Har du tenkt på at “øynene er sjelens vindu” ikke bare er et ordtak?

Øynene avslører hvem vi er innvendig. Og vi kan faktisk ikke skjule det. Du må bare vite hva du skal se etter.

“Det stemmer ikke, for psykopaten kunne se så inderlig søt ut” protesterer du kanskje. Og det stemmer. Jeg har lagt merke til det. Psykopaten så av og til så uskyldsren ut, som et lite barn som strålte. Det samme har jeg lagt merke til hos flere narsissistisk anlagte venner.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Men det er jo ikke normalt, er det vel? At en voksen person er søt som et lite barn? Her er det psykopatens selvopplevde uskyld vi ser. De mener selv de er så uskyldsrene, for små engler å regne. I egne øyne selvsagt. Og dette avslører dem! Normale voksne mennesker har ikke et slikt blikk. Normale mennesker er tynget av de bekymringer og det ansvar som følger med å være voksen. De ligner ikke små og søte barn. Men psykopaten blir aldri voksen.

Som sagt, når man vet hva man skal se etter, så ser man det.

Psykopaten stirrer på deg for lenge. Det blir en slags blikkonkurranse som er ubehagelig, og som ender med at du må flytte blikket. Er det bevisst fra psykopaten, at hen vil stirre deg i senk? Vet de at de gjør det ubehagelig for deg? Er det en test? Eller mangler de bare de sosiale antennene som forteller oss andre når det er på tide å vike med blikket? Jeg vet ikke. Antakelig er det alle de nevnte årsakene. Men jeg vet at det er et rødt flagg når noen ser på meg slik. Det vitner om en person som ikke eier ydmykhet eller sjenanse.

Aller verst er det imidlertid når de tar masken av. Når man ser hatet og forakten i deres indre. Hatet mot deg og mot verden generelt. Det er ikke først og fremst av frykt eller respekt at vi ikke klarer å se psykopaten i øynene. Det er fordi vi ser en del av deres indre, og det er svært skremmende. Kanskje er det fordi vi ikke vil erkjenne at vår partner, venn eller slektning rommer et slikt mørke, at vi ser bort. Vi vil heller leve i fornektelse.

Men det kan også være av frykt. Kanskje har vil lært oss å kikke i gulvet når psykopaten tar masken av. Kanskje har vi lært at det provoserer vedkommende hvis vi stirrer tilbake. Kanskje vanket det juling av far eller mor hvis vi våget å se dem i øynene, fordi vi skulle vise vår underdanighet ved å se vekk.

Å se inn i psykopatens sorte blikk er som å kikke på djevelen selv. Det får oss til å grøsse. Ikke bare er det langt utenfor vår komfortsone. Det kan faktisk merkes fysisk. Det svir i øynene, og mange beskriver økt tårevæske hvis man våger å holde blikket. Uttrykket at visuelle inntrykk kan “etse seg inn” i psyken, stammer muligens fra den fysiske opplevelsen av svie i øynene som mange opplever.

Merker alle dette ubehaget av å se psykopaten i øynene? Jeg vil mene nei, faktisk ikke. Folk er varierende sensitive. Folk er varierende fryktsomme. Og folk er varierende vaktsomme. Det betyr at ikke alle er på vakt for ondsinnede mennesker. Når de ser en psykopat i øynene, så ser de noe annet enn hva du og jeg ser. De forstår ikke at personen er farlig. Det er heller ikke til å stikke under en stol at den sosiale intelligensen også er sterkt varierende blant folk. Det kreves en viss menneskekunnskap og innsikt for å “lese” andre. Ikke alle har den innsikten. Du har kanskje opplevd å måtte “redde” noen, og fysisk trekke dem bort fra personer som du sanset var farlige, men som din venn tilsynelatende ikke sanset.

Kan man trene seg til å se en psykopat i øynene? Bør man lære det? Ja og ja. Det handler nemlig om selvbeskyttelse. Du er nødt til å vise at du er uredd, at du står støtt og ikke kuer deg. Og det holder ikke å holde blikket alene. Du trener ved å slappe av. Når vi viker med blikket så er det en ukontrollert impuls. Den er fysisk styrt. Mange merker at pulsen stiger. Men å være tilstede i egen kropp hjelper deg med å slappe av og ta kontrollen, det overstyrer din konstante fight or flight modus. Når du ikke føler deg truet så holder du blikket, uten frykt. Dette kan trenes.

Du må også trene opp ditt kroppsspråk. Å lære å holde blikket er ikke nok. Stå eller sitt rak. Lær deg å holde hendene i ro, ikke fomlende, og ikke i beredskap – som om du er klar til å forsvare deg. Legg hendene rolig i fanget eller la dem henge slapt ned på siden. Eller legg dem i kors over brystet, da signalerer du at du ikke har sansen for vedkommende. Dette vil neppe skremme en psykopat, men det forteller dem at du ikke er et lett objekt. Kanskje gir de deg opp og ser seg om etter et bedre egnet objekt. Da har du faktisk lyktes i å “unngå en kule” (dodged a bullet, som det heter på engelsk).

Vil du til Danmark på seminar? Få informasjon her: 

Kom til Danmark på seminar!