Psykopati og kjærlighet

Sammen med psykopaten var det mange ting vi reagerte på. Ofte klarte vi ikke å sette fingeren på hva det var. Kanskje fordi det var så mange underlige ting som skjedde, den ene hendelsen avløste den andre, og hendelsene ble vanskelige å skille fra hverandre. Vi kjente bare et udefinert ubehag. Men så kastet psykopaten noen smuler til oss, eller tåkela oss til å tro at alt var normalt, og vi valgte å se mellom fingrene. Til neste gang.

Listen over ting jeg reagerte på var lang. Jeg kviet meg for å konfrontere ham. Jeg visste heller ikke hva jeg skulle si. Jeg forstod ikke helt hva som var galt, så hvordan skulle jeg ordlegge meg? Jeg var dessuten redd for å miste ham. Han stod alltid med en fot ute av relasjonen, klar til å stikke av hvis jeg ikke hele tiden behaget ham. Jeg var også litt redd ham. Ikke for mitt liv. Men han hadde allerede vært fysisk truende en gang. Og jeg orket ikke ubehaget som en konfrontasjon ville medføre.

I stedet bygget jeg i det stille langsomt opp en avsky mot ham. Også dette fikk jeg dårlig samvittighet for. Men forakten skulle komme godt med den dagen jeg bestemte meg for å innføre NK. Ikke at NK var enkelt. Men forakten jeg følte hjalp med å holde meg tilbake. Til slutt for godt.

En av de mange tingene jeg reagerte på, ikke umiddelbart, men etterhvert, var hvordan han behandlet alle andre like bra, eller bedre, enn slik han behandlet meg. Venner, kjente og kolleger som egentlig ikke gjorde noe for ham, ble møtt med vennlighet, respekt og interesse. Han tilbød seg å hjelpe dem med diverse ting, blant annet å skifte dekk på bilene deres. Slik oppførte han seg overfor både kvinner og menn.

Jeg derimot, som hele tiden laget middag til ham, føyde hans minste vink og stod til disposisjon, fikk en mye kaldere behandling. Jeg vil si jeg fikk en vekselsvarm behandling. Jeg fikk det meste av tiden og oppmerksomheten hans, men lite vennlighet. Han var så opptatt av meg at det ble lagt merke til av andre, selv om jeg tror han forsøkte å skjule det. Vi var kolleger, og når vi var sammen på jobb så han rett gjennom meg hvis vi passerte hverandre i korridoren.

Men han klarte ikke å skjule for omgivelsene at vi tilbrakte stort sett all vår fritid sammen. Og det skjedde på hans initiativ. Jeg tror derfor de samme menneskene som observerte hvordan han jaget etter meg tenkte sitt når han kunne latterliggjøre meg i offentlighet, eller de så hvordan han ignorerte meg når vi hadde sosialt samvær med flere. Jeg vet ikke hva de tenkte, men noe må de ha tenkt, enten om ham eller om meg.

Jeg vet ihvertfall hva jeg tenkte. Jeg tenkte at det var ikke riktig at han var vennligere mot andre enn mot meg, når det var jeg som gjorde alt han ba om. Ja, jeg var en dørmatte, og dørmatter blir tråkket på. Man tørker av seg skitten under skoene på dem. Det kommer ikke til å skje igjen. Heldigvis var jeg ikke så kuet at det ikke bygget seg opp en protest i meg. Med de fleste andre hadde jeg aldri funnet meg i det så mye som i i ti minutter. Med ham fant jeg meg i det mye lenger, men til slutt hadde også han overskredet sin besøkelsestid i mitt liv.

Jeg fant meg ikke å bli likestilt med bekjente og fremmede, når det var meg han hele tiden beslagla. Det er en naturlig trang i oss til å bli anerkjent for vår status i en relasjon. Å være ektefelle gir for eksempel visse “rettigheter” og forventninger som andre ikke skal få. Det samme gjelder bestevenn. Det blir lagt merke til hvis din bestevenn behandler alle som sin beste venn, når du vet at det er du som har støttet og bistått vedkommende mest.

