Innen vi fortsetter med emnet medavhengighet så vil jeg gjøre oppmerksom på denne youtube videoen. Videoen er en samtale mellom vloggeren bak en av de mest berømte kanalene om psykopati og narsissisme “Inner integration”; Meredith Miller, og Dr. Todd Grande. Videoen handler om forskjellen mellom en psykopat og en sosiopat – et spørsmål mange er interessert i, men den svarer på mye mer enn kun dette spørsmålet.
I videoen blir flere interessante vinklinger presentert.
Blant annet;
- “Sosiopat” blir i dag kun brukt i populærkulturen og døde ut i fagkretser så tidlig som på 70-tallet (merk at dette er i USA).
- Grande hevder at man med sikkerhet kan oppdage en psykopat så tidlig som i 8-9 års alder, men presiserer at det ikke er lov å gi noen under 18 år denne diagnosen, fordi den er så stigmatiserende og belastende.
- Det er uklart hva som er medfødt og hva som er sosialisert, men Grande bekrefter en antakelse på bloggen om at psykopati er medfødt og at sosiopati er sosialisert. Han presenterer dog også en nyere teori, og det er at 30-40% av trekk i p/s/n er medfødt, og resten av trekkene er tillært.
- Psykopaten er mer tilbøyelig til å manipulere enn sosiopaten. Sosiopaten er mer emosjonell, impulsiv og reaksjonær/dramatisk. Sosiopaten begår som følge av sin impulsivitet oftere lovbrudd. Men begge er like intelligente.
- Hverken psykopati eller narsissisme er sinnslidelser, de er ekstreme varianter av normale trekk.
- Den skjulte (covert) p/n skiller seg ut fra de andre p/s/n og er faktisk nærmere i slekt med borderline personlighetsforstyrrelse enn psykopati. Grande kaller det “sårbar” narsissisme fordi den er skam- og angstbasert. Den skjulte p/n er egentlig ikke grandios. Tvert imot, han/hun opplever seg selv sterkt underlegen. Akkurat som borderline så kjennetegner den skjulte p/n konstante problemer med relasjoner og med å regulere sterke følelser.
- Mange har blandingsdiagnosene psykopat/borderline eller narsissist/borderline. Dette betyr i praksis at trekkene kan forvirre de som står dem nærmest og observerer dem, fordi mange ikke er “rene” psykopater eller narsissister. Det betyr også at mange som i dag får diagnosen ren borderline (som er den vanligste) egentlig også har et islett av psykopati.
- P/S/N tror ikke på deres egne løgner. De vet at de lyver.
- Majoriteten av P/S/N oppnår selvinnsikt i voksen alder (40/50-årene) og forandrer adferd til det bedre. Grande kaller det en “stabilisering” av forstyrrelsen. Det er dog adferden som forbedres, ikke de psykopatiske trekkene. Andre oppnår aldri tilsvarende innsikt og har den samme psykopatiske adferden livet ut. Blant annet uteblir “stabiliseringen” der hvor forstyrrelsen startet i meget ung alder.
- Det nytter ikke å “snakke en p/n/s til rette”. De vil ikke høre hva du sier. Grande sier indirekte at en relasjon med en p/n/s er vanskelig/umulig, men at skilsmisse faktisk ikke alltid er den beste løsningen.
- Et meget innsiktsfult intervju til tross, heller ikke Grande og Miller klarer å forklare et tydelig eller lettforståelig skille mellom en psykopat, sosiopat og narsissist. Det viser hvor mye disse forstyrrelsene henger sammen, overlapper hverandre og hvor grøtete diagnosesystemene er.
Intervjuet er verdt å se i sin helhet (krever muntlig forståelse av engelsk).
19 kommentarer
Jeg har ikke sett videoen men leser det du skriver her Daniel. Interessant. Blant annet dette med deres følelse av å være underlegen. For meg føles det som N er mer underlegen enn P. For meg er N mer ukontrollert, krenkende og oppfarende og P er kaldere og mer kontrollert, sterkt sinne hos p men mer skummelt, som et stillesinne. Det er hos P jeg har fått gåsehud ved møte. Som sensitiv tror jeg at jeg har sanset P/n sine sider under fasaden og under all “pynten”, jeg har nok kjent mer under alt det ytre og inn i det som er innerst inne på en måte. For selv om de er kalkulerte og ønsker å skape reaksjoner og dytte oss ned så langt det er mulig tror jeg at jeg tidligere, uten å ha visst dette, har sanset det håpløse i P/N, deres vonde og såreste side inni P/N, og da kommer ønsket mitt til å hjelpe og gi omsorg. Mitt dilemma her er at jeg syndes synd på de som ikke kan føle som oss og at de ikke klare å gi, eller Glede andre. Det er virkelig ikke til å fatte at noen bare ønsker å ødelegge, at P/N ikke klarer å kjenne på empati…jeg synes det er så leit å se at noen er sånn. Hvorfor blir jeg ikke sint? Er det fordi det gjelder meg selv?
