Psykopati og kjærlighet

“Hvordan kunne han unngå å føle all kjærlighet jeg ga ham?”. Dette spør svenske Lena Bivner i sin bok “Det helvete jeg kalte kjærlighet” (oversatt til norsk i 2023). Hun snakker om sitt forhold til den sadistiske og ondskapsfulle Peter. Hun spør seg dette tidlig i forholdet. Likevel skulle det gå lang tid før hun klarte å bryte ut. Innen den tid lot hun ham mishandle, i tillegg til seg selv, også sine egne barn (som ikke var hans) og kjøpte også bolig sammen med ham.

Denne teksten er ingen anmeldelse av Bivners bok, annet enn at den anbefales. Boken har mange viktige lærdommer og jeg vil trekke frem en som traff meg personlig. Jeg har i kjølvannet av psykopaten(e) følt meg feig. Jeg har brukt mye tid på å piske meg selv for at jeg ikke tok mer igjen. Jeg har også brukt mye tid på fiktive samtaler, hvor jeg får idèer til hva jeg burde ha sagt og svart, men som jeg aldri våget eller fikk muligheten til fordi jeg hadde innført NK.

Jeg plages ikke like mye av dette i dag. Jeg har selv lært hva jeg forteller dere lesere; det nytter ikke uansett hva du sier. Og dette fikk jeg bekreftet i Bivners bok. Lena Bivner var nemlig intet ressurssvakt menneske da hun traff sin psykopat. Hun stilte mange spørsmål og konfronterte ham ofte. Hun gjorde altså hva jeg personlig ønsker jeg hadde gjort mer av. Men det hjalp ingenting. Mishandlingen overfor Bivner vedvarte, og eskalerte inntil det knapt var noe igjen av henne. Og hun lot ham holde på, selv om hun i utgangspunktet var både sunn og selvstendig.

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Men tilbake til spørsmålet. Hvordan kunne han unngå å føle all kjærlighet jeg ga ham? Jeg tror vi alle stilte oss dette spørsmålet. Bivner formulerte det så kort og presist. For var ikke dette den største undringen i hele relasjonen? Hvordan vi pøste på med all den kjærlighet vi maktet, og likevel kom til kort? Det var som å skuffe inn i et stort umettelig hull. Det var aldri nok. Psykopaten ble aldri fornøyd. Det er vanskelig – nesten umulig – å forstå at ingenting av vår innsats kom på noen “plusskonto”, og at hver gang vi begikk det minste feiltrinn så var hele relasjonen nullstilt.

Hva gjorde det med oss? En konsekvens var at vi ble usikre på vår egen evne til å elske. Hvis vi kunne elske på vårt aller sterkeste, og det hadde en slik minimal effekt, så måtte det jo være fordi vi elsket feil, eller ikke elsket i det hele tatt. Vi trodde vi viste kjærlighet, men det var usynlig for motparten. Vår kjærlighet var utydelig. At psykopaten fortalte oss dette direkte, bare bekreftet vår mistanke; “du kan ikke elske, du er ødelagt”. Vi visste ikke at det var psykopaten, og ikke vi, som var ute av stand til å gjenkjenne kjærlighet, for psykopaten vet ikke hva kjærlighet er. Det er en følelse og en opplevelse som er ukjent for dem. Det var derfor skjebnesvangert at vi ga dem definisjonsmakten til å bedømme vår kjærlighet. Dette tar lang tid å helbrede.

En annen konsekvens var at vi ble utmattet. Vi ga og ga og ga. Vi var livredde for å nekte psykopaten noe, i tilfelle de skulle tolke det som fravær av kjærlighet. Derfor var vi tilgjengelige hele døgnet. De tømte oss ganske enkelt. Kan man gå tom for kjærlighet? Ja, det kan man, når vi aldri får påfyll. Jeg tror dette er noe av forklaringen på at mange har hatt problemer med å finne kjærligheten på ny post psykopaten. En ekte kjærlighet. Mottakeren er kanskje tilgjengelig, men vi har ganske enkelt ikke mer å gi. Ikke på en god stund. Kanskje aldri. For den kjærligheten vi, hvis vi er heldige, klarer å bygge opp igjen, må vi først bruke på oss selv. Det er slik psykopaten klarer å ødelegge oss for andre. Noen psykopater sa det sågar rett ut, “jeg skal sørge for at du aldri kan elske noen igjen”.

En tredje konsekvens er at psykopaten lærte oss at kjærlighet straffer seg. De fortalte oss at vi ikke ga nok, at vi ikke var føyelige nok. Men jo mer vi ga, jo mer ble vi mishandlet. Dette er også tema i Bivners bok. Hva lærer vi da? Jo, at hvis vi er for hengivne, så blir vi hånet og slått. Vi blir redde for å si “jeg er glad i deg”. Psykopaten har fått oss til å legge lokk på oss selv. For hvis vi er overbevist om at vi elsker feil, så er det best å holde vår kjærlighet for oss selv. Ikke fortelle om den til noen. Og aller minst til den vi faktisk elsker.

En siste konsekvens er håpløshet og bitterhet. Dette er kanskje også den mest alvorlige, hvis ikke vi gjør hva vi kan for å motarbeide den. Det ligger noe eksistensielt i å elske så hardt uten at din kjærlighet blir gjengjeldt eller satt pris på. Det handler om troen på menneskeheten og mellommenneskelig varme. Bitterheten retter seg først og fremst mot den gjeldende psykopaten. Men med tiden er han eller hun for lengst borte, nesten glemt. Likevel kan bitterheten vedvare, men denne gang rettet mot noe uspesifikt, noe “der ute”. En forakt mot alle mennesker og “den oppskrytte kjærligheten”. Man orker ikke lenger se på romantiske filmer, fordi sterk kjærlighet, i stedet for å inspirere, oppleves falskt og konstruert. Noe du selv prøvde deg på, men feilet. Med tiden så begynner du å tvile på om ekte kjærlighet overhodet er virkelig, om det i det hele tatt eksisterer.

Hva kan du gjøre? Først og fremst, hvis du fortsatt har psykopater eller narsissister i ditt liv, så STOPP å sløse din kjærlighet på dem. Stopp med omtanke, gaver og middager. Slutt å invitere dem. Slutt å avslutte meldinger med et hjerte. Slutt å huske på merkedager. Ikke vær opptatt av å gjøre dem til lags. Vær overflatisk høflig og gjør kun det aller nødvendigste.

Deretter, sørg for å fylle på! Umiddelbart etter psykopaten og lenge etterpå, så er reservene dine oppbrukt. Lagrene er tomme. Fullstendig skrapet. Det er livsviktig at du tar hensyn til dette. Sørg derfor for å fjerne deg fra folk som tapper deg ytterligere. Gjør noe for ditt eget velbefinnende. Vær kun sammen med folk som du kan være deg selv rundt. Kanskje droppe å være opptatt av romantisk kjærlighet på en stund.

