Sammen med psykopaten var det mange ting vi reagerte på. Ofte klarte vi ikke å sette fingeren på hva det var. Kanskje fordi det var så mange underlige ting som skjedde, den ene hendelsen avløste den andre, og hendelsene ble vanskelige å skille fra hverandre. Vi kjente bare et udefinert ubehag. Men så kastet psykopaten noen smuler til oss, eller tåkela oss til å tro at alt var normalt, og vi valgte å se mellom fingrene. Til neste gang.
Listen over ting jeg reagerte på var lang. Jeg kviet meg for å konfrontere ham. Jeg visste heller ikke hva jeg skulle si. Jeg forstod ikke helt hva som var galt, så hvordan skulle jeg ordlegge meg? Jeg var dessuten redd for å miste ham. Han stod alltid med en fot ute av relasjonen, klar til å stikke av hvis jeg ikke hele tiden behaget ham. Jeg var også litt redd ham. Ikke for mitt liv. Men han hadde allerede vært fysisk truende en gang. Og jeg orket ikke ubehaget som en konfrontasjon ville medføre.
I stedet bygget jeg i det stille langsomt opp en avsky mot ham. Også dette fikk jeg dårlig samvittighet for. Men forakten skulle komme godt med den dagen jeg bestemte meg for å innføre NK. Ikke at NK var enkelt. Men forakten jeg følte hjalp med å holde meg tilbake. Til slutt for godt.
En av de mange tingene jeg reagerte på, ikke umiddelbart, men etterhvert, var hvordan han behandlet alle andre like bra, eller bedre, enn slik han behandlet meg. Venner, kjente og kolleger som egentlig ikke gjorde noe for ham, ble møtt med vennlighet, respekt og interesse. Han tilbød seg å hjelpe dem med diverse ting, blant annet å skifte dekk på bilene deres. Slik oppførte han seg overfor både kvinner og menn.
Jeg derimot, som hele tiden laget middag til ham, føyde hans minste vink og stod til disposisjon, fikk en mye kaldere behandling. Jeg vil si jeg fikk en vekselsvarm behandling. Jeg fikk det meste av tiden og oppmerksomheten hans, men lite vennlighet. Han var så opptatt av meg at det ble lagt merke til av andre, selv om jeg tror han forsøkte å skjule det. Vi var kolleger, og når vi var sammen på jobb så han rett gjennom meg hvis vi passerte hverandre i korridoren.
Men han klarte ikke å skjule for omgivelsene at vi tilbrakte stort sett all vår fritid sammen. Og det skjedde på hans initiativ. Jeg tror derfor de samme menneskene som observerte hvordan han jaget etter meg tenkte sitt når han kunne latterliggjøre meg i offentlighet, eller de så hvordan han ignorerte meg når vi hadde sosialt samvær med flere. Jeg vet ikke hva de tenkte, men noe må de ha tenkt, enten om ham eller om meg.
Jeg vet ihvertfall hva jeg tenkte. Jeg tenkte at det var ikke riktig at han var vennligere mot andre enn mot meg, når det var jeg som gjorde alt han ba om. Ja, jeg var en dørmatte, og dørmatter blir tråkket på. Man tørker av seg skitten under skoene på dem. Det kommer ikke til å skje igjen. Heldigvis var jeg ikke så kuet at det ikke bygget seg opp en protest i meg. Med de fleste andre hadde jeg aldri funnet meg i det så mye som i i ti minutter. Med ham fant jeg meg i det mye lenger, men til slutt hadde også han overskredet sin besøkelsestid i mitt liv.
Jeg fant meg ikke å bli likestilt med bekjente og fremmede, når det var meg han hele tiden beslagla. Det er en naturlig trang i oss til å bli anerkjent for vår status i en relasjon. Å være ektefelle gir for eksempel visse “rettigheter” og forventninger som andre ikke skal få. Det samme gjelder bestevenn. Det blir lagt merke til hvis din bestevenn behandler alle som sin beste venn, når du vet at det er du som har støttet og bistått vedkommende mest.
Dette er sosiale kodekser som ikke må brytes og som vi kjenner nærmest uten å tenke over dem. Kodeksene er usagte, fordi vi regner med at alle kjenner sin plass. Kun når de blir brutt, blir det satt ord på dem; “hvorfor har du ligget med NN, når du er sammen med meg”. “Du lovet meg den reisen, og jeg er din beste venn, men du reiste i stedet med NN”. Det er meningen at brudd på kodeksen skal føre til sanksjoner, for eksempel at en illojal bestevenn blir degradert til bekjent. En kjæreste som er utro blir degradert til eks. Hvis ikke du håndhever sanksjoner for brudd på kodeksen mot deg selv, så er du nettopp en dørmatte og du vil bli tråkket på.
Lenge fikk det ingen konsekvenser for min p/n at han forbrøt seg mot kodeksen. Dette var åpenbart noe han var vant til. Dette hadde han gjort før. Mange ganger. Og ikke kun mot meg. Men jeg kjente lite til hans historie, han ble irritert hvis jeg spurte om den.
Hvorfor faller det seg så lett for en p/n å bryte kodeksen?
- De er på jakt etter NF. Dette styrer alt de gjør, og har forrang fremfor å respektere noen for deres status som kjæreste, venn, søsken etc.
- De står ikke noen nær. De er ikke knyttet til, de bare hekter seg på, og det er noe annet. Fordi de ikke er tilknyttet, så stiller de ikke spørsmålstegn ved å behandle fremmede bedre enn de som står dem nærmere, fordi ingen står dem nær. Og den fremmede kan i neste øyeblikk bli deres nye beste venn. Slik tenker de, og slik lever de. De er opportunister, hele tiden på jakt etter noe(n) bedre.
- De har ganske enkelt ingen sosiale antenner. De vet ikke hvordan de skal bevege seg mellom de forskjellige sfærene i nettverket. De forstår ikke at noen i kraft av sin status skal ha forrang foran andre i en fjernere sfære.
- Det ligger en mulighet til manipulasjon bak deres forvirrende og irrasjonelle vingling. Å forvirre objektene ved å ikke oppføre seg som den sosiale statusen tilsier, så får de NF. De får dessuten testet objektets lojalitet til dem, selv om de selv ikke eier lojalitet for alt i verden til objektet. Og ikke minst – triangulering!
Til slutt tenkte jeg “javel, da får han heller være sammen med dem, hvis de er viktigere enn jeg er”. Jeg trakk meg ut, og han fikk ikke lenger noen goder av meg.
Det er slik man er nødt til å tenke. Misunnelse, sjalusi eller bitterhet hjelper ikke. Det bare fortærer.
Toe heller dine hender og trekk deg ut så snart du merker at du prioriterer noen som ikke prioriterer deg. Trekk deg ut rolig og udramatisk, men bestemt. Og gjør det før du begynner å føle avsky for vedkommende, selv om det er velfortjent. For når du føler avsky, så har det allerede gått for langt, og vedkommende har fått lov til å utnytte deg lenger enn hva som er verdig. Det er også en risiko for at avskyen blir vendt mot deg selv når motparten ikke lenger er tilstede, fordi du lot det skje.
BLACK NOVEMBER! Kjære lesere. Ut november måned er det spesialtilbud på mine to bøker. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner (butikkpris 349) og “Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner (butikkpris 270). Begge priser er inkludert frakt innenfor Norge! “Gråsteinmetoden” egner seg også fint som julegave. Bestill på [email protected] hvis du ønsker å benytte deg av dette tilbudet.