Kan man avsløre en narsissist (eller psykopat) på måten de tekster på?
Dere som kjenner meg vet at jeg pleier å si “ett rødt flagg er ikke nok, man må kjenne personen i dybden”.
Men når det gjelder måten en narsissist tekster på, så er den så avslørende i seg selv at jeg vil påstå at det er nok til å avsløre vedkommende, forutsatt at man vet hvordan en p/n tekster og ser et mønster over tid.
Det finnes unntak fra denne regelen, men det virker som om en p/n foretrekker å tekste framfor å ringe. De ringer også. Men alle som har hatt en intim relasjon med en p/n vet hvordan man tekster frem og tilbake i timevis, ofte sent på kvelden, når det enkleste hadde vært å hatt en samtale, og blitt ferdig.
Noen av grunnene til at de foretrekker å tekste er:
- De sender ofte fellesmeldinger. Dette kan være samme melding som de kopierer og sender til flere, eller de sender personlige meldinger til flere objekter, men som betyr at de blir opptatt med å svare flere og ikke har tid til muntlige samtaler med hver enkelt.
- Å tekste er mer avhengighetsdannende enn å ringe. Objektet går og venter på det velkjente varselet om at det har kommet en tekst, og griper spent telefonen. Dette vet p/n. Dette er også grunnen til at primærobjekter nærmest blir traumatisert av lyden telefonen avgir når det kommer en tekst etter bruddet med p/n. De må ofte skifte varseltone eller slå av lyden for å orke å forholde seg til telefonen post-psykopat.
- Det kan ødelegge søvnen til objektet. Dette er bevisst strategi. Hvis de ringer midt på natten så blir de svar skyldig. Men å sende en melding er “lov”. De vet at de vekker objektet, som venter på melding fra dem, samtidig som objektet ikke kan påpeke at det er upassende å sende meldinger så sent.
I idealiseringsfasen svarer ofte p/n raskt på meldinger. Men de kan også la det gå en stund, fordi de vet at objektet fokuserer på dem og ikke fungerer ordentlig mens de venter på meldinger. Slik kan de holde objektet i ånde i timevis. P/n vet at den uforutsigbare svartiden er lammende og hektende.
Senere i relasjonen så bruker de stadig lenger tid på å svare, og når devalueringen er på sitt verste så svarer de ofte ikke i det hele tatt. Jo viktigere det er for objektet å få svar, jo lenger tid bruker p/n på å svare. Dette er for å skape frustrasjon og desperasjon i objektet. Det ligger også et nedlatende signal i det, “du er ikke verdt min tid”. Og dette er jo hva devaluering handler om. Det ligger i ordet. P/n skal tydeliggjøre at objektet ikke lenger har verdi.
Og her ligger den store avsløringen av en p/n. Normale og sunne mennesker lar ikke noen vente på svar. Det kan drøye litt hvis de sitter i møter eller lignende, men normale mennesker svarer innen rimelig tid. Og hvis man presiserer at man trenger svar raskt, så får man også svar raskt. Noen mennesker er distre av natur, og glemmer ofte å svare. Men da vet man at de er slik, og at det ikke ligger noe annet bak.
Forskjellen er at det er ro over teksting med normale venner. Disse vennene skaper ikke den samme desperasjonen som p/n gjør. Man går ikke og analyserer hvorfor den normale vennen ennå ikke har svart, slik man gjør med en p/n. Man går ikke og stadig plukker opp telefonen for å lese gjennom sine egne meldinger, for å se om man har ordlagt seg på en måte som kan misforstås eller fornærme.
Denne desperasjonen er manipulert frem av p/n. De vet at å tekste er et svært effektivt manipulasjonsmiddel. Noe av grunnen er at man så mye bedre kan manipulere med skriftlige ord, enn med tale og kroppsspråk. Når man tekster, så kan man legge mye mellom linjene, insinuere, være tvetydig og akkurat knapp nok til at objektet står igjen med hundre ubesvarte spørsmål.
Det pussige er, at dobbeltmoralen ligger metertykk. For når p/n selv krever svar, så skal objektet svare umiddelbart. Ellers er helvete løs, og objektet blir bombardert med meldinger. Som regel er det ikke engang viktig, det som p/n krever så hurtig svar på.
