er som oss og ønsker å gi like mye tilbake som vi gir dem. Vi får derfor sjokk når vi oppdager at noen er villige til bare å ta uten å gi tilbake. Vi føler da at vi har gitt for mye, vi føler oss skitne og skulle ønske vi kunne ta tilbake noe av hva vi har gitt. Vi utvikler en motvilje som nesten føles som hat til den personen som grådig har tatt for seg av vår sjenerøsitet men vi føler også motvilje mot oss selv fordi vi – igjen – har feilbedømt en person. Derfor ikke gi for mye for fort. Ikke spander, ikke inviter, ikke tilby, ikke lytt. Se personen an. Er dette en person som fortjener ditt engasjement? Ikke vær redd for å miste personen fordi du holder igjen. Hvis han/hun ikke har tid til å vente til du er trygg, så la vedkommende gå.
Ikke analyser hvert eneste ord som blir sagt til deg. Ikke analyser hvert eneste blikk du får. Vern om din psyke, hold det utenfor. La en kollega, slektning eller venn selv eie sitt dårlige humør og ikke la de bruke deg som søppelkontainer. Send det tilbake til dem. Du gjør det med handling og ord. Fortell dem rett ut at det ikke er din skyld at de har en dårlig dag og at de kan la være å henvende seg til deg hvis ikke de er respektfulle. Vis dem med handling at du snur ryggen til og går hvis de forsøker å lesse sin skitt over på deg, og gjør det med det samme. På den måten så unngår du at det utveksles enda flere ord som du blir gående og gruble på. Gråsteinmetoden hindrer psykopaten i å se dine emosjoner men den hindrer ikke ordene i å nå deg. Bli derfor ikke stående i samtale med en person som gir deg ubehag. Gjør samtalene så korte og effektive som mulig og ikke vær redd for å avvise vedkommende. Hvis en person du vurderer å innlemme som kjæreste eller venn sender utydelige signaler, så slipp idèen om at dette kan bli din livspartner eller et dypt vennskap. Og når du har droppet idèen, så ikke undre på om du har mistet en gyllen sjanse. Vi går for ofte tilbake til tilbakelagte personer fordi vi har dårlig samvittighet, er desperat ensomme eller fordi vi tror vi gjorde en feil ved å la vedkommende gå. Vi fortsetter å analysere mennesker som egentlig bør være over. Ikke gjør det, la spist være spist.
Legg litt bånd på hjertet ditt. Bare fordi en person har vist seg vennlig og interessert, så betyr ikke det at dere skal gifte dere. Din evne til å bli glad i mennesker er gull verdt, men ikke la det gå over styr. En person bør vise seg stabil og lojal over tid innen du gir deg hen, og her mener jeg ikke bare en som kurtiserer deg men også de som byr seg fram som venner. Du trenger ikke å elske alle umiddelbart. Mange av oss er så vant til å bli ignorert eller dårlig behandlet at vi har lyst til å omfavne vennlige personer på flekken. Jeg vet at jeg selv har denne egenskapen, spesielt når det gjelder menn, men jeg har lært meg å stille flere krav enn jeg gjorde før. Hvis en person ønsker å ta en nokså stor del av livet mitt, så skal vedkommende bevise at de fortjener å være der. Jeg har også begynt å lære av mennesker som er normale men ikke spesielt empatiske, hvordan de forholder seg mye kjøligere til hverandre enn hva som faller naturlig for meg. De blottlegger ikke hjertene sine for hvem som helst. Selv om jeg ikke har lyst til å være kjølig, så har jeg mye å lære av deres evne til å holde folk som ikke vedkommer dem, utenfor. Det ligger viktig selvbeskyttelse i det.
Disse tiltakene retter seg hovedsaklig mot giftige mennesker du ennå ikke har møtt, men som du kommer til å møte. Hvis du allerede har fått noen under huden som du ikke ønsker å ha der, så forsøk å reversere prosessen. Finn det punktet på din tidslinje hvor du “ga deg hen” og forsøk i ditt indre å lage et annet utfall. For eksempel husker jeg det tidspunktet da jeg bestemte meg for å gi psykopaten en sjanse. I dag foretar jeg en indre reise hvor jeg går tilbake til det tidspunktet, men denne gang tar jeg en annen avgjørelse. Jeg bestemmer meg for å la ham fare og i stedet satse på meg selv. Jeg forestiller meg den etterfølgende tiden uten at han har den enorme påvirkningen på meg som han faktisk har hatt. Det som skjer da er et jeg plutselig føler jeg har mer kontroll over relasjonen. Jeg kan ikke omgjøre alt som er gjort, men jeg ser at jeg hadde makt og kontroll i flere viktige veikryss jeg stod i og at han egentlig bare har hatt innflytelse over meg fordi jeg den gang valgte å gi ham den muligheten.