Hei.
Jeg har fårtsat problemer med å vite fårksel på P/N.
Høyst interessant!
Underbygger på mange måter det jeg forsøkte å få frem i min kommentar til «Var det alt?…», 4/2-19. Jeg tenker da på den skjulte p/n og slektskapet med borderline. Her var det bare å huke av punkt for punkt. Merker meg også det han sier om de tilsynelatende motpolene planlegging vs impulsivitet. I tillegg har vi linken til det bipolare, det at en mild til moderat hypomani har klare fellestrekk med det narsissistiske.
Jeg tror ingen helt vet forskjellen på P og N. Jeg tror personlig ikke det er så store forskjeller utover at N er mye mer avhengig av applaus og anerkjennelse enn P. P er mer selvstendig og vil gjøre som han/hun vil og ikke bremses av noe/noen. P blåser mer i hva andre tenker, mens N er uhyre opptatt av å “ta seg ut” i andres øyne.
Men selv her, er jeg ikke sikker. For meg flyter P/N i hverandre – bedømt utfra de jeg kjenner.
Kanskje er det ikke noe reelt skille, bare individuelle forskjeller i hvilke trekk som er mest fremtredende i denne suppa.
Borderline anser jeg som en slags mye mer dramatisk personlighetsforstyrrelse med klare narsissistiske trekk.
Det er stor komorbiditet ved de forskjellige personlighetsforstyrrelsene, så det er vel ikke rart om bildet blir uklart.
Jo, det er en rimelig stor forskjell. Narsissisten er såpass avhengig av andres smisk, applaus og beundring at dersom den uteblir, vil narsissisten faktisk bli desperat, deprimert og nærmest gå til grunne. Ensomhet/isolasjon er et helvete på jord for narsissisten.
Psykopaten driter i smisk, applaus og beundring så lenge de oppnår sine intensjoner. psykopaten har heller ingen problemer med å trives i sitt eget selskap
Jeg viet at min ex P/N er en sladre kjæring, som et lite barn , han oppførte seg som et liten barn , han prøvde av og til å få viljen sin med et merklig barnslig argomenter , ikke minst hele han så ut som et barn som sier til mamma ( jeg vil , og må få låv til det ) Han har også ringte ganske ofte og sa at han sveter så mye om natta bare rund halsen , og ikke viet hva det er, jeg mener at han hadde mye angst. Jeg kunne høre det av og til på stemmen hans. Så kanskje er dem ikke så mektig alikevel ? Jeg har også lakt merke til at han var egentlig veldig sjenert, feks , når vi spilte krokodile spil , man skal da spille etlant feks et yrke og andre må jette , han klarte det ikke. :))
Jeg tror også overgangene her er variable og individuelle, men det er en ting som er sikkert og det er at det er veldig mye likt. Min N ble ufattelig fort krenket, jeg måtte virkelig passe på hva jeg sa hele tiden, alltid, og ble han tullet med av kamerater på feil måte eller av meg så ble han så fornærmet og det ulmet og ulmet inni han så lenge, og det ble ikke glemt. Det var egentlig lett å manipulere N forsto jeg etter hvert, samtidig som han kunne nesten sprekke av stolthet når han ble løftet opp. Det hele minner om noe umodent og en følelse av lite utviklede områder. (P var også snever på mange sosiale felt) Samtidig mye likt som mine P hos denne N. Derfor forstår jeg at likhetene er der når det blir nevnt i diskusjoner. Det farlig, giftige, ufølsomme som P har, det hadde også N, men ja, det var nok mye lettere å styre min N (uten at det var sånn jeg drev med, bortsett fra på slutten da jeg skulle sippe fri) Det ekstreme hatet/ondskapen som ligger i P kjente jeg ikke så godt i N. Da reagerte N mer med oppfarende sinne, litt ukontrollert. N kunne renne over av frustrasjon og alt “dritt” som hadde bygget seg opp ble pøst ut. Mens P planla sitt stille sinn en hevn. Noe å ta meg på, noe som skulle veie opp for “ugjerningen jeg hadde begått, fordi å la noe bli liggende var ikke et alternativ. Jeg skulle settes på plass. Felles for begge var spillet de drev, det å løfte opp i varmen og så trykke ned i kulden og å frustrere og sette alt opp ned i hjernen min. Når det gjelder sjenanse, så er min erfaring at P/N enten er veldig sjenert eller stikk motsatt, helt fri for grenser og sprader rundt uten å forstå at andre synes det kan være i overkant mye fritt. Man går ikke til postkassa naken i et byggefelt, mens en annen P/N så jeg sjelden om aldri naken i lyset. Jeg tror ikke P/N er sjenerte på den måten vi er. Vi kan bli sjenerte av noe (nå tenker jeg ikke på nakenhet) som i innlegget over her skriver, om å fremføre noe i et spill eller si noe, synge høyt på kommando osv men jeg tror en P/N er mer der at de synes det er dem nedverdigende og under deres verdighet. For de fleste av oss kan det å tøyse og ha det gøy og kanskje dumme seg litt ut og bli litt flau være greit, ok flaut men greit og akseptabelt, mens for en P/N er det her umulig å ha ironi om seg selv. Ingen av mine P/n hadde selv ironi. Om de tålte litt ironi en gang i blant så holdt de ut de sekundene bare fordi de forsto at det var sånn man burde reagere, fordi de leste det på reaksjonene på de rundt. Alt i alt, P er den jeg var mest redd, helt klart.