Dette er sosiale kodekser som ikke må brytes og som vi kjenner nærmest uten å tenke over dem. Kodeksene er usagte, fordi vi regner med at alle kjenner sin plass. Kun når de blir brutt, blir det satt ord på dem; “hvorfor har du ligget med NN, når du er sammen med meg”. “Du lovet meg den reisen, og jeg er din beste venn, men du reiste i stedet med NN”. Det er meningen at brudd på kodeksen skal føre til sanksjoner, for eksempel at en illojal bestevenn blir degradert til bekjent. En kjæreste som er utro blir degradert til eks. Hvis ikke du håndhever sanksjoner for brudd på kodeksen mot deg selv, så er du nettopp en dørmatte og du vil bli tråkket på.

Lenge fikk det ingen konsekvenser for min p/n at han forbrøt seg mot kodeksen. Dette var åpenbart noe han var vant til. Dette hadde han gjort før. Mange ganger. Og ikke kun mot meg. Men jeg kjente lite til hans historie, han ble irritert hvis jeg spurte om den.

Hvorfor faller det seg så lett for en p/n å bryte kodeksen?

• De er på jakt etter NF. Dette styrer alt de gjør, og har forrang fremfor å respektere noen for deres status som kjæreste, venn, søsken etc.
• De står ikke noen nær. De er ikke knyttet til, de bare hekter seg på, og det er noe annet. Fordi de ikke er tilknyttet, så stiller de ikke spørsmålstegn ved å behandle fremmede bedre enn de som står dem nærmere, fordi ingen står dem nær. Og den fremmede kan i neste øyeblikk bli deres nye beste venn. Slik tenker de, og slik lever de. De er opportunister, hele tiden på jakt etter noe(n) bedre.
• De har ganske enkelt ingen sosiale antenner. De vet ikke hvordan de skal bevege seg mellom de forskjellige sfærene i nettverket. De forstår ikke at noen i kraft av sin status skal ha forrang foran andre i en fjernere sfære.
• Det ligger en mulighet til manipulasjon bak deres forvirrende og irrasjonelle vingling. Å forvirre objektene ved å ikke oppføre seg som den sosiale statusen tilsier, så får de NF. De får dessuten testet objektets lojalitet til dem, selv om de selv ikke eier lojalitet for alt i verden til objektet. Og ikke minst – triangulering!

Til slutt tenkte jeg “javel, da får han heller være sammen med dem, hvis de er viktigere enn jeg er”. Jeg trakk meg ut, og han fikk ikke lenger noen goder av meg.

Det er slik man er nødt til å tenke. Misunnelse, sjalusi eller bitterhet hjelper ikke. Det bare fortærer.

Toe heller dine hender og trekk deg ut så snart du merker at du prioriterer noen som ikke prioriterer deg. Trekk deg ut rolig og udramatisk, men bestemt. Og gjør det før du begynner å føle avsky for vedkommende, selv om det er velfortjent. For når du føler avsky, så har det allerede gått for langt, og vedkommende har fått lov til å utnytte deg lenger enn hva som er verdig. Det er også en risiko for at avskyen blir vendt mot deg selv når motparten ikke lenger er tilstede, fordi du lot det skje.

BLACK NOVEMBER! Kjære lesere. Ut november måned er det spesialtilbud på mine to bøker. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner (butikkpris 349) og “Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner (butikkpris 270). Begge priser er inkludert frakt innenfor Norge! “Gråsteinmetoden” egner seg også fint som julegave. Bestill på [email protected] hvis du ønsker å benytte deg av dette tilbudet.

Har du vurdert å bestille en konsultasjon med meg? Vi nærmer oss advent og høytid. Julen kan være tung enten du fortsatt har en psykopat i livet ditt eller nylig har brutt. Det kan hjelpe å møte julen med støtte og gode råd. 

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

FRA 1. JANUAR GÅR PRISENE PÅ KONSULTASJONER OPP. Ikke mye, cirka 4 prosent. Men disse pengene kan du spare ved å bestille en konsultasjon før nyttår. Jeg har fortsatt ledig kapasitet i november og desember. 

Jeg tilbyr konsultasjoner over skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner, 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

En dårlig spøk, tenker du kanskje? Overskriften bærer preg av å være “clickbait”, slik at du skal bli nysgjerrig, alternativt provosert, og åpne artikkelen (noe jeg selvfølgelig vil at du skal gjøre med alle mine artikler).

Men jeg mener hva jeg skriver. La meg forklare hvordan.

Men først, du skal selvfølgelig ikke beholde psykopater eller narsissister i nære relasjoner. Hvis narsissisten er tett på deg, så er risikoen for skade for stor. Her må du distansere deg og NK (null kontakt) gjelder.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Det samme gjelder med alle farlige psykopater, uansett grad av nærhet i relasjonen.

Men så er det slik, at for å unngå å komme i klørne på nye narsissister, så må du opparbeide sunne personlige grenser. Du må eventuelt også endre adferd, og dempe de trekkene ved deg selv som tiltrekker seg narsissister, som for eksempel people pleasing og en overdimensjonert samvittighet. Du må både dempe trekkene slik de oppleves for ditt indre, men også slik de er synlige for andre. Dette er to forskjellige størrelser. Du var kanskje ikke selv klar over i hvor stor grad du var en people pleaser. Det var ikke slik du betraktet deg selv. Men det var svært synlig for andre. Da må du bli bevisst din ytre adferd, og jobbe med den.

Din indre samvittighet er dog ikke så synlig for andre. Men den dominerer ditt indre liv. Du bruker mye tid på å veie for og imot om du handlet etisk riktig overfor en person. Den indre striden kan rive deg i filler, selv om det ikke er synlig for andre. Her er det din indre adferd du må jobbe med. (Det er dog verdt å merke deg at psykopaten og narsissisten “ser” din samvittighet, selv om andre ikke ser den. De ser den ved å hele tiden teste den.)

Dette arbeidet kan du ikke gjøre alene. Du trenger noen å speile deg i. Du trenger noen å teste grensene dine på. For hvordan kan du vite om du har opparbeidet sunne grenser hvis ingen forsøker å bryte dem?

Du kan så klart teste dem på fremmede mennesker. Dette er faktisk en god ide. Mange opplever små krenkelser, såkalte mikroaggresjoner, i hverdagen, fra fremmede mennesker som ikke vedkommer dem. Den offentlige arena er et ypperlig sted å teste dine grenser. Begrensningen her er at du ikke kjenner disse menneskene, og du har ingen mulighet til å evaluere “før” og “etter”.

Du kan også teste den på dine venner. Du kan sågar fortelle dem at du er i ferd med å utvikle deg selv, og at de kanskje vil merke en endret adferd fra deg. Gode venner vil støtte deg i din vekst. Problemet er at overfor gode venner så trenger du ikke å endre adferd. De respekterer allerede deg og dine grenser. Forbedringspotensialet er ganske enkelt for lite.

Så, hvem er bedre å teste deg selv på enn narsissistene som du fortsatt har kontakt med? De fleste av oss som har brutt oss løs fra en “relasjonstyrann” (et begrep som ikke er lansert av meg men av Harald Kirsebom i boken “Uelskbar”) oppdager at vi har mange av dem rundt oss. Du trenger faktisk ikke kvitte deg med alle! Antakelig er det heller ikke mulig. Du kan beholde de som du ikke er emosjonelt knyttet til. Det dreier seg da som regel om fjernere venner og slektninger. Men du bør kjenne dem så godt at dere har en historie sammen og en tidligere dynamikk. Kun da kan du måle om det skjer en endring. Det er nemlig ikke på deg selv, men på narsissisten, at du ser om dine grenser virker.

Mest sannsynlig vil din narsissist bli tiltakende irritabel og frustrert når du lanserer ditt nye jeg. Og antakelig ender det med at de selv forlater relasjonen fordi du ikke lenger forsyner dem slik du pleide. Dette skal du selvfølgelig bare la skje. Men frem til da kan du både trene og more deg.

