De aller fleste barn av narsissistiske foreldre forstår ikke at de kommer fra en svært dysfunksjonell familie. Gjennom oppveksten legger de nok merke til at andre familier løser ting annerledes, men dette vekker like ofte undring og irritasjon over de andre familiene, som ofte kan oppfattes som overdrevet liberale, enn det vekker motstand mot egne foreldre. Husk at barnet, selv om det ikke selv er en narsissist, har lært å normalisere narsissisme og sågar være lojal mot den narsissistiske forelderen.

De svært voldelige hjemmene forekommer, men dette er ikke normen i narsissistiske familier. I de fleste tilfellene forekommer ikke fysisk vold, og barnet får nok av mat, klær og leketøy. Den narsissistiske forelderen er ikke vanskelig hele tiden, men viser også sin solside, spesielt før barnet når en alder hvor løsrivelse normalt skal finne sted. På utsiden ser alt normalt ut, og ingen utenforstående reagerer. Barnet observerer dette, og konkluderer at de gangene det blir gnisninger innad i familien, så er det mest sannsynlig barnets skyld. Barnet og den unge voksne har ingen forutsetninger for å forstå kompliserte og forstyrrede psykologiske mekanismer. Barnet er avhengig av foreldrene for å overleve, og må finne sin strategi for å gjøre en vanskelig oppvekst mest mulig trygg. Oftest innebærer det føyelighet, fordreining av virkeligheten, og utslettelse av egne behov for å trygge at forelderens solside er mest mulig framme.

Etter hvert som barnet vokser opp og flytter hjemmefra, så kommer stadig flere opplevelser hvor den nå voksne sønnen eller datteren tenker “dette burde jeg ha visst”. Det er ingenting i veien med barnets intelligens, likevel får vedkommende en opplevelse av å mangle elementær allmennkunnskap. Det handler ofte om praktiske ferdigheter, men også om økonomi, psykologi og natur. De områder hvor barnet faktisk besitter kunnskap, er der hvor barnet selv har vært nysgjerrig og satt seg inn i emnet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De ubehagelige opplevelsene av at barnet “henger etter” kan dukke opp i diskusjoner med andre på samme alder. De andre “vet” som om tingene er selvsagt, og barnet lurer på hvorfor det selv ikke vet. For å unngå pinlige situasjoner lærer barnet å ikke diskutere med venner eller andre. Barnet blir usikker og tilbakeholden, og overlater definisjonsmakten til venner og kolleger, for de vet likevel best (også når de ikke gjør det). Barnet resonnerer at det beste er å innta en føyelig og lett underdanig rolle for ikke å avsløre sin manglende kunnskap om basale ferdigheter, slik som å lage mat, foreta enkle reparasjoner eller hvorfor ting er som de er. Hvorfor dukker plutselig mus opp i huset, hvorfor har ingen fortalt at man må fjerne alle matrester om natten? Hvorfor oppstår fukt og sopp i hjemmet? Hvordan skifter jeg lyspære i stekeovnen? Hvorfor klarer jeg ikke å beskytte meg selv mot mobbere? Hvorfor har ingen fortalt meg om kjærlighetssorg? Hvorfor trekker arbeidsgiveren penger fra lønnen min før jeg får den utbetalt? Og hvorfor har ingen sagt at man må ha regelmessig service på bilen? Barnet lærer dette ofte på den harde måten, når det oppstår en kostbar skade, og barnet får forklart elementært vedlikehold av fagfolk. Igjen oppstår pinlige situasjoner, fordi det voksne barnet fornemmer at fagfolkene tenker at dette burde han eller hun allerede visst.

Narsissistiske foreldre lærer ikke barnet basale ferdigheter. Barn som ikke klarer å lære dette på annet vis, for eksempel av sunnere slektninger, eller fordi barnet er nysgjerrig av natur og selv oppsøker kunnskap, går gjerne på smell etter smell i livet. Til slutt forstår barnet, som nå er godt voksen, at det er foreldrene som har sviktet i deres veiledning. Dette er for enkelte den første erkjennelsen av at noe var alvorlig galt i hjemmet, som så leder til en forståelse av narsissisme i foreldrene.

Hvorfor lærer ikke narsissistiske foreldre deres barn å mestre livet på best mulig måte? Her er noen årsaker.