Også dette har noen grunner:
- I devalueringen leter p/n etter den minste anledning til å forbanne objektet. At objektet ikke “adlyder” raskt nok er en slik anledning.
- P/n er berettiget. Å ikke svare dem umiddelbart kolliderer med hens grandiositet. De opplever det som en omvendt devaluering, at objektet ikke mener p/n er viktig nok til å svare sporenstreks. Men dette er projeksjon. P/n tror at alle andre tenker som dem, og dermed at alle bruker teksting til å manipulere hverandre.
- P/n er kronisk sjalu og mistenksom. Svarer du ikke umiddelbart? Da har du fått en ny elsker som p/n ikke vet om, og du er sammen med vedkommende.
- P/n tåler ikke avvisning. De tåler avvisning så dårlig at de kommer i ubalanse hvis de opplever seg avvist. Et forsinket svar fra objektet opplever de som en avvisning. Da mister de alle hemninger og blir svært desperate selv – lik den desperasjonen som de selv manipulerer frem i objektet.
Mitt råd hvis du merker et slikt mønster? Det viktigste er at du ikke lar deg hekte. Forsøk å identifisere mønsteret tidlig. Det er noe som heter “drep det ved fødselen” og det gjelder her, for hvis du blir hektet så er det for sent. Har du nettopp møtt en flamme? Sender hen tretti meldinger på en kveld? Er meldingene svært idealiserende og innyndende? Skriver vedkommende at hen tenker på deg hele tiden, men klarer likevel ikke å ringe deg? Stort rødt flagg. Forsøk å holde deg emosjonelt distansert. Slutt å svare på meldinger etter klokka 21. Vær konsekvent.
Dette gjelder også venner som gjør seg kostbare og ønsker at du skal jage etter dem. Ikke gjør det. Bare la deres meldinger “henge der”, ubesvarte, og slutt å bruke teksting som kontaktform. Oppdra dem til å være konkrete i meldinger, og hvis ikke de er det så blir heller ikke noe avtalt. Ett eksempel.
Du, på en søndag: “Hei! Skal vi treffes lørdag kl 17?”
Hen, dagen etter: “Hei! Jeg er usikker på om jeg kan, jeg melder deg når jeg vet!”.
Ikke etterspør svar. Legg andre planer. Hvis vedkommende svarer lørdag formiddag: “Hei! Jeg kan treffe deg kl 17 i dag. Møtes utenfor kinoen?”, så er det mest sannsynlig fordi du var siste utvei når ingen annen hadde mulighet, eller at vedkommende ønsket at du daglig skulle spørre dem “vet du om du er fri på lørdag nå?” og gi dem en ego boost.
Du: “Sorry, men jeg har lagt andre planer nå”.
Hvis du ikke har lagt andre planer og kjeder deg, så er det lov å svare “Ok, jeg kommer”. Poenget her er å ikke delta i tankespill eller ping-pong hvor det tar dagevis å få bekreftet en enkel avtale.
Skal du på ferie i Danmark eller på kontinentet i sommer?
Min P sendte ofte bare «tommel opp». Altså ikke noe mer… uansett hva jeg skrev så var set kun den blå tommelen på Messenger som dukket opp. I mitt nåværende forhold har jeg gitt forbud mot å bruke tommel opp!
For det første hvordan vet man at man treffer en psykopat? Jeg kjente en normal kvinne i 4 år. Hun hadde en fortid med stoff, men studerte og virket ganske normal da jeg traff henne. Et rødt flagg var at hun var i flere konflikter med andre. Hun kunne komme i en alvorlig konflikt bare på et koselig hageparty, helt unødvendig. Så begynte hun med stoff da hun var i en vanskelig situasjon og gikk fra å være normal til psykopat. Jeg trodde oppførselen hennes hang sammen med at hun var i en vanskelig situasjon, og godtok for mye for lenge når hun gikk utover normal oppførsel. Til slutt var det nok og jeg iverksatte nullkontakt. Aldri hatt noe mer med henne å gjøre. Hvordan vet man at man har med en psykopat å gjøre, en psykopat går rundt med en maske av normalitet, eller må man bare vente til psykopaten har avslørt seg ved å gå langt nok?
De tar masken av for de nærmeste. Det kan drøye litt innen det skjer, til idealiseringsfasen er over. Eller de kan gjøre det ganske tidlig.