Jeg er veldig red min P, jeg har prøvd å få svar flere ganger på det at han har vært nesten hele live sit kriminel. Det skremer meg faktisk. Han har fårtalt ganske alvårlige ting som jeg er veldig red for. Men man viet aldri om det stemmer eller ikke. Han er veldig kalkulerende.
Lurer på en ting – er kognitiv dissonans det samme som at du ikke tror på det du faktisk ser/forstår/føler? Men når du tror på dette, er du på god vei til å heles da? Er det noen god måte å jobbe med dette på for å aktivt bearbeide kognitiv dissonans?
Nå blir jeg skremt av de du skriver Maria. Min ex P er ikke i Norge , det er 3 uker til han kommer hjemm igjen. Jeg har avslutet relasjon 2 dager før han skulle til hjemmelanda ( vi er bege to eustatsborgere ) nå har jeg fårstot på alvår hvem han er , hvis jeg tenker nå tilbake på min 4 år langt relasjon med han , så er jeg bare kvalm av alt sammen. Hvordan klarte jeg å holde ut så lenge. Han er egentlig den vaste pervers sexturist , nå fårstor jeg og ser alt. Men jeg viet fårtsat ikke hva jeg kan vente. Vi bode ikke sammen , vi bor 100 km fra hver andre , jeg er ikke så red for sverting , den lile netverk hans er ikke noe å samle på. Jeg mest red for at han kan udelege for meg jobben min. Jeg sines st dette er det vaste jeg har opplevd i live mit , gå rund å bli red pga en liten dritt som har og aldri hadde en onkelig familie liv osv.. Jeg viet egentlig ikke hva slags tiltak skal man sette i gang for å beskyte seg. NK har jeg i 1 mnd nå. Men blir det nåk ? Jeg stoler av ig til på magefølelser , og hvis jeg har bedre dager og hode er klar takket til NK , så føler jeg at han la være å plage meg , men hvis jeg beginer å tenke hjenom alt jeg leser, og tenke på alt hva han har sakt osv så ser jeg for meg det vaste . så lurte også på dette… Hva gjør NF med P/ N ? Føler di noe ? Nå mener jeg om det skjer noe med kroppen , eller om di får adrenalin av det ? Eller rett og slett orgasme ?
Minner på at Hjelpetelefonen dessverre ikke er i drift for tiden.
Nå som jeg har kommet meg helskinnet gjennom den vonde perioden etter bruddet har jeg lest og lært mye om psykopater og narsissister. Jeg merker nå at jeg likevel har behov for å følge denne bloggen og lære mer, ikke bare pga psykopaten jeg var sammen med, men nesten mer fordi jeg ser det som en gave at jeg er i bedre stand til å avsløre slike mennesker nå på generelt grunnlag.
Du har vel nevnt dette i tidligere innlegg Daniel, at når man først forstår hva man har vært utsatt for vil man plutselig oppdage at andre mennesker vi har hatt i våre liv/har i våre liv, også har mange av disse trekkene. For min del har jeg først nå skjønt at min egen mor er narsissist, selv om jeg har tenkt tanken på både psykopat og narsissist i store deler av mitt voksenliv. Det er først nå, med denne innsikten som jeg har vært tvunget til å få for å komme meg videre i livet, at jeg endelig kan si med sikkerhet at hun er narsissist.
Er det flere som har opplevd dette? At ting plutselig faller på plass og at flere psykopater og narsissister trer frem fra skyggene og gir oss visshet om hva de egentlig er?
Malene: ja, det er visst mange som har forstått at nettverket ofte har / består av n/ p og som derfor forlater mange, noen har bare få igjen, noen har ingen. Selv synes jeg det er vanskelig når de ser fin ut, er veldig sjarmerende og hyller deg, ikke minst at de jakter deg, mye å jobbe med, men et sted skal vi alle starte.
Takkk Maria 🙂
Jeg har time på krise center om en uke. Jeg har nevnte til leder min hva jeg var utsat for , men alikkevel må jeg ta en prat med henne. Jeg jobber i helsevesenet og pratet med P ganske mye om det. Så om han vil , kan han ødelege alt for meg. Han og søster hans er veldig misunelig på at jeg har bra ekonomi , vakert sted å bo, og ikke minst stor familie. Alt dette kan dem prøve å ta fra meg. Jeg gjøre slut med han nå for faktisk 3 gang. I fjur så gikk jeg tilbake til han. Og nå er jeg mere en fardig med han og det skremer meg hva som skal skje når han er hjemme igjen.
Om han skal prøve seg , og når han fårstår at jeg er ikke interesert i , så venter jeg hevn. Han har også mine ting , det blir en mulighet for han å kontakte meg. Men jeg er ikke interesert i di tingene. Ja , venter i spenning. Viet ikke om det hjelper noe med at jeg viet ting om han , om han er klar over det ? Men jeg vil ikke ha noe med han å gjøre mer. Ellers viet hele familien min om det å støter meg . Men jeg har også fårsnakket meg til en bekjent , viet ikke om det var noe jeg skulle la vare. Men den dagen jeg har avslutet med han , så måte jeg snakke med noen , jeg hadde angst og beginte å brekke meg bare ved tanken på at han skal ringe . Jeg kan rett og slett gå videre før jeg viet hva han finner på , og kanskje med hjelp av søster sin som er likt som han.
Til Malene
Ja, jeg ser nå at min stemmora var en narssisist.
Jeg ser at det gang på gang refereres til P som svært intelligent, noe jeg stusser litt over. Selv har jeg en intelligens som ligger langt over gjennomsnittet, og det hjalp meg ikke en dritt i relasjonen med P, som jeg vet ligger lavere enn meg på IQ-skalaen (påstanden baseres på fakta og ikke på synsing). P var rett og slett så “dum” at hen ble farligere for meg av det, om dere skjønner hva jeg mener. Må “min” P da “omdefineres” fra P til N?
Jeg tror det er slått fast at psykopaten ikke er mer intelligent enn andre, og at det finnes smarte psykopater og dumme psykopater.
Se for eksempel denne:
https://www.psykopaten.info/2015/10/28/hvorfor-psykopaten-likevel-ikke-er-sa-intelligent/
Og denne:
https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/studie-psykopater-er-ikke-sa-smarte-som-vi-ofte-tror/3423306150.html
Psykopaten skaper en illusjon om intelligens med deres selvsikkerhet. Når noen er kjappe i replikken, skråsikre og ser deg rett i øynene, så oppfatter vi vedkommende som intelligent. De har også en overutviklet evne til å plotte, manipulere og kalkulere. Det handler ganske enkelt om et opptrenet talent, slik man kan bli god til å spille fiolin uten å være mer intelligent enn andre.
Ytterligere et aspekt som får psykopaten til å virke ekstra intelligent, er at de mangler emosjonell og sosial intelligens, men de har fullt intakt kognitiv intelligens. Da skjer det som skjer med en person som er blind og stum, men som kan høre; hørselen blir ekstra skjerpet og trenet og de kan høre ting som andre mennesker ikke kan høre fordi de har kun den ene sansen å støtte seg til.
Tusen takk for raskt og informativt svar. Dette bekrefter endel (viktige) ting for meg. I vår relasjon, og senere blant flygende aper, har min intelligens blitt brukt imot meg mens P har gått fri, fordi intelligens av en eller annen grunn gjerne knyttes opp mot grad av evner til manipulasjon. Den klassiske “ting vrenges og snus på hodet”, om du forstår hva jeg mener. Det har vært – og er – vanskelig, ja nær sagt utslettende. Jeg trengte dette. Takk.
Har ikke sett videoen ennå, men beit meg merke i en ting; “P/S/N vet at de lyver” Det er jeg egentlig klar over, men er de i stand til å holde orden på sine historier, eller går det i surr for dem til slutt?