Her er noen tips til hvordan du tester dine nye grenser på narsissisten (og samtidig driver hen til vanvidd):

• Du kan ikke øve deg på en narsissist som du er økonomisk eller fysisk avhengig av, for eksempel en narsissistisk sjef eller en narsissist du deler bolig med. Her kommer andre prioriteringer først, som trygghet og løsrivelse.
• Kvitt deg med eventuelt siste rest av håp om at du kunne fått en dyp relasjon og ekte intimitet med narsissisten som du nå skal bruke som forsøkskanin. Det er ikke realistisk at det noen gang kommer til å skje. Slike emosjonelle “rester” kan dessuten ødelegge øvingsmomentet og narsissisten kan spille på dem.
• Si og gjør alt med et smil. Unngå opphisselse, opphetede konflikter og konfrontasjoner. Dette er viktig.
• Slutt å jatte med! Yt motstand. Vær uenig (også når du er enig). Og ikke unnskyld deg for det. Marker din uenighet tydelig; “næhæhei… der er jeg helt uenig”. Du trenger ikke å forklare hvorfor du er uenig. Men gjør det hvis du har lyst og gode argumenter. Og husk, gjør det med et smil!
• Etter du har markert din uenighet, så fremstå helt uberørt og gli elegant over i et annet tema; “ja så du var i Bergen i helga, sa du?”. Dette vil forvirre narsissisten, fordi de er vant til at du alltid ble satt ut og “spak” av uoverensstemmelser (fordi du så sterkt søkte å unngå dem).
• Våg å si “nei” og “det har jeg ikke lyst til”. Du kan selvfølgelig også si “ja” hvis det er noe du har lyst til. En blanding av samtykke og protest er best, for ellers vil narsissisten få mistanke om at hen blir testet. Poenget er at du skal lære å si “nei” med integritet og uten behov for å forklare hvorfor.
• Konfronter! Da må du selvfølgelig ha grunn til det. Men hvis narsissisten opptrer underlig eller illojalt (og det gjør de hele tiden), så konfronter dem. Her skal du øve deg i å peke på elefanten i rommet, i stedet for å late som om den ikke er der, slik du gjorde før.
• Legg deg ekstra godt på minnet hva som blir sagt, både av narsissisten og deg selv. Hvis narsissisten senere forsøker å gaslighte deg, så kan du med trygghet og integritet korrigere vedkommende; “nei, det er ikke hva du sa”.
• Narsissisten vil garantert bli fornærmet og sanksjonere deg for dine nye grenser, for eksempel ved å forlate deg i sinne, eller bryte avtaler. Da sier du for eksempel “bare gå, det er i orden”. De vil også forsøke å devaluere deg, og sterkere enn før fordi de merker at de trenger hardere skyts for å fremkalle en reaksjon i deg. Da kan du si “ok, det er din virkelighet”. Og husk, med et smil!
• Hvis narsissisten blir altfor voldsom i sin devaluering, så sier du (selvfølgelig, med et smil) “du, nå er visst du og jeg ferdige for i dag”. Hvis dere er hjemme hos deg, så viser du narsissisten døren. Du går rolig og bestemt til utgangen og holder døren åpen for narsissisten. Alle andre steder enn i ditt eget hjem, så samler du dine ting og går. Husk, det handler om å skape nye grenser, og at du ikke lenger skal finne deg i misbruk som du tidligere tolererte.
• Ikke “jag” etter dem. Ikke ring dem eller ta initiativ til samvær. Men svar gjerne hvis de ringer deg eller sender deg en melding. Husk, dette er ikke NK, det er øvelse og vekst.
• Slå til med et kraftig kompliment innimellom (som selvfølgelig er ren løgn); “vet du NN, jeg har alltid tenkt på deg som en slik god person. Pen er du også!”. Dette vil gjøre narsissisten i tvil om de vil forkaste deg. De vil bli hengende, inntil videre. Du kan derfor teste dem, og pine dem, litt lenger.

Har du vurdert å bestille en konsultasjon med meg? Vi nærmer oss advent og høytid. Julen kan være tung enten du fortsatt har en psykopat i livet ditt eller nylig har brutt. Det kan hjelpe å møte julen med støtte og gode råd. 

FRA 1. JANUAR GÅR PRISENE PÅ KONSULTASJONER OPP. Ikke mye, cirka 4 prosent. Men disse pengene kan du spare ved å bestille en konsultasjon før nyttår. Jeg har fortsatt ledig kapasitet i november og desember. 