• En narsissist tenker kun på seg selv. Å utruste barnet mentalt faller dem ganske enkelt ikke inn. Hvorfor skulle det være nødvendig? Barnet er jo en del av mor eller far. Mor eller far eier barnet. Det er ingen grunn til å forberede barnet på livet utenfor hjemmet.
• Ingen omsorgsfølelse. Forelderen er ikke bekymret for om barnet vil lykkes som voksen eller ei. Forelderen er ikke bekymret for hva som skjer med barnet når forelderen selv dør. Det viktigste er at barnet for alltid er tilgjengelig og kontrolllerbart.
• En narsissist lever kun her og nå. Å tenke langsiktig er uvesentlig. Hvorfor skal barnet forberedes på hva som kan skje om ti eller tyve år?
• Å gi barnet kunnskap vil forstyrre maktbalansen. Den narsissistiske forelderen frykter at barnet kan vite mer enn forelderen. De er redde for at barnet skal kunne gjøre forelderen forlegen ved å briljere om noe forelderen ikke selv kan. Hvis barnet viser seg å være intelligent, kanskje mer intelligent enn forelderen, så vil barnet bli latterliggjort eller skammet for sitt vitebegjær. Sunne interesser som kan styrke barnets livsmestring vil bli ignorert eller forsøkt avskrekket.
• En narsissist ønsker ikke at barnet skal bli selvstendig og løsrives. En narsissist ønsker å gjøre barnet avhengig av mor eller far livet ut, slik at barnet hele tiden må løpe hjem for å be om hjelp og råd, enten det er 20 eller 50 år gammelt. Slik beholder forelderen makten og kontrollen på barnets liv. Slik står barnet i gjeld til forelderen. Maktbalansen fra de første barneårene kan opprettholdes, og forelderen kan devaluere den voksne sønnen eller datteren uten konsekvenser, fordi barnet fortsatt er avhengig av mor eller far.
• En generell forakt for barnet, spesielt når det blir eldre og forsøker å løsrive seg ved å ha egne meninger som går på tvers av forelderens meninger. Tilbakeholdelse av viktig lærdom betraktes som hevn for at barnet våger å opponere. Forelderen blir tilfredsstilt av tanken om at barnet kommer til å oppleve smeller som forelderen godt kunne avverget ved å advare og forberede barnet, men unnlater å gjøre, “for det har barnet bare godt av”.
• Fremtidig narsissistisk forsyning. Når det voksne barnet avslører sin mangel på kunnskap om ting som forelderen har unnlatt å lære det, så sikrer forelderen framtidig NF, ved at det kan latterliggjøre og dominere den voksne sønnen eller datteren. Dette går på tvers av narsissistens manglende evne til å tenke langsiktig. Hvordan? Fordi det er intuisjon og overlevelse. Et ekorn tenker ikke over hvorfor det samler et lager med nøtter på høsten, det bare gjør det.

Det er viktig at det voksne barnet forstår at det ble nektet nødvendige ferdigheter som andre barn lærte av deres sunne foreldre. Det er en viktig del av prosessen med å rense seg for dumskapen og skammen som den narsissistiske forelderen programmerte inn i dem. Det er ingenting i veien med barnet. De var bare så uheldige å bli født inn i narsissistiske familier.

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

“DANIELS BREVKASSE”! Ønsker du å få ditt problem opplest på min youtube-kanal, og kommentert av meg? Skriv din historie, minimum 1000 dog maksimum 2000 ord, og få en video viet ditt problem. Kriteriet er at du må akseptere at din historie blir lest opp offentlig. Husk derfor å anonymisere alle du omtaler, inkludert deg selv. Du får råd og tips av meg i videoen, helt gratis. NB: Din historie er ikke det samme som et leserbrev. Det må være en eller flere klare problemstillinger som du ønsker svar på. Din historie må også være rimelig detaljert, derfor 1000-2000 ord. Din historie sendes til [email protected]

Merk gjerne mailen med “Daniels brevkasse”. 

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Det kommer helt an på din toleransevilje og -evne. Folk har helt individuelle terskler for når de “har fått nok”, og ingen kan fordømme hverandres grense for når det skjer.

