For et kvart århundre siden så gikk jeg på folkehøyskole i Sønderjylland, i Danmark. Jeg bodde på det tidspunktet i Danmark, men i Nordjylland – nær Norge. Sønderjylland ligger som navnet tilsier i sør, nær Tyskland. De danske folkehøyskoler kalles “højskoler”, som vi i Norge assosierer med høyere utdannelse. Men i Danmark er det altså snakk om en folkehøyskolestruktur, helt uten krav eller karakterer, men med en litt annen vinkling enn norske folkehøyskoler og ofte rettet mot voksne elever, til og med pensjonister.

Det var en fin tid som jeg minnes med glede. Og jeg har fortsatt kontakt med flere av mine medelever.

Men skolen finnes ikke mer. Den ble nedlagt i 2020 og fungerer i dag som et midlertidig hotell, inntil bygningen mest sannsynlig skal rives. Da jeg nylig hadde ærend i Tyskland så benyttet jeg anledningen til å overnatte på den gamle skolen. Jeg var alene i hele bygningen den natten. Det ble litt spøkelsesaktig. Kun elementære møbler og utrustning står igjen. Jeg benyttet anledningen til å gå rundt i gamle lokaler og minnes. “Spøkelsene” var meg selv og mine medelever og lærere, den gang vi fylte lokalene med latter og sang. Bokstavelig talt sang, for hver dag startet med felles morgensang hvor vi sang fra den tradisjonelle danske “højskolesangbogen”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Om morgenen kom jeg i snakk med kjøkkenhjelpen. Hun var den siste ansatte som også hadde vært ansatt den gang det var skole. Nå tilberedte hun frokost til hotellgjestene. Hun hadde en rystende historie å fortelle, om det siste året skolen eksisterte.

Skolen hadde lenge slitt økonomisk, med fallende elevtall. Det ble besluttet å engasjere et rekrutteringsbyrå, som skulle finne den helt riktige rektoren til å få skolen opp på fote igjen. Byrået skulle ha 130,000 danske kroner for jobben. Til slutt fant de en kandidat, som ble hentet fra en annen folkehøyskole (for å anonymisere vedkommende, så oppgir jeg ikke spesifikke detaljer).

Den nye rektoren gikk straks i gang med å reformere skolen, med tiltak som var både radikale og underlige. Blant annet forandret han hele skolens fokus. Der det tidligere hadde handlet om språkundervisning, så skulle det nå bli en “klimaskole” med fokus på økologi og menneskeskapte klimaendringer. Et mildt sagt underlig fokus, da det ble vanskelig å gripe hva man faktisk skulle lære på skolen. Noe også elevtallet reflekterte. Kun tolv elever søkte seg til opptak.

Rektoren gikk umiddelbart til angrep på kjøkkenet. De nye formaninger var at det ikke skulle serveres kjøtt. Kjøtt var ifølge ham en klimaversting. Han ansatte dessuten to gourmetkokker – en merkelig ansettelse sett i lys av at noe av det som kjennetegner “højskole”-kulturen er nettopp dansk tradisjonskost, og at den ikke behøver å tilberedes av utdannede kokker, men av erfarne kjøkkenhjelpere.

Deretter flyttet han kontor fra første etasje hvor kontoret hadde ligget i alle skolens 25 leveår, skjermet for innsyn, og opp til andre etasje. Der satt han i et glassbur for å kunne følge med på de ansatte. Kjøkkenhjelpen fortalte at han ofte spratt fram fra “glassburet” for å fortelle dem at de “ikke var ansatt for å snakke med hverandre eller med elevene”. Kjøkkenhjelpen var rystet, hun argumenterte med at poenget er jo å snakke med elevene og bli kjent med dem. Det skal være hyggelig å være elev der.

Det neste rektoren gjorde, var å sparke de gamle lærerne på skolen for så å ansette nye lærere som han fant i sin utvidede bekjentskapskrets. Kanskje naturlig, i og med at skolen ikke lenger skulle undervise i språk, men i det diffuse temaet “klima”. De nye lærerne kom hovedsakelig fra Sjælland, og flyttet til Sønderjylland med deres familier for å jobbe på skolen. Mer unaturlig var det at han også truet med å sparke kjøkkenpersonalet, noe kjøkkenhjelperen jeg snakket med fikk høre hver gang hun forsøkte å protestere på hans nye regime; “det trenger ikke du å tenke på, det blir ikke ditt problem når du ikke lenger er ansatt her”.