Min p/n tok masken av og på fra første dag. Jeg ble forvirret, ikke direkte skremt. Fordi han blandet devalueringen med idealisering så klamret jeg meg fast. Dårlig ide.
Men jeg lærte at det er noen tegn helt fra starten, også selv om de beholder masken på lenge. Les gjerne her: https://psykopati.blogg.no/onsketekst-ekstra-tidlige-tegn.html
Mitt synspunkt er at en psykopat ikke vil respektere vanlige grenser eller at det settes en rød grense i motsetning til normale mennesker. Vi kan alle oppføre oss respektløst og gå for langt innimellom. Men en psykopat vil gradvis fortsette å være mer respektløs og gå lengre og lengre. Psykopaten vil være uforutsigbar og invaderende og være grenseløs. Jeg tenker at det er viktig å ha klare grenser, gi klar beskjed om sine grenser og at man ikke tolerer dårlig oppførsel. En psykopat vil ALLTID fortsette å gå over grensene. Dermed er det bare å vente til psykopaten avslører seg ved verken å respektere normal oppførsel eller markering av røde grenser. Det er viktig å identifisere psykopaten så tidlig som mulig og det kan man ikke gjøre før psykopaten har gått for langt og viser seg immun mot grensesetting. Samtidig får man stoppet psykopaten før vedkommende fortsetter å gå enda lengre i sin grenseløshet og skamløshet. Det er min mening.
Er det korrekt at de to viktigste drivkreftene for en psykopat er kontroll og narsistisk forsyning? En psykopat vil forsøke å kontrollere deg og å få maksimalt med narsistisk forsyning fra deg. Kontrollen merkes gjerne etter idealiseringen når psykopaten fester grepet.
Dessuten tenker jeg at mange kan ha psykopatiske trekk uten å være en psykopat. Kjennetegnet på en ekte psykopat er den antisosiale oppførselen. At psykopaten ikke respekterer grenser, er hensynsløs og har glede av å kontrollere, plage eller å ødelegge for andre.
Har jeg forstått dette riktig?
Det ser riktig ut i mine øyne.
Hvordan blir man et objekt for en psykopat? Jeg tipper at jeg har møtt flere psykopater i mitt liv, men de har gått rundt med en maske av normalitet så jeg har ikke merket det. Hva er psykopatens modusoperandi, hvem velges ut som objekt. Er det slik at psykopaten vil velge ut objekter som kommer innenfor psykopatens kontrollsfære? Slik at noen vil være psykopater mot sin kjæreste, sin familie eller sine ansatte. Psykopaten trenger å ha en maktposisjon for å kunne kontrollere sitt objekt og sikre seg narsistisk forsyning. Dessuten trenger vel en psykopat tilgang på nye objekter når gamle objekter går lei
Kjære deg, det er flott at du er vitebegjærlig, men alle dine spørsmål er besvart i bloggen. Jeg vil anbefale deg å lese den fra begynnelsen. Bruk også gjerne andre kilder. På youtube er det flust av videoer som snakker om tingene du spør om, da slipper du å lese. Men de fleste er på engelsk.
Jeg vil svare kort. Ikke vær for snill, imøtekommende, vennlig og føyelig. Se folk an. Ikke hopp på en relasjon umiddelbart fordi du blir tilbudt en. En p/n innleder en intens relasjon fra første dag. Det er flatterende, men slike relasjoner eksisterer ikke. Ingen sunne mennesker tilbyr deg et dypt vennskap første dag. Og det er nettopp hva som skjer – den persona p/n tilbyr deg, eksisterer ikke. De bare designer en person som er kompatibel med deg.
Finn ut hva dine kjernesår er, dine traumer, dine dypeste lengsler og “mangelsykdommer”. Det er nemlig disse psykopaten fanger opp og spiller på. Er du ensom? Psykopaten tilbyr deg selskap. Føler du deg lite attraktiv? Psykopaten kaller deg vakker/kjekk og tilbyr deg sex, etc etc.
Sørg for at du ikke kringkaster dine kjernesår, via kroppsspråk og rene ord.