Empater og høysensitive har som kjent en høyere toleransevilje. Dette er ironisk, da de er mest sensitive for overgrep, overtramp, misbruk og utnytting, de føler det sterkest og tar mer skade av det enn andre. Men de er groomet/opplært til å akseptere misbruk. Deres normalitetsoppfattelse er kraftig forskjøvet. De har lært at de bør finne seg i mishandling fordi de fortjener det, fordi det er deres egen skyld, og fordi det er normalt. Ofte forstår de ikke at de blir mishandlet. De kan sågar oppleve at de har det bra!

Når en empat, høysensitiv, people pleaser eller medavhengig (codependent) begynner å vurdere NK, så er det derfor mest sannsynlig langt på overtid. Men det betyr ikke at personer i disse gruppene bør innføre NK for enhver pris. Av og til kan det være bedre å velge andre strategier, som LK (lav kontakt) eller gråsteinmetoden.

Først må du avgjøre om det er avstand du trenger, eller differensiering.

Hvis du trenger avstand til din kollega, venn, partner eller slektning, så må du logisk nok distansere deg. Det trenger ikke å bety at du legger avstand mellom dere rent geografisk. Men det betyr en mindre kontaktflate. Det vil si mindre personlig samvær, færre og kortere telefonsamtaler, færre meldinger, færre felles kjente.

Når dette ikke fungerer, er NK aktuelt.

Men husk at jobben ikke er over selv om du innfører NK. Selv om du har fjernet dem fysisk fra ditt liv, så lever de fortsatt i deg. Giftige mennesker har en tendens til å “bo i ditt hode, uten å betale leie”. Det betyr at i tillegg til å kutte all kontakt, så må du gjennom en renselsesprosess, en slags eksorsisme, hvor de ikke lenger påvirker deg emosjonelt og psykisk, hvor minnene om dem ikke vekker noen følelser og hvor deres ord ikke gir mening.

Men kanskje er det ikke avstand du trenger, men differensiering. De to blir ofte forvekslet. I et kaotisk indre er det ikke alltid lett å merke forskjell. Differensiering betyr en klarere bevissthet om hvor narsissisten stopper og du begynner. Narsissister er grenseløse. De vil alltid forsøke å trenge “inn i deg”. Ikke seksuelt. Heller ikke mentalt. Men identitetsmessig. En narsissist tror du er en del av dem. De eier deg. De klarer ikke å skille dere fra hverandre. Deres problem blir ditt problem (men aldri omvendt). Deres følelser blir ditt ansvar. Deres feilgrep blir din skyld. Når du er det som på engelsk kalles “enmeshed” (sammenblandet) med en narsissist kan du også selv bli usikker på forskjellen på deg og meg, mitt og ditt. Narsissisten har med sin invaderende stil sørget for å forvirre deg og skade din identitet, slik at du ikke lenger er sikker på hva du selv ønsker eller har behov for. Eller kanskje vet du det, men du betrakter ikke lenger dine egne behov som viktige.

Spesielt opplever barn av narsissister en svært uklar og flytende grense mellom dem selv og deres narsissistiske forelder. Dette er også vanlig med narsissistiske søsken, spesielt eldre søsken.

Narsissisten vet som sagt ikke hvor grensen mellom dere går, derfor må du lære deg å bli tydelig nok for dere begge. Det betyr å ikke absorbere noe som tilhører narsissisten, men som de gjerne projiserer over på deg, slik som skyld, skam, lojalitet, forpliktelse og ansvar. Du må lære deg å si “nei”, “det er ditt ansvar”, “jeg har ikke tid den dagen”, “jeg skylder deg ikke noe”, “jeg hører at du ikke liker det men jeg vil ha det slik”, og “det er din venn, ikke min, derfor må hen bo hos deg”. Dette er kun noen eksempler.

Ikke alt trenger du å si direkte til narsissisten. Det viktigste er at du blir bevisst mekanismene og handler deretter. Handling er tydeligere enn ord.

Et eksempel er hvis du er en 50 år gammel mann, men din narsissistiske far behandler deg som en 15 år gammel “guttevalp”. Hver gang du besøker din far, så blir du igjen den 15 år gamle gutten han behandler deg som, fordi du spiller den rollen han har gitt deg og som du aldri har våget å opponere mot. Differensiering handler da om at du identifiserer deg som hva du er – en 50 år gammel mann, også når du besøker din far, og at hans behandling av deg må stå i samsvar med det. Hvis ikke han aksepterer dette, så er ikke differensiering nok, da må du også skape større avstand i relasjonen.