Når du har foretatt en eller flere slike indre reiser tilbake i tid, så kan du forsøke å redusere den mengde energi du bruker på å analysere psykopatens handlinger og ord, både fortidens, nåtidens og fremtidens.
Lykke til!
Takk for en utrolig bra blogg. Den har virkelig vært en livredder for meg.
Ett spørsmål til dette innlegget: Hva er egentlig forskjellen mellom en HSP og en empat?
Jeg er høysensitiv, og jeg har alltid tenkt at å være empat på en måte er en naturlig del av det å være HSP. En HSP tar inn andres energier og stemninger så ufiltrert at andres smerte/sinne/glede/hva som helst kjennes ut som ens eget. Derfor vil en HSP ofte gå langt for å prøve å letne på stemningen i et rom, hvis den ikke er god. Ikke bare for andres skyld, men like mye for å slippe å kjenne på ubehaget av andres stemninger selv. Empati er definert som evne til innlevelse i et annet menneskes situasjon eller tankeliv. Og hos høysensitive personer er jo nettopp denne innlevelsen veldig sterk. Hva blir da forskjellen mellom å være en HSP og en empat?
Håper jeg formulerte meg noenlunde forståelig 🙂
Tussi: du formulerte deg fint.
Mye er likt, noe er forskjellig. En HSP er i nøytral forstand ikke nødvendigvis en velment eller sympatisk person. Han/hun er ganske enkelt en som mottar andres sinnstemninger uten filter og sterkere enn de som ikke er HSP. En HSP er ikke nødvendigvis empatisk for han/hun merker bare sinnstemninger men trenger ikke å fatte hva de skyldes. I mange tilfeller forstår ikke engang en HSP at følelsene ikke tilhører dem selv.
I noen tilfeller blir HSP en føyelig og “likandes” person som alltid forsøker å skape god stemning rundt seg for å slippe ubehaget som følger med negative spenninger, som du også skriver. I andre tilfeller er HSP irritable, avvisende og asosiale fordi de blir slitne av andre og ikke orker å forholde seg til deres energier.
En empat er en person som både evner og ønsker å sette seg bedre inn i andres situasjon. Empatene vil i høyere grad enn HSP passe inn i vår forestilling om hva en “engel” er, skjønt også empater kan ha en skjult side hvor de for eksempel ønsker å få en glorie for tiden og innlevelsen de bruker på andre (men igjen, dette må ikke forveksles med en skjult psykopat).
Håper dette oppklarer forskjellen noe.
Tusen Takk for opplysende, god og realistisk tekst. Mange konkrete tips. Skal gå nøyere igjennom når jeg har god tid:-)
Herregud, det er nesten så jeg blir redd her. Du beskriver jo meg, ihvertfall kjenner jeg igjen så mye! F.eks knytter jeg meg fort til andre, og jeg analyserer alt til det bare kverner rundt i hodet uten sjanse til å stoppe tankene som svirrer hit og dit. Det er ufattelig slitsomt å ha det slik, og mange ganger skulle jeg ønske at jeg hadde en av-knapp. Jeg kjenner også godt igjen det å omfavne vennlige mennesker – det tror jeg som du ganske riktig skriver skyldes at jeg er “vant til” å bli behandlet dårlig av P. Å la mennesker som gir meg dårlig magefølelse gå, det er også noe jeg må trene på – uten åfå dårlig samvittighet overfor dem.
Igjen , takk for utrolig bra tekst. Vi går ofte tilbake til tilbakelagte personer. Det er noe jeg nå har gjort. Jeg klarer ikke definere han . Vedkommende vet hva jeg har vært med på. Han er nå veldig tilstede. Forbausende mer enn noen gang. Vi har kjent hverandre i 13 år. Fra og til anng.kontakt. Han bor i utlandet og vært her på besøk en gang. Det rett etter vi møttes første gang. Etter det har han ved mange anledninger sagt: vi møtes. Det veldig konkret. Men, aldri blitt noe av. Nå , igjen, inviterte han seg selv hit til meg. Ønsket å vite da det passer meg. Svarte på det og endelig noe å glede seg til. MEN, Igjen skjer det samme. Han har plutselig ikke tid og ønsker ikke å binde seg til noen avtaler, som han selv sa. Jeg ble så lei meg og deretter sint. Vet fortsatt har mye adrenalin etter det jeg har vært gjennom. Sendte i går mld.jeg burde spart han for og derfor tenkt mye på det i dag. Konklusjon: han overlever det, men jeg må videre. Påstår ikke han er en PN, men han er god på futurefaking. Alltid han som inviterer seg selv eller vi skal møtes annet sted, men skjer aldri. Han fortjener ikke å være en del av mitt liv. Trist, men sant.
Nok en bra tekst 🙂
Litt utenom tema, men lurer på om du senere kan skrive noe om den skammen man føler etter man har blitt lurt, manipulert og lekt med en av p? Og hvordan man takler det. Jeg synes det er det vanskeligste å tenke på. At man ble så følelsesmessig manipulert. Han kontrollerte reaksjonene mine og kunne bestemme når jeg var glad, trist, redd, frustrert og forvirret. Han provoserte fram følelsene mine med vilje og godtet seg over at jeg gikk fem på gang etter gang. Det er traumatisk og ubehagelig å tenke på. Jeg føler en skam over at jeg var så lett å manipulere og at jeg ga han stadig nye sjanser og ignorerte mine egne varsellamper.
EIRIN: Bare det at du forstår at du har blitt manipulert og lekt med vil hjelpe deg ut av skammen etterhvert. Skammen skal ligge hos ham! Det er han som bør skamme seg. Du kan også trøste deg med at det er mange oppegående mennesker på denne bloggen som har opplevd det samme, og har skammet seg veldig. Jeg tror at alle som har blitt lurt skammer seg og føler seg dumme. Vi har blitt utsatt for et følelsesmessig bedrag, det er ganske dyptgripende. Rett deg opp og jobb mot skamfølelsen!
Psykopati: Tusen takk for svar! Egentlig ganske innlysende når man tenker litt over det 🙂 Man kan kanskje si at sensitivitet er en del av personligheten, mens empati er en god egenskap?
Eirin: Du er ikke alene om å føle deg slik! Om du leser på bloggen her, så finner du mange kommentarer som omhandler nettopp skammen man føler – bl.a. fra undertegnede. Men viktigst er at du ikke føler skyld i å ha blitt manipulert – det er ene og alene P sin skyld! Ikke din!
Anonym 18:46 og Tinna: takker for svar:)
Skammen bør ligge hos han helt riktig, men det gjør den ikke da han ikke kan føle skam. Han har trukket i trådene og jeg har danset som en dukke i hans dukketeater. Det er vanskelig å takle for selvfølelsen at jeg var så ukritisk og dum. For det satte meg i situasjonen hvor han kunne lure, utnytte, mishandle. Derfor er det vanskelig å tenke på. Men slik skyldfølelse er ikke bra. Og skylden ligger hos p/n som dere sier. Forstår jeg ikke er alene om å føle det slik og skal forsøke jobbe med skamfølelsen. Godt at det finnes steder som dette med støtte og råd 🙂
Til Eirin :
Som du læser her , er vi rigtigt mange stærke personer, der er blevet bedraget af en N/P ..det er ikke noget at være flov over..det er så ekstremt det vi har været ude for , så det er ikke til at forstå. Det er derfor vi må søge hjælp på denne blog og ikke hos venner og bekendte. De har ikke kundskab nok til at vide, hvad vi har været udsat for. Personerne der skriver på denne blog, kender hver eneste problemstilling igen, som vi har været udsatte for. Almindelige mennesker tror ikke på, at det virkelig kan være så ondt …det vi har været igennem. Det er også det der gør det ekstra svært for os… At vores oplevelser er så ekstreme. En skjult narcisist vil altid fremstå som et pragteksemplar og det bliver os der er den syge eller os der er problemet. Almindelige mennesker tror, at N/P taler sandt og de har kun set den gode maske og vil derfor ikke tro os, når vi fortæller at vedkommende har en forstyrrelse.
Det er det der gør det hele så problematisk, at det er en skjult forstyrrelse …det kan aldrig blive vores problem, men vi bliver ikke rigtigt forstået, da vores historier er så ekstreme, at det kun er ligesindede her på bloggen der forstår.
Eirin:
Det som er vanskelig er å innse og å ta innover seg det at man faktisk er blitt manipulert. Og at man er blitt skrudd ned så sakte men sikkert at man ikke merker det. Selv skjønte jeg det absolutt ikke. All hakking, kjefting, taushet osv som P holdt på med, tolket jeg dithen at det var meg det var noe galt med, at alt var min feil. Så, da prøvde jeg hardere – holde huset rent, være hjemme hver kveld, osv. Men allikevel, jeg ble aldri bra nok! P fortsatte bare å kjefte og holde på med sine herske- og manipuleringsteknikker. Og jeg ble skrudd enda lenger ned… Til slutt var jeg apatisk, et menneskelig vesen uten verdier, egne mål eller meninger. Det er nå halvannet år siden venner av meg tok tak og fikk meg vekk. Om de ikke hadde gjort det, vet jeg neimen ikke hvordan det hadde gått med meg. Jeg ville nemlig gå, men jeg var så utslitt både fysisk og psykisk at jeg aldri hadde klart det alene.
I forkant av bruddet lånte jeg en bok i hemmelighet på biblioteket, “Ut av psykopatens grep” het den vel – anbefaler den sterkt. Og det gikk kaldt nedover ryggen på meg da jeg oppdaget at det var svært mye der som stemte overens med min situasjon. Og da kom også skammen: “Hvordan kunne jeg la meg selv bli behandlet slik? I så mange år? Hvorfor hadde jeg ikke gått tidligere? Så flaut og pinlig!” Og så videre. Jeg kan anbefale deg å gå til samtaler og lufte ut tankene dine. Det hjelper veldig å sette ord på ting. Selv fikk jeg et navn på en familieterapeut fra min fastlege, det har vært til stor hjelp. Jeg snakker også med min fastlege jevnlig. Det er til støtte å høre at det ikke er meg det er noe galt med. Og så er det lurt å være forberedt på opp- og nedturer. Nedturene er tøffe, men det er en trøst at jeg ikke faller like langt ned som forrige gang. Og så er det, som Mary sier, lurt å skrive her. Her er det mange gode råd og trøst å få. Og man oppdager at man er ikke alene om alle følelsene som spinner og kverner rundt.
Akkurat slik er det Mary. Det er så absurd og ingen vil forstå. Selv har jeg lydopptak i tilfelle jeg må bevise ting i ettertid. I mellomtiden spiller jeg uberørt og lever et godt liv. Noe er endret fra før P relasjon imidlertid. Jeg er blitt mer stille. Og lyttende. Har faktisk ikke så lett for å prate med mennesker. Bak PC går det veldig lett. Holde presentasjoner går også lett. Men dialog er vanskelig. Jeg spiller glad og ubekymret. Men lengter tilbake til ro og stillhet og samvær med de jeg er trygg på.
Før tok jeg også litt risiko. Det har jeg helt sluttet med. Det kunne være alt fra å ikke betale på trikken til å flørte med andre. Eller beslutte uten å forankre i jobben min.
Har noen samme erfaring som meg? Og blir man mer sosial igjen?
Ønsker dere alle en fin 17. Mai!
Eg føler eg e blitt mer asosial .mht venner å kollegaer .ikke noe særlig lyst å sitte å ha lunch på jobben .trekker meg mer unna .merker å eg e blitt mer egoistisk .pga alt dreide jo seg om min p når vi va sammen .eg merke å eg blir mer irritert å oppgitt .va ikke slik før hugser eg.
Til Mary:
Du har helt rett. Det er ikke noe man kan prate med andre om. Derfor er lykken at vi har denne blogg og lignende nettsteder med kunnskap om denne lidelsen. Finner stadig her flere forklaringer på alt som skurret. Jeg visste noe var galt lenge før jeg fant denne nettside. Men å oppdage gjennom denne kunnskap hvor ille p/n var, den onde hensikten og all manipulasjonen. Det er en ekstra psykisk knekk for meg. men en viktig knekk for å legge p/n bak seg for alltid. Det er vondt og skamfult men takket være denne kunnskap savner jeg ikke p/n lenger, føler bare sinne og forakt. Ser ikke lenger nostalgisk tilbake på idealisering eller gode minner. Tenker tilbake på det hele med en guffen følelse.
Takk for svar 🙂 Det er godt å få svar og forståelse fra likesinnede her.
Til Tinna:
Ja manipulasjonen er klart det vanskeligste å takle. Leste et sted at man ikke var i en relasjon men en manipulasjon og det var bra skrevet. Har lest mye om dette men tar tid å la alt synke inn og innse at det gjaldt meg også. Og hvor omfattende manipuleringen var.
Godt dine venner fikk deg ut og at du fant bok som var til hjelp! Takk for boktips. Jeg bodde ikke med p/n men var likevel i hans grep i flere år. Fant det svært vanskelig å bryte ut selv om det var mye ubehag. Forsøkte noen ganger på grunn av utmattelse av stadige krangler, degradering, skuffelser, grensene mine ble tråkket på, mistanke om andre mm. Ble forkastet flere ganger men trukket tilbake hver gang. Samlet krefter til NK etter femte el sjette forkasting mistet tellinga. Hadde blitt behandlet dårlig lenge. Kunne ikke fatte hva han ville meg lenger, var sint pga hva han hadde utsatt meg for, samt løgner og svik.
