Org. tittel “If you tell”, av Gregg Olsen
Oversatt til norsk i 2022.
Finnes i papirform, som e-bok og som lydbok. Denne anmeldelsen er basert på lydboken.
Det er litt tilfeldig hvilke bøker jeg anmelder her på bloggen. Det handler selvfølgelig om hvilke bøker jeg selv prioriterer å lese i en travel hverdag. Markedet for bøker om psykopati har eksplodert. Noen av bøkene jeg leser gjør sterkt inntrykk. Andre vil jeg advare mot. Det finnes antakelig mye god litteratur om emnet som jeg ikke får lest. En ting har jeg lært; en bok om psykopati er ikke nødvendigvis god, kun fordi den presenteres som “fagbok”. Ofte er det like mye kunnskap å hente i populærsjangeren.
En annen ting jeg vil påpeke er at mye litteratur aldri nevner ordet “psykopati” eksplisitt. Det kan være at ordet er for betent, eller at forfatteren ganske enkelt ikke skjønner at de beskriver en psykopat. Men som leser med en viss kunnskap så forstår man likevel at det er psykopati som beskrives.
True crime har alltid avlet en viss interesse, men i det siste har sjangeren tatt av. Kanskje fordi fortellere er blitt flinkere til å formidle og gjøre ekte historier mer fascinerende og spennende, slik at de kan rivalisere skjønnlitteratur og fiksjonskrim. Det handler om hvordan man vinkler historien, og de små detaljene.
Nettopp de små detaljene er viktige når man skal portrettere en psykopat. En psykopat blir blass hvis man kun fokuserer på mord. Hvordan var psykopaten som barn? Hvordan ble hen oppfattet av foreldre, venner og behandlere hen kom i kontakt med? Lærere? Skolesykepleieren? De første kjærestene?
Alt dette kommer fram i “Mamma var seriemorder”.
Boken forteller den sanne historien om Michelle Knotek, som allerede som barn viste tydelige tegn på psykopati. Hun ble tidlig en erfaren løgner og manipulator. Michelles biologiske mor ble myrdet, og Michelle ble adoptert av hennes biologiske far og stemor. Både faren og stemoren oppdro henne med kjærlighet og omtanke. Likevel utviklet Michelle sterke psykopatiske trekk. Dette er viktig informasjon for de som undrer om psykopati er medfødt eller som et resultat av omsorgssvikt. Noe boken imidlertid ikke belyser, er hva som skjedde i Michelles første to-tre leveår, ganske enkelt fordi det ikke finnes informasjon om, eller vitner til, denne perioden.
Som voksen så får Michelle tre egne døtre, Sam, Lexi og Tori. Og det er døtrene som forteller historien til forfatteren Gregg Olsen. I tillegg til døtrene så bodde Michelles ektemann David, samt hennes nevø Shane Watson, under samme tak. Både nevøen og døtrene ble utsatt for varierende grad av tortur, manipulasjon, gaslighting og straff. I boken forteller døtrene hvordan helt absurd mishandling ble normalisert i deres hoder. De forstod at noe var galt med moren. Likevel unnskyldte de henne og elsket henne. De trodde også, til en viss grad, at mishandlingen de var utsatt for, var noe alle barn opplevde.
Den verste mishandlingen gikk imidlertid utover to leieboere i huset. Den første, Kathy Loreno, ble trukket inn i Michelle Knoteks liv som venninne. Kathy fikk tillit til Michelle, og etter at hun røk uklar med sin egen familie, så aksepterte hun å flytte inn i familien Knoteks hus. Det begynte fint, og Kathy følte seg som en del av familien. Men snart begynte devalueringen og mishandlingen. Etter hvert ble Kathy tvunget til nedverdigende handlinger, som å gjøre husarbeid naken, sove på gulvet, og ligge i bagasjerommet når familien skulle på utflukt. Michelle Knotek hadde en egen evne til å overbevise de hun mishandlet om at de fortjente det og at det var til deres eget beste.
Kathy Loreno ble nektet medisinsk behandling og etter flere spark mot hodet, som Michelle tvang sønnen Shane til å utføre, så fikk Kathy et hjerneslag og ble delvis paralysert. Hun mistet taleevnen. Og fortsatt ble hun nektet legetilsyn. Etter å ha utviklet lungebetennelse fordi hun ikke klarte å svelge mat og drikke, som endte i luftrøret og lungene, så døde hun i Knoteks hjem. Michelle Knotek rapporterte aldri dødsfallet. Liket ble brent og alle spor etter Kathy Loreno ble slettet. Til Lorenos familie fortalte hun at Loreno hadde flyttet ut av huset og stukket av med en kjæreste.
Den neste leieboeren, homofile Ronald Woodworth, ble utsatt for nøyaktig den samme behandlingen. Han ble tatt under Michelle Knoteks vinger etter at det ble slutt mellom ham og kjæresten, og han fungerte dårlig som følge av dette bruddet. Han ble invitert til å flytte inn hos familien Knotek (merk at både Woodworth og Loreno ble fanget opp av Michelle da de var i sårbare faser).
Men det som startet bra, utviklet seg snart til alvorlig mishandling. Woodworth ble tvunget til å hoppe ned på betong fra verandaen i andre etasje, flere ganger. Føttene hans ble ødelagt som følge av hoppene. Også han ble nektet legehjelp. Sårene ble infisert og han døde av (mest sannsynlig) blodforgiftning. Opprinnelig ville Michelle Knotek også la hans lik brenne, men det var brannforbud på grunn av skogbrannfare og liket ble i stedet grav ned på familiens tomt. Liket ble senere gravd opp igjen av kriminalteknikere og brukt som fellende bevis mot Michelle og David Knotek.
Men det fantes også et tredje offer.
Nevøen Shane ble mistenksom overfor tanten, og fikk den eldste datteren Tori overbevist om dette. De to var jevnaldrende og knyttet et spesielt tett bånd. Nevøen måtte senere bøte med livet for sin mistenksomhet, ettersom tanten fryktet at han ville sladre om forholdene i huset Knotek. Til døtrene fortalte hun at Shane hadde reist til Alaska for å arbeide innen fiskeri. Lenge trodde Tori på denne løgnen, men sannheten gikk langsomt opp for henne.
En ting jeg bet merke i, er hvordan Michelle Knotek er sadistisk, men ikke blodtørstig. Og dette er et viktig poeng. En psykopat er avhengig av levende ofre. Da Michelle Knoteks ofre dør, så reagerer hun nærmest med irritasjon; at det er ubeleilig og at hun nå må gjøre en jobb for å slette alle spor. I kjent stil tar hun ikke ansvar for dødsfallene. Hun klandrer ofrene for deres død. Men det er ikke drapene som driver henne. Det er muligheten for ydmykelse av ofrene mens de lever.
“Mamma var seriemorder” er av generell interesse for studenter av psykopati, og av spesiell interesse for de som vil lære mer om kvinnelig psykopati og hva som eventuelt skiller den fra den mannlige varianten (etter min mening, ikke mye).
I boken får du det meste av hva vi diskuterer her på bloggen. Her finnes flygende aper, spesielt i ektemannen Davids skikkelse, og mer perifere folk som blir manipulert og lurt, men også mennesker som etter hvert våkner opp og fatter mistanke. Spesielt stemoren holder et mistenksomt øye med stedatteren, selv om hun på overflaten elsker datteren og forsøker å ha et normalt forhold til henne for å ha tilgang til barnebarna (gråsteinmetoden?).
Døtrene måtte gjennom flere år med kognitiv dissonans, innen de gikk til det skritt å avsløre moren overfor myndighetene. De tre døtrene var også underveis på forskjellige stadier i erkjennelsen, og de måtte samstemmes innen de tok det nødvendige juridiske skrittet. Denne prosessen er ypperlig beskrevet i boken.
Michelle Knotek har sittet i fengsel siden 2004. Hun blir i disse dager løslatt. Døtrene er de sterkeste motstanderne av morens løslatelse. De er overbevist om at moren vil drepe igjen. Deres samarbeid med forfatteren Gregg Olsen er ment som en advarsel.
“Mamma var seriemorder” er drivende god. Den er vanskelig å legge fra seg.
Som ren “underholdning” får boken terningkast fem.
Som relevant for bloggens innhold får den terningkast seks!