Dette var veldig kjent. Mannen jeg har hatt en relasjon med i mange år, bruker kun tekst. Han har aldri ringt meg. Jeg har vært så forvirret over denne greie i begynnelsen. Jeg forsto ingenting da denne mannen jeg kun visst hvem var tok kontakt på Messenger. Det gikk ikke mange dagene før hyggelige meldinger gikk over til at han hadde vært såååå forelsket i meg for 20 år siden. Og etter 2 dager begynte meldingene å blir seksualiserte. Jeg forsto ingenting til å begynne med, men var jo smigret. Har spart på alle disse meldingene, og det er rart å lese de nå. Ser et “mønster” her. Jeg ser når jeg blir “hektet”, og hvordan han merket det. Da begynte interessen hans å dale. Jeg var mest “på”. Meldingene er seksualiserte, og det virker som han ikke kan få nok av meg. Av og til. Han vil alltid at vi skal treffes for å ha sex. Jeg har faktisk gått i fellen hans og truffet ham også. Merkelig opplevelse det også. Det kan være at jeg treffer ham i et helt mørkt rom. Vi har sex fort og kjapt. Det er helt likt hver gang. Når han er “ferdig”, så endrer han seg fra å være veldig intens til å bli veldig kald og upersonlig. Ingen kos eller kyss etterpå. Som regel viser han med hele kropps-språket at han må gå. Eller at jeg må gå. Veldig nedverdigende. Så kan det være taust på meldinger i alt fra 1 uke til 6 uker. Så begynner han på igjen med samme type meldinger. Nesten fascinerende. Virker egentlig ikke som det er sex som er målet heller. Han maser jo ofte om at vi skal treffes og virker sååå interessert. Han lurer meg nesten hver gang. Så, rett før treffet skal skje, så avlyser han eller jeg hører ingenting. Så kan det komme ny melding om vi skal treffes. Tenker at hvis det var sex han plent ville ha og hvis han var sååå forelsket i meg, så hadde ingenting hindret ham i å møte meg når jeg kunne. Jeg ha også følt mange ganger at han sender ut fellesmelding til flere. Så ser han hvem som “biter på kroken” eller hvem han foretrekker den kvelden. Ser han er pålogget, men det kan gå lang tid noen ganger mellom svarene. Eller de kommer med en gang. Så stopper de plutselig opp. Ser for meg at han ligger i sengen og koser seg med å lure flere flere på en gang. Kan tenke meg at dette er “vitaminboost” for egoet hans. Han sender også Dick-picks og videoer av seg selv av og til. Tror han liker at vi “offer” skryter av ham. Jeg har aldri sendt noe igjen. Han er utrolig forutsigbar på en måte, men på en annen måte så blir jeg fremdeles overrasket. Jeg er nok hektet enda, kjenner det i mangen når jeg hører messengerlyden. Han skryter en del av seg selv når vi møtes og er ferdig med sex’en. Hender vi snakker litt før jeg “må ut”. Da kommer skrytet over hvor flink og god han er. Han hjelper folk og jobber så effektivt at den jobben 3 stk gjorde før gjør han alene nå på nesten halve tiden. Han pakker skrytet godt inn. Mange folk han ikke liker. På facebook fremstår han som en som arbeider mye og er mye sammen med familien sin. Han har både kone og små barn viste det seg. Virker som han liker å vise der også hvor flink han er. Virker som han har noen favoritter som han liker alt de legger ut. Hos meg (som han er såååå forelsker i) har han nesten aldri likt noen ting. Tenker at alle som lurer på hvem de tekster med, gjem på tekstmeldingene. I ettertid så ser en godt et mønster. Og det som virket så fint når meldingen kom, virker snuskete når det har gått en stund. En kan så tydelig se manipuleringen av seg selv. Jeg gremmer meg nesten. Og meldingene blir også litt annerledes når en tenker at de er fellesmeldinger. Jeg lurer av og til på hvem de andre er av vennene hans på facebook. Det er noen der som jeg får en følelse av er en annen som meg. Jeg kjenner igjen mange ting med denne mannen etter å ha lest på bloggen i mange år. Tenker at normale folk ikke holder på sånn som ham. Men egentlig ikke godt å vite hva som skjuler seg bak noen lenger. Men jeg har blitt veldig forsiktig med hvem jeg involverer meg med. Til slutt, denne mannen er utholdende. Det er mange ganger jeg ikke svarer, eller jeg svarer veldig svevende (litt gråstein). Jeg tenker at jeg hadde aldri giddet å holde på med denne tekstingen hvis jeg var ham og fikk så lite svar eller så vage svar. Men han er “still going”. Hva tenker du Daniel, dette må da virke som er narsissist?
Det er ihvertfall en du bør holde deg unna. Han bare leker med deg og har ingen respekt for deg. Du har helt rett i at det ikke er samsvar mellom ord og handling, og at han ikke er forelsket i deg. Forstår hvorfor du er hektet, men anbefaler at du slutter fullstendig med kontakt.
Jeg tenker ikke p/n av innleggene dine, men en notorisk drittsekk der du får reine ord for penga. Future faking, forelskelse osv., er bare klassisk elskerinnetale. Og selvfølgelig tekster han fremfor å ringe, er fraværende og “tålmodig” når det passer ham når han har familie hjemme.
Jeg vet alt det du skriver om at jeg skal holde meg unna. Det var ikke poenget med teksten min. Jeg hadde bare lyst til å fortelle om min erfaring med det å tekste med det jeg antar er en narsissist.
Dette er også deg, i en tidligere kommentar.
“Når du skriver om seksualdriften, så må jeg komme med en betraktning over noe jeg tenkte på i dag. Jeg har hatt en merkelig relasjon med en merkelig person som jeg nå er nesten helt sikker på er en P/N. Han tok kontakt med meg og hektet meg via sosiale medier. Jeg ble helt avhengig av denne mannen og traff ham fysisk en del ganger. Han var veldig seksuell i forkant, meldingene var seksualiserte og han sendte jevnlig dick-pics og videoer av seg selv. Skikkelig idealisering og “future-faking” i forkant av treff. Under treffene var han veldig intens, men virket samtidig ikke veldig opptatt av meg men mest av seg selv. Men han spurte hele tiden hva jeg ønsket han skulle gjøre. Etterpå var han helt “av” og jeg merket at nå måtte jeg gå. Jeg følte meg veldig tom etterpå. Så var det alltid helt stille fra ham i alt fra 2 til 6 uker. Helt samme mønster. Men nå er det over. Men det som slo meg var at jeg kommer aldri til å ville ha noe seksuelt forhold til andre etter dette. Tror aldri jeg noengang vil bli så tiltrukket og avhengig av noen andre. Og det er skremmende å tenke på. Jeg savner ikke tomheten og stillheten ettterpå, men den vanvittige tiltrekningen jeg følte i forkant. Tror aldri jeg kan bli normal etter denne mannen.” Du har også fortalt den samme historien flere ganger før det.
Den gang skrev du at “nå er det over”. Men i siste kommentar skriver du at han er “still going” men at det er mange ganger du ikke svarer. Altså er det ikke slutt likevel.
Om det aldri har vært slutt i det hele tatt, eller om du har åpnet kontakten igjen, vet jeg ikke. Hvis problemet er at du ikke klarer å innføre NK men hele tiden blir hoovret tilbake så er det et problem mange kjenner seg igjen i og som du kan få hjelp og støtte til. Hvis problemet er at du sitter fast i en loop og derfor trenger å fortelle den samme historien igjen og igjen, så er også det gjenkjennelig og du kan få hjelp og støtte.
Men det er jo ikke det du vil her. Du vil bare hele tiden ha bekreftelse på at dette er en p/n, egentlig uten å vise noe vilje til å hjelpe deg selv.
Så si meg, hvorfor i all verden skal da jeg (og andre lesere) bruke tid på å hjelpe deg, og bekrefte den samme historien gang på gang?
Jeg skriver ikke her for moro skyld. Jeg bruker timevis av min fritid å dette, og jeg gjør det ihvertfall ikke for å oppmuntre folk til å bli værende i relasjoner til p/n.
Du stilte et spørsmål i din siste kommentar, du fikk svar, og du likte ikke svaret. Det er ditt problem og ikke mitt/vårt. Det er også siste gang du får svar på det samme spørsmålet.
Beklager så mye Daniel. Jeg forstår nå at det har vært irriterende at jeg stiller samme spørsmål. Var aldri meningen å spørre om det samme om igjen og om igjen. Og ja, det er vel det som er problemet at jeg aldri får bekreftet 100 % at han er en P/N. Har nok trodd at når jeg fikk bekreftet det, så ville jeg gå videre. Jeg kommer nok til å lese bloggen din videre, men respektere at jeg ikke skal spørre mer. Setter pris på tidligere svar og flott blogg.