Å differensiere er nok mest aktuelt med slektninger; foreldre og søsken som det ganske enkelt blir for upraktisk å kutte kontakten med, og kanskje er det heller ikke nødvendig. Det er dessuten en gyllen mulighet til å øve deg på de samme personene som skadet deg i utgangspunktet.

NK er viktigst med en partner eller ektefelle. Det er altfor krevende å være gråstein mot – eller differensiere deg fra – en person du bor under samme tak med. Her er nok et radikalt brudd den eneste løsningen.

Noen ganger er NK lett, fordi man er svært lei av vedkommende og heller ikke frykter ham eller henne. Andre ganger er det vanskelig på grunn av traumebånd. Da jeg innførte NK med min narsissist, var det svært motvillig. Jeg visste han skadet meg, men traumebåndet var sterkt. Likevel forstod jeg at det hastet, og at jeg fikk jobbe med å slite traumebåndet etter NK var innført. Altså handling først, forståelse etterpå. Traumebånd kan man også ha til venner, foreldre og søsken, for å nevne noen.

Jeg kan ikke fortelle deg når det er gått så langt at du bør innføre NK. Men jeg kan gi deg et eksempel fra mitt eget liv. Jeg har innført NK med mange, og på (nesten) like mange forskjellige vis. Jeg hadde en gang en spesielt dominerende venninne (homofile menn har mange venninner). Hun var nedlatende og kvass. Jeg hadde det ikke bra sammen med henne. Hun bygget meg ikke opp, slik venner gjensidig bør gjøre, i stedet hadde jeg en ubestemmelig og ubehagelig følelse etter hvert samvær. Det som holdt oss gående, var at hun var så pågående, og jeg oppfattet intensiteten som sterk kjemi. Til slutt trakk jeg meg unna første gang. Jeg innførte ikke NK, men nesten. Hun la merke til dette, og ba om en oppklaring. Vi møttes for en samtale. Jeg fortalte henne hvordan jeg opplevde henne, og hva som måtte bli annerledes for at vi skulle forbli venner. Allerede under samtalen forstod jeg at den ikke kom til å hjelpe, fordi hun var mer opptatt av selv å snakke enn å lytte. Jeg ga det likevel en sjanse. Men intet forandret seg, og neste gang hun var respektløs igjen, forsvant jeg ut av hennes liv for godt. Men da kunne jeg i hvert fall med hånden på hjertet si, “jeg prøvde”.

Så hva gjelder for deg? Avstand eller differensiering?

ER DU EN LESEHEST? Jeg trenger prøvelesere til min kommende bok, en roman. Jeg leter etter to prøvelesere, helst en kvinne og en mann, men det er ingen betingelse. Boken handler ikke om psykopati, derfor henvender jeg meg til deg som er en litteraturelsker på generell basis. Du trenger ikke å leve for bøker, men du vet hvordan å kose deg med en bok, og du vet sånn noenlunde hvordan en roman bygges opp.

Bokens sjanger er kjærlighetsdrama/humor, med hovedvekt på drama, lagt til et fengselsmiljø. 

Hva jeg trenger er at du leser boken til endes og gir meg en tilbakemelding på 500-1000 ord (mindre enn teksten over her). Du må regne med å bruke 8-10 timer på gjennomlesing og tilbakemelding. Jeg kan dessverre ikke lønne deg for arbeidet, men jeg tilbyr en liten kompensasjon på 500 kroner til hver leser, i tillegg til min dype takknemlighet. 

Hvis dette er av interesse for deg, så kontakt meg på [email protected]

“DANIELS BREVKASSE”! Ønsker du å få ditt problem opplest på min youtube-kanal, og kommentert av meg? Skriv din historie, minimum 1000 dog maksimum 2000 ord, og få en video viet ditt problem. Kriteriet er at du må akseptere at din historie blir lest opp offentlig. Husk derfor å anonymisere alle du omtaler, inkludert deg selv. Du får råd og tips av meg i videoen, helt gratis. NB: Din historie er ikke det samme som et leserbrev. Det må være en eller flere klare problemstillinger som du ønsker svar på. Din historie må også være rimelig detaljert, derfor 1000-2000 ord. Din historie sendes til [email protected]

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Merk gjerne mailen med “Daniels brevkasse”. 