Skru ned forventningene dine til kjærlighet ett hakk eller to. Kjærlighet er ikke som på film. Og den er ihvertfall ikke slik psykopaten definerte den, for hen har ikke peiling! Psykopaten tror nemlig selv at kjærlighet er som på film. Det er fra film og oppdiktede historier de henter deres forestilling om kjærlighet. Derfor lokket psykopaten med romantiske middager og helgeturer. Faktisk er det en gjennomgangstone i mange av historiene jeg hører fra dere lesere, at psykopaten var opptatt av romantikk. Dette er også Peter i Bivners bok. Psykopaten tror at kjærlighet er synonymt med romantikk og løsrivelse fra hverdagen.

Men kjærligheten finnes i hverdagen, mer enn i helgeturer på fjellhotell, og den er langt, langt mer nedtonet enn romantikk. Kjærligheten er den du merker til dine barn, til gode kolleger, til naturen, til din hund og til deg selv når du er glad og fornøyd. Altså ikke når du er euforisk, for eufori er ikke kjærlighet men rus.

Kjærligheten er ikke av og på, slik som den var med psykopaten, der du kunne føle deg både elsket og hatet på samme dag. Ekte kjærlighet er langt mer konstant og påvirkes ikke av hverdagslige nedturer. Dine venner slutter ikke å være glad i deg, kun fordi dere hadde en enkelt uenighet.

Kjærligheten er stille. Den er ikke skrytende eller påtrengende. Du merker knapt at den er der. Men du merker veldig godt når den ikke er der.

Den var der ikke sammen med psykopaten, og det merket du svært godt.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Spørsmålet er kanskje litt ulogisk, og blir som å spørre “hvor langt er et brød?”.

For psykopatene har jo varierende intelligens, akkurat som alle andre.

Men jeg vil våge å påstå at variasjonene er mindre enn for normale mennesker.

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Jeg våger også å påstå at psykopaten er mindre intelligent enn de gir inntrykk av.

For det er ikke til å stikke under en stol at mange lar seg imponere av psykopatens tilsynelatende høye intelligens.

Men faktum er at vi også selv har en begrenset intelligens, og derfor forveksler selvsikkerhet og veltalenhet med høy intelligens. Vi lar oss blende, lure og villede til å tro at psykopaten er ekstra smart. Jeg var en av dem. Spesielt imponert var jeg av psykopatens tale. Han snublet aldri i ordene og hadde alltid et paratsvar. Jeg tolket dette som at han var høyt intelligent. Men selvsikkerhet har lite med intelligens å gjøre. Faktisk er ydmykhet en større indikator for høy intelligens, enn selvsikkerhet er.

Men hvor intelligent er psykopaten?

Det finnes mange måter å måle intelligens på, men ingen sikre. Det er fordi intelligens egentlig ikke er målbart. Intelligenskvotient (IQ) er heller ingen sikker måleenhet. Den er, akkurat som alt annet, et verktøy skapt i et forsøk på å måle noe som ikke er målbart. I beste fall gir slike verktøy en pekepinn.

Jeg har funnet en video som omtaler 12 områder hvor intelligens er avgjørende. Videoen favner derfor ganske bredt. Jeg vil her stille psykopatens adferd opp mot de 12 områdene. Videoen handler ikke om hvordan man identifiserer en intelligent person, men hvordan man identifiserer en uintelligent person.

Videoen kan dere se under denne teksten.

Her er de 12 områdene.

Mental rigiditet (closed mindedness). Intelligente mennesker stiller seg åpne for nye ideer, perspektiver og innfallsvinkler. De er omstillingsparate. Uintelligente mennesker holder fast i sine overbevisninger og motsetter seg forandring.

Psykopaten? Jeg vil kalle psykopaten omstillingsvillig, basert på hvor mye de flytter på seg, skifter jobb og speiler nye personer. Samtidig forandrer de seg aldri. De er ikke mottakelige for andres perspektiver. De har de samme politiske, religiøse og sosiale overbevisninger når de er 50, som de hadde da de var 15. Konklusjon: ja, psykopaten er mentalt rigid.

Dårlig evne til å lytte. Intelligente mennesker praktiserer aktiv lytting. De lytter med interesse til hva motparten har å si. Uintelligente mennesker avbryter ofte, trekker forhastede slutninger og bruker motpartens taletid til å tenke ut hva de selv skal si i stedet for å lytte.

Psykopaten? Jeg vil si at de bedriver aktiv lytting, i den hensikt å studere objektet og få informasjon om sårbarheter og svake punkter. Faktisk ble mange av oss betatt av hvor interessert i oss de virket. Samtidig feiltolker de ofte og trekker definitivt forhastede slutninger. Konklusjon: ja og nei, psykopaten har gode lytteevner, men uten at hva de hører bidrar til personlig vekst.

Problemer med å forstå abstrakte konsepter. Intelligente mennesker klarer å romme kompleksitet og hypotetiske problemstillinger – altså situasjoner som ennå ikke har skjedd men som kan oppstå. Dette inkluderer risikoanalyse og konsekvensutredning. Uintelligente mennesker har ikke den nødvendige mentale fleksibiliteten til å forstå annet enn konkret fakta, informasjon og instruksjon.

Psykopaten? Vi vet at psykopaten tenker svart/hvitt og ingenting imellom. Psykopaten har definitivt problemer med abstrakt tenkning.

Mangel på nysgjerrighet. Intelligente mennesker er nysgjerrige og oppsøker aktivt ny kunnskap. De får stadig nye interesseområder og utvider deres horisonter. Uintelligente mennesker er tilfredse med deres nåværende kunnskap og har få eller ingen ambisjoner om å lære mer.

Psykopaten? Det kan virke som om de er nysgjerrige, slik de hele tiden skifter interesser og hobbyer. Men det er en overflatisk interesse som handler mer om speiling av hvem som for øyeblikket er primærobjekt, enn om genuin nysgjerrighet. Konklusjon: Psykopaten mangler nysgjerrighet.

Dårlig evne til å løse problemer.  Evne til kritisk tenkning, å identifisere problemer og løse dem effektivt er et tegn på høy intelligens. Uintelligente mennesker vil reagere med følelser snarere enn problemløsning når de støter på problemer. De vil ta impulsive og ugjennomtenkte avgjørelser for å løse problemet. De skygger unna utfordringer fordi de forstår at de kommer til kort.

Psykopaten? Mulig jeg tar feil her, men min erfaring er at de er gode problemløsere. Ihvertfall når det gjelder praktiske problemer. Konklusjon: psykopaten har en intakt evne til å løse problemer. De vil for være for eksempel like gode ingeniører eller håndverkere som andre.

Problemer med å omstille seg. Dette punktet ligner på første punkt. Verden forandrer seg stadig raskt, og nøkkelen til suksess er å omstille seg. Intelligente mennesker klarer dette. Uintelligente mennesker detter av lasset og holder fast ved at det gamle er det beste. Uintelligente mennesker elsker rutiner, når det samme er likt hver dag. De har problemer med å håndtere uforutsette hendelser.

Psykopaten? Dette punktet handler kanskje mer om forandring i omgivelsene enn mental omstilling. Her tror jeg psykopaten er like omstillingskapabel som normale mennesker. Konklusjon: psykopaten evner fint å omstille seg til nye omgivelser.

