Vil du til Danmark på seminar? Få informasjon her:
Vil du til Danmark på seminar? Få informasjon her:
Blir psykopaten eldre enn andre eller er det kun en påstand? Finnes det statistikk på det?
Nei, det finnes ingen forskning som kan støtte påstanden. For det hadde forutsatt at man visste hvem som er psykopatisk anlagt, og hvem som ikke er det. Og som dere vet så finnes ingen slik oversikt. Det er derfor psykopatene går blant oss, udetektert og umerket.
Så hvordan kan jeg da påstå at psykopater blir eldre enn andre?
De blir ihvertfall eldre enn sine objekter. Objektene blir utslitt, syke og dør lenge før deres psykopatiske partnere. Dette er historier vi hører igjen og igjen. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt “NN var kjent for å være en svært usympatisk og vanskelig person. NN var gift med JJ, men JJ fikk kreft og døde for mange år siden. Såvidt jeg vet, så lever NN fortsatt”.
Psykopatene lever ofte mye lenger enn deres partnere, for de sørger ikke over dem. De har aldri elsket dem.
Derimot hører vi om par som har elsket hverandre dypt, der den ene dør først og den andre kort tid etterpå. De var så sammensveiset i livet at den ene ikke kunne leve lenge uten den andre.
Jeg har selvfølgelig lagt merke til vanskelige personer rundt meg, der jeg ofte mistenker psykopati eller narsissisme. Det slår meg hvor seiglivet de er. Og jeg kan nevne to typer.
Som ung jobbet jeg på sykehjem. Det var tydelig hvem blant beboerne som var psykopatisk anlagt. De kunne være meget ufine og ondskapsfulle. De var fryktet av både personalet og av pårørende. De pårørende kom på besøk av plikt og fordi de ikke våget annet. Og de sa aldri gamle far eller mor imot. I stedet ble de (pårørende) stresset hvis ikke personalet gjorde nøyaktig som far eller mor ville. Kanskje fordi de visste hvor lett forelderen kunne eksplodere, kanskje fordi de ville beskytte personalet eller fordi den gamle lot det gå ut over sønnen eller datteren hvis de var misfornøyd med pleien. Jeg la merke til hvem av barna som var gullbarn og hvem som var syndebukken. De pårørende hadde ofte CPTSD etter et langt liv med psykopatiske mor og far (eller ektefelle). De gikk fortsatt på nåler rundt sykesengen, selv om den svekkede psykopaten ikke var noen reell trussel lenger. De løp fortsatt til forelderen for å få aksept for livsvalg, for eksempel hvis de skulle flytte eller hvis de hadde fått en ny kjæreste. Disse barna var nå selv i seksti- og syttiårene. Og den psykopatiske forelderen var i nitti-årene og nærmet seg hundre!
Hva skjermer psykopaten mot tidlig død? Mest sannsynlig fraværet av stress og bekymring. Psykopaten er aldri stresset. I stedet så stresser de alle andre rundt seg. De er sjelden bekymret, for de tar ikke ansvar for noe eller noen. De er aldri i sorg, for de elsker ingen.
Kan vi nevrosensitive lære noe av dette? Javisst. Vi kan lære at stress er livsfarlig. Dette visste de fleste av oss fra før. Men psykopaten er beviset på at mindre stress kan forlenge livet.
Kan ikke psykopater dø i tidlig alder? Joda. Men det skjer nok først og fremst i ulykker, fordi de tar sjanser. De lever i den ekstreme enden. De kjører bil som om de er udødelige, og de liker risikosport fordi kun det kan gi dem et bittelite snev av kick. De er fryktløse og skjødesløse. Da går det ofte galt.
Jeg kjenner også til psykopater og narsissister som har dødd av dårlig helse i forholdsvis ung alder, i 60- og 70-årene. Men når jeg tenker etter, så hadde deres helse på det tidspunktet vært dårlig i så lang tid at de egentlig burde omkommet ti eller femten år tidligere.
Men neida, psykopaten klamrer seg fast til livet og overlever ofte deres egne barn.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner (pris per 1/1 2025). Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Har du tenkt på at “øynene er sjelens vindu” ikke bare er et ordtak?
Øynene avslører hvem vi er innvendig. Og vi kan faktisk ikke skjule det. Du må bare vite hva du skal se etter.