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected]

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Det er faktisk stor forskjell på adferd og personlighet. Noen er dårlige til å kommunisere sitt indre liv, og blir ofte misforstått; “men det er jo ikke slik jeg er!, “det var jo ikke det jeg mente!, proklamerer mange fortvilet. Disse har en helt annen oppfattelse av hvem de er, enn slik andre oppfatter dem. Det er ikke samsvar mellom ytre og indre opplevelse. Dette er ikke bevisst, men handler om utydelig og forvirrende språk og kroppsspråk. Kanskje er det snakk om usikre mennesker, eller mennesker med et dårlig forankret “jeg”.

Andre er redde for å vise hvem de er, og er ikke autentiske. De villeder bevisst andre til å tro de er en annen enn den de selv vet de er. Dette gjelder blant andre folk som bruker Gråsteinmetoden. Ironisk nok gjelder det også psykopaten og narsissisten.

Så da er mitt spørsmål, er det adferden eller personligheten som avgjør hvem vi er?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Selv vil jeg mene personligheten. Det indre livet. Den indre intensjonen.

Derimot har adferden alt å si for hvordan vi blir oppfattet. Andre kan ikke se hvordan vi betrakter oss selv. De ser kun hvordan vi uttrykker vår personlighet. Vi kan ikke forvente telepati. Det er derfor vårt eget ansvar at det er kongruens mellom vår personlighet og vår adferd.

Adferden har også stor juridisk betydning. Hvis du begår ulovligheter og blir dømt for det, så hjelper de ikke at du ikke føler deg som en kriminell. Her er det adferden du blir dømt for. Din indre opplevelse av deg selv er irrelevant, men motiv og intensjon er av betydning.

Narsissister har et avvikende syn på hvordan de oppfatter seg selv, og hvordan andre (de nærmeste) oppfatter dem. Narsissisten mener de selv er fantastiske mennesker, mens omgivelsene vil kalle dem skadelige. Men det er ikke fordi narsissisten er inkongruent. Narsissisten vet at han eller hun er skadelig, men de mener de har rett til å være det, fordi de gir seg selv rettigheter de ikke tillegger andre.

Narsissisten lever i en fantasiverden. Deres syn på seg selv er forankret i fantasien og ikke i virkeligheten.

Å tolke en psykopat eller narsissist krever dybdeinnsikt, fordi man er nødt til å se hva som befinner seg bak masken. Vi snakker her om en grad av dybdeinnsikt som de fleste normale mennesker ikke har, enten av mangel på kunnskap, mangel på kontaktflate (man kjenner vedkommende for dårlig/tilbringer ikke nok tid sammen med vedkommende), eller overflatiskhet. For de flestes vedkommende hindrer overflatiskhet dybdeinnsikt. Vi er mer opptatte av det umiddelbare og synlige, enn vi er av å grave i hverandres indre. Derfor tar det så lang tid før psykopaten blir avslørt.

Normale menneskers overflatiskhet blir spesielt tydelig i amerikanske filmer (uten at jeg vil hevde at dette kjennetegner amerikanere). Der ser vi hvordan karakterene raskt utbryter “jeg hater deg” så snart noen gjør noe ubetenksomt. Det handler altså ikke om å avvente og se om det er et mønster i adferden eller om man har misforstått den ubetenksomme adferden. Man er hva man gjør, der og da. Dette er overflatiskhet i praksis.

Dette benytter jo psykopaten seg av, til å villede og narre folk til å tro at de er gode mennesker. Det er enkelt for en psykopat å spille god. Men psykopaten eller narsissisten er jo slettes ikke god, som i godhjertet. Det er her jeg mener at personligheten er viktigere en adferden. En psykopat kan gjøre snille ting – det trenger ikke engang være en manipulasjon, men det gjør dem ikke til gode mennesker, for psykopaten er slem av natur, og gode handlinger forandrer ikke det. Man sier at “en god handling nullstiller en ond handling”. Det kan jo argumenteres for at dette er riktig. En person som er blitt frastjålet tusen kroner, er nok villig til å tilgi hvis tyven returnerer de stjålne pengene. Men fordi tyven ikke har forandret sin grunnholdning til å stjele, så vil de mest sannsynlig stjele igjen, eller i hvert fall ønske å stjele, fordi de fortsatt har en dårlig og amoralsk personlighet.

