jeg opplevde et ps. angrep. verbalt. En jeg har skrevet om før, som er avslørt for de fleste her jeg bor, eksploderte i raseri og sa såklart masse stygt. På jobben sin, foran ansatte (han jobber i bar). Det var ingen kunder der.. da hadde han aldri turt. De ansatte er veldig unge. (18)

Han er selv 46 år. Jeg konfronterte han med en avtale jeg lurte på om ble noe av (profesjonelt, ikke romantisk). Og han smalt med masse stygge ord, og nedbryting. Fra å tidligere ha lovet gull og grønne skoger, fornekter han det hele og fikk meg til å fremstå masete, kravstor og en som bare tilfeldig kommer innom og spør om noe han aldri har sagt ja til. Sannheten er noe helt annet. Han har gått fra å love mye, til litt, til ingenting (en smule). Og jeg prøvde å da gjøre det jeg kunne ut av den smulen. og da smalt det fra han, for jeg trodde jeg var noe.

merket hvordan han speilet alt som egentlig er han selv, over på meg. At jeg vil utnytte han, at jeg er sur og grinete, og at han gir meg lillefingeren, mens jeg spiser han opp til albuen. Det er projeksjon og er egentlig han selv.

Det var fint, men også vondt med støtten som kom etterpå. Jeg klarte ikke å tie still om det, da det gikk veldig inn på meg og etterpå var jeg helt nedbrutt. Jeg spurte de unge ansatte om de reagerte, for jeg var helt nedbrutt. De sa de reagerte men at det ikke var noe de kunne gjøre. Jeg gikk og til flere i lokalmiljøet og fortalte om det. Ikke for å sladre eller skape rykter, men for å få støtte. Og jeg fikk det var fra noen. Som mente han er endret og nå fremstår som en drittsekk og noen brukte ps. ordet. Hersketeknikker er det flere som nevnte.

Men, også de som sa ting som :”da er vel det hans oppfattelse av dette”, “det er hans side” osv. Det var bare en som sa det, men da kjente jeg at jeg ville holde mer igjen. For meg blir det som å si i en overgrepssak hvor overgriper fornekter at det har skjedd, at “det er hans side av dette”. Det er egentlig helt grusomt.