Psykopaten og de tre i-er

Teksten kan leses som en forlengelse av videoen som ble publisert 25/3.

Å beskrive en psykopat eller narsissist på en enkel måte er svært vanskelig, ikke minst fordi de to – til tross for sterke likhetstrekk – også er forskjellige.

Hva driver en psykopat eller narsissist? Hva er deres indre motor? Hva skiller dem fra andre, mer normale mennesker?

Det er en grov forenkling, men hva jeg kaller “de tre i-ene” er en måte å forstå, identifisere og avsløre psykopaten.

I videoen “Psykopaten er primitiv” så snakker jeg om hvordan psykopaten er impulsiv og instinktiv.

Det handler om at de opererer mer som dyr enn som mennesker, uten refleksjon og innsikt. Det er ikke slik at dyr er onde eller dumme, men evne til refleksjon hører menneskene til.

Og psykopaten tilhører mer dyreriket enn menneskeheten, noe jeg mener deres tankemåte avslører.

Å handle på instinkt og impuls henger sammen. Instinkt betyr fravær av refleksjon, fordi andre faktorer enn rasjonalitet avgjør ens handlinger. Handlingene styres ikke av å veie ting opp mot hverandre, vurdere bakdeler og fordeler og handle deretter. Instinkt er en indre, usagt og uskrevet viten, som ikke nødvendigvis er gal. Tvert imot, den har reddet mange liv. I kritiske øyeblikk så handler vi på instinkt, fordi det ikke er tid til å reflektere. Når huset brenner, så løper vi mot utgangsdøren. Vi blir ikke stående og vurdere muligheten for at huset kanskje ikke brenner ned. Vi handler umiddelbart.

Men i en rettsak så er ikke instinkt holdbart som argument. Der ligger forskjellen. I en rettsal så forventes det at vi forklarer våre motiver, hvis vi sitter på tiltalebenken, og da vil det ikke redde oss å svare “jeg handlet på instinkt”.

Vi kan heller ikke handle på instinkt hele tiden. Det er verken gunstig eller nødvendig. Mesteparten av tiden så er vi ikke i fare, og har til til å overveie våre handlinger.

Psykopatens hang til å handle på instinkt, forklarer også deres impulsivitet. De reagerer umiddelbart, der og da. Psykopaten er eksplosiv og bråsint. De er opportunister, og griper muligheter uten tanke på langsiktige konsekvenser eller hvordan deres veivalg påvirker andre. De forlater deg uten å blunke, fordi de traff en annen som er “nyere” og derfor mer spennende enn deg.

Impulsiviteten gjør at de handler overilt. De kjøper på impuls og bruker penger de ikke har. De verken bryr seg om eller tenker på at de egentlig trenger pengene til husleien to uker senere. De kan ikke utsette behov. Behovstilfredsstillelse skal skje momentant. Derfor maser de om sex til objektet gir etter. Derfor får de sin vilje om hva som skal handles inn til middag. De gjør det med sjarme, og hvis det ikke fungerer, med trusler eller ved å spille på objektets samvittighet. Uansett metode så får de det som de vil.

Du har sikkert hørt at psykopaten lever her og nå. Det fremstilles nesten som noe positivt. På youtube kan man finne flust av videoer laget av coacher som ønsker å påvirke oss til å bli mer spontane. “Hvem vet om vi lever i morgen” spør de oss. “Spontanitet er frihet” synes å være budskapet. Og det ligger jo en viss sannhet i det. Psykopaten lever slik hver dag, hvert eneste minutt.

Men ansvarsfulle mennesker kan ikke hele tiden leve kun i nuet. Hverdagen må planlegges for å gå opp, ellers blir alt bare kaos. Man kan leve i nuet enkelte dager, for eksempel på ferie. Men ferien ble jo til ved nettopp planlegging. Fordi du ikke bare slapp alt du hadde i hendene og dro til Rhodos, men tvert imot la en økonomisk plan, så venter ikke økonomisk kaos når du kommer hjem. Du har tid til ferien fordi du planla den sammen med din arbeidsgiver og kanskje naboen som passer katten. Da slipper du å bekymre deg for kattens velferd mens du er på feire. Naboen tar jo vare på den. Du trenger heller ikke å bekymre deg for at sjefen skal ringe deg mens du ligger på stranden, og kreve svar på hvorfor du ikke har møtt på arbeid. Hen vet jo at du er på ferie, for dere planla det sammen.

Psykopaten tenker ikke slik. De er så impulsive at de ikke rakk å finne noen til å passe katten. Derfor satt de fram en stor skål med vann og helte to kilo med tørrfor i en annen skål. “Nå klarer den seg” tenker de. Til arbeidsgiveren så leverte de en egenmelding. Hvis de blir konfrontert med deres uansvarlighet, så reagerer de impulsivt og instinktivt – og blir bråsinte og anklagende.

Den tredje i-en er intuitivitet. Psykopaten er svært intuitiv. Husker du hvordan hen umiddelbart fant nettopp deg i et rom fullt av fremmede? Hvordan hen nærmest sniffet seg fram til deg og dine sårbarheter, uten å vite noe som helst om deg på forhånd? Hvordan hen hele tiden leste ditt humør? Hvordan hen, selv når dere ikke lenger hadde kontakt, visste når en tekstmelding eller en hoover ville påvirke deg mest?

Deres innebygde intuisjon sørger for det. Intuisjon er en intelligens som ikke krever refleksjon. Den bare er der. Dyr er i bedre kontakt med deres intuisjon enn mennesker er. Rovdyr bruker deres intuisjon til å vite hvor de finner byttedyr. Sansene hjelper dem. Syn, lukt og overlevelsesinstinkt samarbeider, uten at refleksjon eller rasjonalisering er nødvendig. Sammenlagt utgjør de intuisjonen. Så intuisjon og instinkt henger også sammen.

Normale mennesker har mistet mye av kontakten med deres intuisjon. Vi brukte den i gamle dager fordi vi var avhengig av den, den gang vi var nødt til å ane den andres befinnende når vi ikke kunne ringe dem. Den gang en hustru visste at ektemannen hadde forulykket på sjøen, uten at noen kom med budskapet. Eller da en far intuitivt visste at hans barn var i trøbbel og ilte til unnsetning, helt uten å ha pratet med avkommet på facetime.

Moderne teknologi har langt på vei ødelagt vår intuisjon, for vi trenger den ikke lenger. I stedet for å “merke” mennesker som ikke er der, så kan vi bare ringe dem. Den er dog ikke helt borte. Den er der fortsatt, men den er svak, og vi er blitt dårlige til å lytte til den.

Men dyr og psykopater er fortsatt i naturlig kontakt med deres intuisjon, fordi de er primitive. 

Og som jeg forklarer i videoen, så er ikke “primitiv” ensbetydende med dumskap. Det betyr heller ikke at psykopaten mangler manerer eller er usofistikert. Men det forklarer tankegangen deres, som er annerledes enn normal tankegang.

Jeg er faktisk villig til å satse min månedslønn på at hver eneste av psykopatens handlinger kan spores tilbake til en av de tre i-er; impulsivitet, instinktivitet eller intuivitet.

Tenk etter på alt din psykopat gjorde, så er jeg sikker på at du er enig.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

 

Psykopaten er primitiv

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

 

 

Min psykopat og jeg – ti år etter

I dag er en spesiell dag.

Det vil si, jeg tror det er i dag.

For datoer og hendelser hvor psykopaten var involvert, stod tidligere lynskarpt for meg. Jeg husket hele samtaler, ordrett. Og hvert eneste etterfølgende år så ble datoene en trigger, først til savn, senere til ubehag.

Men tid og NK hjelper. Datoene er jeg nå usikre på. Enkelte hendelser huskes fortsatt som de var i går, men de fleste er blitt diffuse. Det er som om hjernen, nå som den for lengst har løst mysteriet, har sluppet hendelsene og frigjort dem til den obskure delen av hukommelsen.

Og kanskje aller viktigst, ingen følelser vekkes lenger når jeg tenker tilbake på dem.

12. mars 2014 var jeg derimot svært forvirret og nedfor. Jeg ble på det tidspunktet bombardert med triangulering av min psykopat. Han triangulerte meg med begge kjønn. Sågar med et sykehus! Hvordan han klarte det får bli en historie for en annen anledning. Og så klart virket det! For jeg visste ennå ikke at han gjorde det med overlegg for å fremkalle reaksjoner i meg. Men jeg forstod på mine reaksjoner at noe var svært galt. Først trodde jeg det var meg selv det var noe galt med.

Jeg husker jeg forsøkte å dempe mine reaksjoner utad, i frykt for å miste ham. Når jeg ser tilbake på mine innlegg på facebook fra denne tiden, så var det patetiske, men forståelige, forsøk på å overbevise både ham og alle andre om at jeg hadde det tipp topp! Men innvendig så hersket kaos og fortvilelse. Han hadde begynt å date en kvinne, og jeg forstod det ikke, for jeg trodde det skulle bli oss. Sviket var totalt. Likevel konfronterte jeg ham ikke. Jeg var overbevist om at han ville savne meg tilstrekkelig til å komme tilbake. Jeg hadde jo vært så snill og forståelsesfull.

I realiteten hadde jeg vært en dørmatte. Og ikke visste jeg at en psykopat eller narsissist ikke responderer på snillhet og sjenerøsitet.

Men denne dagen tok jeg et valg. Jeg var verken sterk eller bestemt. Men jeg slettet ham på facebook, for dette ville jeg ikke mer. Det var et tungt og vanskelig valg, for jeg ga opp ham jeg den gang trodde var mitt livs kjærlighet.

NK er en prosess, og den består av flere praktiske steg og faser. Den består også, for de fleste, av tilbakefall.

Å slette noen på SoMe er nok ett av de viktigste stegene (men husk at du også må blokkere). Det er et viktig praktisk steg for å slippe å se oppdateringer fra vedkommende. Men det er også et viktig symbolsk steg, fordi du fjerner vedkommende fra din innerste krets, samtidig som du sender et kraftig signal til vedkommende om at hen har opptrådt respektløst og er uønsket i ditt liv. Selv om du er svak og usikker, så er det å slå et viktig slag for din integritet.

Min p/n og jeg hadde, frem til da, fortsatt kontakt et par ganger i uka, og alltid via chatten på facebook. Så å kutte den kanalen innebar en viktig bråstopp i direkte kontakt med ham.

Var jeg den gang klar over alt NK innebærer? Nei. Jeg ønsket nok sterkt en reaksjon fra ham. Jeg stod fortsatt med ett ben plantet i “spillet”. Men det andre benet var på vei ut.

Jeg fikk ingen umiddelbar reaksjon fra ham. Ihvertfall ikke som var synlig for meg. I ettertid har jeg dog fått opplysninger som gir meg grunn til å tro at han ble oppmerksom på min “løsrivelse” allerede samme dag og umiddelbart frittet ut sine flygende aper om meg. Vi hadde på det tidspunktet flere felles bekjente. Min terminering av vennskapet påvirket ham nok mye mer enn han lot meg tro. En psykopat og narsissist tåler avvisning svært dårlig.

Men fordi jeg ikke fattet at våre felles bekjente foret ham med oppdateringer om meg, og fordi han ikke syntes å bry seg om at jeg hadde fjernet ham på facebook, så begynte det å gå opp for meg hvor uviktig jeg var for ham. Jeg fattet simpelthen ikke at han kunne glemme meg så lett, når han hadde lovet meg så mye. Dette var selvfølgelig opphav til ytterligere fortvilelse. Men det var også en viktig oppvåkning. Det var fra denne dagen bitene begynte å falle på plass.

Jeg gjorde fortsatt mye feil. Jeg hadde ikke blokkert ham, og falt flere ganger for fristelsen til å titte på hans SoMe. Det var selvfølgelig ikke et beroligende gjøremål, for der ble hans nye forhold rullet ut mer enn noen gang før. Han ante nok at jeg fortsatt var tilstede. Psykopater har en ekstra sans for slike ting. Dette spillet kan de til fingerspissene.

En måned senere så ringte han, fra et nytt nummer. Han ringte lenge, sikkert i to minutter. Men jeg svarte ikke. Det kom aldri noen sms eller melding i kjølvannet av oppkallet. Jeg kunne finne ham på gule sider. Han hadde altså ikke hemmelig nummer. Men kanskje satset han på at jeg ville svare før jeg rakk å sjekke at det var ham. Det blir kun spekulasjoner, lik det meste han foretok seg.

Cirka tre måneder etter mitt første forsøk på NK så brøt jeg fullstendig sammen og kontaktet ham. Han svarte ikke. Så jeg skrev til ham og ba ham blokkere meg. Jeg resonnerte at det ikke nyttet at jeg blokkerte ham, for da kunne jeg i svake øyeblikk bare åpne blokkeringen igjen. Hvis derimot han blokkerte meg, så ble kontrollen tatt ut av mine hender. Han gjorde som jeg ba om, og det virket. Min heling kunne begynne for alvor.

At sammenbruddet skjedde etter tre måneder var ikke tilfeldig. Det viser seg at tremåneders-merket er et kritisk punkt, og et tidspunkt da mange “knekker”, enten det dreier seg om NK, røykeslutt eller annen løsrivelse fra avhengigheter. Så vær ekstra oppmerksom på dette.

Ett år senere flyttet jeg, og mistet kontakten med mange av våre felles kjente. På dette tidspunktet hadde jeg blitt oppmerksom på flygende aper, men forstod ennå ikke omfanget av hvordan de opererer. Kort tid etter at jeg flyttet, så begynte det å dukke opp flere falske profiler på min facebook. Profiler med tullenavn og tullebilder, og uten venner. I dag forstår jeg at hans oppdateringer fra de flygende apene hadde tørket opp. De hadde ikke lenger kontroll på meg. Han måtte derfor selv overvåke meg på SoMe, via falske profiler som ikke var blokkert.

Omtrent samtidig, i juli 2015, begynte jeg å skrive denne bloggen. I starten skrev jeg mer for å gagne meg selv enn de som leste. Jeg var ikke helet. Det var også store hull i min kunnskap, men jeg slukte alt jeg kom over omkring emnet psykopati og narsissisme. Jeg var nok litt ukritisk i starten, for ikke alt som publiseres om emnet er riktig. Å skrive var terapi. Så oppdaget jeg at jeg hjalp andre med mine historier. Bloggen tok av, spesielt i det påfølgende året, 2016. Det virket den gang som at det fantes svært lite info på norsk.

Og nå har ti år gått siden min siste kontakt med p.

Mange er redde for at psykopaten aldri skal slutte å påvirke dem. For det kan virke slik den første tiden. Man er fullstendig oppslukt og i deres klør, selv etter NK.

Når jeg tenker tilbake på de siste ti årene, når sluttet han å påvirke meg? Når ble traumebåndet brutt? Jeg vil si omkring 2018. Altså etter fire år. Dette er et omtrentlig anslag, for det skjer nesten umerkelig. En dag våkner du bare opp og oppdager at klumpen i magen er oppløst, og du kan ikke sette fingeren på når det skjedde.

I dag kan jeg se bilder av ham og få informasjon om ham, uten å bli berørt. Hva vet jeg om min psykopat i dag?

  • Han er fortsatt sammen med min avløser. De er gift og har to barn. Dette påvirker meg ikke. Jeg vet at de fleste psykopater til slutt slår seg til ro og inngår i langtidsrelasjoner. Jeg var et overgangsobjekt. Jeg vet også at det kan gå mange år innen den nye partneren fatter hva som skjer, hvis de overhodet forstår. Psykopaten kan beholde masken på lenge. Men den faller til slutt. Jeg synes bare synd på barna. Alle barn tar skade av å ha en psykopatisk eller narsissistisk forelder. En dag kommer de selv til å samle trådene, og da har jeg lyst til å stå klar og ta dem imot, og fortelle dem at intet var deres skyld. Hvis jeg fortsatt er her.
  • Han er i jobb og har tatt videreutdannelse. Ok, greit. Det var aldri noe i veien med hans kognitive funksjon. Og han lurer både arbeidsgiver og kolleger. Han fungerer sikkert fint i den jobben, og er til og med vellikt.
  • Ingen av våre tidligere felles kjente har lenger kontakt med ham. Noen har reagert på hans adferd og trukket seg bort. Andre har bare rent ut i sanden. Sistnevnte er helt naturlig. Det er de førstnevnte som er av interesse. Hva har de reagert på? Hva har han gjort mot dem? Jeg har lyst til å kontakte dem og intervjue dem, men har ikke gjort det. Jeg har nemlig heller ingen kontakt med dem lenger. En del av prosessen i NK, er også å fjerne seg fra felles kjente, og det har jeg gjort.
  • Dette lyder kanskje litt flåsete, men jeg har sett et ferskt bilde av ham, og han er virkelig ikke pen lenger. Han er blitt tynn og tennene står hulter til bulter i munnen hans. Hva kan jeg si. Det er en objektiv observasjon, for jeg har ikke lenger et behov for å overdrive hans lyter. Selvfølgelig forfaller de fleste med alderen. Men jeg har også tro på at ondskap fortærer den onde, og at dette til slutt blir synlig på overflaten. Og han er bare i slutten av 30-årene. Kanskje får han ikke lenger den NF (narsissistiske forsyning) som han trenger for å blomstre. Kanskje har forsyningen fra hans kone mistet sin potens. Kanskje klarer han ikke lenger å hente forsyning fra sekundærobjekter i samme grad som før. Den gangen, av meg, fikk han rikelig, og han glødet! Han var sterk, vital og muskuløs sammen med meg. Nå er han en skygge av seg selv.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Narsissisten dukker opp uinvitert

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Gud testet deg

 

Husregler på bloggen

  1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
  2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
  3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. 
  4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
  5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
  6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
  7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
  8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
  9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
  10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med jobb og hund, katt og høns, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Kvitt deg med gjenstander gitt deg av dårlige mennesker

Dette er selvfølgelig ikke en kommando, men en oppfordring. Du bestemmer selv.

Problemet er at psykopater, narsissister og andre mennesker som ikke vil oss vel, har gitt oss gaver.

Deres forakt for deg er knyttet til gjenstanden, og det har ingenting med overtro å gjøre. Men her spiller det inn hvor spirituelt anlagt du er.

I skrekkfilmer kan vi se onde figurer, for eksempel en heks, som kaster en forbannelse over en gjenstand. Forbannelsen kan være knyttet til en bestemt person, eller til enhver som kommer i kontakt med gjenstanden. Heksa eller djeveldyrkeren projiserer sin ondskap over på gjenstanden, slik at gjenstanden, som ikke har en egen fri vilje, selv blir ond og får en “agenda”. “Smitte” av dårlig karma kan skje ved at noen berører gjenstanden rent fysisk, eller oppbevarer gjenstanden i sitt hus. Et eksempel er filmserien om “Annabelle”, den onde dukken.

En forestilling om at noen kan forbanne en gjenstand ved å si noen satanistiske vers og kaste et støv som består av knuste froskeben over gjenstanden, er nok ren overtro. Dette er forbeholdt skrekkfilmene.

Men hvis man tenker med et litt åpnere sinn, så er ikke en forbannelse så utenkelig. Det handler om energier. En energi kan være fysisk, strømmende eller mental.

En bil som kolliderer med en annen bil må kunne kalles ren fysisk energi. Fart kombinert med masse forårsaker en stor skade på begge biler når de møtes.

Elektrisk energi kan kalles strømmende energi. Den er ikke fysisk i masse. Du kan ikke gripe den og holde den fast, men elektrisitet kan både ses og føles.

Mental energi er den energien som tankevirksomhet krever. Har du lagt merke til at blodsukkeret faller raskt, hvis du er sterkt konsentrert om noe, for eksempel en eksamensoppgave? Det er fordi hjernearbeid forbruker sukker. Tankekraft er energi.

Mennesker produserer energi. Det er hva som får oss til å bevege oss og kunne løfte ting.

Vi utstråler også strømmende energi, lik elektrisiteten. Det er slik vi påvirker stemninger i et rom, enten positivt eller negativt. Husker du hvordan stemningen ble når psykopaten entret rommet? Den kunne forandre seg på et øyeblikk, fra god til dårlig. Til og med besøkende kunne merke det.

Når en person som ikke vil deg vel, kjøper en gave til deg, så knyttes forakten for deg til gjenstanden, i form av energi fra giveren.

Når en gave er kjøpt av en ondskapsfull og gjerrig person, så knyttes ingen giverglede til den. En psykopat, narsissist eller en giftig person forstår ikke konseptet “å gi”, som å dele av seg selv. Ekte giverglede handler om at vi ønsker å gi noen en del av oss selv. Men siden vi ikke kan gi et arm, et ben eller en bit av vårt hjerte, så gir vi i stedet en gave.

Når en giftig person gir deg en gave, så er det egentlig et lån. Du må hele tiden forsvare at du fortjener gaven, også etter at den er gitt, og nærmest uavhengig av den monetære verdien. Det er ikke uvanlig at den giftige senere krever å få gaven i retur, hvis du har mishaget dem.

Gaven er kjøpt enten fordi personen føler seg forpliktet til å gi, som til en bursdag eller til jul, eller den er kjøpt i manipulasjonsøyemed når personen ønsker å oppnå noe, for eksempel under idealiseringsfasen eller under hoovering, eller når du av andre årsaker trenger å “mykgjøres”.

Gaven er personlig utvalgt, og den dårlige personen har holdt den i hendene sine mens deres avsky for deg strømmet over på gaven. Den lå i posen ved siden av dem på trikken. De hatet deg når de gløttet på den.

Senere blir den stående i ditt hus, hvor den hele tiden avgir energien som den dårlige personen projiserte over på den. Derfor kan du faktisk kjenne et gufs når du passerer den eller holder den i hendene dine.

Dette er ikke hokus pokus. Det er ren fysikk.

Enkelte sverger til læren om den kinesiske kunsten Feng shui når de bygger hus, og senere – når huset er oppført – møblerer det. Feng shui handler om å arrangere rom og interiør på en måte som skaper god energi og god stemning. Hvordan ting står plassert og ikke minst hvilke ting du stiller frem, er ifølge Feng shui av stor betydning. Feng shui anbefaler blant annet å ikke ha mange bøker stående på soverommet, fordi bøkenes historier kan forstyrre din søvn. Det samme gjelder elektriske apparater. Det er jo vitenskapelig bevist at elektriske impulser påvirker oss. For kineserne er ikke Feng shui et alternativt levesett, men noe som naturlig tas med i planleggingen av hus og hjem.

Den mentale energien fra en gjenstand gitt av en dårlig person er kanskje av størst betydning, for den medfører at du tenker på personen hver gang du ser eller bruker gjenstanden. Den dårlige personen er bundet til gjenstanden. Kanskje er det en person du forsøker å glemme, men gjenstanden tillater ikke det. Gjenstandens tilstedeværelse gjør at du aldri kan bryte den energiske forbindelsen til vedkommende.

Derfor er det viktig å rense dine omgivelser, især stedet hvor du bor og sover, for enhver kobling til den onde personen. Og det kan jo gjelde ganske mange ting hvis det er snakk om en ondskapsfull forelder eller langtidspartner som over mange år har gitt deg gaver, og dessuten har brukt dine møbler. Det er likevel viktig at du kvitter deg med tingene etterhvert som du merker at de påvirker deg.

Er det slik at vi rammes av sykdom, ulykke og død hvis ikke vi renser våre omgivelser, slik man ser på film? Må vi nærmest tilkalle en eksorsist for å bli fri? Nei. Men det kan tenkes at tingene distraherer oss og gjør oss ukonsentrert, rett og slett setter oss ut av vår hverdagslige driv, fordi vi hele tiden blir minnet på den demoniske personen og dermed trigget av gjenstanden. Dette igjen kan medføre at vi slår hodet i skapdøren, glemmer at strykejernet står på, tråkker i hull og går ut i trafikken uten å se oss for. Dette forstod man også i gamle tider, og det kan være dette naturlige fenomenet som stimulerte folks fantasi og manet frem historier om “forbannelser”.

Onde personer er som sagt gjerrige. Grunnen til at de er gjerrige, er fordi de unner ingen noe. De gir deg ingenting av verdi. Men har du likevel opplevd at den gjeldende personen var svært opptatt av å dekorere ditt hjem, eller overøse deg med gaver som du aldri ba om, men likevel følte deg forpliktet til å utstille? Flere objekter forteller om hvordan den giftige dominerte hele hjemmet, ommøblerte og byttet ut dine ting med sine egne, også selv om den giftige selv ikke bodde der, for eksempel en narsissistisk forelder. Hvis de senere oppdager at gaven de har gitt deg ikke er synlig utstillet i huset, så kan de etterspørre den og sågar kreve å få se den. Hvis du har gjemt den i en skuff, så vil du merke deres misbilligelse. Personlig tror jeg ikke dette er tilfeldig. Jeg tror de er klar over hvordan de kan invadere og besudle dine omgivelser. Jeg tror ikke det gjøres bevisst i form av psykologisk innsikt, men mer som instinkt – som et rovdyr som markerer revir.

Det kan være snakk om bilder, kopper, servise, sengetøy og også større ting som sofaer og senger. Disse tingene må bort eller – hvis mulig – forandres i ditt bilde. For eksempel å male dem kan hjelpe.

Bruk aldri klesplagg som tilhørte den dårlige personen. En seng er skrekkeksempelet, for der skal du hvile og hente energi. I stedet så tappes du for energi, for eksempel gjennom mareritt. Delte du sengen med vedkommende? Fjern den hurtigst mulig.

Hvis det er snakk om større og verdifulle gjenstander, så kan du selge dem. Mindre gjenstander bør du ikke nøle med å kaste eller gi bort.

Ikke la malplassert nostalgi stå i veien. Jeg har selv vært der. Jeg klarte å få psykopaten ut av livet. Men jeg ønsket å beholde den eneste tingen jeg hadde igjen som minnet meg om ham. Hvorfor ønsket jeg å minnes om ham? Det var min egen kjærlighet jeg ønsket å minnes. Men det handlet jo ikke om ham. Han elsket meg aldri. Det er derfor jeg kaller nostalgien “malplassert”.

Gjenstanden – en kaffetrakter – endte til slutt i søpla, der den hørte hjemme. Og langt på overtid, for jeg tenkte på ham hver eneste gang jeg drakk kaffe.

Og jeg husker at jeg ofte satt den kaffen i halsen.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Er man en narsissist hvis man bryter med egne foreldre?

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Ble du “rar” etter psykopaten?

Selv korte relasjoner med en psykopat eller narsissist kan gi PTSD. Det er garantert at lange relasjoner gjør det, enten det er snakk om et mangeårig samboerskap eller ekteskap med en p/n, eller oppvekst med en p/n forelder.

PTSD, eller posttraumatisk stress, kan anta mange former. Når det er snakk om traumer forårsaket av relasjoner så snakker man dessuten om kompleks PTSD, fordi man får noen tilleggssymptomer som tradisjonell PTSD ikke omfatter. Det dreier seg om det mellommenneskelige aspektet. I tillegg til “skvettenheten” og hyperårvåkenheten – som er typisk for PTSD – så rommer kompleks PTSD også fremmedfølelse, aggresjon og skepsis til menneskeheten.

Derfor er det ikke rart hvis man utvikler underlig adferd etter en slik relasjon.

Hvis du fortsetter å fungere sånn noenlunde post-psykopat; at du klarer å stå opp om morgenen, gå på jobb, betale regningene og pleie et par viktige relasjoner, så er det faktisk en bragd og vitner om hvor sterk du er som menneske.

Men la oss snakke litt om endret adferd etter en relasjon med en psykopat eller narsissist. Du er nemlig ikke blitt gal. Men muligens er du blitt litt eksentrisk. Dette er altså helt normalt.

Selv så begynte jeg å snakke med meg selv etter relasjonen med (den tredje) psykopaten. Jeg har fortsatt ingen god forklaring på hvorfor. Kanskje var det overskuddsenergi som måtte ut. Kanskje var det fordi behovet for bekreftelse på hva jeg tenkte og følte var så stort, og ingen i umiddelbar nærhet til å bekrefte meg, at jeg nærmest “splittet” meg selv i to, for å gi meg selv den bekreftelsen. Ja, når du nå leser forklaringen, så kan du være sikker på at jeg i en periode var redd for å bli gal! Men det ble jeg altså ikke. Men fortsatt kan jeg finne på å snakke med meg selv. Det er altså snakk om en permanent adferdsendring. Forskjellen er at nå retter jeg praten mot hunden i stedet for ut i tom luft.

Jeg hadde også i noen år noe som lignet på tics. Kall det muskelspenninger. Jeg var anspent, nervøs og på vakt. Dette resulterte i delvis ukontrollerte og brå bevegelser, især brå hånd- og hodebevegelser, som om jeg hadde mistet finmotorikken. Jeg slo ofte glass ned fra bordet fordi jeg ikke klarte å koordinere bevegelsen. Men dette er borte i dag.

Hadde mine adferdsendringer vært alvorlige eller sosialt hemmende, så ville jeg kanskje gått til legen med dem. Men husk at adferdsendringer kan være svært ressurskrevende og kostbare å forandre. Og ofte lykkes det uansett ikke. Gå derfor ikke rundt med skam over at du har utviklet enkelte fakter. Hvis du kan leve med dem, så gjør det. Det er viktig å forstå at de er normale, forutsetningene tatt i betraktning. Husk også at med tiden så går mye over av seg selv, eller det blir mindre uttalt.

Men hvilke andre adferdsendringer forteller tidligere objekter om? Følgende eksempler er hentet fra videoen nederst i teksten.

Skepsis til hva andre mennesker forteller. Handler om en generell skepsis til andre menneskers hensikt og agenda. Det er en naturlig  forsvarsmekanisme etter å ha blitt utsatt for mangeårig manipulasjon. Det er viktig å være bevisst faren for å bli en permanent gråstein, fordi dette ødelegger evnen til ekte intimitet med andre mennesker.

Pokeransikt i sosiale tilstelninger. Når man har levd lenge med en p/n, så blir man rent intuitivt en gråstein for ikke å avsløre hva man føler og tenker, fordi man har lært at å være autentisk vil bli brukt mot deg.

Overdrevet rengjøring. Sammen med en p/n så mister man kontrollen. Man blir også hele tiden utsatt for kritikk. Overdrevet rengjøring av hus og hjem kan handle om å gjenvinne kontrollen, men også om å verne seg mot kritikk. Hvis omgivelsene er plettfrie, så kan ingen “ta deg” på noe. En tredje grunn til overdrevet rengjøring er å “vaske bort” psykopaten, både mentalt og fysisk, især hvis man bor i en bolig hvor psykopaten har oppholdt seg mye. Mange opplever da boligen som besudlet av noe ondt.

Dobbelsjekking. Kanskje du alltid må sjekke om du faktisk låste døren eller slo av komfyren. Ifølge videoen handler dette om utrygghet, og det stemmer nok. Men jeg vil tilføye påvirkningen av tåkelegging/gaslighting. Tåkelegging gjør at vi ikke stoler på vår egen hukommelse. Selv om vi vet at vi låste døren, så er ikke det nok til å gi oss trygghet, fordi psykopaten overbeviste oss om at vi hele tiden husker feil. Vi sjekker derfor døren en ekstra gang, for sikkerhets skyld. En god øvelse mot tvil og behovet for dobbelsjekking, er å være bevisst tilstede når du gjør viktige ting, og gjerne si høyt til deg selv “nå låste jeg safen” eller “nå fikk hunden mat” (ja se, å snakke med seg selv kan av og til komme godt med).

Behov for å gjøre ting alene, for eksempel spise alene eller reise alene. Å foretrekke å gjøre ting alene kan være en måte å ta tilbake sin selvstendighet. Selvstendigheten er nemlig det første offeret, når man er sammen med en p/n. Sammen med en p/n så mister man all autonomi. Behov for å spise alene kan handle om psykopatens merkelige forhold til mat. Kanskje ble du kritisert for å ikke spise ordentlig, eller for å spise for mye eller for lite. Eller for ofte eller for sent. Eller kanskje spiste du feil mat. Du skulle i det hele tatt skamme deg for å spise. Psykopaten kan til og med ha forsøkt å forgifte maten din, eller du mistenkte at hen gjorde det. Dette skapte en aversjon i deg mot å spise med andre tilstede. Du ønsker ganske enkelt å være i fred under måltidene, nå som du har sjansen til det.

Stamming når du snakker, især når du skal fortelle om din psykopat. Jeg synes ikke videoen forklarer særlig godt hvorfor man stammer som følge av CPTSD, utover at også dette er en forsvarsmekanisme. Jeg vil derfor tilføye min egen teori, den er ikke dyp eller komplisert. Jeg tror stammingen forekommer fordi temaet er triggende. Egentlig har man ikke lyst til å snakke om psykopaten, derfor stammer man. Det betyr ikke at det er skadelig å snakke om psykopaten. Antakelig er det hensiktsmessig, men det kommer an på hvem du forteller til. Hvis det er en annen psykopat eller narsissist som forsøker å “tvangsåpne” deg om din historie, så er stammingen et tegn på at kroppen ikke ønsker å dele med denne skadelige personen. Ytterligere en grunn til stamming, er fordi man er redd for ikke å bli trodd.

Hvis du stammer i generelle samtaler, uavhengig av tema, så er det muligens som følge av å konstant ha gått på eggeskall rundt psykopaten. Ganske enkelt en frykt for å prate. Hver gang du åpnet munnen så ble du angrepet. Å plutselig kunne få tale fritt og avslappet rundt trygge mennesker kan derfor være vanskelig. Man kan ikke bare skru av en bryter, selv om psykopaten er borte.

Behov for å unnskylde deg hele tiden. Din oppfattelse av eget ansvar er blitt fullstendig rasert av psykopaten. Du vet ikke lenger hva du har grunn til å beklage. Derfor beklager du hele tiden, for bagateller, for hva andre har gjort mot deg, og gjerne i forkant – før du overhodet vet om du kommer til å gjøre noe du blir nødt til å beklage. Du innleder en samtale med å beklage, uvisst av hvilken grunn. Det er som om du beklager for bare å være tilstede, for å ha møtt opp.

Unngår øyekontakt. Flakkende blikk under samtaler. Vi vet at psykopaten og narsissisten har et eget blikk, kalt “psycopathic stare”. Å se inn i dette blikket er svært ubehagelig, fordi man ser inn i noe sjelløst, noe empatiløst og noe ondskapsfullt. Psykopaten har en tendens til å stirre på deg uten å blunke. Direkte øyekontakt kunne faktisk også trigge psykopaten og utløse vold, som om hen ble provosert av at du våget å se dem i øynene. Vi lærte oss å unngå dette blikket. Objekter kan fortelle at de i årevis delte hjem med en p/n uten å se vedkommende i øynene. Dette bærer man selvfølgelig med seg ut i samfunnet, selv om psykopaten ikke lenger er et problem, og kan være svært tidkrevende å avlære.

Hyperventilering når du skal markere et poeng. Gode idèer, egne initiativ og autentisitet ble slått hardt ned på av psykopaten, ofte i form av latterliggjøring. Det kan derfor oppleves triggende å for eksempel skulle presentere egne idèer på jobb eller i møter i borettslaget. Ideen kan være god, men du kvier deg for å fremføre den. Psykopaten kan også ha implementert i deg at ingen er interessert i å høre hva du har å si, fordi du er dum og kunnskapsløs. Kroppen din forbereder seg derfor på angrep når du skal lufte dine meninger. Det trigger sterk angst å uttale seg offentlig. Derfor hyperventilerer du.

Avfeie komplimenter. “Ikke komplimenter meg, jeg er ikke god nok”. Positive omgivelser kan virke truende, fordi det er ukjent. Objekter som er vokst opp med psykopater er ikke vant til å omgi seg med positivitet og kjærlighet. Komplimenter kan derfor være direkte ubehagelige. Objektet vet ikke hvordan de skal respondere på dem. Det kan også handle om en mistanke om at den som gir komplimentet, er en falsk smisker, fordi de eneste tidspunktene en p/n gir komplimenter, er når de vil oppnå noe, og dette er hva objektet er vant til.

I tillegg til listen over så vil jeg nevne åndsfravær. Det er vanlig å bli ukonsentrert, distre og fjern etter en relasjon med en psykopat. Omgivelsene oppfatter det som om du ikke er tilstede i nuet. Det blir vanskelig å følge tråden i en samtale, især hvis den er hva jeg vil kalle triviell, om vær og vind eller om mennesker som ikke vedkommer deg. Vi har ikke det mentale overskuddet til “small talk” når vi er i rehabilitering, fordi det foregår så mye indre arbeid. Hjernen luker ut det som ikke er av betydning. Omgivelsene kan oppfatte deg som uinteressert, noe som igjen kan føre til konflikter og skadede relasjoner fordi folk blir fornærmet.

Objekter som tidligere var sosiale motorer kan oppleve å bli beskyldt for ikke lenger å være “underholdende” nok.

Spesielt store selskaper med mange parallelle sosiale interaksjoner kan være vanskelig. Et objekt som trenger fred, kan bli overstimulert og irritabel av for mange mennesker. Det er derfor mange velger å kutte sosial kontakt inn til beinet det første året, eller de første par årene, etter bruddet med psykopaten.

Har du opplevd andre fakter enn de nevnte? Fortell om dem i kommentarfeltet.

 

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

 

 

 

Graden av psykopati

Da jeg først begynte å mistenke at min eks har en antisosial personlighetsforstyrrelse, alternativt malign narsissisme, så ble jeg svært opptatt av om han oppfylte kriteriene for en diagnose.

Jeg finstuderte kriteriene for psykopati. Først så gjorde jeg det for å utelukke at han er en. Jeg ønsket sterkt at han var normal, fordi det ga håp om å redde relasjonen. At han hadde samvittighet og ville se lyset til slutt, og komme tilbake til meg med anger slik at vi kunne bli et normalt par.

Jeg var full av benektelse. Forsvarsmekanismene jobbet på høygir. Jeg unnskyldte, fortrengte og rasjonaliserte. Men virkeligheten trengte seg på. Ting ble tydeligere jo lenger han holdt seg vekk, og slik er det med distanse – hjernetåken letter og man ser klarere. Først måtte jeg medgi at han nok oppfylte to-tre kriterier. Det ville i så fall gjøre ham normal, for det sies at vi alle oppfyller minst to psykopatiske kriterier.

Men senere økte erkjennelsen. Og i dag står det klart for meg at han oppfyller minst 16 kriterier (av tyve). Noen i stor grad og noen i mindre grad. Men han befinner seg altså langt over grensen for å få en diagnose (12 kriterier). Vel å merke hvis han noen gang hadde kommet i hendene på fagfolk. Og det gjør han aldri. Derfor har han ingen diagnose. Han går løs blant folk, lik de fleste fullblods psykopater.

Som sagt, i begynnelsen var behovet for å stille en diagnose stort. Jeg visste selvsagt at jeg ikke var formelt kvalifisert til å stille en diagnose. Men det var ikke viktig for meg. Det var ikke viktig å få ham studert av en ekspert. Jeg visste at jeg kjente ham godt nok til å stille en diagnose for mitt indre, for min egen del. Derfor finleste jeg kriteriene og satt dem i perspektiv.

En overflatisk liste over kriteriene ser du her https://no.wikipedia.org/wiki/Psykopati

For en dypere forståelse av kriteriene kan du for eksempel lese “Without conscience” av Robert Hare.

Legg også merke til de tidligere brukte kriteriene fra 1941, basert på Hervey Cleckleys studier. Selv om de i dag ikke gjelder, så er de likevel relevante.

Her kan du score den du mistenker for psykopati, forutsatt at du kjenner vedkommende godt nok https://psychology-tools.com/test/pcl-22

I dag er jeg ikke lenger så opptatt av selve diagnosen. Men jeg kontaktes regelmessig av lesere som er det. De vil at jeg skal stille en diagnose på den giftige i deres liv. Det kan jeg selvfølgelig ikke. Jeg kan kun fortelle dem hva de skal være oppmerksomme på. Men jeg forstår deres behov. De er i dag i den fasen jeg var i den gang jeg selv var opptatt av diagnoser. Så det er ganske enkelt en fase man må gjennom, som en viktig øyeåpner.

Men senere i livet bør man legge behovet for å stille en diagnose til side. Man vil nemlig fortsatt støte på giftige mennesker, og noen av dem vil være psykopater eller narsissister. Men hva de er bør spille en mindre rolle. Spør deg selv dette, tror du at du kan ha en relasjon med en person som “kun” oppfyller ni eller ti kriterier på psykopati, som ikke er nok til å få en diagnose? Tror du at en slik person er ufarlig? Hvordan vil et vennskap med en slik person se ut, eller enda verre – et tett samliv?

Det som er viktig, er hvordan de virker på deg. Tømmer de deg for energi og lager problemer for deg? Får du ubehag av å være i nærheten av dem? Det er alt du trenger å vite. Du trenger ikke lenger å kjenne dem godt nok til å stille en diagnose, for det krever at du tilbringer ganske mye tid med dem, og det skal du ikke. Trekk deg ut så snart du kjenner ubehaget. Ofte vil det være fordi det er gjenkjennelig. Psykopaten ga deg et traume. Et traume er fysisk, kroppen husker. Den reagerer når noe er gjenkjennbart. Derfor skal du stole på den når den varsler deg. Den varsler med fysisk ubehag når du er i nærheten av giftige og farlige mennesker.

Behovet for å stille en diagnose handlet også om usikkerhet. Vi stolte ikke på vår egen oppfattelse av situasjonen. Vi trengte noen andre til å fortelle oss at dette var en skadelig person. Derfor søkte jeg til kunnskap om psykopati. Derfor er vi i en periode opptatt av å fortelle venner og slektninger om hva vi opplevde. Forståelse fra omgivelsene er så klart viktig, fordi du gjennomgår en metamorfose. Men det handlet vel så mye om at vi trengte bekreftelse og nærmest søkte om tillatelse fra andre til å stole på vår egen intuisjon. Vi søkte tillatelse fra folk som ikke kjente p/n like godt som vi gjorde. Fra mennesker som ikke var skadet av denne personen. Er det ikke ironisk?

Men det var den gang. Nå skal du lære å stole på din egen oppfatning, hvis ikke du gjør det allerede. Nå vet vi at giftige mennesker har flygende aper som de påvirker. Du kan derfor ikke stole på andres oppfatning av denne personen. De kan nemlig være under vedkommendes innflytelse. De kan sågar være hjernevasket av sverting av deg, slik at du vil få en skadelig tilbakemelding; “NN er jo en topp person”, “du overdriver”, “sikker på at det ikke er deg det er noe i veien med”? Selv mennesker som ikke er påvirket av den giftige, vil ikke ha forutsetninger til å kunne bekrefte deg. Du kan ikke legge ditt liv i deres hender. Du må stole på deg selv.

Derfor skal du huske disse tingene.

  • Behovet for å stille en diagnose er forståelig i begynnelsen, men senere er det av mindre betydning hva vedkommende er. Det viktige er hvordan du opplever ham eller henne.
  • I stedet for å la andre styre din oppfattelse av en person, så kan du selv være den toneavgivende; “han er en drittsekk”, “hun er falsk”. Da har du kastet det ut i universet, ikke som et spørsmål, men som en konstatering. Ikke vær redd for å gjøre det. Om du gjør det for ditt indre eller i offentlighet, er opp til deg. Men ikke vær opptatt av å skåne skadelige mennesker. Hvem vet, kanskje hjelper du noen andre, som selv er i tvil om vedkommendes karakter. Og ikke minst har du advart folk mot denne personen. Da er det deres egen feil hvis de lar seg villede av vedkommende.

 

Husk å følge bloggen på facebook. Der legges oppdateringer om nye tekster, samt annen info og diskusjoner. Følg meg her https://www.facebook.com/profile.php?id=100066410033301&locale=nb_NO

Psykopatiske sønner og døtre

Da jeg jobbet på legevakten så møtte en dag en eldre kvinne opp i luken. Vi satt på hver vår side av skuddsikkert glass, men jeg kunne høre henne. Mens jeg registrerte henne i systemet så ringte hennes telefon. Hun svarte den fordi hun ventet på å bli registrert. Jeg vet ikke om hun var klar over det, men høyttaleren i hennes telefon var på, slik at jeg kunne høre samtalen. Innringeren var åpenbart hennes datter, fordi hun hele tiden tiltalte kvinnen som “mamma”.

Datteren var et svært manipulativt og rasende menneske, som i løpet av den korte samtalen flere ganger truet med å enten ta sitt eget liv eller kutte all kontakt med moren, hvis ikke moren gjorde som datteren ville. Samtidig hørte jeg ingen tegn til psykose eller kognitiv svikt hos datteren. Hun var åpenbart voksen, viljesterk og ved sine “fulle fem”. Men det var ren manipulasjon.

Den eldre kvinnen sa ikke stort i samtalen. Det var tydelig at hun hadde hørt dette før, flere ganger. Hun bare svarte “javel” innimellom. Hun så trett ut. Hennes ærend på legevakten hadde ingenting med familielivet å gjøre, så det var en ren tilfeldighet at datteren ringte på det tidspunktet og at jeg overhørte samtalen.

Da hun la på så visste jeg ikke helt om jeg skulle blande meg. Det mest respektfulle ville kanskje være å late som jeg ikke hørte noe. Men jeg valgte å fortelle kvinnen at jeg hadde hørt hva som ble sagt, og at datteren hennes lød manipulativ og en hun burde vokte seg for. Jeg sa ikke mer enn det, og jeg nevnte verken psykopati eller narsissisme. Man vet aldri hvordan folk reagerer. Det er godt kjent at selv grovt mishandlede ofre kan finne på å forsvare overgriperen. Kvinnen hørte hva jeg sa men kommenterte det ikke.

Temaet om psykopatiske barn er tabubelagt (for ordens skyld, når jeg skriver “barn” så mener jeg ikke nødvendigvis mindreårige. Det kan også handle om voksne sønner og døtre), for man skal ikke tenke dårlig om barn. Man skal gi dem gode oppvekstvilkår for å gi dem en best mulig sjanse i livet. Man skal ikke tillegge dem onde intensjoner, men alltid finne det beste i barnet. Og hvis barnet opptrer uregjerlig og aggressivt, så skal man finne sårbarheten i barnet.

Det er denne forestillingen foreldre, lærere, barnevern, psykologer, dommere og pedagoger bruker som rettesnor. Og den fungerer svært dårlig på psykopatiske og narsissistiske barn, fordi den gir dem et fripass. La oss ta utgangspunkt i at psykopater er født som psykopater, og maligne narsissister utvikler deres narsissisme i tidlige barneår, la oss si i alderen 1-3 år. Jeg har vitenskapelig belegg for å påstå dette, men det er ikke noe jeg vil bruke tid på her.

Det vil si, at i 5-årsalderen så er ondskapen i både psykopatiske og narsissistiske barn godt sementert. Tegnene vil være der, som plaging av dyr, egoisme (barnet tar alt godteriet selv og vil ikke dele med seg), løgner og å utsette andre barn for skade og sabotasje, som for eksempel å dytte et annet barn ned trappen for så å lyve meget kaldt og kalkulert om hendelsesforløpet.

Barn blir beskyttet. Det ligger instinktivt i oss å beskytte barn, både våre egne og andres.

Men for egne barn så har foreldre skylapper som man ikke har for andres barn. Typisk er at andre voksne mennesker begynner å stille spørsmålstegn ved det psykopatiske barnets adferd. Men barnets egne foreldre nekter å se det. De voksne begynner å krangle seg imellom. Uvennskap oppstår, fordi naboforeldrene retter alvorlige anklager mot foreldrene til det psykopatiske barnet. Deres katt er plutselig blitt borte. Dekkene på bilen deres er punktert. Deres sønn brakk armen da han falt ned av et tre, og nabomoren så at parets (psykopatiske) sønn helt tydelig dyttet ham ned fra treet. Men foreldrene til den psykopatiske sønnen beskytter ham med nebb og klør. De gjør seg heller til uvenn med tidligere venner enn å innse realitetene om deres barn.

I mellomtiden står den psykopatiske sønnen i kulissene og nyter showet. Han lærer at han kan slippe unna med svært alvorlige overgrep. Han lærer også hvor lett det er å skape splittelse i sine omgivelser. Dette kan han bruke til sin fordel.

Problemet er foreldrene. De beskytter det psykopatiske barnet, når de snarere bør beskytte omgivelsene mot barnet, og skjerme barnet for å skadebegrense. Barnet er – så lenge det er barn – deres ansvar. De har satt det til verden. De er dermed også ansvarlige når deres barn går rundt og plager dyr og andre barn.

Men foreldre med slik innsikt er det dessverre få av.

I de tilfellene hvor barnet har utviklet en malign narsissisme som følge av omsorgssvikt (omfattende skamming av barnet), eller motsatt, en overdrevet dyrking av barnet, så er også foreldre ansvarlig for barnets destruktive adferd.

Jeg vil ikke moralisere her, utover at disse tingene er nødt til å nevnes i en tekst om psykopatiske/narsissistiske barn.

Flere lesere står nå fram om deres psykopatiske barn, og det er bra. For selvfølgelig finnes de. Alle psykopater og narsissister er noens sønner og døtre. Selv om oppvåkningen skjer sent, så har de fleste foreldre handlet i beste mening. Foreldre er like mye ofre for psykopaten som alle andre. Ihvertfall hvis barnet er født som psykopat eller har utviklet en narsissisme til tross for foreldres forsøk på sunn innflytelse.

Alle foreldre av psykopatiske barn som har henvendt seg til meg, har voksne barn. Det tyder på at hos de fleste så kommer erkjennelsen av det psykopatiske barnet på et sent tidspunkt i livet, eller narsissismen hos sønnen eller datteren har med årene vokst og forverret seg, samtidig som forelderens energi til å håndtere barnet har falt med alderen. Til slutt kommer det til et punkt hvor det blir uhåndterlig. De fysiske og psykiske kompensasjonsmekanismene hos forelderen er ikke lenger tilstrekkelige. Benektelsen blir svakere, og virkeligheten trenger inn. Det kan sammenlignes med en demning som slår sprekker og ikke lenger klarer å holde på vannet. Fortvilelsen er stor hos disse foreldrene. Ikke bare er barnets manipulasjoner en påkjenning, men også erkjennelsen om barnets tilstand kan være et sjokk. Men det sitter langt inne å slå hånden av den psykopatiske sønnen eller datteren. Man gir ikke opp sine egne barn, vel?

Her er mine råd til foreldre av voksne psykopater.

-Psykopatiske sønner og døtre er selvfølgelig like skadelige som andre psykopater. Mer så, fordi de overfor foreldrene sjelden bærer masker. Eldre foreldre blir med andre ord utsatt for et konstant maskefall. Forestill deg størrelsen på angrepene fra en psykopat som hele tiden er psykopatisk! Samtalen jeg forteller om i starten av denne teksten gir en pekepinn. Eldre foreldre vil konstant være utsatt for press og manipulasjoner, og ofte handler det om klandring for alt forelderen har gjort feil, og om økonomiske forhold. Foreldre av psykopater gir ofte bort alt de har til deres psykopatiske barn. Barnet bryr seg selvfølgelig ikke om hvorvidt mor eller far har penger igjen til mat eller strømregningen. I det psykopatiske barnets øyne er det uansett forelderens skyld alt sammen, så at de må betale for seg, selv om barnet nå er 50 år gammelt, er bare rett og rimelig (psykopatisk berettigelse).

Noen psykopatiske barn dreper deres forelder, og personlig tror jeg at mange slike tilfeller aldri blir oppdaget. Når forelderen når en viss alder, så er det forventet at de dør av naturlige årsaker. Det blir derfor sjelden etterforsket. Men i virkeligheten kan det dreie seg om drap. Kanskje kvelning, eller at det psykopatiske barnet over lengre tid har forgiftet dem med deres egne piller, for eksempel blodfortynnende medisin. Dette kan barnet få til enten forelderen bor hjemme eller på sykehjem.

Men så lenge forelderen har noe det psykopatiske barnet vil ha, for eksempel utbetalt pensjon, så har de ingen interesse av å myrde dem. Jeg sier dette kun for å belyse den faren mange foreldre faktisk står overfor.

-Man er ikke forpliktet til å holde kontakt med egen sønn eller datter, hvis sønnen eller datteren er skadelig. Det hersker en forestilling om at man ikke kan innføre NK med egne barn. Men det kan man selvfølgelig. Kun ens egne forestillinger står i veien. Forestillingene kan handle om at man ikke har vært en god nok forelder, fortjener mishandlingen, og derfor må stå i den. Man kan også unnskylde barnet med en eller annen lyte; “hun har alltid vært alene og ensom”, “han har aldri hatt økonomisk styring”. Men tenker man slik, så er man en samvittighetsfull forelder og har antakelig alltid gjort sitt beste for barnet, selv om det kanskje ikke alltid strakk til. Ingen skal finne seg i mishandling, uansett. Kontakten til barnebarn kan også veie svært tungt, og det er forståelig. Man beholder heller kontakten med den skadelige datteren enn å miste kontakten med barnebarna. Foreldre av psykopatiske barn kan også være bevisste om at barnebarna blir skadet av forelderen, og ønsker å være tilstede i håp om å kunne balansere skaden på barnebarnet.

Dette må være opp til hver enkelt. Personlig så mener jeg det ikke er verdt det. Hvis barnebarna blir brukt som middel til å holde deg som gissel; “du vet jeg har problemer med økonomien, hvis ikke du betaler barnehageregningen så får du ikke se Ola!”, så er dette trusler og utpressing. Det skal man aldri gi etter for. Selv ikke fra egne barn. Og husk at til slutt så blir barnebarna gamle nok til å ta sine egne valg. Da kan de komme til deg uten at din sønn eller datter kan hindre dem. Men jeg har ikke selv barnebarn, og jeg kan forestille meg sorgen hos besteforeldre som nektes tilgang til barnebarna.

-Mistenker du at barnebarn blir mishandlet så ikke nøl med å kontakte de rette instanser, selv om det betyr at du må angi din egen sønn eller datter. Politianmeld der det er påkrevet. Kontakt barnevernet hvis nødvendig. Eller ring inn bekymringsmelding til fastlege eller legevakt. Det er tilfeller i Norge hvor foreldre har vanskjøttet deres barn til døde. Besteforeldre har ant mistanke men ikke handlet i tide eller på korrekt måte. I ettertid har besteforelderen fått store problemer med å tilgi seg selv. Historien om Christoffer Gjerstad (mishandlet til døde av mor og stefar i 2005, åtte år gammel) er et kjent eksempel av mange.

-Legg tabuene til side. Ja, det er ditt eget barn. Og ja, kanskje var du ikke verdens beste forelder (hvem er det?). Du skal likevel ikke finne deg i mishandling. Har du først prøvd å snakke fornuft med ditt barn uten at det hjelper (og det gjør det ikke med en p/n), så er du nødt til å handle. Du har kun ett liv, og dine siste år skal være gode. Det er de ikke med en psykopatisk sønn eller datter, og kommer neppe til å bli det. Du må legge drømmen om i din alderdom å være omgitt av kjærlig slekt til side, for i ditt tilfelle kommer det ikke til å skje. Kanskje har du andre slektninger som ikke skader deg. Fokuser heller på dem. Feir begivenheter med dem. Hold ditt narsissistiske barn på en armlengdes avstand, med streng overholdelse. Blir din distansering ikke respektert, så innfør NK. Husk at du aldri kan forandre en voksen psykopat. Du kan heller ikke oppdra dem. Det eneste du kan gjøre, er å tvinge dem til å følge dine regler. Det betyr at å bryte dine regler får konsekvenser. Vær bestemt! Husk også at det er enklere å innføre regler når du er 50 år enn når du er 70, så ikke utsett dette.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.