Motsatt så er ikke nødvendigvis en person psykopat, kun fordi han eller hun har en hensynsløs adferd. Et eksempel er oss objekter som frekventerer denne bloggen. Mange av oss har utviklet en adferd som er mer egoistisk enn den vi hadde før. Vi har forstått at vår tidligere milde omgangsform har skadet oss, og nå vil vi beskytte oss selv. Vi stiller oss selv først i mye høyere grad. Vi er også mindre tolerante for andre menneskers vås. Mange av oss har skrudd kraftig ned for empatimotoren. Noen spør til og med om det er vi som nå er psykopaten. Men vi kan aldri bli psykopat, uansett hvor mye vi prøver. Psykopati er grunnlagt i personligheten, antakelig medfødt, og ikke noe man plutselig kan bli i 40-årene.

Nå vet vi at psykopaten lurer alle. Men vi tenker kanskje ikke over at det også er mulig å bli lurt andre veien; av mennesker som oppfører seg som psykopater, men som ikke er det.

På 2000-tallet fantes det en karakterskuespiller på Island som heter Augusta Eva Erlendsdottir. Hun kreerte et alias, som hun kalte “Silvia Night”. Med sin karakter hadde hun et ukentlig show på islandsk fjernsyn. Silvia Night var en gjennomført narsissist; selvopptatt, egoistisk, svært nedlatende og grandios. Tv-showet ble en stor seersuksess.

Da Erlendsdottir deltok i den islandske grand prix-finalen i 2006, i Silvia Night sin skikkelse, så var hun på høyden av sin popularitet. Hun vant derfor finalen med en sang kalt “Til hamingju Islands”, som betyr “gratulerer Island”. I teksten gratulerte hun, ikke seg selv, men det islandske folket, for at de kom til å velge en helt riktig vinner – nemlig henne selv. Hele teksten handler om hvor perfekt hun er, og hvor heldige folk er som får se henne på scenen. Hun synger også om at hun skal “redde Eurovision” fra sine middelmådige konkurrenter. Med andre ord en svært satirisk tekst, helt i tråd med karakteren Silvia Night.

Eurovision ble holdt i Athen det året, og Erlendsdottir ble sendt dit, sammen med sitt entourage. Hennes opphold i Athen varte i tre uker. Under hele perioden forble hun i karakter, altså Silvia Night, fra hun våknet om morgenen til hun la seg om kvelden. Og Silvia Night var, akkurat som karakteren var designet, utålelig. Hun møtte ikke opp til sceneprøver og var uhøflig mot journalister og konkurrerende artister fra andre land. Hun hadde raserianfall og kastet gjenstander rundt seg. Hun skjelte ut folk som våget å snakke til henne eller se henne i øynene. Hun spilte sin karakter til fingerspissene. Problemet var at nå var hun ikke lenger på Island, og ingen kjente til Silvia Night i Athen. De forstod ikke at det var skuespill, de trodde det var Erlendsdottirs virkelige personlighet. Resultatet ble svært negative presseoppslag, og hun var den første artisten som ble buet på da hun opptrådte i sin semi-finale. Juryer og seere reagerte på samme måte som pressen, de forstod ikke satiren, og Island gikk ikke videre fra semi-finalen.

Så jeg spør, er det adferd eller personlighet vi bør dømme etter?

Jeg har ikke svaret. Vi kan selvfølgelig ikke behandle andre dårlig, for deretter å hevde det ikke gjaldt, “for vi spilte bare”.

Samtidig mener jeg folk flest bør få mer dybde, klare å se bak hverandres fasade, ha litt tålmodighet og ikke dømme for fort.

Vedlagt under er en liten dokumentar om Silvia Night og furoren hun skapte i Athen.

Kjøp mine to bøker om psykopater, narsissister og giftige mennesker direkte fra forlaget, med fri frakt, her:

https://bokhandel.kolofon.no/books?aid=1127&aname=Daniel+Sundkvist