Impulsivitet. Uintelligente mennesker handler uten å tenke, eller de handler først og tenker etterpå. Hvis de innser at de har handler urett, så er skaden ofte allerede gjort. Det kan handle om for eksempel impulskjøp, eller å angripe et annet menneske før man er sikker på om vedkommende er skyldig (mindre intelligente flygende aper er ett eksempel). Mobbmentalitet er typisk for uintelligente mennesker. Intelligente mennesker er klare over at de kan ta feil, og faren ved å handle for raskt. De forsøker derfor å tenke gjennom konsekvensene av deres handlinger innen de foretar seg noe. De tilslutter seg ikke nødvendigvis flertallet, hvis de mistenker at flertallet tar feil.

Psykopaten? Kjempeimpulsiv. Ikke så mye mer å si på dette punktet.

Overdreven selvsikkerhet. Selvsikkerhet kan være en positiv egenskap. Men uintelligente mennesker har en overdrevet tro på egne evner og kunnskapsnivå. De gaper over mer enn de er kompetente til å administrere. De tar større risiko enn de kan håndtere. Derfor tar de også ofte impulsive avgjørelser ref. punktet over. Intelligente mennesker er bevisste dere begrensninger og justerer deres ambisjoner deretter.

Psykopaten? Definitivt overdrevet selvsikker. Dette er jo ett av kjennetegnene på en psykopat.

Nedsatt evne til å regulere følelser. Intelligente mennesker er fattet. De har sjelden emosjonelle utbrudd. De evner å forutse egne og andres reaksjoner i større grad enn uintelligente mennesker. De er derfor mer forberedt på emosjonelle påkjenninger. Uintelligente mennesker kjenner seg selv dårlig. De er også mindre forberedt på forandringer som kan gi emosjonelle sjokk. De takler dårligere stress og har større humøsvingninger.

Psykopaten? Ja, hva skal jeg si. De har definitivt humørsvingninger. Men de er gode på å regulere følelser, hovedsakelig fordi de knapt har noen. Det er altså ikke som følge av intelligens at de klarer å beholde fatningen i stressede situasjoner.

Manglende selvbevissthet. Intelligente mennesker vet hvem de er, hva de står for, kjenner til egne styrker og svakheter. De er i stand til hele tiden å bli bedre kjent med seg selv. De forstår hva som motiverer dem, men også hva som trigger dem, og hvorfor. Uintelligente mennesker er motsatt. De har liten innsikt i hvordan de selv fungerer. Reaksjoner er derfor mer impulsive og sterkere, fordi reaksjonene overrumpler den uintelligente.

Psykopaten? Igjen, manglende selvbevissthet er noe av det som kjennetegner dem best. Psykopaten har sterke reaksjoner, antakelig fordi de overhodet ikke kjenner seg selv.

Evnen til å lære av egne og andres feil. Intelligente mennesker er interessert i andre mennesker. De lytter til dem. Derfor lærer de også av andres feil. De lærer også av egne feil, fordi de etter et feiltrinn reflekterer over hva som skjedde, hvorfor, og hvordan det kan unngås i fremtiden. Uintelligente mennesker gjenkjenner ikke mønstre, egne eller andres, og trekker ikke lærdom fra egne erfaringer.

Psykopaten? Lærer aldri av egne feil. De gjentar egne mønstre igjen og igjen, og kan sammenlignes med en plate som spilles på repeat.

Problemer med å forstå forskjellige perspektiver. Glir litt inn i andre punkter her. Intelligente mennesker kan angripe en sak fra alle fire retninger. Kanskje også derfor intelligente mennesker ofte har beslutningsvegring? De ser at alle løsninger har konsekvenser. Intelligente mennesker er også i stand til å absorbere at fire personer kan ha fire forskjellige oppfatninger av en hendelse. Uintelligente mennesker klamrer seg til egne overbevisninger og (for)dømmer andre deretter.

Psykopaten? Psykopaten har egentlig ingen egne overbevisninger. De står ikke for noe. Det er derfor vanskelig å vurdere psykopaten oppimot dette punktet. Men fordi de egentlig har en grei problemløsningsevne, så vil jeg konkludere at de er i stand til å angripe et problem fra flere retninger og, ergo, forstå flere perspektiver. Psykopaten har ikke beslutningsvegring.

Sammenfattet konklusjon. Min personlige vurdering er at psykopaten kommer klart til kort på syv av de tolv punktene i denne listen. Psykopaten består to av punktene, og på tre punkter er jeg ubestemt.

Det synes da ganske klart, ihvertfall for meg, at psykopaten er under gjennomsnittet intelligent. Psykopatens kognitive intelligens synes å være på normalt nivå, eller kanskje sågar noe høyere. Det er den sosiale og emosjonelle intelligensen psykopaten skårer lavt på. Dette trekker den samlede intelligensen ned.

Det betyr at du mest sannsynlig er mer intelligent enn din psykopat.

Dog må jeg påpeke at psykopaten har en annen intelligens, en animalsk intelligens, styrt av instinkt. Det er den samme intelligensen som dyr har. Det er en intelligens som skiller seg fra normal menneskelig intelligens, men som ikke nødvendigvis er annenrangs av den grunn. Man skal ikke kimse av dyrenes intelligens.

Så kanskje er det like fånyttes å måle psykopaten etter disse punktene, som en gris eller en ørn.

Det finnes en utbredt forestilling om at psykopaten og narsissisten kjenner oss så godt. Det er derfor idealiseringen er så effektiv. Det er derfor de kan såre oss så dypt. De synes å vite alt om oss, både våre fysiske bevegelser og vårt indre liv. Vi kan ikke gjemme oss, for de leser oss som en åpen bok.

Dette er en myte.

Men hvis det er en myte, hvorfor finner de oss så lett i et rom fullt av mennesker og selvsikkert tar kontakt? Det tar dem kun minutter å speide oss, enda de aldri tidligere har møtt oss.

Annonsørinnhold

Dette er julekalenderne mannfolk vil ha

Vel. En analogi jeg ofte bruker er løven som speider det best egnede offeret i flokken med sebraer. Det kan være en halt sebra, eller en ukonsentrert sebra som ikke er oppmerksom på farer. Dette er noe løven kan. Det kalles jaktinstinkt. Og oftest velger løven rett. Løven har ikke anledning til å ta feil. Da vil den slite seg ut på å jakte og dø av sult innen den finner et byttedyr. Dens overlevelse avhenger av å velge riktig offer første gang. Derfor er jaktinstinktet bygget inn i den. Antakelig er den født med det. Løven (og psykopaten) bare vet, uten å reflektere.

Men det betyr ikke at den aner noe som helst om sebraens indre liv.

I idealiseringsfasen så føler vi oss sett som aldri før. Tenk at noen er så opptatt av oss! Dette handler imidlertid ikke om at psykopaten kjenner oss. Det handler om hyperfokus. Søkelyset er på oss. Og i denne tiden, mens vi bader i psykopatens oppmerksomhet, så blir vi kaldt og kynisk studert.

Faktum er at psykopaten vet ingenting om oss, som vi ikke selv forteller dem. I idealiseringsfasen så virker hen så interessert i alt som handler om oss, så vi åpner oss og forteller. Vi blottlegger oss fullstendig. Vi har full tillit til dem.

Senere, i devalueringen, så forsvinner tilliten. Vi fortsetter likevel å fortelle dem alt vi tenker og gjør. Denne gang mer av frykt og gammel vane. Vi er redde for å skjule noe for dem. Redde for konsekvenser. De har et blikk som tvinger oss til å fortelle hva vi tenker.

Det handler også om at vi fortsatt av og til får glimt av hvem psykopaten var i begynnelsen. Da øyner vi håp, og ønsker å opparbeide gjensidig tillit igjen. Så vi forteller, og forteller. Til slutt kjenner de oss bedre enn vi kjenner oss selv. Men ikke fordi de er i stand til å lese oss.

Tenk etter hvor mye psykopaten tok feil av hva du følte. Følelser har de ikke kontroll på. Jeg har tidligere nevnt en narsissist jeg kjente, som trodde man var sur når man egentlig var lei seg. Det vanket derfor kjeft, “ta deg sammen”, når man i stedet trengte trøst og støtte. Ikke at en narsissist er i stand til å trøste, men her handlet det altså om en grov feiltolkning av følelser.

I tillegg projiserer de hele tiden. Det betyr at følelsene de beskylder deg for å ha, føler de egentlig selv. Tror du fortsatt at en slik person kan lese deg som en åpen bok? At de hele tiden vet hva du tenker og føler?

Igjen, det kan virke som om psykopaten styrer og kontrollerer objektet som en marionett. Og det er jo riktig. Men det er ikke fordi de forstår eller kjenner objektet. Du trenger ikke å forstå hva som driver en bil, for å bruke den. Jeg, som de fleste, aner ingenting om hva som skjer under panseret på bilen når jeg kjører. Jeg har ikke peiling på motorer. Jeg klarer likevel å styre den dit jeg vil.

Men hvordan kan de da ramme deg så presist? Fordi de trykker på alle knapper, inntil de finner den riktige. For dem så er du et panel med femti knapper. Alle knappene utløser hver sin reaksjon. Noen av knappene utløser ingen reaksjon. Men hvis psykopaten begynner øverst og systematisk trykker på alle knappene, en etter en, så vil de til slutt få den ønskede reaksjonen. “Dæven, hen vet å ramme meg akkurat der det gjør mest skade! De må jo kjenne meg ut og inn!”.

Denne opplevelsen av at de kjenner oss så godt og derfor kan skade oss alvorlig, forsterker frykten og respekten for dem, og får oss til å føle oss prisgitt dem. At de er allmektige. Det igjen, kan gjøre at vi tror det er nytteløst å forlate dem eller yte motstand.

Det sies at empati er en forutsetning for å kunne lese andre. Jeg er uenig. Det er flust av normale mennesker der ute med en helt grei evne til empati, men som er elendige til å lese andre.

Betyr det at psykopaten har empati eller ikke?

Det sies at psykopater har en kald empati. Altså at de er i stand til å sette seg inn i andres følelsesliv, men at de i stedet for å hjelpe bruker evnen til å sabotere og misbruke. Denne debatten vil jeg ikke ta her. Jeg mener uansett at det ikke er mangel på empati som er psykopatens største problem, men mangelen på samvittighet.

Uavhengig av psykopatens grad av empati, så er de fullstendig inkapable til å lese og forstå andre. De forstår ikke engang seg selv.

Psykopaten og narsissisten lever i en fantasiverden. De forholder seg ikke til virkeligheten. De forholder seg ikke til sitt virkelige jeg, for deres virkelige jeg er full av skavanker og dårlige egenskaper. Men dette nekter de å se. De tror i stedet på en grandios forestilling om seg selv. De vet best, kan best og er best.

De forholder seg heller ikke til den virkelige deg. De tenker i svart hvitt. Du er enten god eller dårlig. Engel eller djevel. Hore eller madonna. Dine menneskelige egenskaper – hvorav de fleste verken er gode eller dårlige men befinner seg et sted imellom – eksisterer ikke for dem.

Det sier seg selv at en person som lever sitt liv i en fantasi, ikke kan forstå hvem du er.

Jeg vil konkludere med en god og en dårlig “nyhet”.

Den gode nyheten er at psykopaten er totalt hjelpeløs, så snart vi lærer oss å holde kjeft. Den dårlige nyheten er at inntil det skjer, så er vi sterkt utsatt for gaslighting/tåkelegging. Så lenge vi tror at psykopaten forstår og kjenner oss så godt, så vil vi honorere deres ønsker og respektere deres råd. For psykopatens ord har tyngde for oss, enten psykopaten er en forelder, partner eller venn. Det betyr at når psykopaten forteller oss at vi er gale, dumme og pinlige, så tror vi på dem. Det betyr også at vi lytter til råd fra en person som ikke har peiling på hvem vi er. Selv en psykopatisk forelder som ikke ønsker oss noe vondt der og da, vil påvirke våre livsvalg uten innsikt i oss. Deres råd er fullstendig upålitelige.

Det kan være direkte farlig å følge dem.

Mange som kontakter meg er redde for at de skal støte på flere psykopater.

De spør “hvordan blir jeg resistent mot psykopater i fremtiden?”.

Sannheten er at du aldri kommer til å bli resistent mot psykopater.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Derimot kommer du mest sannsynlig til å bli immun mot psykopater. Tittelen på dagens innlegg er derfor et spill med ord.

Både “resistens” og “immunitet” er hentet dra det medisinske fagspråket, der resistens betyr at stoffet man er resistent mot ganske enkelt ikke slipper til. Man kan bli resistent mot antibiotika. Det betyr at antibiotikaen ikke slipper inn i bakteriens kropp. I stedet flyter den passivt forbi bakteriene uten å få gjort jobben sin.

Hvis man derimot er immun mot et stoff, så slipper stoffet til, men det gjør ikke skade. Et virus du er immun mot, vil aktivt forsøke å påvirke/skade dine celler, men uten å lykkes.

Derfor blir vi aldri resistente, for psykopatene er fortsatt der ute og du kommer til å støte på dem. De er aktive, og vi er nødt til å forholde oss til dem. Forestill deg at du blir plassert i en prosjektgruppe sammen med en eller to psykopater på jobb. Eller at styrelederen i borettslaget der du bor, er en narsissist. Du kan ikke ignorer dem. Du er nødt til å samhandle med dem. Men du kommer ikke til å la dem skade deg, og du kommer aldri til å gi dem en plass i livet ditt. Slik sett er du blitt immun mot psykopater, men ikke resistent. Og immunitet varer som kjent livet ut. Når du har overlevd en infeksjon med et virus, så kan det samme viruset aldri gjøre deg syk igjen.

