En leser kontaktet meg med ønske om en tekst eller video om isolasjon. Leseren refererte til hvordan psykopaten isolerer (primær)objektet. Dette har vi berørt før på bloggen, men viktige ting kan ikke sies ofte nok.

Isoleringen skjer på tre måter.

1. Ved å flytte objektet fysisk, bort fra deres vante omgivelser, til fremmede omgivelser hvor de ikke har tilknytning. Det kan være snakk om svært lange avstander, sågar til andre land.
2. Ved å flytte objektet til isolerte strøk, som kanskje ikke er så langt fra objektets vante omgivelser, men hvor kommunikasjon er vanskelig. Flere lesere har fortalt om hvordan, når de i ekstase skulle flytte sammen med psykopaten eller narsissisten, aksepterte å bo dypt inne i skogen, langt fra allfarvei, hvor det ikke gikk kollektiv transport, og hvor objektet ble nektet egen bil, ofte med unnskyldningen “vi har ikke råd til to biler”. Psykopaten var den eneste i arbeid og den som brukte bilen hele dagen, slik at objektet ikke hadde annet valg enn å bli hjemme, uten mulighet til å gjøre ærend eller besøke venner og familie.
3. Uten å flytte objektet fysisk, men ved å sørge for at objektets bånd til familie og venner blir brutt. Kanskje blir objektet overtalt til å gi avkall på sin telefon, og mister dermed muligheten til daglig kontakt med andre. Men oftest skjer det via toveis sverting; psykopaten sverter objektet til familie og venner i en slik grad at de blir kalde og trekker seg unna objektet. Det kan handle om forferdelige løgner, som den troverdige psykopaten klarer å overbevise om, selv til gamle venner som har kjent objektet i mange år. Samtidig sverter psykopaten objektets venner og familie, og overbeviser objektet om at han eller hun ikke har godt av å opprettholde kontakten med dem. Psykopaten skaper en symbiose med objektet som oppleves som “oss to mot verden”. Psykopaten er den eneste som kjenner objektet, som vil ham eller henne vel, og som kan gi objektet det han eller hun trenger. Alle andre er en trussel mot denne symbiosen.

Hvorfor gjør de dette? Kontroll og makt. Psykopaten ønsker full kontroll på objektet og objektets finanser. Objektets frihet skal langsomt innskrenkes til det ikke lenger kan bevege seg uten psykopatens tillatelse. Objektet skal heller ikke kunne forbruke fritt av egne økonomiske midler. Objektets formue tilhører i psykopatens øyne nå psykopaten. Objektet blir kun tilgodesett et minimalt beløp i form av lommepenger.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Objektet skal ikke ha mulighet for å få impulser fra andre. Objektet skal betrakte verden gjennom psykopatens øyne. Andre mennesker bringer andre betraktninger til bordet, som kanskje motstrider psykopatens, og dette tillates ikke. Det kan sammenlignes med propaganda, når et medie kun forteller den ene siden av saken slik at publikum ikke får mulighet til å danne seg sin egen mening. Det er hjernevask.

Psykopaten ønsker også å forhindre at objektet har gode venner de kan betro seg til. Vennene vil kanskje reagere på hva objektet forteller om psykopaten, og synliggjøre for objektet at hva psykopaten utsetter dem for ikke er normalt. Psykopaten trekker objektet inn i en alternativ virkelighet, en slags døs eller transe, som utenforstående ikke skal ha lov til å forstyrre, for det risikerer å “vekke” objektet opp til virkeligheten.

Det handler også om eiesyke. Psykopaten betrakter ikke objektet som et individ med egne rettigheter og fri vilje. Objektet er en gjenstand som psykopaten har jobbet hardt for å tilegne seg og derfor har rett på. Objektet skal ikke deles med andre, slik en psykopat aldri ville låne ut sin nye og dyre bil, eller dele sin gourmetmiddag, hvilket bringer oss til den siste årsaken.

