Vi har en pandemi over oss. Men vi har også meget inngripende tiltak, som har vart i snart ett år.
Mange begynner å spørre seg om tiltakene er verd prisen. Polariseringen blant folk tilspisser seg. Dette viser seg i de kommentarfeltene som fortsatt er åpne.
Her skal jeg ikke debattere for eller mot tiltak. Det tilhører politikk og er ikke hva denne bloggen handler om. Enten du selv er for eller mot tiltakene, så skal du få lov til å være det.
Det jeg ønsker å snakke om, er psykopatene som åpenbarer seg i kommentarfeltene. Akkurat nå har de nemlig fest. De får fritt utløp for hat i et betent og lettantennelig debattklima. De får også rikelig med narsissistisk forsyning. Og de kan gjemme seg blant “vanlige” debattanter som er enkle å hisse opp og manipulere.
Selvfølgelig kan man ikke diagnostisere en narsissist eller psykopat av en kommentar alene. Derimot kan man avsløre kjente psykopatiske måter å ordlegge seg på.
I dag kom jeg over denne kommentaren. Den gjengis i sin helhet her.
“Det forundrer meg hvor mange «flåsete kommentarer» som fremkommer. Min engelske svigerdatter mistet sin tante av Covid-19 kl. 05.30 i morges. Hun var en av dem som tok dette på alvor. Hun og hennes mann har levd så isolert det går an, handlet men holdt seg for seg selv. Den 31 januar skulle hun få vaksinen, men ble testet positiv. I dag døde hun.
Ta dette på alvor! Og overhold karantenen!”
Ved første øyekast er intet spesielt ved denne kommentaren. Vi leser daglig slike kommentarer fra folk som oppfordrer andre til å “ta dette på alvor”. Vi hører det både fra myndigheter og privatpersoner.
Likevel har hele koronadebatten fått et psykopatisk trekk over seg. Husker dere hvordan våre egne psykopater nektet oss å tale fritt? Vi gikk på eggeskall rundt psykopaten og mistet oss selv. Vi brant inne med våre meninger, behov og ønsker, i frykt for å vekke monsteret.
Nå går vi igjen på eggeskall. Denne gang rundt staten.
I et debattprogram så vi programlederen Fredrik Solvang på direkten satt på plass av minister Bent Høie for å våge å stille spørsmål ved tiltakene som er iverksatt. Høie satt opp en streng mine og uttalte “dette kan du rett og slett ikke betvile” (eller noe i den duren).
I kommentarfeltene blir dissidenter likeledes slått hardt ned på, selv om undersøkelser viser at støtten til tiltakene er dalende. Facebook merker kritikk rettet mot tiltak og vaksiner som “fake news” og youtube slettet nylig en norsk informasjonsvideo som stilte tiltakene i et kritisk søkelys.
Noe annet som skjedde i våre personlige relasjoner, var at psykopaten isolerte oss. Vår frihet ble stadig innskrenket inntil vi trodde at det var normalt å leve i bur.
Noen som ser likhetstrekk med dagens situasjon? Hvis noen for nøyaktig ett år siden, i februar 2020 (rett før korona), hadde fortalt deg at “om ett år kommer myndighetene til å regulere hvor mange mennesker du har lov til å ha i ditt eget hjem”, hvor mange av oss hadde da svart “det kommer aldri til å skje, og hvis det skjer så blir det opptøyer for sånt vil vi ikke finne oss i”.
I dag er det realiteten, og langt de fleste har funnet seg i det.
Men tilbake til den ovennevnte kommentaren. Det jeg observerte var at de eneste tilsvarene som ble akseptert var av typen “kondolerer. Ja! Vi må overholde karantenen”. En enkelt person våget å stille spørsmål ved kommentarens legitimitet. Vedkommende skrev;
“Kondolerer. Det er leit å miste noen uansett årsak. Men nå er vi i en situasjon i verden hvor omfanget av denne unntakstilstanden ikke henger på grep lenger ift alle de andre massive konsekvensene det medfører.
Død er en del av livet. Og har man et svekket immunforsvar i utgangspunktet, da er det veldig lite som skal til.
Det vi vitner til rundt omkring i verden ser ut til å være en politisk spill. Dette bør du få mer innsikt i, så du slipper å gå rundt i frykt.”
Vedkommende ble umiddelbart møtt med grov hets av alle som stod parat til å slå ned på en vågal dissident, en opprører! Er dette noe vi kjenner fra psykopatverden? Kan det minne om flygende aper?
Man kan effektivt legge lokk på en debatt ved å plassere sin egen rett til å uttale seg på en pidestall. Dette er enklest når man har flertallet i ryggen. I dette tilfellet var det av en eller annen grunn upassende å betvile koronatiltak, fordi en person har en engelsk svigerdatter som mistet sin tante, altså en meget fjern inngiftet slektning. Dette minner meg om en hybrid av sympatifisking og hersketeknikk. Er kanskje dette også noe vi kjenner til fra psykopatverden?
En av hetserne/flygende apene påpekte hvor frekt det var å legge inn en kommentar som det tilsvareren gjorde;
“Først utviser du empati liksom for så å fortelle vedkommende at den bør få mer innsikt så den slipper å frykte. Fy F for en frekkhet. Å tro at alt som skjer av vesentligheter, som ikke passer inn med eget verdensbilde, er et planlagt politisk spill er liksom ikke fryktstyrt det da eller?”
Slik jeg ser det, så forsøker vedkommende å påføre tilsvareren skam for ikke å bøye seg i støvet. Det forlanges altså empati for en person som har en inngiftet engelsk svigerdatter som har en tante som døde. Hadde det vært passende hvis jeg ba dere lesere om ikke å betvile kristendom, fordi jeg har en svoger som har en onkel som er sterkt religiøs?
Er det å få noen til å tie ved å påføre skam en hersketeknikk vi gjenkjenner?
Til slutt ser jeg tydelig projeksjon i tråden. Jeg har selv tanter som har dødd. Men det ville aldri falle meg inn å forvente at andre skulle isolere seg fordi mine tanter døde. Tvert imot, det hadde vært frekt av meg å forvente det. Men her blir det altså snudd til at den som ikke vil isolere seg (?), er den frekke.
Vi lever i en polarisert tid. Masker faller overalt under dekke av politikk og helse. Se det som en øvelse. Bruk din kunnskap til å navigere i totalt kaos.
Husk å like og dele tekster du er fornøyd med. Husk også at bloggen har en egen facebookside med samme navn. Lik siden for å få oppdateringer om nye tekster, you tube videoer og annen informasjon.
17 kommentarer
Det er bare å begynne å glede seg til Klaus Schwab og hans World Economic Forums “The Great Reset”.
Hei. Tankevekkende innlegg! Jeg har derimot et spm utenom tema. Har ikke hatt noe som helst kontakt med psykopaten på over ett år. Men i det siste, har jeg hver uke fått skjulte anrop midt på natten, hvor personen i andre enden ikke sier noe. Det kan ringe opp imot 7-8 ganger. Jeg tenkte ikke over det først, men synes det er litt skremmende, føles nesten som om man har en «stalker». Det kan jo selvfølgelig være hvem som helst. Eller er dette en vanlig måte for hoovering? Å skape frykt hos objektet?
Det KAN være psykopaten, men som du sier – det kan være hvem som helst. Det er en vanlig form for hoovering. Det er også for å ødelegge nattesøvnen din. Du kan enkelt bytte telefonnummer og velge skjult nummer, slik at det ikke blir lagt ut på telefonopplysningen.
Ja, det fikk jeg gjort idag 🙂 Så slipper jeg å frykte at det skal ringe midt på natten, hvem enn det var.
❤️
Det er en ting jeg tenker litt på vedrørende psykopater. Jeg leser jo litt om at de er robotaktige f.eks når de har sex. At de er litt mekaniske og gjør det samme om igjen hver gang. Og at de ser på offeret under hele akten i stedet for å gi seg hen. At det ikke er følelser involvert. De er jo ganske følelsesløse siden de heller ikke har empati og medfølelse med andre. Men når de viser følelser, så er det tillært? Altså noe de har lært seg ved å observere andre? Jeg har en relasjon med en psykopat som stort sett har foregått via teksting. Det har vært noen fysiske treff også. Og hele relasjonen går på repeat. Jeg har mange ganger tenkt at nå stopper han med tekstingen da jeg har vært ganske avvisende og kanskje ikke svart engang. Jeg hadde iallelfall tatt hintet og tenkt at personen ikke er interessert. Men nei, han fortsetter ufortrødent videre i samme stil og samme meldinger. Akkurat som han er programmert på en måte. Er det andre som tenker det samme? Hvordan kan de gå gjennom et liv og forholde seg til andre uten følelser? Måtte ha vært grått og trist liv
Til Minna.
Jeg har været sammen med en coveret narcisist i 29 år, jeg flygtede væk fra ham for 5 år siden nu. Inden da , havde jeg forsøgt at komme væk fra ham ca 8 gange. De sidste to gange havde han hoovet mig tilbage og da græd han ( noget jeg aldrig havde set før.. ikke en gang da hans mor og far døde ) Tiden lige efter jeg kom til bage, var en ny idealisering, der hurtigt gik over til devaluering. Den sidste gang kun et par dage efter. Så til jer der overvejer at tage tilbage…lad være. Der venter et nyt helvede for jer…denne gang endnu værre end før. Det er ligesom psykopaten mister ALT , for en , hvis han får lokket en tilbage ( og omgivelserne mister også alt for dig, når du igen, igen går tilbage ) Det er en del af deres spil…selv efter jeg var flygtet til en anden landsdel og vi var blevet skilt ..startede han en ny hooving. Denne gang var det mig der vandt…han tabte og som Daniel så rigtigt skriver her. De slipper aldrig helt deres bytte. Min ex psykopat finder en lejlighed cirka hvert halve år ( vi har barn og børnebørn sammen ) Jeg ved næsten hvorfor og hvorfor han kontakter mig og jeg er her Gråsten. Så ja, de er lige efter bogen, mekaniske og ens og man kan forudse deres næste træk….skræmmende
Mary, er det sånn etterhvert at de ikke gidder så mye idealisering etter hvert når de hoovrer? Og hvordan oppdaget du etterhvert at det var en narcissist du var gift med? Han jeg er involvert med er gift. Jeg syns han er ganske uforsiktig av og til når han “jakter” på meg (og sikkert andre) damer, og forstår ikke hvordan han våger å gjøre det han gjør. Han kan jo egentlig ikke vite hvor “tette” de han dater er, plutselig så eksponerer de ham. Vet også at noen av de damene han kjenner plutselig er skilt. Ser jo at når en er inne i denne tåka, så er det vanskelig å se det absurde i det han gjør. Men etterpå når hodet er klarnet, så ser jeg det mye bedre. Men ser jo enda at han klarer å påvirke meg. Men ikke så mye at jeg vil tilbake
Dette høres sikkert ekstremt rart ut, men det er helt sant. Etter at jeg fikk flere anrop fra skjult nr, som jeg til slutt sperret, så jeg psykopaten utenfor huset mitt. Idag tidlig på en søndag skulle jeg ut, og ser psykopaten parkert bilen sin rett rundt svingen av huset mitt, ved naboen sitt hus. Og da jeg kommer kjørende, kjører vedkommende bare bort med en gang. Nå har jo psykopaten en jobb hvor vedkommende kjører mye rundt hjem til folk, så det kan jo være en forklaring, eller at vedkommende skulle møte noen i nærheten. Men det var ekstremt pussig. Når du prøver å unngå psykopaten, og plutselig ser vedkommende utafor huset ditt, jeg trodde nesten at jeg så hallusinasjoner men nei..
Jeg har ingen problemer med å tro deg. Dette er hva de gjør.
Her er imidlertid noen ting du må passe på.
Det er lett å få “kribling i magen” av slikt, kanskje leken føles spennende. Kanskje du til og med ønsket å fortelle oss om dette fordi du føler deg oppstemt. Dette er naturlige følelser.
I så fall er det ekstra viktig å fortelle deg selv at dette ikke er positivt. Denne leken ønsker du ikke å delta i. Tenk over hva det gjør med psyken din at han dukker opp slik. Jeg tipper at nå tenker du på ham enda mer enn før.
Husk også at det kan ende farlig, noen kan bli skadet.
Men hvorfor tar ikke p bare direkte kontakt enn og gjøre sånne rare ting? Og hva er det neste de kan finne på å gjøre? Ja, du har rett i at jeg begynte å tenke mer på p enn før pga dette. Og ikke minst, kjenner jeg mer stresset også. Men jeg prøver bare og ikke la det gå inn på meg, eller bry meg. Men ja, jeg blir bare mer stresset, redd og irritert av situasjonen – fordi jeg lurer på om det skjer igjen og hva de vil frem til.
Det gjør de jo også. Mange tropper stadig opp på døren. Alt etter hva som gavner deres rolle i spillet.
Til Minna.
Den måde jeg fandt ud af at min ex var coveret narcisist , var gennem denne blogg her. Jeg kunne se at han havde et kæmpe problem, så jeg googlede , blandt andet ord som : humørsvingninger, tavshed i dagevis, rastløshed, nemt ved at kede sig m.m. Denne her side var især interessant for mig, da den for det meste består af personer der selv har været ude for en personlighedsforstyrret person, tæt på. Min ex passede 98% på de ting der kendetegner en coveret narcisist . De operere i det skjulte, modsat psykopaten, der ikke lever dette dobbeltliv på samme måde ( Daniel du må rette mig hvis jeg har misforstået noget ) Min coveret narcisist kunne vende humørsmæssigt på sekunder, det var som at tænde på en kontakt. Han kunne være midt i en tavshedskur mod mig, telefonen kunne ringe og han var den søde, sjove og hjælpsomme overfor dem. Bagefter igen tavshedskur. Det er ikke normalt og det skal siges , at der slet ingen grund var til hans tavshed. Hvis almindelige mennesker bliver sure på hinanden .. er der en grund. En gang da min ex var i dårligt humør ( igen uden grund ) smed han min mad ud ..med den begrundelse, at man ikke kunne spise den slags mad på en fredag…Da var det ,jeg flygtede for sidste gang …det var prikken over i’et ( ved ikke hvad det hedder på norsk ) og selvom jeg var syg og nedbrudt, brugte jeg de sidste kræfter til at komme væk og det er jeg lykkelig for i dag, han var så tæt på at få mig ødelagt psykisk.
J: Du lurer på hvorfor de gjør sånne rare ting som å plutselig dukke opp i nærheten av deg. De gjør sånt for at vi skal gjøre akkurat som du gjør nå: Undre oss, bli skremt og tenke på dem. De godtar bare ikke at noen har gitt dem opp og vil ha dem ut av livet. Det er en narsissistisk krenkelse av dimensjoner for dem, uansett hva de selv har gjort. I deres verden er det opplagt at det er de som skal ha kontrollen. De skal lage spillereglene, vi skal ikke ha noe vi skulle ha sagt. Det er sykt og for normale helt uforståelig – inntil vi har satt oss godt nok inn i hvordan P/N tenker og agerer.
Selv har jeg erfaring med flere av arten og har opplevd litt av hvert. Også stalking av dem selv og bruk av også flyvende aper for å skremme meg, forsøk på å overvåke meg og også som et forsøk på å få meg i tale når jeg unngikk enhver kontakt. De bare MÅ styre og kontrollere situasjonen. Får de ikke det går de til ytterligheter. De tåler ikke å miste kontroll.
Bloggen her har eksistert noen år nå og tar opp mye av dette. Du vil finne mye bra om tema hvis du ser på eldre innlegg og kommentarer.
Jeg har hatt en relasjon med det som MÅ være en P/N. Jeg forsto ikke handlingen og leste meg opp på emnet på denne fine bloggen. Masse ting som stemmer med ham jeg er involvert med som har gjort at brikkene har falt på plass. Men det har tatt sin tid. Fra den første lovebombingen som kom helt ut av det blå til nå har det gått nesten 3,5 år. Det har vært det merkeligste jeg har vært borti, og mye av tiden har jeg gått rundt i en tåke. Det har vært en relasjon som har pågått via meldinger med noen fysiske treff. Han klarte å hekte meg etter 2 uker, til min unnskyldning så er det fordi jeg ikke ante noenting om sånne “folk”. Jeg kunne ingenting om P/N. Etter det så var jeg mest “på” (det manipulative skiftet). Men jeg forstår “greia” ganske godt nå. Jeg ser nå at jeg har vært involvert med andre P/N før ham. Jeg vet at jeg burde innføre NK, men de andre P/N jeg var borti svertet meg sånn i ettertid etter “brudd”, at det ødela livskvaliteten min i år etterpå. Så jeg er redd for at hvis han her finner ut at jeg vet hva han er og innfører NK, så vil han sverte meg da vi har mange felles bekjente. Og vi begge er i andre forhold. Så jeg orker ikke det en gang til. Så jeg prøver å være en uskyldig gråstein. Før når jeg fikk meldinger, så var det akkurat som jeg fikk et euforisk kick. Jeg kjenner at jeg får et lite kick enda, men nå er det mest blandet med litt frykt. Jeg tenker at når jeg mottar en av disse random meldingene nå, så tenker jeg “Tufs” og for en idiot han er. Ser ham foran meg som en stakkarslig type som ligger og tekster til mange kvinnfolk for å se hvor han får napp. Tror egentlig ikke det er han jeg savner, men at jeg savner den euforiske spenningen han ga meg. Det var et adrenalinkick som var helt ubeskrivelig. Det er det som jeg savner så enormt. Jeg vet at jeg aldri ville tillatt at han skulle fått behandle meg så nedverdigende som han har gjort de gangene jeg har truffet ham, jeg var helt tom og ødelagt lenge etterpå. Så det frister meg ingenting. Men jeg skulle av og til ønske meg en sånn en mann som virkelig var sånn som jeg trodde, og som ikke var en P/N. Verden har blitt litt kjedelig og grå nå, jeg fikk et lite glimt inn i en verden som var så fylt av en overjordisk lykke. Det er egentlig det jeg savner. Den P/N jeg var involvert med kan aldri lenger gi meg den lykkefølelsen fordi han har avslørt seg selv, men jeg savner rusen så enormt. Men jeg har lært mye på disse 3,5 årene, og håper at tilværelsen blir mer og mer fargerik og god.
I menneskehetens historie har flertallet hyppig vært ute med høygaffelen eller ropt ‘heks’ og ‘kjetter’ til dem som våger utfordre den allment rådende oppfatning.
Fernissen er kanskje tykkere i dag, men vi er kanskje ikke så mye bedre nå enn generasjonene før oss på jorden som vi selv tror.
Godt poeng!