Kroppen skaper immunitet. Dette arbeidet pågår nesten uten at du merker noe (utover den opprinnelige infeksjonen). Det skjer på samme måte med psykopater. Kroppen husker traumet. Når noen med samme manerer, samme blikk, samme kroppsspråk, samme intensitet, samme arroganse, kort sagt med samme adferd dukker opp igjen, så vil du instinktivt gjenkjenne adferden og holde trygg avstand.

Men la meg likevel gi deg noen tips, slik at du bedre kan samarbeide med kroppen din og hjelpe den på vei.

Tips nummer en. Du skal slutte med å ignorere kroppens signaler, for da motarbeider du den i stedet for å samarbeide. Dette gjorde du før, da du slapp psykopaten inn til tross for røde flagg. Nå skal du ta kroppens signaler på alvor. Du og kroppen din skal spille på lag. Hvis du merker ubehag i nærheten av noen, så skyldes det ikke en “overdrivelse” fra din side, eller at du er intolerant. Det trenger ikke å være en psykopat du merker, men det skal du ganske enkelt ikke lure på lenger. Du har bare å adlyde hva kroppen forteller deg og trekke deg unna kilden til ubehaget. Hvis man kommer for tett på et tent bål, så blir varmen for intens. Da går man selvfølgelig ikke nærmere bålet, men trekker seg langt nok unna til at det ikke lenger er ubehagelig.

Tips nummer to er å omgi deg med mennesker som ikke tåkelegger/gaslighter deg. Du trenger å være sammen med mennesker som gir deg deres ekte og oppriktige vurdering. Mye av arbeidet etter en psykopat handler om å stole på din egen virkelighet, nettopp for å ikke lenger la deg gaslighte. Det kan likevel være tungt å være en ensom øy hele livet. Du vil fortsatt trenge andres bekreftelse og visdomsord selv om du blir bedre til å stole på deg selv. Derfor bør du ha en liten krets av mennesker rundt deg som forteller deg at himmelen er blå, og ikke rosa med grønne striper. Hvis du skal date igjen, så vil det være fint å kunne lodde dine venners oppfatning av din nye kjæreste, selv om du skal legge mest vekt på din egen opplevelse.

Tips nummer tre er å skille mellom ditt offentlige liv og ditt privatliv. Ditt privatliv er din safe space. Her slipper kun trygge mennesker inn. Vern om ditt privatliv! Ditt offentlige liv er derimot litt mer blottet og eksponert, og slik må det være. Det er vanskelig å verne om på samme måte. Ditt offentlige liv er den du er på jobb, på møter i borettslaget, på foreldremøter, når du deltar i dine barns fritidsaktiviteter o.l. Her er du nødt til å forholde deg til mennesker som du ikke nødvendigvis vil slippe inn i din private sfære. Her må du være din adferd bevisst. Du kan dessverre ikke tillate deg å slappe av på samme måte som du gjør i ditt privatliv. Det betyr for eksempel å begrense hva du deler med andre. Samtaler bør være hyggelige, men saklige og overflatiske. Ikke etabler gråsoner, hvor du tar naboen – som du egentlig kun snakker med på møter og i trappen – inn i ditt hjem, ihvertfall ikke før du er helt trygg på vedkommende. Det samme gjelder andre foreldre på ditt barns fotballag. Dere kan ha det hyggelig på cup hvor dere steker vafler som dere selger til inntekt for fotballaget. Men det er kun på den arenaen samværet hører hjemme. Husk at ditt hjem er ditt fristed som skal tilføre deg god energi. Aldri besudle det med å slippe inn ulver som vil spise deg, slik Rødhettes bestemor gjorde (denne feilen har jeg gjort mange ganger).

Tips nummer fire. Vær forsiktig med alkohol. Allerede ved små alkoholinntak så reduseres din evne til å vurdere andre menneskers karakter. Og ved inntak av store mengder så mister du evnen til å beskytte deg selv (og andre). Da øker risikoen for at du slipper uønskede manipulatorer inn i livet, og før du vet ordet av det så våkner du om morgenen med en slik person ved siden av deg i sengen, eller du har laget en sosial avtale med en person som bare virket sååå hyggelig og trygg når du hadde alkoholbrillene på. Og det er også slik du husker vedkommende neste dag. Du møter derfor opp til avtalen. Og da sitter du kanskje i saksa. Og her gjelder ikke “angrepillen”! Du kan heller ikke skylde på andre. Det er alene ditt ansvar å beskytte deg selv.

Tips nummer fem er ikke la deg forføre så lett. Jeg vet hvordan det er å være ensom og savne intimitet. Jeg var selv villig til å løpe rett i armene til enhver som ga meg positiv oppmerksomhet. Hvis det i tillegg var et element av flørt tilstede, så mistet jeg absolutt all kritisk sans. Men mitt råd er å bli mer menneskeskeptisk (som ikke må forveksles med menneskefiendtlig). Karisma er i dag for meg et stort rødt flagg. Pågåenhet likeså. Hvis en person “bare” er vennlig så er jeg gjerne vennlig tilbake. Men jeg tar det for hva det er – vennlighet, intet mer, og absolutt ikke en invitasjon til å inkludere vedkommende i mitt liv med hud og hår. Jeg stiller meg avventende. Det har jeg tid til.

Det sjette og siste tipset jeg vil dele i dag, er å ha mening og mål med livet som er viktig for deg, som du har satt for deg selv, og som ikke er så lett for andre å velte. Og ikke tro på hva du blir fortalt; meningen med livet er ikke å gjøre andre glade. Da er du en “pleaser”. En dørmatte. Å glede dine nærmeste er en bonus, men ikke selve livet.

Da jeg møtte min siste p/n, så fikk han meg til å slippe alt jeg hadde i hendene og flytte to tusen kilometer fra mitt hjem og mine venner. Jeg kastet meg rundt, leide ut leiligheten min og ordnet jobb og flytting på tre uker. Dette hadde ikke vært mulig hvis jeg var mer fokusert på hva jeg ville med mitt liv og hvor det skulle skje. Jeg sier ikke at det ikke er lov å være fleksibel hvis du er trygg på at du har funnet en person som er viktig for deg og som du ønsker å dele livet med. Men jeg sier få orden på tilværelsen din. Ha økonomiske, profesjonelle og sosiale ambisjoner, og jobb mot dem. Ha lidenskap for dine ambisjoner. Ikke vingle. Da lar du deg ikke så lett avspore av at noen forsøker å feie deg av banen – bokstavelig talt.

Påmeldingsfrist er 15. oktober!!! Så ikke sitt for lenge på gjerdet denne gang

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

I forrige tekst fortalte en leser om en svært sadistisk psykopat.

Ikke alle psykopater er så uttalt sadistiske. De fleste er mer subtile, nesten diffuse. Det er disse som får oss til å tvile mest, fordi de beveger seg svært tett opptil normal adferd. Det er disse man kan kjenne i 20, 30 eller 40 år innen man forstår at det er de som er galest, og ikke du. Disse psykopatene er egentlig ikke mindre sadistiske enn andre psykopater, men de har valgt en strategi som de mener tjener dem bedre – en strategi hvor de så godt som aldri vekker mistanke.

Disse psykopatene er ikke fysisk voldelige. De har aldri begått et eksplisitt lovbrudd. De er ikke spesielt dramatiske. Faktisk kan deres avslappede og rolige måte å nedverdige deg på, være provoserende i seg selv. Men de er selvrettferdige, prektige, fordømmende, belærende, pompøse, moralistiske og har en elefanthukommelse – spesielt når det handler om hva du har sagt. For her er det ordene som teller.

Og hvert eneste ord som forlater din munn blir brukt mot deg.

Men lærer du å tie? Neida. For den samme psykopaten har en egen evne til å få deg til å forklare alt mulig. Fortelle alt du holder på med, hva du tenker og føler. Sågar hva du har gjort galt og skammer deg over. Du avslører dine sårbarheter og svake punkter på løpende bånd. Du forteller hvem du har vært sammen med og hvem som står deg nærmest.

Denne psykopaten vet alt om deg.

En slik psykopat er like ofte en forelder, søsken eller en venn, som en partner.

Disse psykopatene er som sagt svært opptatte av ord. Verbale avsløringer og løfter. Tidspunkter og steder du angir. De har stålkontroll.

Men som alle psykopater så mangler de sosiale antenner. De er nemlig svært dårlige til å tolke ordene, lese mellom linjene, forstå det usagte, eller noe så simpelt som at du forteller dem at noe kanskje skal skje. Kanskje eksisterer ikke. Slikt slingringsmonn krever en evne til mental akrobatikk som psykopaten ikke besitter. De er ute av stand til å prosessere tvetydige utsagn eller “åpne” uttalelser. Mange har problemer med sarkasme og ironi.

Det er derfor ikke skuespill når de anklager deg for ikke å ha gjort noe du sa du kanskje kom til å gjøre.

At du valgte en annen vei enn du hadde latt dem vite, er ikke et alternativ for dem. Rett og slett utenfor deres fatteevne. De sitter igjen som spørsmålstegn hvis så skjer, og blir lett frustrerte hvis du gjør noe annet enn du hadde fått dem til å tro. Husker du Elling som ikke fikk flesk og duppe fordi det var utsolgt, og dårlig taklet at han måtte velge noe annet på menyen, fordi han hadde satt seg opp på flesk og duppe?

Elling er ingen psykopat. Men psykopaten er som Elling. Det går fullstendig skeis for dem hvis du begår en annen manøver enn den de hadde forestilt seg. Noe så naturlig som å skifte mening er ikke akseptert. Det handler om deres svart/hvitt og enten/eller tenkning. Gråsoner eksisterer ikke. Det er mulig at også deres grandiositet spiller inn. Våget du virkelig å handle annerledes enn du lot dem tro, også på noe som ikke innbefattet dem?

Fikk du ofte følelsen av at du ble frittet ut av din psykopat, om ting som for normale mennesker ikke har betydning, eller om ting som er din privatsak? Fikk du følelsen av å sitte i forhør for noe ganske ubetydelig?

Jeg opplevde det ofte selv med en nærstående psykopat. Jeg utbrøt “slutt å spørre så mye!”. Men det hjalp ingenting. “Jøss”, svarte vedkommende som regel og ble sur, “det er bare et spørsmål”. Og spørsmålene fortsatte. De har som kjent ingen respekt for grensesetting.

Et annet eksempel er en gang jeg hadde et praktisk problem. Det var et problem som kunne koste mye penger å løse, hvis ikke man var rask på labben. Men jeg var avhengig av psykopatens hjelp til å løse det. Jeg husker jeg sa til vedkommende “jeg har ikke panikk” (hvilket jeg ikke hadde). I neste samtale noen dager senere sa jeg, “nå må vi gå i gang”.

“Jeg syntes du sa du ikke hadde panikk”, svarte vedkommende.

I dette svaret ser vi to ting. Det ene er hva jeg skrev i begynnelsen, en psykopat husker alt du sier og påpeker det umiddelbart hvis de opplever at du motsier deg selv. Da er de på banen lynkjapt, som om alt du har sagt opp gjennom livet ligger langt fremme i hjernebarken deres. Ja, det er faktisk nokså imponerende.

Det andre vi ser er deres manglende tolkningsevne. Jeg måtte forklare for dette godt voksne mennesket at det var riktig at jeg ikke hadde panikk, men at det ikke var det samme som at vi kunne ta det med ro. Det er faktisk to vidt forskjellige ting.

Disse “ordpsykopatene” har en egen evne til å drive deg til vanvidd, for du kan ikke riktig ta dem på noe. De er som vann som glipper mellom fingrene. Du kan bli rasende, men det hjelper ingenting. De vrir seg unna med ord. De har dessuten voktet seg vel for å ikke si eller gjøre noe som du kan klandre dem for. De faller mellom to stoler. Det ender med at du brenner inne med din irritasjon og ditt raseri, og det er den farligste tilstanden – for deg – for du har ingen ventil eller mulighet for utløp.

Men faktum er at du har masse å ta dem på. Og når det endelig går opp for deg, så har det gått tyve år eller mer. Tyve år med deres ansvarsfraskrivelser og manipulasjoner med ord. Plutselig rulles et helt liv med ordmanipulasjon ut, og det går opp for deg hvor sleipe de har vært hele tiden.

Kan man bli morderisk? Ja.

Så hva kan du gjøre?

Som med alle andre, så bør du fjerne deg fra vedkommende.

Men først og fremst må du lære deg å tie. Skru igjen skravlekrana! Slutt å angi deg selv i ett sett! Det er faktisk mulig, og du kan når som helst gjøre det. På et øyeblikk kan du slutte å fore dem med informasjon og ammunisjon.

Dette krever øvelse, for du er programmert til å fortelle og forklare. Å bare sitte i ro uten å si noe kan være utfordrende, og de vil angripe deg fra alle kanter for å gjøre det. Det blir ganske enkelt svært ubehagelig for deg.

Så det er ikke nødvendig! Du kan nemlig la skravla gå, slik du (og de) er vant til. Men begrens deg til overflatiske og ubetydelige emner. Og smil! Uansett hva de kaster mot deg, så alltid smil!

De kommer selvsagt til å reagere på at du plutselig er blitt merkbart mindre personlig, så vær tilstede i øvelsessituasjonen. De klarer nemlig på elegant vis å peile samtalen inn på deres ønskede spor, og nesten uten at du merker det. Så vær oppmerksom. Her kommer gråsteinmetoden deg til unnsetning. Ett av elementene i gråsteinmetoden er nemlig å villede. Du kan snakke om deg selv ustanselig, så lenge du leder dem på villspor. Lyv om dine følelser og tanker. Lyv om dine planer. Slå deg løs som Pinocchio! Overfor en psykopat eller en narsissist så er det lov, og du kan rense deg for all skyld og dårlig samvittighet når du går derfra. Gråsteinmetoden kan være gøy! Nå er det din tur til å bruke noe mot dem – i dette tilfellet deres egen svart/hvitt tenkning – og gjøre noe helt annet enn hva de forventet. De vil gå bananas av forvirring og frustrasjon.