Takk for svar og råd 🙂
Igjen – for en fantastisk blogg. Tenker at du må redde liv, sjel og sinn til mange med å skrive om dette på en slik måte at de fleste kan kjenne seg igjen. Personlig har jeg fått MANGE a-ha opplevelser ved å lese bloggen din. Vet ikke hvordan jeg hadde hatt det hvis jeg ikke hadde lest meg opp på dette menet her. Jeg er høysensitiv, og ble utsatt for en P som nettdatet meg. Begynte med fine meldinger (jeg kjente til ham fra før i tiden), de ble gradvis frekkere og tilslutt uten filter. Og gjennom dette så ble kjempeskeptiske meg først redd, så pirret og tilslutt forelsket/hektet på denne personen. Og nå er jeg forkastet/ghostet for 3 gang. Jeg tror jeg hadde mistet vettet hvis jeg ikke hadde lest bloggen din. Men kan andre enn høysensitive bli utsatt for P? Jeg føler mye og har gjennom denne tiden (7 måneder) vært på de høyeste topper av euforisk lykkerus og helt i den svarteste bunn når jeg har blitt forkastet. Kan personer som ikke er høysensitive føle så mye og bli så hektet? En annen ting jeg lurer på og som jeg ønsker du skal skrive mer om en gang er P/N som nettdater. En ting er jo at de må jo ha en masse ledig kapasitet som gjør at de gidder å holde på med det. Min P nettdatet sikkert mange. Han sendte ut en fellesmelding til flere (vet jo ikke dett,men var en følelse jeg fikk av og til), og syns sikkert det var spennende å se hvem som responderte. Men er det det som er greia, det å sitte bak skjermen å nettdate flere? På disse 7 månedene traff jeg ham kun fysisk 2 ganger, og jeg vet enda ikke hvordan han ser ut. Han var enormt opptatt av å ha det mørkt, og før og etter hete omfavnelser mm, så var han helt kald. Han startet ofte meldingene med at vi snart måtte treffes, men det ble liksom ikke noe mer. Så jeg lurer på om det er slik noen opererer. Og believe me, en kan bli helt euforisk hektet bare på meldinger. Håper du vil skrive om dette en gang. Denne P var forøvrig gift, men konen var ikke på sosiale medier. Kanskje det også er en grunn til det?
Nikkoline: “En annen ting jeg lurer på og som jeg ønsker du skal skrive mer om en gang er P/N som nettdater.”
Det er et godt tips til en framtidig tekst, som jeg vil snuse på.
Til forfatter av bloggen. Siden jeg lurer på P/N som nettdater og ønsker meg en tekst på det, så skulle jeg ønsket av noen utenforstående hadde lest alle meldingene fra start til slutt for å forklare meg hva det handler om. Hvilken lek er det han holder på med. Han har sendt nakenbilder av seg selv også. Selv om det ikke handler om fysisk mishandling her, så har jeg levd i min egen verden av vekselsvis lykkerus og den svarteste bunn. Har egentlig ikke vært til stede i mitt eget liv. Og nå når jeg plutselig ikke hører noenting så er det helt flatt i hodet mitt. Lager jeg ham om til en psykopat når jeg leser disse sidene? Det er jo så masse som stemmer så utrolig godt, men det er så vanskelig tro det om denne mannen likevel. Og så er det vanskelig, så lenge jeg fremdeles er i hektet” lese meldingene med nøytrale øyner. Jeg ønsker at jeg kan videresende hele Messenger-tråden til noen med kunnskap og nøytrale øyner som kan forklare meg hva dette er. Kanskje det er det som får meg avhektet for godt. Nå veksler følelsene alt for mye, og jeg er nesten sikker på at hvis jeg hadde fått en ny melding så hadde jeg svart. Selv om jeg tror han dater flere. Jeg vil bare ha livet mitt tilbake uten dette “tankekvernet” oppi hodet mitt.
Nikkoline: utifra hva du skriver så er denne relasjonen ikke bra for deg, og da spiller det ingen rolle hva han er. Men jeg forstår ditt behov for å være sikker. Dette behovet vil avta, men ikke før du innfører NK.
Ang. meldingene så kan du forsøke å tolke dem selv utifra den kunnskapen du har om psykopati. Du kan også plukke ut en eller to meldinger som du synes det er spesielt vanskelig å tolke (selvsagt anonymt), legge dem ut her i en kommentar og se om du får hjelp av medleserne til å tolke dem. Slike ting ser man seg ofte blind på og kan ha nytte av friske øyne.
Du kan dog ikke legge ut en hel tråd her fordi man da lett kan identifisere avsenderen.
NJKKOLINE; Du bør lese alle innleggene her på bloggen og samle deg kunnskap om hvordan de oppererer. Ofte er det skremmende likt. Prøv å stille deg utenfor deg selv og din relasjon og se på mønsteret. De er ofte dobbelt personer som enten viser seg fra en varm og hyggelig side, og så viser en motbydelig og sårende en. Er man betatt og forelsket klorer man seg fast til det positive og forsøker å rasjonalisere bort det negative. Man klarer liksom ikke å få det til å stemme (kognitiv dissonans).
Jeg tror jeg har lest de fleste innleggene på denne bloggen. Og fått så enormt mange a-ha opplevelser og så mange ting har stemt så bra med min relasjon. Redaktøren ba meg plukke ut noen typiske meldinger fra P min. Må først si at det begynte fint med takk for sist og hva jeg gjorde nå. Jeg fattet ingen mistanke og svarte at jeg hadde mann og 2 barn. Han var også gift og hadde 4 små barn som han koste seg med. Så begynte det å bli litt mer vågalt med kyssemunn m.m. Så ble de litt mer vågale med seksuelle undertoner. Jeg spurte da om han ikke var gift. Da fikk jeg til svar at jeg spurte for mye. Så husker jeg at jeg engang svarte på en melding som var ganske på kanten at jeg syns meldingene begynte å bli litt for vulgære for meg. Da svarte han at jeg var med på det selv også. Og det var jeg ikke, jeg bare svarte litt avvisende,men med ironi da jeg trodde han tullet. Tenkte at ingen fornuftige folk skriver melding om hva jeg liker i sengen og om jeg bruker prevensjon helt i begynnelsen av et kjennskap. Og dette mennesket visste jeg hvem var 20 år tidligere, men kjente ham ikke. Han maste generelt mye om de samme tingene. Det var at vi måtte snart treffes og altså hva jeg likte seksuelt. Han skrev at han hadde vært sååå forelsket i meg fra første gang han så meg for 20 år siden, og dette var en drøm som gikk i oppfyllelse hos ham når han var så nær ved å treffe meg. Så klart jeg ble smigret og hektet av dette. Jeg traff ham 2 ganger på 7 måneder. På hvert treff var han kjempekaldt etterpå og ville hjem med en gang. Jeg ba ham 2 ganger om å slutte å sende meg meldinger, men han begynte igjen ette noen uker. Og det gikk i det samme. At vi måtte treffes snart og hva jeg likte i sengen og om jeg brukte prevensjon. Ingen ting om meg som person. Lurer litt på om han likte best å sitte hjemme å date flere samtidig på messenger. Følte av og til han sendte en generell melding for å se hvem som responderte. Jeg gjorde alltid det. Opererer noen sånn? Vil de egentlig ikke treffe ofrene, men bare erte dem opp? Siste melding ville han vi skulle ha en hel natt i en seng sammen. Så taust. Så nå er jeg nok forkastet. Noen som forstår greia? Er han normal og jeg for høysensitiv som overtolker ting?
Mye bra tips bloggforfatter, tusen takk! Bla dette «Gråsteinmetoden hindrer psykopaten i å se dine emosjoner men den hindrer ikke ordene i å nå deg. Bli derfor ikke stående i samtale med en person som gir deg ubehag. Gjør samtalene så korte og effektive som mulig og ikke vær redd for å avvise vedkommende.» Dette ligger ikke naturlig for meg å gjøre, men ser at det kan være heldig for ve og vell.
«Legg litt bånd på hjertet ditt. Bare fordi en person har vist seg vennlig og interessert, så betyr ikke det at dere skal gifte dere.» Å ja, dette sikkert fordi devalueringen til P/n har satt sine spor.
Jeg kan ikke omgjøre alt som er gjort, men jeg ser at jeg hadde makt og kontroll i flere viktige veikryss jeg stod i og at han egentlig bare har hatt innflytelse over meg fordi jeg den gang valgte å gi ham den muligheten.Bra tips, dette skal jeg prøve tilbake i tid.
Og dette «Er dette en person som fortjener ditt engasjement? Ikke vær redd for å miste personen fordi du holder igjen. Hvis han/hun ikke har tid til å vente til du er trygg, så la vedkommende gå.» Dette er fornuftig, men jeg synes det er veldig vanskelig å miste og å ikke bli likt.
