Om misunnelse sier man at den er sterkere enn seksualdriften.
For sunne mennesker stemmer det dog ikke.
Men for narsissister stemmer det.
Det er derfor sannsynlig at det er narsissister som har stått modell for dette ordtaket.
Prøv å forestille deg hvordan det er å være konstant misunnelig. Hva alle andre har, av egenskaper, status, materielle goder og stillinger, ønsker du deg. Og uansett hva du har selv, så er du ikke fornøyd med det. Du er ikke fornøyd med vennene dine, familien din, jobben din, inntekten din, boligen din, bilen din eller hjembyen din. Grunnen til at du ikke er fornøyd med noe du har selv, er fordi du så raskt går lei av alt og alle. For i tillegg til å være kronisk misunnelig, så er du også kronisk kjedsom.
Nå tenker du kanskje også at du er lei av deg selv?
Nei, du er ikke lei av deg selv. Tvert imot, du er svært fornøyd med deg selv. Derfor fortjener du hele tiden det beste, selv om du ikke kan få det eller har mulighet til å betale for det. Du synes likevel du fortjener alt – også det du ikke har jobbet for. Faktisk er det sterkt urettferdig at du ikke kan få alt det du vil ha. For du fortjener det. Du er bedre enn alle andre. Spesielt er du bedre enn de som har mer enn deg. Du er best.
Derfor stikker det i deg hver gang noen har finere hus enn deg, eller en mer attraktiv partner, eller høyere lønn. Det gjør deg sint, og du forakter den personen. Du fantaserer om at vedkommende dør, og at det hen har, tilkommer deg. Hvordan det ender i dine hender er irrelevant. Du får det bare servert på sølvfat, helt uten logikk, fordi du har rett på de tingene som hen har.
Du er misunnelig på dine egne foreldre for det de har. Derfor drømmer du om at de dør og du endelig får din rettmessige arv. Du er misunnelig på din sjef. Derfor fantaserer du om at hen blir sparket og at du som forventet blir tilbudt hens stilling. Faktisk er det ikke noe du bare fantaserer om. I det virkelige liv jobber du aktivt for å diskreditere din sjef, med det mål for øye at vedkommende en dag skal falle av sin høye hest, og da står du selv klar til å bestige hesten.
Dine foreldre insisterer på å leve år etter år. Din far har diabetes. Du oppmuntrer ham til å spise usunn mat med mye sukker. “Leve litt”, som du sier med glimt i øyet. Din mor er dement. Du kler for tynt på henne før du tar henne med til parken i januar, i håp om at hun endelig skal få den lungebetennelsen som kan ta livet av henne.
Din søster fikk litt ekstra penger i julegave, som du ikke fikk, fordi hun ble arbeidsledig den høsten. Bedriften hun var ansatt i, måtte skjære inn til beinet. Selv sitter du trygt i din jobb med en årslønn på 800,000. Likevel nager det deg at din søster fikk fem tusen kroner ekstra i julegave. Du har begynt å forakte henne for det. Du sender henne små bemerkninger, hvor du hinter til at hun kanskje ikke fortjente de ekstra pengene. Du kjøper billige gaver til hennes barn, dine nevøer og nieser, fordi hun “nå har så god råd, at hun selv kan kjøpe fine ting til dem”. Du vet at fem tusen kroner bare rekker til det mest nødvendige. Likevel bruker du det mot henne de neste årene.
Du forakter også dine foreldre, som kunne forskjellsbehandle dere på den måten.
Da du selv noen år tidligere fikk ti tusen kroner fordi du fikk barn, så betraktet du det som en selvfølge. Noe du hadde krav på. Egentlig burde du fått mer.
Du lever i konstant misnøye, for hele tiden finnes det noen som har mer enn deg, uansett hvor mye du klarer å karre til deg. Det finnes ingen gud, ellers hadde han behandlet deg slik du fortjener. Som en kongelig. Urettferdigheten du opplever hver dag, krenker deg, hver gang noen andre enn deg får en påskjønnelse. Verden anerkjenner ikke din storhet. Derfor er det deg mot verden. Den eneste måten du kan bøte på uretten som daglig begås mot deg, er å sabotere litt her og der. Ta det du kan, når ingen vil gi deg det. Du gjør ikke noe galt. Du bare tar det som burde tilhøre deg.
Din nabo har kjøpt en ny bil, av et bedre merke enn du selv har. Hver dag parkerer han den – ikke gjemt i garasjen – men i oppkjørselen hvor alle kan se den. Det stiller deg i et dårlig lys, når din eldre modell står like ved siden av.
Ooops, helte noen grønnsåpe i bensintanken? Shit happens…
Dette er narsissistens hverdag. De spises opp innenfra av ren misunnelse. De unner ingen noe. Ikke engang egne barn. Kun dem selv.
Du tenker kanskje at det ikke er noen grunn til å være misunnelig på deg, for du har ikke noe andre vil ha. Men det er fordi du ikke tenker som en narsissist. En narsissist er misunnelig på alt og alle.
Og seksualdriften? Den kommer i andre rekke. Derfor forteller objekter om hvordan deres narsissist kunne svinge mellom kvinnelig og mannlig partner. En 20-åring i dag. Neste gang en 60-åring. Kjønn, alder, utseende spiller en mindre rolle.
Det viktigste er at partneren er mer enn andres partnere. Rikere, snillere, viktigere, kulere, blåere øyne.
For å tilfredsstille misunnelsen.
Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).
Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse.