Når psykopaten tar sitt eget liv

Varsel: ingen kommentar vil bli lagt ut mellom 6. og 10. september.

Det er vanskelig å tro, når vi har lært så mye om psykopatens grandiositet og suverenitet, at de kan gå til det steget å ta sitt eget liv. Det virker jo som om ingenting affekterer dem og at de smilende forlater hvert eneste åsted for deres forbrytelser, uten skyld, anger eller samvittighet.

Men det skjer. Nylig skjedde det for en av våre venner her på bloggen. Det skjedde også for en bekjent av meg for to år siden. Psykopaten – og kanskje især narsissisten – lider, og i noen tilfeller, akkurat som normale mennesker, så velger de å forlate denne jord.

Skjer det hyppigere eller sjeldnere enn i den øvrige befolkningen? Det finnes det ingen statistikk på. De fleste psykopater som tar sine egne liv gjør det uten noengang å ha fått en diagnose. Jeg kan heller ikke komme med noe kvalifisert gjett på hyppigheten av dette fenomenet. Hva jeg imidlertid våger å si er at de gjør det av andre grunner enn normale mennesker.

Når psykopatens forsvarsverker til slutt bryter sammen så har de ingen steder å henvende seg. De har brent alle deres broer, ingen objekter er lenger villige til å ta dem imot og de klarer ikke å rekruttere nye. Det skjer antakelig sjelden, men det er ikke vanskelig å forestille seg at psykopaten avkles kollektivt, at ingen omkring dem lenger er i tåka og at alle; objekter, flygende aper og slektninger, til slutt forstår hvem de har med å gjøre. At psykopaten til slutt velger å ta sitt liv antar jeg har tre hovedårsaker.

  1. De får ikke lenger NF (narsissistisk forsyning) og får dermed ikke puste. NF er psykopatens oksygen. Mangelen på NF gjør dem desperate, fortvilte og fører til at de imploderer; de faller på en måte sammen. Hele dem forvitrer, akkurat som en heks som får vann på seg smelter.
  2. Det er den ultimate sympatifisking, en siste grandios manipulasjon; “nå kan dere sitte der med dårlig samvittighet resten av livet, og tenke på hva dere gjorde mot meg”. Selv i døden tar ikke psykopaten ansvar for egne handlinger. Selv døden kan brukes som et siste stikk mot menneskene som egentlig bare støttet og elsket dem.
  3. Sympatifiskingen gikk for langt. Psykopaten hadde egentlig ikke noe ønske om å dø. Selvmordsforsøket var pro forma, for å skaffe seg ytterligere NF i form av omsorg og dårlig samvittighet fra de aller nærmeste. Men kanskje feilkalkulerte psykopaten overdosen med tabletter, eller kanskje ble han eller hun hengende for lenge i repet enn hva som var planen. Resultatet ble uansett fatalt.

Jeg tror ikke psykopaten er mer hederlig i døden enn de var i livet. Jeg tror ikke selvmordet var et resultat av en plutselig innsikt i all ødeleggelsen de har forårsaket. Denne tankegangen er noe som hører normale mennesker til. Normale mennesker kan også forbruke og utnytte mennesker, men vil før eller siden forstå at det var galt. Psykopaten gjør ikke det.

Jeg vil dog presisere at det er mer sannsynlig at narsissisten ender sitt liv enn en fullblods psykopat. Se på de største psykopatene i historien – seriemorderne. Jeg kan ikke huske at en eneste av dem tok sitt eget liv, verken i frihet eller i fengsel. De hadde samme muligheten til å gjøre det som alle andre, men gjorde det aldri. De enten råtnet i fengsel, ble tatt av dage av medfanger, eller ble aldri arrestert.

I tillegg til å være flere, så er narsissistene mer sårbare enn psykopatene. De har skambelagte personligheter. De lider mer. De er ikke særlig behandlingsbare, for de fornekter deres egentlige jeg. Men de lider likevel. De er rastløse, de jager rundt etter nye objekter, jobber og bosteder, i håp om at noe nytt vil gjøre dem lykkeligere. De har ikke evne til å skape tilfredshet innenfra, derfor er de avhengige av at noen eller noe eksternt gjør det for dem. Men det skjer selvfølgelig ikke. Vi andre, som kanskje har hatt det likedan i perioder i livet, vet at ingenting utenfra kan reparere en indre utilfredshet. Den jobben må vi gjøre selv, med oss selv. Det hjelper derfor ikke å kontrollere andre, slik narsissisten forsøker.

Se de vedlagte videoene i slutten av teksten for å lære mer om hvordan narsissisten lider.

Til slutt vil jeg si litt om hva psykopatens selvmord gjør med objektet. Vi elsket dette mennesket en gang, kanskje fortsatt. Psykopatens selvmord kan derfor være meget belastende for objektet, selv om vi kanskje har ønsket at det skulle skje. Men nettopp derfor blir det belastende, fordi vi mest sannsynlig ikke føler ren sorg og heller ikke ren glede. Det blir et sammensurium av følelser; forløsning, glede, sorg, uforløst sinne og frustrasjon. Psykopaten tok den avklaringen vi aldri fikk med seg i graven. Selv om vi kanskje hadde forsonet oss med at vi aldri ville få den, så avskjærer psykopatens død den aller siste muligheten til at det noengang vil skje. Noe annet som avskjæres, er vår mulighet til å lekse opp for ham eller henne; å fortelle dem hvilket umenneske de egentlig er. Slik sett vil noen objekter kanskje oppleve at psykopaten peker nese til dem fra graven. Frustrasjonen er kanskje blandet med lettelse over at objektet ikke lenger trenger å se seg over skulderen hele tiden, men også sorg over den “once in a lifetime” kjærligheten som objektet en gang følte for ham/henne, og trodde var gjensidig.

Jeg tror det beste objektet kan gjøre er å å forsone seg med at psykopatens selvmord bare skjedde, det lå utenfor objektets kontroll. Det er lov å tenke at rettferdigheten skjedde fyllest, og helt uten at objektet løftet en eneste finger. Det er lov å være skadefro. Men aller viktigst er at man ikke faller ned i en ny dal; “hadde han bare latt meg elske ham”, “jeg kunne reddet henne”, “vi kunne hatt det fint sammen, nå er han død og jeg er ulykkelig”. Nei, nei og atter nei – til alle disse tankene. Psykopaten kunne aldri vært reddet, ihvertfall ikke av deg. Det hadde krevet et helt team av profesjonelle behandlere, og mange mange år. En svertet og devaluert partner må aldri innbille seg at han/hun kunne klart den jobben alene, all kjærlighet i verden ville ikke strukket til. Dere ville aldri fått det “fint sammen”. Tenker du slik, så er det den falske idealiseringsfasen som spiller deg et nostalgisk puss. La psykopaten fare, død eller levende. Du kjente aldri den personen. Ingen gjør det. Du knyttet deg til ingenting. Vi reagerer ikke når uvedkommende dør, de er bare en fremmed dødsannonse, et tall i statistikken. Psykopaten tok aldri ansvar for noe i livet, la dem ihvertfall ta ansvar for deres siste handling, og gå videre.

 

 

 

Husk at jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner. Bestill tid på [email protected] (vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt)

25 kommentarer
    1. Min P truet med selvmord rett etter at jeg hadde reist fra ham. Han påstod at han hadde stått på en bro over en sterkt trafikkert vei og nesten hoppet. Grunnen var at jeg hadde forlatt ham. Han hadde til slutt ringt “noen” som kom og reddet ham. Ønsker ikke å gjengi hele historien her, men da jeg spurte litt og gikk historien etter i sømmene, hang den ikke på greip i det hele tatt. Antagelig stod han aldri på den broen, han bare påstod det for at jeg skulle få dårlig samvittighet og gi ham NF og sympati, og kanskje komme tilbake til ham attpåtil. I årene som har gått siden bruddet, har det gjentatt seg i forskjellige former; f.eks. sykeliggjøring(han har en dødelig sykdom) og det at jeg ønsker livet av ham, at jeg vil “danse og pisse på grava” hans. At jeg ikke trenger å møte i begravelsen hans. Alt dette mens han, en kjent person her vi bor, tilsynelatende ufortrødent danser videre med suksess i jobb og ny dame. Det er så psykopatisk og sykt som det kan få blitt. I starten påvirket det meg. Men heldigvis har jeg hele tiden hatt gode støttespillere, som har innprentet i meg at “hvis han går til det skrittet, så er det hans valg og ikke din feil”. Det har jeg klart å slå meg til ro med, i det minste – selv om psyken min fremdeles ikke er stabilt bra og rolig selv om det er flere år siden bruddet nå.

    2. Hei:)
      Min P truet med selvmord bare en gang.
      Min ex P vil ikke gi opp , jeg er veldig utmatet nå.
      Det har gåt 5 mnd nå. Men kan dem vare virkelig fårksjelig? Jeg har ikke merket til flygende apper, han er ikke hevnjarig ( men det kan komme) jeg er fårtsat i kognitiv disonans, det høres ut så ekte, men kanskje er han en erfaren P , og har veldig mye moro med meg og trenger ikke å være voldelig eller snakke stigt til meg. Jeg måte bryte NK , han ringte så intens at jeg var red for at han håpper ut av busken hvis jeg ikke svarer.
      Men jeg prøver å si til han, eller nevne fårsiktig at jeg viet at det er noe galt med han, og at jeg viste på fårhond hva som kommer til å skje, stalking, 100 sms, flere tlf. nr. som blir brukt, ruser, brev, og at jeg er rusmisbruker og gal , og sjalusyk. Han kanskje viet at jeg viet, men leker med meg videre. Og så klart komm imail at han er inlagt, jeg svarte ikke. , jeg ringte til A hus, det stemte ikke.
      Men så sendte han bilde av seg selv i senga på sykehuset. Det kunne vært gammelt bilde, han skrevet om sykkel ulike og hadde ikke et eneste sår. Jeg er utslit, følessesmesig, ønsker ikke til noen av dere å bli så fårfulgt av ex P

      1. Jo, han snakker så absolutt stygt til deg og viser null respekt for deg. Jeg husker han stod på døra di og brått ble du borte herfra (med mindre du tok et annet nick en periode)
        I forkant av nevnte hendelse, uttrykte du bekymring for at han snart kom hjem fra utlandet (?)og for at han da skulle kontakte deg – som jo skjedde.
        Du fikk råd her inne om å ignorere alle hans henvendelser og kontakte politiet/krisesenter ol.hvis du ble utrygg.

        Nei, du hadde ingen gode grunner til å bryte NK. Du kunne i stedet anmeldt ham for trakassering.

        Jeg forstår det er vanskelig, men du må ta til deg de råd du får her og forsøke realisere dem hvis ikke vil han fortsette å bryte deg ned. Slik det er nå, er du et sårbart bytte for videre mishandling.

        Du må slutte å unnskylde ham og du må ønske hjelp for å komme ut. Jeg håper du kommer dit en dag. Da har du alle muligheter for å få et bedre liv😊

    3. Min p sa at han kunne kjøpe tau til meg slik at jeg kunne ta mitt eget liv, og at jeg hadde gjort verden en tjeneste hvis jeg hadde gjort det. Aldri om jeg forlater jorda på den måten!

    4. Du har skrevet et veldig godt innlegg, med et klart og tydelig budskap om å bevare gangsynet også her. Spesielt flott at du velger å skrive om tematikken når noen her nylig har opplevd dette

    5. Takk for teksten. Jeg har ikke så mye å tilføye, da jeg fortsatt ikke klarer å tenke helt klart. Følelsene tar fullstendig overhånd her..
      Men jeg kan dele noen ord og tanker..