«Hvis en person ønsker å ta en nokså stor del av livet mitt, så skal vedkommende bevise at de fortjener å være der.» Oy, ja denne er en tankevekker. At JEG skal velge…
Må tilføre en ting til kommentaren min. Jeg leste innlegget om å sjekke om jeg var avhengig av den rusen en psykopat ga meg (mars 2018). Og ALT stemmer med min relasjon til P. Jeg er blitt avhengig av denne rusen. Det er derfor jeg prøver alt for å kvitte meg med avhengigheten. Jeg håper på at noen kan gi meg akkurat den forklaringen jeg trenger slik at jeg blir så kvalm at hele personen byr meg imot. Akkurat som noen som er avhengig av sigaretter. En vet det er farlig, men vanskelig å slutte når en er avhengig. Jeg røykte for mange år siden. Så sluttet jeg, men hadde alltid lyst på røyk. Så var jeg på fest og tok en røyk som var sterkere enn den jeg alltid pleide røyke. Dagen etterpå var jeg så kvalm og syk at jeg var kurert for alltid. Det er slik jeg vil skal skje med min avhengighet med P også. Jeg vil bli kurert for alltid.
Nikkoline: Nei, dette er ikke normal oppførsel. Det er skummel oppførsel, som tatt ut av en psykotriller. Blokker alle muligheter for at personen tar kontakt med deg igjen. Alle. Jeg vet, alle vi vet, at det er hardt, men det går. Og du er jo også så heldig at du har en familie du kan fokusere på og fylle tiden med.
Minner om at det ikke er lov å benytte fullt navn i kommentarfeltet. Kommentarer hvor avsenderen benytter fullt navn eller hvor fulle navn brukes i selve kommentaren, vil som regel ikke bli publisert.
I feltet hvor det står “navn” så kan dere skrive initialer, nick, pseudonymer eller bare “anonym”. Jeg vil publisere denne kommentaren som ble levert under fullt navn, men vi kan kalle innsenderen G.H. Her er hva G.H. skriver;
Siden jeg [etter alt å dømme] oxo tilhører den gruppen som vekselsvis titlueres som empat & hyper-sensitiv, blir ‘Tussi’ sitt spm ang forskjell på empat & hyper-sensitiv relevant også for meg. -Ikke minst fordi jeg nettopp har lagt ut et innlegg på min opplevelse av det hele. Alikevel hadde jeg en runde for å lese meg opp, både for å forsikre meg om at faktaopplysningene jeg hadde var rett, og for å få øket klarheten i de undergruppene som ligger under dette her. -Og det er her jeg nå er rimelig forvirret:.
[Da jeg selv har benyttet ‘sekkebetegnelsen’ “empat”, var det også ordet jeg benyttet under søket..]
Ifølge den av sidene jeg var inne på (som jeg sef ikke husker, og ‘umulig’ å finne igjen på loggen (he he)), hvor jeg opplevde at disse skillelinjene ble relativt klarlagt, ble det ikke gjort noe skille mellom høy-sensitiv & empat. Kategorien jeg tilhører, gikk derimot under ‘Avgrenset empat’, eller noe i den duren; I kortverson baserte dette seg på at jeg snapper opp folks følelser, sinnsstemninger, osv som om det dreier seg om en åpen bok [hvilket er felles for oss alle], men jeg er av de hvor andres følelser er avgrenset fra mine egne. Litt vanskelig å vite om en finner de rette ordene for å gjøre seg forstått her, men ut i fra min forståelse, er jeg blandt de som tar inn andres sinnstilstand/stemning som informasjon, hvilket innebærer at jeg, i motsetning til de andre, har et reelt valg på hvordan jeg ønsker å håndtere den infoen. Bla.a har denne evnen til å lese hva som ‘rører’ seg i andre reddet meg ut av en kritisk situasjon for noen år tilbake, som jeg neppe ville kommet fra tilnærmet like hel om jeg ikke hadde visst ‘hvilke knapper en skulle trykke’ for å sette denne personen ut av spill..
Slik jeg forstår svaret som ble gitt ‘Tessa’, tilsier dette at jeg tilhører de du definerer som høy-sensitiv, i og med at jeg rett & slett har det i meg til å benytte meg av infoen jeg snapper opp på kynisk vis (for å sette det på spissen). Greia er at jeg vet hvor folks sko trykker, like fullt som jeg da vet hvordan dette og hint oppleves for vedkommende. Den infoen en som regel benytter for å ‘backe’ opp, kan jeg så oxo velge å bruke for å slå ut som i situasjonen over.
Etter å ha lest svaret, måtte jo jeg sef google høy-sensitiv, -og dermed øke forvirringen ytterligere.. For samtidig med at jeg har denne avgrensningen mellom andres & mitt eget, er jeg i aller høyeste grad både lydsensitiv og blandt de som påvirkes i stor grad av nærvær av folk som bærer med seg en form for energi, -det være seg positiv eller negativ, ev. tapper/fyller en for energi. Disse faktorene, kunne jeg imidlertid nettopp lese, hører visstnok hjemme hos empatene..(?)
Dette er virkelig forvirrende, ass!..