“Det stemmer ikke, for psykopaten kunne se så inderlig søt ut” protesterer du kanskje. Og det stemmer. Jeg har lagt merke til det. Psykopaten så av og til så uskyldsren ut, som et lite barn som strålte. Det samme har jeg lagt merke til hos flere narsissistisk anlagte venner.
Men det er jo ikke normalt, er det vel? At en voksen person er søt som et lite barn? Her er det psykopatens selvopplevde uskyld vi ser. De mener selv de er så uskyldsrene, for små engler å regne. I egne øyne selvsagt. Og dette avslører dem! Normale voksne mennesker har ikke et slikt blikk. Normale mennesker er tynget av de bekymringer og det ansvar som følger med å være voksen. De ligner ikke små og søte barn. Men psykopaten blir aldri voksen.
Som sagt, når man vet hva man skal se etter, så ser man det.
Psykopaten stirrer på deg for lenge. Det blir en slags blikkonkurranse som er ubehagelig, og som ender med at du må flytte blikket. Er det bevisst fra psykopaten, at hen vil stirre deg i senk? Vet de at de gjør det ubehagelig for deg? Er det en test? Eller mangler de bare de sosiale antennene som forteller oss andre når det er på tide å vike med blikket? Jeg vet ikke. Antakelig er det alle de nevnte årsakene. Men jeg vet at det er et rødt flagg når noen ser på meg slik. Det vitner om en person som ikke eier ydmykhet eller sjenanse.
Aller verst er det imidlertid når de tar masken av. Når man ser hatet og forakten i deres indre. Hatet mot deg og mot verden generelt. Det er ikke først og fremst av frykt eller respekt at vi ikke klarer å se psykopaten i øynene. Det er fordi vi ser en del av deres indre, og det er svært skremmende. Kanskje er det fordi vi ikke vil erkjenne at vår partner, venn eller slektning rommer et slikt mørke, at vi ser bort. Vi vil heller leve i fornektelse.
Men det kan også være av frykt. Kanskje har vil lært oss å kikke i gulvet når psykopaten tar masken av. Kanskje har vi lært at det provoserer vedkommende hvis vi stirrer tilbake. Kanskje vanket det juling av far eller mor hvis vi våget å se dem i øynene, fordi vi skulle vise vår underdanighet ved å se vekk.
Å se inn i psykopatens sorte blikk er som å kikke på djevelen selv. Det får oss til å grøsse. Ikke bare er det langt utenfor vår komfortsone. Det kan faktisk merkes fysisk. Det svir i øynene, og mange beskriver økt tårevæske hvis man våger å holde blikket. Uttrykket at visuelle inntrykk kan “etse seg inn” i psyken, stammer muligens fra den fysiske opplevelsen av svie i øynene som mange opplever.
Merker alle dette ubehaget av å se psykopaten i øynene? Jeg vil mene nei, faktisk ikke. Folk er varierende sensitive. Folk er varierende fryktsomme. Og folk er varierende vaktsomme. Det betyr at ikke alle er på vakt for ondsinnede mennesker. Når de ser en psykopat i øynene, så ser de noe annet enn hva du og jeg ser. De forstår ikke at personen er farlig. Det er heller ikke til å stikke under en stol at den sosiale intelligensen også er sterkt varierende blant folk. Det kreves en viss menneskekunnskap og innsikt for å “lese” andre. Ikke alle har den innsikten. Du har kanskje opplevd å måtte “redde” noen, og fysisk trekke dem bort fra personer som du sanset var farlige, men som din venn tilsynelatende ikke sanset.
Kan man trene seg til å se en psykopat i øynene? Bør man lære det? Ja og ja. Det handler nemlig om selvbeskyttelse. Du er nødt til å vise at du er uredd, at du står støtt og ikke kuer deg. Og det holder ikke å holde blikket alene. Du trener ved å slappe av. Når vi viker med blikket så er det en ukontrollert impuls. Den er fysisk styrt. Mange merker at pulsen stiger. Men å være tilstede i egen kropp hjelper deg med å slappe av og ta kontrollen, det overstyrer din konstante fight or flight modus. Når du ikke føler deg truet så holder du blikket, uten frykt. Dette kan trenes.