Jeg tilbyr konsultasjoner over skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner, 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

“Psykopaten er en sosial vampyr som suger livskraft ut av andre. Den grandiose personlighetsforstyrrelsen gjør at psykopaten vokser og trives når vedkommende blir midtpunktet i andres liv. Psykopaten er ingen sol, vedkommende er mer som et umettelig sort hull. Den antisosiale personligheten gjør at psykopaten får livskraft av å tappe livskraften ut av sine objekter.”

Dette skriver “Pål” i kommentarfeltet under en annen tekst.

Jeg har lyst til å dvele litt lenger ved boken “Det helvete jeg kalte kjærlighet” av Lena Bivner. I boken forteller svenske Lena om hennes forhold til psykopaten Peter. Faktisk blir ikke ordet “psykopat” brukt i boken en eneste gang. Peter er likevel nær en perfekt beskrivelse av en psykopat.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Parasittisme er et kjent psykopatisk trekk. Psykopater vil ha varierende styrke i de psykopatiske trekkene. Parasittisme er muligens det trekket som beskriver Peter best. Det er ihvertfall det trekket som kommer tydeligst frem i boken. Det er merkbart hvordan Lena langsomt blir tappet for livskraft. Det første som forsvinner er livsgleden. Deretter forsvinner alt av eget initiativ og handlekraft. Depresjonen og passiviteten tiltar. Til slutt er Lena bare et skall av hvem hun en gang var. Peter har suget sjelen ut av henne. På slutten av boken virker det som om han forstår at Lena er tom, og at det ikke er mer å hente fra henne. Han reagerer derfor med en merkelig likegyldighet da Lena bruker sine siste krefter på å gjøre det slutt med ham. Denne gang for godt.

Med “merkelig likegyldighet” mener jeg sammenlignet med hvordan han frem til da hadde reagert på de minste tegn til motstand fra Lenas side, med raseri og vold – etterhvert også fysisk vold. Som leser regner man med at Lenas forkynnelse om at hun vil gå fra ham, vil få ham til å gå gjennom taket, angripe henne fysisk og sågar drepe henne (han har vært nær å gjøre det ved et par tilfeller). Men Peter bare kikker på henne, sier noe som knapt er hørbart men lyder som “javel”, og vender oppmerksomheten tilbake til fjernsynet. Boken slutter der. Jeg vil si dessverre. Vi får vite at Lena endelig klarer å forlate ham sammen med sine barn. Men vi får ikke vite om Peter bekjemper hennes flukt når hun gjør alvor av den, eller hoovrer henne etter bruddet.

Parasittisme handler om å hekte seg på ryggen til verten, og suge den tom for alt av ressurser, inkludert kropp og sjel. Verten dør som regel etter et at parasitten har gjort sitt. Parasittisme er dermed først og fremst et fysisk angrep. Det gjelder også den menneskelige parasitten. Det tenker vi kanskje ikke så ofte over, men fysikk og kropp forfaller raskt når psykopaten har slått rot. Mange eldes før tiden, og mange får alvorlige sykdommer.

Men det handler også om økonomi. I en scene i boken så står Lena og Peter i en matbutikk, de handler inn for helgen. Lena gir leseren litt bakgrunnsinformasjon. De to har nå flyttet sammen og delt bolig i noen uker. Peter har ikke betalt noe av boutgifter på den tiden. Han har heller ikke tilbudt seg å gjøre det. Han har heller aldri betalt for dagligvarer. Lena har betalt alt. I butikken denne dagen så stiller han seg beleilig ved enden av samlebåndet, lengst mulig vekk fra der betalingen skjer, og begynner å pakke varene. Han sier eplekjekt til Lena, “du tar denne, eller?”. Det er mer en forventning eller en kommando, enn et spørsmål.

Lena tar endelig mot til seg og sier forsiktig “nei, denne gang er det faktisk din tur”.