Takk, det er fint at du setter grenser når kommentarer blir repeterende. Disse kommentarene har jeg lagt merke til over tid, og du har likevel fremstått som både hjelpende og utrolig tålmodig. Hva som er bakgrunnen for den stadig og tilbakevendende repeteringen av livssituasjon kan jeg ikke spekulere i, annet enn at tankene mine da går til at vedkommende synes å trives i en slags offerrolle hvor oppmerksomheten i seg selv er hovedpoenget. Jeg kjenner til personer som lever i den rollen – de prater og spinner, hele tiden. Jeg har etterhvert forstått at jeg måtte skjerme meg fordi viljen til å tre ut av hamsterhjulet/loopen av negative historier faktisk ikke er til stede. Å forsøke å hjelpe en person som tiltrekkes og genereres av negativ feed drenerer meg enormt når innsatsen og ønsket om å reelt tre ut av negativiteten og offerrollen ikke er til stede.
Min livserfaring bærer med seg en del slike erfaringer, og jeg forsøker å bruke de på en konstruktiv måte. I mine øyne handler det om å forstå etter beste evne, og så gjøre gode valg uten ytre påvirkning.
Takk for at du også setter grenser der det er nødvendig.
Enig i det særegne ved tekstingen. Mye manipulasjon, hekt og kontroll kan pågå der med iscenesettelse av diverse narsissistisk forsyning. Jeg opplevde ordsalaten som pågikk der som svært intens og krevende. Det er et verktøy for kontroll, og en dag fikk jeg beskjed om at vi fra nå av aldri mer kunne tekste hverandre bare ringe, fordi meldinger alltid resulterte i drama og styr fra meg.
Konsekvensen av “mitt” drama, kunne og være silent treatment, noen ganger ghosting. Å slutte med meldinger var aldri hensikten, og det fortsatte igjen så snart jeg hadde innordnet meg vedkommende. Altså kontroll.
Jeg ser at røde flagg har vært og er tema her på bloggen. Det er flere år siden min relasjon til p/n tok slutt, og jeg tror jeg nå kan si mye om røde flagg hos en narsissist som befinner seg ytterst på spekteret. Jeg tror allikevel det største røde flagget er oss selv. Det er her vi må navigere, fordi det ofte er utrolig vanskelig å identifisere en p/n, særlig om en ikke har erfart med det.
De røde flaggene i oss selv tror jeg kan generaliseres til alle type forhold. Kjenner vi på ubalanse vedr.egne grenser, så ta det på alvor. Det er ingen grunn til å forsøke å forstå og rasjonalisere andres handlinger gjentatte ganger om “magefølelsen” forteller oss noe annet. Uavhengig av p/n eller ei, styr unna mennesker som idealiserer uforholdsmessig og som viser kald/varm – atferd, som er ren gift for et hekt.
Det hele koker ned til ganske universelle og grunnleggende aspekter: Kjenn deg selv og egne grenser, og bruk dem. Blir du hektet, er det heller ikke for sent. Du må bare våge å ta magefølelsen under hektet på alvor, og avslutte relasjonen selv om du er hektet.
Klok kommentar, som jeg håper blir hyppig lest. Ekstra godt likte jeg dette “Jeg tror allikevel det største røde flagget er oss selv. Det er her vi må navigere, fordi det ofte er utrolig vanskelig å identifisere en p/n, særlig om en ikke har erfart med det”.
Jeg vil tilføye en ting i den forbindelse. En strategi jeg lærte meg for noen år siden, er at hvis jeg ble tidlig og sterkt tiltrukket av noen, så måtte jeg passe på. Jeg fortalte meg selv “dette må være en p/n, for jeg liker hen så godt”. Disse personene var kanskje ikke alltid p/n, men de hadde alltid enkelte p/n trekk som tiltrakk meg. Så ja, det sterkeste røde flagget er en selv.
«Forskjellen er at det er en ro over teksting med normale venner». Sååå sant! Og igjen blir jeg både skremt og lei meg over det jeg leser. På mnd. 3 med NK, men jeg tenker veldig mye på alt som har skjedd. Sett han en gang ifb med jobb, så stygt på han. Han ble «redd» gjemte seg og gjorde alt han kunne for å dra før tida.. Da kokte det greit inni meg!