Du må også trene opp ditt kroppsspråk. Å lære å holde blikket er ikke nok. Stå eller sitt rak. Lær deg å holde hendene i ro, ikke fomlende, og ikke i beredskap – som om du er klar til å forsvare deg. Legg hendene rolig i fanget eller la dem henge slapt ned på siden. Eller legg dem i kors over brystet, da signalerer du at du ikke har sansen for vedkommende. Dette vil neppe skremme en psykopat, men det forteller dem at du ikke er et lett objekt. Kanskje gir de deg opp og ser seg om etter et bedre egnet objekt. Da har du faktisk lyktes i å “unngå en kule” (dodged a bullet, som det heter på engelsk).
Vil du til Danmark på seminar? Få informasjon her:
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner (pris per 1/1 2025). Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner (pris per 1/1 2025). Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Tidligere i januar så holdt jeg bokbad i Ålesund, i samarbeid med Sobra scene. For å presisere, så er bokbad ikke det samme som boklansering. En boklansering feirer at en ny bok blir utgitt. Bokbad holdes ofte for populære bøker etter at de har vært i salg en stund, og når leserne har knyttet seg til bøkene og karakterene i dem.
Hvorvidt mine bøker er populære vil jeg ikke selv vurdere. Men vi holdt bokbad likevel, og kvelden ble godt besøkt. Noen av tilhørerne var lesere av denne bloggen. Andre var lokale som ikke kjente til verken meg eller mine bøker på forhånd, men som hadde lest om arrangementet og var nysgjerrige.
På slutten av kvelden holdt vi spørsmålsrunde. En modig tilhører innrømmet at hun nå “hater alle mennesker”. Hun sa “ja, jeg sier det rett ut, i dag hater jeg alle mennesker”. Hun fortalte deretter kort om sin relasjon med en psykopat, og at denne psykopaten er årsaken til at hun i dag hater mennesker. Ikke kun noen, men alle. Kanskje er hun enig hvis jeg omformulerer det til at hun hater menneskeheten.
Men hvorfor var denne tilhøreren modig, da hun avslørte dette? Er det tabubelagt å hate mennesker?
For noen vil hennes uttalelse sjokkere. Andre vil oppfatte den som flåsete eller vulgær. “Hat” på norsk er et sterkt ladet ord (i motsetning til på engelsk, der “hate” også er synonymt med å mislike). Men hvis denne kvinnen også føler det sterkt, blir det da feil å bruke ordet?
Vi blir fortalt at “hatkultur” er negativt, og at det må motarbeides for enhver pris. Vi har fått “hatlover” som skal bekjempe “hatkriminalitet”. Det har så lenge jeg kan huske blitt oppfattet som fyfy å hate. Men de siste årene har det i tillegg blitt politisert, under dekke av å beskytte sårbare grupper som visstnok er ekstra utsatt for hat. Vi skal ikke hate, vi skal inkludere og akseptere!
Slik blir vi påført skam for å føle hat.
Menneskeforakt eller “mennesketrøtthet” har jeg ofte skrevet om de siste årene her på bloggen. Fokuset på dette har øket i takt med min personlige rehabilitering. For jeg har selv kjent på det som tilhøreren snakket om. Det samme har mange av leserne mine.
Noe som er viktig å huske på i all godhetsposeringen og de politiske anti-hat kampanjene, er at hat er en privatsak. Du har rett til å hate og ingen andre har noe med det. Du kan hate hvem du vil, enten det er enkeltindivider, folkegrupper eller hele menneskeheten.
Ditt hat kan ha personlige årsaker, eller du kan ha fordommer mot mennesker du ikke kjenner personlig. Vi blir fortalt at også fordommer er fyfy. Og også dette ordet er negativt ladet. Men fordommer er faktisk ment å beskytte oss. Fordommer er på mange måter nedarvet, av mennesker før oss som har hatt personlig bekjentskap med visse mennesketyper eller folkegrupper. Fordommer er ment å advare oss, slik at vi slipper å gå i den samme fellen selv. Vi kan jo ikke alle gjøre oss personlige erfaringer med hver eneste folkegruppe og mennesketype som finnes. Det ville koste oss dyrt, mye tid og kanskje livet. Derfor lytter vi til hva historien forteller oss, og tar mer eller mindre lærdom. Men dette blir altså kalt “fordommer” og er farlig ifølge politikere, medier og godhetsapostler.