Kjøkkenhjelperen kunne fortelle at alle hennes kolleger på kjøkkenet snart ble sykemeldt, det skjedde da de to kokkene overtok kjøkkenet og begynte å hundse med dem. Hun fortalte at ingen hadde vært sykemeldte før denne rektoren overtok styringen av skolen.

Ja, det gikk som det måtte gå. Innen ett år etter at denne profesjonelt rekrutterte mannen overtok styringen, så ble skolen begjært konkurs og stengte umiddelbart. Alle elever fikk refundert deres gebyrer og ble sendt hjem. Selv så forsvant han ut av landet dagen etter at han proklamerte den triste meddelelsen til elever og ansatte, uten tanke for de ansatte som nettopp hadde flyttet med hele deres familier, for så å stå uten jobb under ett år etter at de begynte. Han overlot med andre ord hele oppryddingen av konkursboet til andre.

Det var et trist endelikt på en flott skole som jeg (og mange andre) har gode minner fra.

Jeg fikk vite navnet på mannen, og begynte å grave litt om ham. Hva fantes av offentlig informasjon? Det er mye man kan finne med en pc og internettilgang. Det første jeg fant var avisoppslag fra den siste tiden, da det ble klart at skolen måtte stenge, hvor han høytidelig står fram og slår fast at han “kjempet med nebb og klør for å holde driften gående”, men til slutt måtte gi tapt. I tillegg roste han de fantastiske ansatte (de samme som han terroriserte og deretter tok levebrødet fra?) og deres innsats for skolens overlevelse. Det var surrealistisk å se hvordan han konstruerte en heltehistorie om seg selv, som mediene ukritisk kjøpte og fortalte.

Jeg oppdaget også at allerede innen han forlot skolen, så hadde han opprettet en ny folkehøyskole – i Afrika.

Mer fant jeg på facebook. Jeg oppdaget at han har flere profiler (noe vi kjenner vet er vanlig for p/n). Da jeg selv aldri hadde møtt mannen, så ville jeg ha bekreftelse fra kjøkkenhjelperen på at det var samme person på alle profilene. Han så nemlig veldig annerledes ut på de forskjellige profilene, med helt forskjellige image og faktisk også kroppstype. På noen var han tynn og skallet, mens på andre var han mer korpulent og hadde både hodehår og skjegg. Han hadde dog en litt karakteristisk munn, som avslørte at det var samme person. Kjøkkenhjelpen kunne bekrefte at det var ham på alle profilene. Jeg kunne se at profilene overlappet hverandre, men at de ellers var aktive i forskjellige perioder fra facebooks fødsel og frem til i dag.

Av hva som var offentlig på eldre profiler, så kunne jeg se at han var/er en svært forstyrret person. Jeg vil gjengi en status han la ut på en av sine profiler i 2015 (oversatt til norsk); “jeg har stengt min facebook, vil dere som var mine venner tidligere være vennlige å ikke oppsøke mitt vennskap igjen, please.”

Men han hadde ikke stengt sin facebook. Han hadde bare laget en ny profil. Lyder kjent? Det er kjent at p/n ofte brenner deres broer, og må “oppfinne” seg selv på nytt.

Jeg unnlater å gjengi flere statuser, da det kan kompromittere anonymiteten hans.

Min konklusjon er at denne mannen neppe var den han utga seg for å være. Han klarte å overbevise rekrutteringsbyrået om at han var den riktige mannen for rektorjobben. Det ser ut til å stemme at han ble hentet fra en annen skole, hvor han også fungerte som rektor. Men hans liv innen den tid synes å være flakkende og schizofrent.

Det aller mest illustrerende ved historien er kanskje hvordan han syntes å ha bestemt seg allerede innen han overtok jobben som rektor, at skolen skulle ødelegges. Alt han foretok seg skjøv både ansatte og elever fra seg, og forverret skolens økonomi. Dette var neppe tilfeldig. Han opererte som en sverm med gresshopper som på null komme niks ødelegger en åker, for deretter å fly videre til neste åker når det ikke er mer å ødelegge.

Jeg tror dette kjennetegner p/n ganske åpenbart. De overtar og invaderer – enten det er en institusjon eller et menneske – for å ødelegge. Og det er kalkulert fra begynnelsen.

(Ha denne teksten i mente til neste youtube video som jeg publiserer).

Jeg advarer norske og danske lesere om et opphold på denne mannens nye folkehøyskole. Jeg ser at den henvender seg til et voksent klientell, og lokker med spennende og fristende opplevelser. Hvis du som leser vurderer å ta et opphold ved en danskdrevet skole i Afrika så kontakt meg først på [email protected], slik at jeg kan avkrefte eller bekrefte om det er ved denne skolen.