Den siste årsaken er morbid, og viser psykopatens sanne predatoriske ansikt. Har du sett naturprogrammer, hvor rovdyr trekker sitt bytte til side, bort fra resten av flokken, for å fortære det i skjul? Psykopaten ønsker å fortære objektet, i fred og uforstyrret, inntil det ikke er noe igjen av det. Og akkurat som et rovdyr, så ender det av og til med at objektet blir drept etter at psykopaten har fortært siste rest av næring. Men oftest handler det om en sjelelig fortæring. Objekter som har overlevd å være isolert med en psykopat eller narsissist, har mistet deres identitet. De husker ikke lenger hvem de var innen de ble sammen med psykopaten. De husker ikke hva de brant for, hva som fikk dem til å le, lidenskapene deres eller ambisjonene. Det kan sammenlignes med en form for amnesi, hvor de husker deres navn og historie, men alt annet er slettet fra minnet.

Da jeg ble kjent med min siste psykopat, begynte han snart å møte meg etter jobb for å følge meg hjem. Ingen av oss hadde bil, men veien var ikke lang, og jeg var dessuten en voksen mann. Likevel insisterte han på å møte meg til fots, ofte sent på kvelden, for å gå sammen hjem. Først synes jeg det var underlig. Deretter tok jeg det som et kompliment – tenk at han hadde en slik interesse for meg og viste så stor omsorg. Men i dag vet jeg at det var for å hindre at jeg gikk hjem sammen med andre kolleger, hvor jeg fikk mulighet til å “utlevere” ham ved å fortelle om vår relasjon.

Min psykopat misforstod først min situasjon. Han trodde jeg var ny på stedet. Men det var jeg ikke, jeg hadde bare vært lenge borte. Da han forstod at jeg faktisk hadde mange venner der, ble han sur. Han likte ikke at jeg hadde andre å ty til enn ham. Han tenkte at hans plan om å isolere meg ble vanskeligere enn først antatt. Dette sa han ikke direkte, men jeg forstår i dag at det forholdt seg slik.

Hans aller siste forsøk på å isolere meg var da han ba meg flytte til ham, 2000 kilometer fra mitt hjem. Og jeg, i tåka som jeg var, aksepterte det. Jeg leide ut min leilighet og fant en jobb på det nye stedet. To uker før jeg flyttet kontaktet han meg og sa at han ikke kom til å være der for å ta imot meg, og at vårt samliv ikke kom til å bli noe av. Han hadde selv fått en jobb et annet sted, og inviterte ikke meg med (senere fant jeg ut at han hadde funnet et nytt objekt på det nye stedet). Hele situasjonen ble absurd. Jeg flyttet altså langt hjemmefra for å være sammen med ham, fordi han ba meg gjøre det, men selv flyttet han til et tredje sted for å være sammen med sitt nye objekt. Han fikk det endatil til å lyde logisk, noe som var utenfor hans kontroll, noe jeg ikke kunne klandre ham for og som jeg bare måtte akseptere. Han ba aldri om unnskyldning for skvisen han hadde satt meg i.

Men hele suppa ble faktisk min redning. For hva hadde skjedd hvis vi flyttet sammen? Antakelig hadde jeg mistet meg selv fullstendig og endt som et tomt skall av den jeg en gang var.

I stedet måtte jeg gjennom en fryktelig sorg fordi jeg trodde jeg hadde mistet mitt livs kjærlighet. Men det var tross alt bedre enn alternativet. Å miste ham ga meg klarsyn. Jeg så ham for den han er. Til slutt var det intet spørsmål lenger. Jeg, som det heter på engelsk, dodged a bullet; unnslapp en kule. Han var ute av livet mitt. Jeg våknet opp, analyserte hele relasjonen, bearbeidet traumet og sorgen, og begynte å skrive denne bloggen.

Ikke bare psykopatiske partnere isolerer objektet. Psykopatiske foreldre og venner kan også gjøre det. For eksempel kan forelderen sabotere dine forsøk på å finne en kjæreste og danne din egen kjernefamilie, slik at de forblir dine nærmeste foresatte og har full kontroll på deg. De kan skremme vekk potensielle beilere, fortelle deg at “ingen er god nok for deg” eller motsatt – at du ikke er god nok for noen. De kan programmere i deg en tro på at du ikke er elskbar, at ingen vil ha deg, og at du har det best sammen med mor og far. Legg merke til at blant barn av psykopatiske eller narsissistiske foreldre, så er det alltid en som er ugift og barnløs.

Psykopatiske venner kan isolere deg sosialt ved å beslaglegge all din tid, slik at du ikke får mulighet til å fokusere på andre venner enn dem. Hvis det skulle dukke opp en ny og god venn, så vil de forsøke å så splid mellom deg og den nye vennen.

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.