      Ja. Min x P tok livet av seg for ti dager siden og ble begravd i forgårs.
      Siden jeg bor på et lite tettsted, møtte selvsagt halve bygda opp i begravelsen. Fanklubb?? Inkludert min bestemor og min mor..
      De visste nøyktig hvor landet lå, men klarte selvsagt å guilt-trippe meg til å gå. “Det vil se rart ut om du ikke kommer når mora di gjør det”..
      Vel, jeg gikk faktisk! Bryte NK, kanskje?.. Men måtte si farvel.
      Var mest redd for flyvende aper, naturlig nok, men ble veldig varmt og hjertelig mottatt.

      Som du sier, følte hverken sorg eller glede. Jeg var fullt i stand til å se og godta sorgen til de frammøtte, men følte vel strengt tatt en slags frihet og lettelse innvendig..
      Det gjør hverdagen betraktelig enklere, men jeg får litt panikk over at jeg klarer å vise en sånn kulde og likegyldighet ovenfor en avdød person.. Jeg visste ikke at jeg hadde det i meg.
      Dette var uansett vel å bemerke en person som dedikerte sitt liv til å ødelegge mitt, tross alt!

      Men jeg tenker som så;
      Hva pokker er vitsen med å kaste bort livet mitt ved å gå å bære nag til en person under jorda?
      Jeg har mitt eget liv å leve!

      Er dette en normal reaksjon?

      1. “jeg får litt panikk over at jeg klarer å vise en sånn kulde og likegyldighet ovenfor en avdød person”

        Vi er flasket opp med at vi skal respektere og ære de døde, ikke snakke stygt om dem etter deres død etc. Det er en del av vår kristne kulturarv, og en hederlig sådan. Men som alt annet så tar den ikke høyde for psykopater eller deres like. Din likegyldighet er naturlig og bra, det er der du bør være. Hold fast i den!

      2. Du er helt normal. Historien din fikk meg til å huske på historien til en ung kvinne som det var en artikkel om i et blad for veldig mange år siden. Hennes mor var vel en svært manipulerende n og gjorde livet til den unge datteren til et mareritt. Husker ikke om moren var enke eller skilt. Så døde denne moren, og kransen fra datter hadde bånd med ordene “Endelig fri” på. Hun satt og stirret på ordene mens seremonien pågikk. Og folk syntes det var vakkert skrevet som siste hilsen til moren, men de visste ikke at de to ordene var til datteren selv….
        Du kan si det samme: Endelig fri!

    6. Han er vilig til å gå veldig langt:(
      Jeg har vært i kontakt med politie flere ganger, samtaler på krisesenter og . Ikke noe hjelp å få, jeg får svar at han er ikke voldelig så dem har ikke grun til å gjøre noe som helst.

        1. Jeg måte bryte NK pga at han oppsøkte sønnen min og.
          Ringte politie… ikke noe hjelp å få.
          Han er blokert, det er han, men jeg ser at han ringer. Jeg hadde flere støtte samtaler med Daniel.
          Han har ret i, at jeg må kanskje vurdere å flytte:(
          Har ikke lyst:( barna , barnebarna, handikap datter, en av døtrene mine er gravid:(( jeg viet at han reiser til Vietnam i slutna av oktober. Da glemmer han meg, hvis han ikke drar…. og ikke gir opp , så må jeg flytte…