Peter reagerer med en “temper tantrum” foran hele butikken. Seriøst, det er reaksjonen til en bortskjemt fem-åring som ikke får viljen sin. Han tramper i gulvet og skriker, og ender med å forlate butikken i sinne og etterlate Lena med alle varene.

Reaksjonen hans er antakelig både instinktiv og reflektiv. Peter er emosjonelt en fem-åring. Men kognitivt så er han en voksen mann. Hans utbrudd skal fungere preventivt. Det skal skjemme ut Lena, slik at hun aldri våger å be ham om å ta regningen igjen, ihvertfall ikke offentlig. Dessverre virker dette på de fleste objekter. De utsetter derfor den uunngåelige konfrontasjonen, og fortsetter å betale alle utgifter, gjerne i flere måneder.

Hvorfor ønsker psykopaten å tømme objektets økonomi?

Det har jo mange grunner. Psykopaten ønsker å spare sine egne penger. De er mer verdt enn objektets penger. Alt objektet eier, eier også psykopaten. Dette er tankegang vi er godt kjent med nå.

Men en årsak vi kanskje ikke tenker så mye over, er at frihet koster penger. Et objekt som er blakk kan ikke flykte. Så enkelt er det. Psykopaten forsøker å holde objektet økonomisk skrapet, fordi de vet at den dagen kommer da objektet ikke orker mer og ønsker å komme seg bort. Men hvis objektet ikke har økonomiske midler til rådighet, så vil de ikke engang ha råd til en natt på hotell. Langt mindre å leie en leilighet. Dette er kalkulert fra psykopatens side. Derfor råder jeg – og andre formidlere – objektet til å sette av penger på en konto som psykopaten ikke vet om, med tanke på flukt og den første tiden etter flukten.

Se videoen under. Psykopatens angrep på objektets økonomi handler om langt mer enn å forhindre flukt. Psykopatiske foreldre kan hindre deres egne barn i å oppnå karrieremessig suksess, som gjør dem velhavende og selvstendige. De ønsker at barna skal sultefores økonomisk, også som voksne. Slik vil de hele tiden måtte løpe hjem til mor og far for å be om økonomisk støtte, og slik beholder den psykopatiske forelderen kontrollen over sitt voksne barn. Det kan til og med handle om ren misunnelse. Barnet skal ikke være mer velhavende enn forelderen.

Dette kan ha større implikasjoner enn vi tenker over. Som videoen foreslår, så kan det være derfor den psykopatiske forelderen ikke lar barnet dyrke sine talenter, men tvert imot devaluerer talentene, selv om talentet er noe barnet kan tjene penger på hvis det dyrkes og får blomstre. Mange voksne barn av psykopatiske foreldre oppdager, ofte alt for sent, at forelderen var en elendig rådgiver når barnet skulle velge karrierevei. Som om forelderen overhodet ikke kjente sitt eget barn. Det siste er forsåvidt riktig. Men antakelig handler det om mye mer. Den psykopatiske forelderen saboterer bevisst sitt eget barns lykke og suksess, og deres mulighet til en god inntekt.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

“Hvordan kunne han unngå å føle all kjærlighet jeg ga ham?”. Dette spør svenske Lena Bivner i sin bok “Det helvete jeg kalte kjærlighet” (oversatt til norsk i 2023). Hun snakker om sitt forhold til den sadistiske og ondskapsfulle Peter. Hun spør seg dette tidlig i forholdet. Likevel skulle det gå lang tid før hun klarte å bryte ut. Innen den tid lot hun ham mishandle, i tillegg til seg selv, også sine egne barn (som ikke var hans) og kjøpte også bolig sammen med ham.

Denne teksten er ingen anmeldelse av Bivners bok, annet enn at den anbefales. Boken har mange viktige lærdommer og jeg vil trekke frem en som traff meg personlig. Jeg har i kjølvannet av psykopaten(e) følt meg feig. Jeg har brukt mye tid på å piske meg selv for at jeg ikke tok mer igjen. Jeg har også brukt mye tid på fiktive samtaler, hvor jeg får idèer til hva jeg burde ha sagt og svart, men som jeg aldri våget eller fikk muligheten til fordi jeg hadde innført NK.