Et eksempel hvor fordommer beskytter oss, er svindlere. Vi kan nok alle enes om at svindlere skal vi passe oss for. Vi har fordommer mot svindlere, med god grunn. Og vi trenger ikke å ha møtt en svindler personlig for å vite at disse menneskene vil oss ikke vel. Det holder å lytte til andre som har opplevd å bli svindlet. Antakelig vil også alle være enige i at det er lov å ha fordommer mot svindlere.
Men det finnes andre mennesketyper og -grupper som vi blir fortalt at det ikke er lov å være fordomsfull mot. Det oppleves som at mediene i samarbeid med politikere skal bestemme hvem vi har lov til å hate, og hvem vi ikke har lov til å hate.
Men fordommer er helt normalt. Det finnes fordommer knyttet til menn, kvinner, kristne, muslimer, jøder, politikere, homofile, svensker, afrikanere, vegetarianere, kjøttspisere etc etc. Fordommene kan bunne i sterk politisk eller religiøs uenighet med disse gruppene, at vi blir negativt påvirket av gruppens historie eller at vi har personlige erfaringer med en eller flere representanter for disse gruppene. Vi blir da fortalt at vi generaliserer, enda et fy-ord. Det kan likevel være gode grunner til å holde avstand til visse grupper. At gruppens verdigrunnlag i høy grad avviker fra ditt, er grunn god nok.
Fordommer kan være rasjonelle eller irrasjonelle. Det samme kan hatet som en utvidet konsekvens. Vi har likevel rett til å ha fordommer og føle hat, uten å føle skam. Det er når hatet fører til handling og angrep mot personer at det blir uakseptabelt. Da har man trått over en grense. Men dette er unødvendig å si. De fleste mennesker vet hvor grensen går. Vi trenger ikke at politikere og medier forteller oss dette. Men hva politikerne forsøker i dag, er å gå inn i våre hoder og også kriminalisere våre tanker og ytringer. Erna Solberg presiserte for noen år siden at vi fortsatt har “tankefrihet”, som om hun impliserte at “fortsatt” betyr “enn så lenge”, at vi ikke lenger har ytringsfrihet og at også tankefriheten kan bli tatt fra oss.
Men selv om jeg har fastslått at det er din rett å hate, så er det ikke sikkert at du har godt av det. Hva skjer med deg som person hvis du går rundt og hater mennesker, til og med alle mennesker? Vil du bli et harmonisk menneske?
Neppe. Hat er uforenelig med et harmonisk liv. Hat har en tendens til å fortære hateren selv. En av årsakene er åpenbar; vi kan som mennesker ikke unngå hverandre. Du er nødt til å forholde deg til andre, uansett hvor mye du isolerer deg. En annen årsak er at uansett hvor selvstendig du er og hvor godt du trives i eget selskap, så er det kun andre mennesker som kan berike oss. Det trenger ikke å være mange. Kun en eller to er er nok. Men det krever at du åpner ditt sinn og hjerte for andre enn deg selv.
Hvis du hater så spør deg selv, gagner det deg? For det er nemlig det viktigste her. Ditt eget helbred. Jeg oppfordrer ikke til å legge fra deg hatet av hensyn til andre, men av hensyn til deg selv.
Spør også deg selv, er det egentlig hat du føler, eller er det mildere varianter som forakt, eller skepsis? Å sette det riktige ordet på følelsen din kan hjelpe deg til å forstå deg selv bedre.
Forakt og avsky kan være vanskelig nok, men er tross alt bedre enn hat. Skepsis er enda bedre, fordi det ikke gjør deg hatefull, men i stand til å beskytte deg selv.
Jeg er selv svært lei av folk flest. Det inkluderer mange mennesker jeg kjenner, men først og fremst fremmede. Jeg opplever at de går i veien. De irriterer meg. Jeg anerkjenner deres rett til å bruke det offentlige rom akkurat som meg. Men jeg anerkjenner også min rett til å irritere meg over dem. Min tålmodighet med andre mennesker i trafikken, i butikken, på flyplassen og andre offentlige fora er nærmest ikke-eksisterende. Jeg hadde slik sett godt av å flytte fra storbyen. Jeg relaterer dette direkte til min livslange erfaring med psykopater, narsissister og giftige. Sammenhengen kan være vanskelig for utenforstående å se, men det får bli tema for en annen tekst.