Og forsøker de senere å arrestere deg på det? “Det var ikke det du sa!”,

så svarer du enkelt og bestemt, “nei, men slik ble det”. Og smil!

Ønsker du å lære mer om gråsteinmetoden? Kjøp min bok “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” med gratis frakt her: 

https://bokhandel.kolofon.no/b/men-tankene-mine-far-du-aldri

Dette er et leserinnlegg om en offentlig sak. Eventuelle meninger og påstander som kommer til uttrykk tilhører tekstforfatter, og ikke nødvendigvis bloggforfatter. Den omtaltes navn anonymiseres ikke, men forkortes til MBH. 

Bloggforfatter tillater normalt ikke omtale av navngitte personer. Men denne teksten er velbegrunnet og veldokumentert, i tillegg til at spørsmålet om psykopati i den omtalte saken allerede er en del av den offentlige debatten.

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

Medienes omtale av kronprinsessens voksne sønn har fått flere til å stille spørsmål om mannens oppførsel og personlighet. Redaktør Trygve Hegnar kaller MBH psyko, og får hard kritikk for det.

Psykiater og sexolog Haakon Aars snakker også om vold i nære relasjoner. Bakteppet er MBH-saken. Aars beskriver psykopaten meget godt og utilslørt. Egoismen. Den usynlige psykiske volden som får offeret til å kjenne seg som et dårlig menneske.

Psykopater lar seg ikke undersøke, det er jo ikke noe feil med dem. Psykopaten har dermed ikke vilje eller behov for å bli undersøkt av kompetente medisinsk personell. Det er dermed ikke mulig å fastslå klinisk om MBH er psykopat eller ikke.

Vi som leser denne bloggen, og som kan psykopater, vet at man må ha svært tett og langvarig kjennskap til en slik person for å gjenkjenne psykopaten.

Vi kan derimot se og gjenkjenne adferds mønstre over tid som viser psykopatisk adferd.

Er det spesielt at dette dreier seg om kronprinsessens sønn? Nei, egentlig ikke. Psykopater finnes over alt. Det er ingen grunn til å tro at kongefamilien har gått fri for slike farlige mennesker. Tvert imot. Det kan til og med være slik at nettopp i denne familien, som er omgitt av ja-mennesker, at psykopaten virkelig får fritt spillerom til å vokse og befeste seg. Få eller ingen sier nei til noen av de kongelige. Det er god grunn til å undres om det ikke finnes flere psykopater i slike familier.

Det kreves nok en meget trygg og tøff person til å sette grenser for kronprinsessens sønn. Eller datter. En som til stadighet skulle påpeke et barns dårlige oppførsel vil nok fort stå i fare for å miste jobben. Er det verdt det? Hvis den nærmeste familien lukker øynene, så kan man heller ikke forvente at andre skal agere. Er det verdt å miste jobben på grunn av et bortskjemt barn når man arbeider for den gjeveste familien i landet?

Politiet har tatt ut siktelse mot MBH. Vold mot eks kjæreste og ramponering av leilighet. En siktelse er mye mer enn en antagelse. Politiet mener altså at MBH med største sannsynlighet er skyldig i de forholdene siktelsen omfatter, at politiet kan bevise skylden gjennom sin etterforskning, og at slik uakseptabel oppførsel skal staffes, mens det er domstolen som skal avgjøre skyldspørsmålet og straffeutmålingen.

Rimelig fort etter saken sprenger i pressen, forteller også to andre eks kjærester av MBH om noenlunde tilsvarende erfaringer. Forholdene har vart i hhv 4 og ett år. Fysisk og psykisk vold og ramponering av leilighet. Eksen i det 4-årige forholdet forteller at for hennes del var det den psykiske volden som var den verste.

Psykisk vold er begynnelsen, det handler om å gjøre kjæresten mindre og til et dårlig menneske. Kjæresten får skylden for alt. Dette er svært ødeleggende for et menneske. Bloggleserne vil kjenne igjen beskrivelsen.

Vi har også hørt MBH sin egen stemme når han truer eksen. Det er heslige lydspor. Jeg har hørt det flere ganger.

Den totale mangelen på logikk slår meg. Hvis du vil at noen skal komme til deg, truer du da med å sette fyr på deres eiendeler? Stemmen når han sier han klappa til henne noen ganger, som om det var hverdagslig. Selvkontrollen er helt borte. Når du ringer, så har man noen sekunder å tenke på hva man skal si. Til å roe ned. Så blir jeg også helt slått av den totale tankeløsheten: skjønner han ikke at det er meget enkelt å gjøre lydopptak? I dagens overvåkingssamfunn? Har han ikke fått opplæring i at alt han gjør kan nå pressen? Selvsagt kan han alt dette, han har vokst opp i dette systemet, men han kanskje hever seg over det? Fordi han er så spesiell?

Det er med andre ord flere tegn som vi kan gjenkjenne som psykopatisk adferd.

Matematikken er enkel. MBH er 27 år. Og i minst 5 år har han vist voldelig adferd i parforhold, siden han var tidlige i 20-årene. De som har levd tett på mannen, har nok sett denne voldelige tendensen lenge før. Adferd er ikke noe som forverres på magisk vis over natten.

MBH viser altså et mønster av voldelig adferd i 3 ulike parforhold mot 3 ulike kvinner.

Espen Høiby, Kronprinsessens bror, og MBH sin onkel er dømt for vold mot sin tidligere samboer. Beskrivelsen av de voldelige handlingene retten har lagt til grunn er meget ubehagelig lesning.

6-10 spark mot hode og kropp når samboeren ligger på bakken. Fingerbrudd, blodutredelser under øyet, blodutredelser i bekkenet, og flere hudavskrapninger. Dette er ikke «dultet borti i vanvare», det er ren mishandling.

MB, far til MBH, er også dømt for vold, promilledømt og dømt for oppbevaring av dop.

At far og onkel er voldsdømte, betyr selvsagt ikke at barna i familien blir voldsmenn. Men hva har de unge sett og oppfattet i egen familie lenge FØR en rettskraftig voldsdom foreligger? Har de unge oppfattet noen form for godkjenning av at vold mot partner er akseptabel oppførsel?

MBH forteller at han har psykiske lidelser og rusproblemer, og har vært til behandling før.

Vi vet ikke hva disse psykiske lidelsene er. Vi må anta at han har fått den best tenkelige behandlingen som tenkes kan. I kongelige kretser blir man ikke avspist med sekunda vare. MBH har under behandling blitt gjort oppmerksom på, gjentatte ganger, at rus vil forsterke dårlig mental helse. Er du trist og lei, eller riktig deprimert, så vil fyllekuler og dop gjøre det verre og langt vanskeligere å behandle.

MBH tar ikke konsekvensen. Han endrer ikke sin adferd.

I hans egen redegjørelse publisert i samme avis (se link over), gjør MBH det klart at han ramponerte eksen sin leilighet i ruspåvirket tilstand etter en krangel.

Det er altså rusen og krangelen som er skyld i hans handlinger. Siden det kreves mer enn en person for å krangle, gjør han også sin eks medskyldig i hans handlinger. Merk at han har vært voldelig mot 3 ekser. MBH har vært i forhold som har vart i minst 5 år til sammen. Hvis volden kun forekommer under rus, så har mannen vært ruset konstant i 5 år.

Dette er typisk psykopatisk adferd. Han selv har ingen skyld. Det er kranglingen sin feil; hadde bare ikke hun kranglet slik, så hadde han ikke slått. Hadde ikke han vært ruset, så hadde han ikke ramponert leiligheten.

Det er total ansvarsfraskrivelse. Det er han, og han alene som har ruset seg, slått og ramponert.

De to kvinnene som forteller om egne opplevelser etter at saken blir offentlig kjent kan bli beskyldt for hevngjerrighet, eller å være PR kåte. Kanskje forklaringen er enda enklere?

At disse to unge kvinnene rett og slett tør å fortelle hva de selv har opplevd, når en tredje kvinne har gått foran og banet vei?

Skammen overgrepsofre har blitt påført er så omfattende at de forteller sjelden om egne opplevelser. Det gjelder alle typer overgrep. Tausheten er overgriperens beste venn. Skampåføring er et velkjent triks for å holde på offeret.

NRK journalist Linn Wiik fortalte offentlig i sin bok om seksuelt overgrep i barndommen etter hele 25 år. Hun anmeldte egen overgriper når denne blir far til en datter. Da er det gjerne gått minst 10 år.

Å være voksen og innrømme at man har vært i et usunt fysisk og psykisk voldelig forhold i hele 4 år, sitter veldig lang inne. Å anerkjenne at man har blitt manipulert/hjernevasket, ikke sett tegnene, og vært så dum at man har blitt i forholdet, er svært krevende. Noen klarer aldri å innrømme det for seg selv.

Når volden er av psykisk karakter så blir det enda vanskeligere, for man har jo ingen blåveiser å vise til. Psykisk vold er jo ikke synlig. At det skjer i kongelige kretser gjør det enda vanskeligere. For hvem vil vel tro offeret? Vi snakker tross alt om kronprinsessens sønn. De kongelige er en tøff gjeng å stå opp imot.

Disse tre unge kvinnene som har fortalt om vold fra MBH fortjener honnør og ros. De fortalte etter bare noen få år. Og de kom seg vekk.

Jeg ser også flere steder at det lages et nummer av at MBH ikke selv har valgt å leve ett liv i kongefamilien, og at det er vanskelig å finne sin rolle. Alt dette er riktig. MBH kom inn i familien som liten gutt, og hadde selvsagt ikke noe valg. Men han vet ikke om noe annet. Han har alltid levd i denne familien. MBH fremstiller det som at det er denne semi offentlige rollen sin skyld at han sliter med psykiske problemer, rus og er voldelig mot sine kjærester.

Det finnes endelig nok av unge i kjente store tunge familier som lever sine liv helt i det stille. Du aner ikke hvem de er, ikke engang når de presenterer seg med fullt navn. Prinsesse Astrid sine barnebarn er slike. Flere shippingfamilier på samme vis. Disse barna verken oppsøker eller unngår offentlighet.

Jeg får nesten inntrykk av at MBH mener at han skal ha en offentlig rolle, på linje med halvbror og halvsøster. Er ikke dette å mene seg berettiget?

MBH er 27 år. Har ingen utdannelse eller jobb. Som 21-åring var han redaktør for et sladderblad i London. Hvordan er det mulig å få en redaktør jobb uten skikkelig utdanning og lassevis med erfaring? Den kongelige forbindelsen selvsagt. Han ble omtalt som prins, men det var jo ikke riktig. Løgnaktighet om tittel åpner dører, men blir selvsagt avslørt.

Før det var MBH trainee i Milano og student i Los Angeles. Ingen av disse er muligheter som er åpne for enhver, det er både inntakskrav, tøff konkurranse, og svært dyrt. Begge disse syslene ble avbrutt etter svært kort tid. MBH bor i eget hus på Skaugum, separat fra hovedhuset. Han har altså flyttet ut av gutterommet, men bor fremdeles hjemme. Vi må anta at leien er mindre enn symbolsk. Hans dopvaner, reiser og livsstil dekkes av kronprinsparet. Han er i sin mors økonomi. Lever på sin mor og stefar. Er ikke dette parasittisk livstil?

Det jeg finner mest skremmende er MBH sin totale mangel på virkelighetsforståelse, selv når virkeligheten slår ham i ansiktet. Han har ramponert leiligheten til eks kjæresten og banket henne. Likevel omtaler han hennes som «kjæresten sin». Den offentlige redegjørelsen er rett og slett grotesk lesning.

Han ber eks kjæresten om unnskyldning i media, men igjen fremheves det at pågangen fra pressen er en belasting for henne! Ikke at han tatt kvelertak på henne! Som om pressejaget er en større byrde enn å bli banket gul og blå av den hun var glad i.

Kvinnens bistandsadvokat gjør det klart at forholdet er brutt. Det er over. MBH er ikke lenger kjæreste med kvinnen han har banket. Han omtaler henne likevel som sin kjæreste!

Den tredje mishandlete eksen opplever MBH sine innrømmelser som en lettelse. Hun blir nå trodd. Hun kom seg vekk. Det er godt.

Hvordan er det mulig å tro at en person som har blitt banket opp skal fortsette å være i et parforhold med den som slår? Hvordan tror MBH at parforhold skal være? Hva slags ideer har MBH om seg selv som partner? Mener han virkelig at til tross for vold og materielle ødeleggelser, inkludert trusler om å sette fyr på hennes eiendeler, så skal denne kvinnen fremdeles være i et parforhold med ham?

Tenker han overhodet ikke på hva hun har å tjene på det? Funderer han på hva som er neste steg i et parforhold? Hva har han lært av de foregående parforholdene sine?

Er ikke dette manglende evne til selvrefleksjon? Til å se seg selv utenfra?

MBH er bare glad i seg selv. Han mener seg så fantastisk at kvinner skal bli hos ham selv om han utsetter dem for vold.

BT sin kommentator ser det samme. Sitat under er fra Eirin Eikefjord.

“Men gitt alt vi vet om partnervold, blir jeg direkte bekymret når noen kaller en kvinne som anser seg ute av forholdet på grunn av skremmende atferd for «min kjæreste»”.

Jeg er ikke i tvil om at MBH har vist klar psykopatisk adferd. Gjentatte ganger. Det er et mønster av fysisk og psykisk partnervold, ødeleggelse av eiendeler, løgnaktighet, trusler, ansvarsfraskrivelse, berettigelse, rus, og parasittisk livsførsel. Han har gjort seg selv til svigersønnen fra helvete. For hele nasjonen.

Nei, Marius Borg Høiby er ikke et godt parti. Selv om moren skal bli dronning.

Hvem vil vel være sammen med ham etter dette?

-Jo (en leser)

Husregler på bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. 
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med jobb og hund, katt og høns, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.