          1. Hvis han er en stalker, hjelper ikke alltid politianmeldelse, flytting osv. Det mest virkningsfulle er NK; null respons. Det er ofte lurt å informere familie og venner om personen slik at de ikke manipuleres og lulles inn men kan holde den nødvendige avstand og ha egne grenser overfor vedkommende, slik at du ikke må bryte NK. For det er jo slik de opererer; går til nettverket også. Men hvis jeg leser deg rett, så har du snakket med ham, til og med fortalt at du vet det er noe galt med ham, at du visste hva som ville komme osv. Det er i så fall dette du må legge bort først, du kan ikke ha kontakt. For å finne styrke til det og øvrig håndtering, er det fint du har hatt støttesamtaler med Daniel.
            Hvis du etter hvert klarer å ikke bryte NK, så kan du nok vurdere anmeldelse hvis han fortsetter på tross av NK- selv om det ikke alltid virker. Vet ikke om det har vært en del av din kontakt med politiet tidligere? I så fall spar på all dokumentasjon på hans uønskede kontakt med deg. Politiet har også en enhet som heter støttesenter for kriminalutsatte som kan hjelpe ved både fysisk og psykisk vold og hvis du vil anmelde et forhold. Jeg skjønner at politiet ikke alltid gjør så mye før det gjerne har gått for langt. Noen ganger kan det virke avskrekkende nok å kontakte en advokat som sender en formell advarsel om å ligge unna. Mange ganger ikke nok det heller. Du kan søke om besøksforbud uten å anmelde, men igjen; hjelper ikke alltid.
            Hvis man selv har et uavklart emosjonelt forhold til personen og til NK, tror jeg det er dette man først og fremst må jobbe med først. Jeg kjenner deg ikke og kan ta veldig feil, men har fått inntrykk av at du befinner deg i sistnevnte strev – i likhet med de fleste som har vært utsatt for en pn.
            Det aller beste hadde jo vært om han flytter til utlandet langt pokker i vold. La oss håpe det!

    7. Ble fortalt av p/n ,dersom omstendigheter ulykke der han ikke lenger være ” fungerende”, ville eneste utvei å avslutte det hele. Det en pakt med sin far, som er av samme alen, de skulle gjøre slutt på hverandre anng.den det handler om. Tenker da : de ser det som svakhet og kanskje ikke like lett å finne nye objekter. Det er jo deres død i seg selv

      1. Jeg har vært utsatt for enkelte selvmordstrusler, men har aldri tatt dem helt alvorlig. Likevel har de stresset meg og gjort meg søvnløs mang en natt. Det er noe med et skrik i natten som du ikke reagerer på. Det er tungt å bære dersom det virkelig skjer noe.
        Jeg tenker idag at P/N har manipulert oss så grusomt, at når vi etterhvert skjønner det, så vil slike trusler også gå inn under den store manipulasjonen.
        Jeg skjønner at det er tungt å bære for de som opplever at P/N til slutt gjør alvor av truslene. Men, hva kunne du ha gjort? Ovenfor et menneske som har lurt og bedratt deg, løyet og manipulert deg i en liten evighet? Du hadde ingen grunn til å tro at selvmord ville komme en dag. All støtte til dere som har opplevd det, men ikke bebreid dere selv for noe som helst!

    8. Takk for gode ård:)
      Nei jeg har aldri vært i kontakt med politie før, første gang nå pga P. Politie faktisk ringte han i det frøste for å advare han, og han sa til politiet at han er så vant til dette, at jeg er hysterisk og at dette er ikke frøste gang. 10 dager etter hadde jeg 2 A4 ark bak vindusviskerne hvor han skriver at han kan bare heve seg over hele politie.
      Så når jeg gikk med dette breve til politie, kjente jeg faktisk at dem ser på meg med nul respekt.
      Nei det har skjed så mye at jeg kan ikke beskrive alt, helt uvirkelig:( jeg kontaktet advokat og , men ikke hørt noe mer fra han, dette med emåsjonelt til han og NK , jeg er ferdig med han, fins ikke noe i meg, kun det at jeg er sinna, NK er ikke problem, men han har duket opp så mange ganger her at det er umulig, han er virkelig gal…
      Han fikk mye NF, jeg klarte ikke å være grå stein, han fikk hørre mye hva jeg mener. Så begynte jeg med NK igjen, og da fikk jeg telefon av sønnen min at P står på døra hjemmos han, heldivis var bare svigerdatter hjemme med beyby, sønnen min snakket med P på telefon og snakket veldig stygt til P, trusler om vold. Dette var ikke bra 🙁
      Så kanskje hvis jeg brytet NK , da var det pga at P skal ikke holde focus på han mer, men på meg.
      Nei dette er helt uvirkelig:( og hvis jeg sier at jeg er følesesmesig utmatet, så mener jeg ikke følelser til han, men hvorfor dette måte skje meg, når tar dette slut, og at jeg kan ikke gå videre.
      Kognitiv disonans.. han klarer å sette meg helt ut!!! At jeg tviler på meg selv. Det tar flere dager før jeg samler ale tankene og sier til meg selv : nei det er ikke noe galt med meg. Jeg hadde han her flere ganger på terasse. Noe så intens og ekelt har jeg aldri sett og oplevd før. Han har kommet med trusler og som jeg ikke kan bevise. Trusler om overvåkningskamera, Gps på bil, eller at han kan opne døra gjenom katteluke. Og ikke minst, hvis han finne ut at jeg er samme med en annen, så blir han sint. Nei nå må jeg gi meg, kan ikke beskrive alt, og det er ikke mening å plage dere har på bloggen:) men hver gang jeg får svar så er jeg starkere:)) Takk