Men min forakt mildnes når jeg blir kjent med dem. De giftige fjerner jeg i dag raskt fra sosial omgang, men resten er en brokete blanding av mennesker som forsøker akkurat det samme som jeg; å overleve i jungelen av andre mennesker hvor mange forsøker å trekke dem ned, og å finne mening med tilværelsen den korte tiden den varer. De har egentlig ingen onde hensikter. Men de famler i blinde i deres forsøk på å finne sin plass og kan i den prosessen oppføre seg klønete. Disse har jeg sympati for. Disse ønsker jeg å være sammen med.
Husregler på bloggen
Slutten på relasjonen med psykopaten eller narsissisten skjer brått.
Du tror alt er som før, men så – nærmest ut av det blå – iscenesetter psykopaten et siste spektakulært drama og forlater deg.
Hen har funnet bedre NF (narsissistisk forsyning) et annet sted. Du er blitt kjedelig og “old news”. Psykopaten ser ingen verdi i et langt og trofast forhold. For psykopaten så blir ikke relasjonen dypere og sterkere med tiden, slik den blir for deg. Alle psykopatens relasjoner beveger seg på overflaten. De er hele tiden på utkikk etter noe nytt og bedre.
Du står igjen i sjokk og med dyp sorg. Psykopaten er allerede i gang med sitt nye forhold. Du ser det på facebook. Sjokket blir enda større, for hvordan kunne det dere hadde sammen bety så lite, og bli så fort glemt?
Behovet for en oppklaring er stort. Du har mange spørsmål. Og kun psykopaten har svarene – tror du.
Men psykopaten har intet behov for å gi deg svar. Og siden de tror at alle er som dem så forstår de heller ikke ditt behov. Kan du ikke bare sette strek og gå videre, slik de kan?
De har ingen mening å gi deg. I den vedlagte videoen under teksten kan du høre om kvinnen som forsøker å få svar fra sin far, på hvorfor han drepte hennes mor.
Faren er psykopat. Han kvalte sin kone fordi hun gjorde ham rasende. Det er det eneste svaret han kan gi datteren. Men for datteren så gir det ingen mening. Hun trenger motiv, og forståelse fra faren på hvor mye hans handling har påvirket henne.
Men faren blir frustrert fordi han ikke hadde annet motiv enn at han ble sint. Og datteren blir frustrert fordi hun trenger et svar som gir mening for henne. Selv om faren er psykopat, så skjuler han ingenting for datteren. Han har ganske enkelt ikke det svaret datteren ønsker.
Slik stanger far og datter hodene mot hverandre. Fordi de tenker så forskjellig. Faren forstår ikke datterens behov for avklaring og mening, for han har ikke dette behovet selv.
Du bør aldri løpe etter psykopaten med håp om avklaring. For hvis du forteller dem hva du trenger, så gir du dem mer makt over deg. Slutt å gi dem løpende opplysninger om deg selv. Slutt å sende spørsmål på meldinger. Slutt å ringe dem. Forsøk å akseptere at ditt behov for mening vil føre deg på avveie.
Psykopaten har intet ønske om å hjelpe deg. Hvorfor skulle de det? Slik at du får sinnsro og sjelefred? Da vil du jo slutte å forfølge dem, og det gir ingen mening for en psykopat. En psykopat ønsker å bli begjært og å ha makt over andre. Hvorfor skulle hen gi fra seg den makten? En psykopat er hele tiden i konkurranse. Å gi deg det du trenger vil være det samme som å frivillig gi deg en av deres beste sjakkbrikker, og da vinner du. Det kommer ikke til å skje.
Hvis du overhodet får dem i tale etter et brudd (de fleste gjør det ikke), så vil de kun servere deg løgner og alternative forklaringer som legger skylden på deg. Det eneste du oppnår, er å forsterke ditt traume.
Å gi deg en avklaring vil innebære å innrømme at de gjorde en feil, og det tror de ikke selv på. De gjør i egne øyne aldri feil.
Det er ikke engang sikkert de husker de hendelsene som du tenker på hver dag. Og hvis de gjør det, så er deres oppfattelse av hendelsene helt annerledes enn din.
Det er opprivende når det går opp for deg at ikke bare er psykopaten likeglad, de har ikke engang tatt notis av hendelsene som forandret ditt liv. For dem så var det ikke-saker.
Oppklaring er du nødt til å finne et annet sted, i deg selv, og ved å skaffe deg kunnskap om narsissisme.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner (pris per 1/1 2025). Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Først vil jeg ønske alle mine følgere et godt 2025! Vi er på forskjellige stadier. Noen – som jeg – har lagt psykopaten bak oss for mange år siden, og fokuset er nå mer på oss selv enn på ham eller henne. Andre har nylig klart å legge psykopaten bak seg, og fokuset er fortsatt mye på psykopaten. Atter andre har våknet opp men er i kognitiv dissonans og ennå ikke klart å fjerne psykopaten fra deres liv, de jobber med saken. Den siste gruppen er i oppvåkningsfasen, der det begynner å demre for dem at de har en nær relasjon med en psykopat eller narsissist.
Uansett hvor på linja du befinner deg, så tror jeg du vil komme et steg videre i året vi er inne i.
Mange lesere jeg er i kontakt med fortviler over at de aldri synes å bli kvitt giftige mennesker i livet, især på arbeid. De har kanskje klart å renske ut mest mulig gift i deres personlige og private liv, men på jobb opplever de fortsatt problemer med giftige kolleger. Mange har skiftet jobb som følge av en psykopatisk sjef eller kollega, en eller flere ganger, bare for å oppdage flere på deres nye arbeidsplass.
Noen forteller også at de stadig må flytte, fordi det alltid synes å befinne seg en tyrann i nabolaget. Noen har gitt opp å bo i borettslag på grunn av giftige naboer, og velger seg et hjem uten naboer i nærheten.
Det blir et liv på flukt. Selvfølgelig kan man bo avsides og på den måten unngå mennesker, men sannheten er at man kan ikke flykte fra giftige mennesker. Jeg pleier å si at kun fordi du er blitt klokere, så betyr ikke det at de giftige forsvinner fra jorden. De er der fortsatt og de vil fortsatt prøve seg på deg. Forskjellen er at du nå ikke lenger slipper dem inn.
Jeg tror heller ikke det er sunt å fjerne seg fra menneskeheten, verken geografisk – ved å bosette seg isolert – eller psykisk. For hvis du fjerner deg fra mennesker for å unnslippe de onde, så fjerner du deg også fra de gode. Du mister også en gyllen mulighet til vekst. Det er kun på andre mennesker du kan øve deg på ditt nye jeg, på grensesetting og å skape relasjoner med sunne mennesker.
Mitt råd er derfor å slutte å flykte, og i stedet takle menneskene der du er.
Selvfølgelig skal du fjerne deg fra Psykopaten med stor P, psykopaten som var din partner, forelder eller sjef, og som plaget deg og saboterte ditt liv. Det er ikke hen jeg snakker om her. Jeg snakker om alle de andre der ute som kryper ut av treverket. De du møter kanskje bare en gang eller svært sjelden. De som, selv om de egentlig ikke har noen personlig betydning for deg, likevel kan være svært triggende.
Hvor kommer de egentlig fra, de giftige? Det handler mye om gruppepsykologi. I alle grupper på over ti mennesker, det vil si de fleste arbeidsplasser og vennegrupper, så er det visse roller som skal utfylles, nærmest som en naturlov. En person er dominerende, en er diplomat, en er fornuftig, en er pleaser, en er giftig etc. Det betyr at selv om man fjerner den giftige fra gruppen, så står det en ny i kulissene, klar til å overta rollen. En svak leder lar det skje. En sterk leder passer på at ingen i gruppen blir for dominerende eller for giftige, men det krever aktiv monitorering. Mange har kjempet i måneder og år for å bli kvitt en giftig kollega, som endelig blir sagt opp, selv slutter eller pensjoneres, for til sin fortvilelse å oppdage at en annen overtar den giftige rollen – enten en nyansatt eller en gammel kollega som ventet på å rykke opp i hierarkiet.
Jeg opplevde selv nylig å bli skjelt ut av en nabo for å kaste søppel i feil søppelbøtte. Av og til har jeg arbeidsoppdrag i andre byer og bor i midlertidige boliger. Der kjenner jeg ikke alltid reglene. Her jeg bor nå så deler jeg bakgård med fire andre adresser. Jeg ble tidlig fortalt om en mann på en av de andre adressene, som naboene kaller “bølla”. Mitt møte med ham var altså over en søppeldunk, og jeg fikk virkelig testet min triggbarhet. Han var aggressiv og grenseløs. Han hadde åpenbart også en grandios oppfattelse av egen betydning.
Selv forholdt jeg meg helt rolig. Og dette er et framskritt for meg. Det er resultatet av jobben jeg gjør med meg selv hver dag, og den jobben dere som leser også gjør. For ti år siden hadde jeg følt meg utslettet av å bli angrepet (ikke fysisk) av denne mannen. Men nå svarte jeg ham uten at stemmen bevret, og uten at jeg fomlet med hendene eller hele tiden skiftet vekt fra den ene foten til den andre, slik man gjør når man blir trigget.
Resultatet var at “bølla” antakelig ikke fikk den reaksjonen han ønsket, selv om han forsøkte så godt han kunne å skremme meg til underdanighet.
Det betyr ikke at hendelsen ikke påvirket meg, for det gjorde den. Det betyr bare at han ikke vet at den påvirket meg. Sannheten er at jeg bar den med meg i flere dager. Til slutt bestemte jeg meg for å bruke politiets tipstjeneste til å rapportere mannen og hendelsen. Tipstjenesten er en digital funksjon der du kan rapportere hendelser som ikke er anmeldelsesbare. Sant å si har jeg liten tiltro til at det hjelper selv å anmelde. Politiet henlegger i dag alle saker som ikke er svært grove. Men man skal heller ikke kimse av en rapport. Jeg tror nemlig at “bølla” en dag kommer til å skade noen. Da vil jeg at min rapport skal ligge der tilgjengelig, slik at politiet kan se at denne mannen har en historie med tyrannisk oppførsel. Kanskje vil det tale til det neste offerets fordel. Jeg tror heller ikke jeg er den første som har rapportert ham.
Det handler om eksponering. Enten du gjør det til politiet eller til personer i ditt liv, så er det viktig å eksponere de giftige. Det skjer selvfølgelig ikke uten risiko. Du risikerer alltid å være den som ikke blir trodd. Men det er likevel viktig å advare og avsløre. Du kan fremlegge det på denne måten slik en leser jeg hadde i konsultasjon fortalte meg, “jeg sier dette bare en gang, og kanskje du ikke vil høre på meg nå, men NN er slik og slik….”. Det vil alltid komme for en dag at du har rett.
Kom det noe positivt ut av møtet med “bølla”? Ja. Jeg fikk en hendelse å analysere. Jeg fikk testet min stoiskhet. Jeg kjente på følelser som skam og forakt for meg selv, i stedet for å undertrykke dem. Jeg satt ord på følelsene som dukket opp og lot dem være der, selv om det var ubehagelig. Jeg gjorde også noe for meg selv – jeg fant meg ikke i adferden og rapporterte den til politiet.
Du skal derfor ikke flykte fra giftige mennesker. Ikke bør du gjøre det og ikke kan du gjøre det. De er forkastelige og avskyelige, absolutt. Men de kommer alltid til å være der. Bruk dem til vekst. Øv på dem. Lek med dem. Men vær forsiktig.
I den forbindelse fant jeg to videoer som kort og effektivt forklarer hvilke mennesketyper som er farlige, og hva som gjør deg til målskive for dem.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner (pris per 1/1 2025). Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Bor du i Ålesund eller omegn? Kom på bokbad den 9. januar, hvor jeg forteller om mine to bøker. Gratis inngang 🙂
Julen er igjen over oss. Narsissister og psykopater feirer selvfølgelig også jul! Og som regel med nærmeste familie, slekt og venner. Det betyr at mange ofre skal feire jul med deres respektive psykopater, enten det er en slektning, venn eller partner. Noen bor sammen med psykopaten og må tilbringe hele jula sammen med vedkommende. Andre møter psykopaten “bare” i ett eller flere juleselskaper. Julen kan for ofrene bli et årlig mareritt, ikke minst fordi psykopatene er ekstra opptatt av å ødelegge julen fordi de vet at høytider er noe folk flest gleder seg til. Det er masse deilig NF (narsissistisk forsyning) å hente i julen.
Jeg vil at du ikke skal la psykopaten ødelegge julen for deg i år. Her er mine tips for, ikke bare å overleve, men nyte jula sammen med en eller flere giftige personer.
God jul 🙂
Bor du i Ålesund eller omegn? Kom på bokbad den 9. januar, hvor jeg forteller om mine to bøker. Gratis inngang 🙂