[Forhåpentlig har jeg iallefall klart å formulere meg noenlunde forståelig..] 😛
G.H: Jeg vet ikke helt om jeg forstår spørsmålet ditt, men jeg er i hvert fall uten tvil en empat med mye høysensitivitet i meg. Før jeg forstod at jeg var høysensetiv, så var alt av inntrykk bare en veldig sterkt sammenblanding, og mange spørsmål stilte jeg meg selv. Nå øver jeg meg på å sette ting på riktig plass. Der det hører hjemme. Kan det være sånn tro om det stemmer det som bloggforfatter sier (at en kan være høysensetiv uten å være empat) at det da kan være lettere for disse å skille følelsene/stemninger som tilhører andre?, det utenfor seg selv? Men jeg tror personlig at de fleste høysensetive er også empater. Mulig ikke alle, men flest.
Denne teksten er så treffende for meg, og jeg befinner meg nå i en relasjon hvor han får frem den overtenkende meg. Vi veksler mellom å ha «makta» og det er utrolig vanskelig å nå inn til han.
Vi har jobbet sammen en liten stund. Han «vant» meg allerede da, uten at det ble noe mer. Etter jobbkontakt opphørte har vi tekstet i lang lang tid om alt mulig (men mest på overflaten – fordi han gir ikke av seg selv). Han er så opptatt av de materielle tingene, sender bilder av alle merketingene han kjøper, faste daglige rutinen etc. Etterhvert merket jeg at jeg ikke taklet denne betattheten lenger så jeg forsøkte avslutte det. Da sier han alle de riktige tingene og at han er lei seg for å høre det.
Så går tiden og vi møtes. Han overkjører meg totalt seksuelt, og så drar han rett etterpå. Da var jeg litt påvirket og siste jeg sa var «jeg gidder ikke dette mer», han rakk ikke engang gå ut døra før han sendte melding som jeg ikke responderte på. Men det er aldri noe følelsespreget han sier, kun overflate igjen. Våknet opp til at han er lei seg for at jeg ikke gidder, og så er vi i gang igjen…..
Vært en lang periode hvor makten har gått litt att og frem. Han har en egen radar for når han merker at han mister meg litt, og da kjører han på. Brått fikk jeg melding om at han «hadde mye som skjedde.» og at hvis han ikke svarte med en gang eller var stille i en ukes tid så var det pga det. Jeg sa selvfølgelig ingenting til han i denne perioden, og AKKURAT en uke senere så fortsatte han med «sånn!» så var vi igang igjen.
Han leker med hodet mitt. Jeg vet jeg er naiv. Men samtidig er det endel av meg som syns synd i han. Han er veldig flink til å fortelle hvor lite han har sovet, hvor sliten han er og hvor mye han har å gjøre hele tiden. Selv om jeg gjennom bilder som blir sendt, ser at det stort sett består i tur, trening og jobb…. selv er han av den oppfatning av at han har et stort sosialt nettverk og alltid noe som skjer.
Har vært der en gang til nå. Igjen føler jeg meg dårlig etter sex. Han har en mangel på sosial kompetanse jeg ikke evner å forstå, så jeg tar meg nær av og blir fornærmet når han feks lar meg sitte og vente etter vi er ferdig, men han begynner å pakke! Da kledde jeg på meg og ropte at jeg stikker. Først DAAA reagerer han ved å spørre om det er «tøm og røm, om ikke jeg hadde tenkt å komme gi klem/kyss og si hadet». Alt handler om han. Fikk ikke noe melding før han i dag sendte hvor lite han har sovet i natt… jeg klarer ikke kutte kontakten med han. Han holder meg under lupen, og gir akkurat nok til å holde meg der. Mannen er litt over 30, er ikke å finne på sosiale medier eller Google, har så vidt meg bekjent aldri hatt noe forhold (kun blitt brukt av ei jente som hadde sex rundt / dette er kun nevnt i en setting for å forklare hvorfor han er usikker. Men på måten han er på, har jeg vanskelig for å forstå at han her noen gang kan ha vært såret).
Forsøker å forstå hva som er galt her. Han er en merkelig skrue ; det sa også kollegaer som jobbet med han. Oppvekst frem til 18 var visst nok preget av mye «uro», politi på døra etc. Har hele veien tenkt at han er narsissist, der han går rundt og forteller alle tingene som ikke er bra i huset som skal fikses, alle merkeklær, penger han har, men nå vet jeg ikke. Empati har han iallfall mangel på, går aldri i dybden hvis jeg forteller noe leit. Kun et overfladisk svar. Selv kan han skrive lange stiler om alt det slitsomme han har å gjøre.
Følte for å dele en plass.. og hadde håpet på guruens syn (selv om jeg selv er reflektert nok til å forstå utfallet).