      1. JF,
        Jeg er redd du ikke skjønner alvoret. Det gjorde ikke jeg heller.
        Jeg fikk beskjed av min psykolog at slike som meg ofte traff han på krisesenter (min P ble betegnet som stalker) Søk til et krisesenter i nærheten eller annet helsepersonell. Jeg tenker at noen må på et vis sjokkere deg til full NK. Jeg får ingen god følelse av hva du skriver her. Vær så snill og søk hjelp. Vi her på bloggen kan ikke «redde» deg, hvis det virkelig gjelder. Det er ikke alt som ender bra. De beste ønsker fra meg.

      2. JF: Du plager ingen her! Har all forståelse for hva du gjennomgår. Har vært der selv. Oppdaget fort nok at politiet kan lite gjøre. Tenkte litt bittert med meg selv at de dukker nok først opp når det har skjedd en katastrofe.
        Tenk nøye igjennom hva du kan gjøre for å beskytte deg og dine. Har du alarm på huset? Med skilt ved dører? Du kan få voldsalarm gjennom politiet. Det er ikke så vanskelig å få det. Så kan du få noen i familien din til å opplyse P/N om at du har fått det. Oppretthold NK selv om han truer barna dine. Hold heller kommunikasjonen med barna om hva som skjer og hvordan dere forholder dere. Vurder om du skal kontakte politiet om besøksforbud. Ring dem dersom han står utenfor hos deg. Ikke lukk opp uansett hvor mye han kauker og roper. Ikke tenk på naboene. Ønsker deg det beste, og håper han reiser pokker i vold!

      3. Du plager ikke oss. Vi er her for å støtte hverandre. Du har mange gode tanker, ser jeg. Jeg tror du må «tøffe deg litt opp», ikke gi opp, stå på krava ift politiet. Jeg forstår det kan være vanskelig, og særlig når man er så nedkjørt og sårbar fra før. Men det du skriver er krenkelser av privatlivets fred og trusler, som truer din trygghet og sikkerhet. Ta med deg en støtteperson, så er du ikke alene. Hvis du strever med kognitiv dissonans, sier det meg at du er i en utsatt situasjon der du vil trenge støtte fra andre

    9. Jeg har ikke opplevd selvmord, men selvmordstrusler. Det var slik en N/P fikk meg til å være tilgjengelig døgnet rundt. Det ble nøye beskrevet hva som ville skje, hvis jeg for eksempel ikke svarte på telefon. P var mer subtil. Men jeg opplevde en fare for at når jeg avviste ham, kunne han ta livet av seg. Han hadde bare meg som lysglimt i livet og ikke noe annet å leve for ol. Jeg slet derfor maks etter hver gang jeg avviste ham ( på jobb :)) og bekymret meg mye og ga derfor ufattelig mye NF. Ja, ja. Godt livet mitt ikke er slik nå.

    10. Min psykopat var av det åpne/arrogante slaget; hard, tøff, verdensmester, som aldri snakket om egne følelser, bare masse annet prat og skryt om alt han kunne. Når jeg leser innleggene over så ser jeg at han aldri ville truet med selvmord etc dersom jeg hadde satt foten ned og gjort det slutt. Han ville oppført seg likegyldig og tatt det som en så stor fornærmelse at han aldri ville kontaktet meg, og han ville aldri vist seg svak, som å feks true med selvmord. Noe av grunnen til at jeg ikke gjorde det slutt når jeg begynte å innse at noe var galt var nettopp dette, at jeg visste jeg ville få den likegyldigheten, og dermed få bekreftet at han ga blaffen i meg. Jeg ønsket jo innerst inne at han skulle vise seg litt desperat etter å beholde meg, og endre seg for å beholde “kvinnen han elsket”.
      Kanskje dette kjennetegner de åpne og arrogante psykopatene, mer enn narsissistene? Min sa en gang at han ikke skjønte hvorfor folk gråt, hva som var poenget med det, og at han selv aldri gråt. Han ble stresset når jeg gråt, nærmest irritert, samtidig som han prøvde å trøste på en veldig kunstig måte.
      Jeg merket heller aldri noe til manipulasjon av mine følelser, eller forsøk på å gi meg dårlig samvittighet, men en gang jeg gråt beskyldte han MEG for å spille skuespill og prøve å manipulere ham.
      Til tross for alle disse manglende følelsene kunne han likevel kreve oppmerksomhet når han var syk eller skadet; da handlet mye om ham. En gang han skadet seg skikkelig nektet han å dra til legevakten for å sy, skulle fikse det selv sa han. På besøk hos meg tok han med bandasjer osv og satte seg ned på kjøkkengulvet mitt og skiftet bandasje straks han var innenfor døren! Dette kunne han jo gjort hjemme:D Når hans eget barn kom borti såret skrek han ut og bannet og steiket; faen i helvete, se deg for!! eller noe sånt, husker ikke akkurat glosene som rant ut av ham, men de var mange og stygge, rettet mot sitt tenåringsbarn som bare hadde gått forbi og ikke mente å komme borti.
      Alt i alt: han krevde mye oppmerksomhet for fysiske skader, men alt psykisk eksisterte ikke, og for ham ville det, slik jeg ser det, vært utenkelig å true med selvmord eller gjøre det.

    11. Takker igjen til dere for støte. Ja jeg må tøffe meg litt opp, men jeg er samtidig veldig sliten nå.
      Jeg var lit tøf i trine når alt dette begynte, men nå må jeg inrøme at dette er noe utenåm det vanlige, han er et monster, hele familien viet om hva jeg går gjenom. Det som er probleme, det er sønnen min, han orker ikke mer at mora hans har det ikke bra, og han er i stand til å skade P , han vil ikke fårsto at P må ignoreres, og da er jeg red for at hvis P ikke klarer å få meg tilbake, da begyner han med etlant hevn, eller skal plage videre sønnen min . Vanskelig å vite hva han finner på 🙁
      Men jeg skal ikke mer bryte NK ! Jeg skal prøve å søke hjelp å fårstolse etlant sted. Jeg må det:(
      Ellers skal han leke med meg videre. Jeg lurer på hva han egentlig vil med meg???
      Jeg har sakt tusen ganger at vi kan ikke være mer sammen, at jeg er ikke interessert i mer, da får jeg svar at han vil ikke ha noen andre, og at vi har opplevd alt for mye sammen og at han er fårtsat samme med meg, og at jeg er vard at han skal slås, håpper dere fårstor hva jeg mente nå.
      Monster…. han er et monster.

        1. Noen andre enn meg som faktisk har opplevd at psykopaten deres har begått selvmord?
          Skulle gjerne ha snakka med noen i samme situasjon..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg