En dårlig spøk, tenker du kanskje? Overskriften bærer preg av å være “clickbait”, slik at du skal bli nysgjerrig, alternativt provosert, og åpne artikkelen (noe jeg selvfølgelig vil at du skal gjøre med alle mine artikler).
Men jeg mener hva jeg skriver. La meg forklare hvordan.
Men først, du skal selvfølgelig ikke beholde psykopater eller narsissister i nære relasjoner. Hvis narsissisten er tett på deg, så er risikoen for skade for stor. Her må du distansere deg og NK (null kontakt) gjelder.
Det samme gjelder med alle farlige psykopater, uansett grad av nærhet i relasjonen.
Men så er det slik, at for å unngå å komme i klørne på nye narsissister, så må du opparbeide sunne personlige grenser. Du må eventuelt også endre adferd, og dempe de trekkene ved deg selv som tiltrekker seg narsissister, som for eksempel people pleasing og en overdimensjonert samvittighet. Du må både dempe trekkene slik de oppleves for ditt indre, men også slik de er synlige for andre. Dette er to forskjellige størrelser. Du var kanskje ikke selv klar over i hvor stor grad du var en people pleaser. Det var ikke slik du betraktet deg selv. Men det var svært synlig for andre. Da må du bli bevisst din ytre adferd, og jobbe med den.
Din indre samvittighet er dog ikke så synlig for andre. Men den dominerer ditt indre liv. Du bruker mye tid på å veie for og imot om du handlet etisk riktig overfor en person. Den indre striden kan rive deg i filler, selv om det ikke er synlig for andre. Her er det din indre adferd du må jobbe med. (Det er dog verdt å merke deg at psykopaten og narsissisten “ser” din samvittighet, selv om andre ikke ser den. De ser den ved å hele tiden teste den.)
Dette arbeidet kan du ikke gjøre alene. Du trenger noen å speile deg i. Du trenger noen å teste grensene dine på. For hvordan kan du vite om du har opparbeidet sunne grenser hvis ingen forsøker å bryte dem?
Du kan så klart teste dem på fremmede mennesker. Dette er faktisk en god ide. Mange opplever små krenkelser, såkalte mikroaggresjoner, i hverdagen, fra fremmede mennesker som ikke vedkommer dem. Den offentlige arena er et ypperlig sted å teste dine grenser. Begrensningen her er at du ikke kjenner disse menneskene, og du har ingen mulighet til å evaluere “før” og “etter”.
Du kan også teste den på dine venner. Du kan sågar fortelle dem at du er i ferd med å utvikle deg selv, og at de kanskje vil merke en endret adferd fra deg. Gode venner vil støtte deg i din vekst. Problemet er at overfor gode venner så trenger du ikke å endre adferd. De respekterer allerede deg og dine grenser. Forbedringspotensialet er ganske enkelt for lite.
Så, hvem er bedre å teste deg selv på enn narsissistene som du fortsatt har kontakt med? De fleste av oss som har brutt oss løs fra en “relasjonstyrann” (et begrep som ikke er lansert av meg men av Harald Kirsebom i boken “Uelskbar”) oppdager at vi har mange av dem rundt oss. Du trenger faktisk ikke kvitte deg med alle! Antakelig er det heller ikke mulig. Du kan beholde de som du ikke er emosjonelt knyttet til. Det dreier seg da som regel om fjernere venner og slektninger. Men du bør kjenne dem så godt at dere har en historie sammen og en tidligere dynamikk. Kun da kan du måle om det skjer en endring. Det er nemlig ikke på deg selv, men på narsissisten, at du ser om dine grenser virker.
Mest sannsynlig vil din narsissist bli tiltakende irritabel og frustrert når du lanserer ditt nye jeg. Og antakelig ender det med at de selv forlater relasjonen fordi du ikke lenger forsyner dem slik du pleide. Dette skal du selvfølgelig bare la skje. Men frem til da kan du både trene og more deg.
Her er noen tips til hvordan du tester dine nye grenser på narsissisten (og samtidig driver hen til vanvidd):
- Du kan ikke øve deg på en narsissist som du er økonomisk eller fysisk avhengig av, for eksempel en narsissistisk sjef eller en narsissist du deler bolig med. Her kommer andre prioriteringer først, som trygghet og løsrivelse.
- Kvitt deg med eventuelt siste rest av håp om at du kunne fått en dyp relasjon og ekte intimitet med narsissisten som du nå skal bruke som forsøkskanin. Det er ikke realistisk at det noen gang kommer til å skje. Slike emosjonelle “rester” kan dessuten ødelegge øvingsmomentet og narsissisten kan spille på dem.
- Si og gjør alt med et smil. Unngå opphisselse, opphetede konflikter og konfrontasjoner. Dette er viktig.
- Slutt å jatte med! Yt motstand. Vær uenig (også når du er enig). Og ikke unnskyld deg for det. Marker din uenighet tydelig; “næhæhei… der er jeg helt uenig”. Du trenger ikke å forklare hvorfor du er uenig. Men gjør det hvis du har lyst og gode argumenter. Og husk, gjør det med et smil!
- Etter du har markert din uenighet, så fremstå helt uberørt og gli elegant over i et annet tema; “ja så du var i Bergen i helga, sa du?”. Dette vil forvirre narsissisten, fordi de er vant til at du alltid ble satt ut og “spak” av uoverensstemmelser (fordi du så sterkt søkte å unngå dem).
- Våg å si “nei” og “det har jeg ikke lyst til”. Du kan selvfølgelig også si “ja” hvis det er noe du har lyst til. En blanding av samtykke og protest er best, for ellers vil narsissisten få mistanke om at hen blir testet. Poenget er at du skal lære å si “nei” med integritet og uten behov for å forklare hvorfor.
- Konfronter! Da må du selvfølgelig ha grunn til det. Men hvis narsissisten opptrer underlig eller illojalt (og det gjør de hele tiden), så konfronter dem. Her skal du øve deg i å peke på elefanten i rommet, i stedet for å late som om den ikke er der, slik du gjorde før.
- Legg deg ekstra godt på minnet hva som blir sagt, både av narsissisten og deg selv. Hvis narsissisten senere forsøker å gaslighte deg, så kan du med trygghet og integritet korrigere vedkommende; “nei, det er ikke hva du sa”.
- Narsissisten vil garantert bli fornærmet og sanksjonere deg for dine nye grenser, for eksempel ved å forlate deg i sinne, eller bryte avtaler. Da sier du for eksempel “bare gå, det er i orden”. De vil også forsøke å devaluere deg, og sterkere enn før fordi de merker at de trenger hardere skyts for å fremkalle en reaksjon i deg. Da kan du si “ok, det er din virkelighet”. Og husk, med et smil!
- Hvis narsissisten blir altfor voldsom i sin devaluering, så sier du (selvfølgelig, med et smil) “du, nå er visst du og jeg ferdige for i dag”. Hvis dere er hjemme hos deg, så viser du narsissisten døren. Du går rolig og bestemt til utgangen og holder døren åpen for narsissisten. Alle andre steder enn i ditt eget hjem, så samler du dine ting og går. Husk, det handler om å skape nye grenser, og at du ikke lenger skal finne deg i misbruk som du tidligere tolererte.
- Ikke “jag” etter dem. Ikke ring dem eller ta initiativ til samvær. Men svar gjerne hvis de ringer deg eller sender deg en melding. Husk, dette er ikke NK, det er øvelse og vekst.
- Slå til med et kraftig kompliment innimellom (som selvfølgelig er ren løgn); “vet du NN, jeg har alltid tenkt på deg som en slik god person. Pen er du også!”. Dette vil gjøre narsissisten i tvil om de vil forkaste deg. De vil bli hengende, inntil videre. Du kan derfor teste dem, og pine dem, litt lenger.
Har du vurdert å bestille en konsultasjon med meg? Vi nærmer oss advent og høytid. Julen kan være tung enten du fortsatt har en psykopat i livet ditt eller nylig har brutt. Det kan hjelpe å møte julen med støtte og gode råd.
FRA 1. JANUAR GÅR PRISENE PÅ KONSULTASJONER OPP. Ikke mye, cirka 4 prosent. Men disse pengene kan du spare ved å bestille en konsultasjon før nyttår. Jeg har fortsatt ledig kapasitet i november og desember.
Jeg tilbyr konsultasjoner over skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner, 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Jeg blir veldig glad for å lese dette, for ofte får man det inntrykket at man bare må komme seg unna narsissisten og opprette NK. Det må man også hvis man er mishandlet og nedbrutt. Men offerrollen er lett å falle i, og det er farlig. Det du skriver nå er steget videre når man har ”kommet seg til hektene”. Det handler om SELF LOVE. Det handler om selvutvikling. Og at man har lært noe av situasjonen man var i. Når man verdsetter seg selv, og blir glad i seg selv, så får man automatisk en indre styrke der man kan opptre slik du beskriver, og man finner seg aldri mer i å bli behandlet dårlig! Hurra!
Nå har det klikka litt for Daniel, tenkte jeg når jeg leste overskriften. Neida, forstod at du helt sikkert hadde kloke råd 😉
Det er nok mange av oss her som må øve på å sette egne grenser, og øke selvrespekten.
Etter et forhold med en p, har vi lært/forstått i ettertid hvor ille det kan gå uten grenser.
Må begynne å lukke døra for de som bare krever og spare på varmen til de som fortjener den.
Kloke ord fra både deg og Siri.
Man trenger ikke en p/n for å øve på grensesetting. Det kan man gjøre til telefonselgere og fremmede som tar kontakt på gata. Dette er en bok for deg: https://www.amazon.com/No-More-Mr-Nice-Guy/dp/0762415339
Når jeg IKKE ser en side av meg selv som ligger i min skyggesone, så vet jeg ikke om denne siden. Vi mennesker er ubevisste når vi ikke vet og ikke ser. Men når vi lever livene våre blir disse skyggesider vist oss, vi kan da få mulighet til å oppdage disse skyggesidene, via egne handlinger, rett og slett når vi lever livet, med alle feil og bommerter og det riktige og nydelige vi har gjort og gjør. Det er dette vi lærer av, å bomme og å rette opp. Vi justerer oss og prøver på ny, i møte med andre mennesker, eller i møte med naturen og dyrene. I møte med andre oppdager vi hva vi er og hva vi ikke er. Vi lærer og utvikler vår skjelne evne. Vi lærer å skille. Og akkurat det er det viktige. Vi mennesker trenger hverandre for å lære hvem vi selv er. Hva vi selv står for. Gjøre oss selv tydelige for oss selv. Skjelne, skille. Der er du, her er jeg. I går hadde jeg et møte på jobb hvor jeg kom nær en p/n i bare over en times tid, men direkte kontakt bare i minutter. Utad gjorde jeg det riktige, tror jeg i alle fall, jeg var tydelig, sterk og en passe mengde nøytral høflighet. Likevel ble dette ubehagelig inni min kropp. Enda så mye jeg har lært så kom bølgen av ubehag inni meg, jeg kjente på mye urettferdighet, litt sinne, litt traume minne, jeg kjente raskt på min tidligere sjokk av å bli fryst til en stiv pinne. Jeg kjente virkelig på det fengselet det var å være i når jeg ikke hadde forståelsen jeg sitter med i dag og ikke hadde noen utgangsdør å forsvinne ut av. Så mye undring. Akkurat nå så er jeg så uendelig takknemlig for at jeg har oppdaget alle utgangsdørene jeg har skaffet meg. Jeg står ikke lengre i et rom alene med en p/n uten dører å gå ut. Jeg har mange verktøy jeg kan bruke. Og det aller beste. Jeg forflytter meg. Mens dessverre p/n står fast i et rom/bur. Men jeg er fri, jeg har utganger og skjelne evnen min er styrket enda litt mer. Så.. må en liten del av meg innrømme og skulle ønske at jeg slapp å kjenne på dette kvalmende møte….selv om det er lærerikt. Sånn er det å leve. Premien er forståelsen, jeg blir litt klokere og litt mer vis..
Takk for bok anbefaling, Pål.
Den skal jeg se etter på biblioteket.
Forstår Juni, det sitter dypt å ikke prøve å behage alle. Men i dag har jeg øvd meg.
Var på miljøstasjon med søppel.
Der jobber ei dame som ser seg ut folk hu kan hakke på. (de fleste bryr hu seg ikke med) Når jeg kom, sto hu og hakket på en gammel mann. Så strenet hu rett bort til hengeren min, for å finne noen feil. Jeg hadde sortert nøye, men hu fant en papp bit som hadde vært våt. ” våt papp skal ikke sammen med tørr papp” sa hu overlegent, tydelig fornøyd med å få noen å hakke på. (Jeg ville ikke ta imot mer hakking, selv om dette selvsagt var ubetydelig)
Så jeg tok pappen og la i armene hennes, så stablet jeg male spann, plast, rest og material i fine hauger rundt hu, mens jeg sa : ” så flott at det jobber en ekspert her, da kan du legge alt på riktig sted, så blir det ingen feil, takk for hjelpen”. Så satte jeg meg i bilen og dro.
Den gamle mannen smilte til meg.
En liten ufarlig øvelse på en ukjent.
Håper jeg ikke var for frekk ?
Haha, priceless 🙂
Jeg syntes bloggen din er fascinerende og jeg liker å lese sjenerelt om folk og hva som foregår i tankene dems og være måte. Jeg syntes selv jeg er en god menneske kjenner og jeg føler ikke at jeg lar meg bli påvirket av andre. Eller at jeg lar meg bli styrt,er vel heller den som har sterke meninger om ting og gjør som jeg vil i mitt liv. Uten å være slem mot andre,sympati for andre har jeg. Men nå er jeg litt usikker er jeg sammen med en som kan ha noen narsesistiske trekk. Eller at han rett og slett bare oppfører seg som en drittsekk til tider. Vet jo selv at det er ikke lett å svare på dette. Men tanker rundt det…..
Hei Chris. Det er ikke lett å se forskjellen alltid! Men hvis du setter deg godt inn i emnet, så vil du se at en drittsekk har en annen “motor” enn en narsissist – som drives av behovet for narsissistisk forsyning.