Jeg plages ikke like mye av dette i dag. Jeg har selv lært hva jeg forteller dere lesere; det nytter ikke uansett hva du sier. Og dette fikk jeg bekreftet i Bivners bok. Lena Bivner var nemlig intet ressurssvakt menneske da hun traff sin psykopat. Hun stilte mange spørsmål og konfronterte ham ofte. Hun gjorde altså hva jeg personlig ønsker jeg hadde gjort mer av. Men det hjalp ingenting. Mishandlingen overfor Bivner vedvarte, og eskalerte inntil det knapt var noe igjen av henne. Og hun lot ham holde på, selv om hun i utgangspunktet var både sunn og selvstendig.

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Men tilbake til spørsmålet. Hvordan kunne han unngå å føle all kjærlighet jeg ga ham? Jeg tror vi alle stilte oss dette spørsmålet. Bivner formulerte det så kort og presist. For var ikke dette den største undringen i hele relasjonen? Hvordan vi pøste på med all den kjærlighet vi maktet, og likevel kom til kort? Det var som å skuffe inn i et stort umettelig hull. Det var aldri nok. Psykopaten ble aldri fornøyd. Det er vanskelig – nesten umulig – å forstå at ingenting av vår innsats kom på noen “plusskonto”, og at hver gang vi begikk det minste feiltrinn så var hele relasjonen nullstilt, som om alt det gode vi hadde gjort aldri gjorde inntrykk.

Hva gjorde det med oss? En konsekvens var at vi ble usikre på vår egen evne til å elske. Hvis vi kunne elske på vårt aller sterkeste, og det hadde en slik minimal effekt, så måtte det jo være fordi vi elsket feil, eller ikke elsket i det hele tatt. Vi trodde vi viste kjærlighet, men det var usynlig for motparten. At psykopaten fortalte oss dette direkte, bare bekreftet vår mistanke; “du kan ikke elske, du er ødelagt”. Vi visste ikke at det var psykopaten, og ikke vi, som var ute av stand til å gjenkjenne kjærlighet, for psykopaten vet ikke hva kjærlighet er. Det er en følelse og en opplevelse som er ukjent for dem. Det var derfor skjebnesvangert at vi ga dem definisjonsmakten til å bedømme vår kjærlighet. Dette tar lang tid å helbrede.

En annen konsekvens var at vi ble utmattet. Vi ga og ga og ga. Vi var livredde for å nekte psykopaten noe, i tilfelle de skulle tolke det som fravær av kjærlighet. Derfor var vi tilgjengelige hele døgnet. De tømte oss ganske enkelt. Kan man gå tom for kjærlighet? Ja, det kan man, når vi aldri får påfyll. Jeg tror dette er noe av forklaringen på at mange har hatt problemer med å finne kjærligheten på ny post psykopaten. En ekte kjærlighet. Mottakeren er kanskje tilgjengelig, men vi har ganske enkelt ikke mer å gi. Ikke på en god stund. Kanskje aldri. For den kjærligheten vi, hvis vi er heldige, klarer å bygge opp igjen, må vi først bruke på oss selv. Det er slik psykopaten klarer å ødelegge oss for andre. Noen psykopater sa det sågar rett ut, “jeg skal sørge for at du aldri kan elske noen igjen”.

En tredje konsekvens er at psykopaten lærte oss at kjærlighet straffer seg. De fortalte oss at vi ikke ga nok, at vi ikke var føyelige nok. Men jo mer vi ga, jo mer ble vi mishandlet. Dette er også tema i Bivners bok. Hva lærer vi da? Jo, at hvis vi er for hengivne, så blir vi hånet og slått. Vi blir redde for å si “jeg er glad i deg”. Psykopaten har fått oss til å legge lokk på oss selv. For hvis vi er overbevist om at vi elsker feil, så er det best å holde vår kjærlighet for oss selv. Ikke fortelle om den til noen. Og aller minst til den vi faktisk elsker.

En siste konsekvens er håpløshet og bitterhet. Dette er kanskje også den mest alvorlige, hvis ikke vi gjør hva vi kan for å motarbeide den. Det ligger noe eksistensielt i å elske så hardt uten at din kjærlighet blir gjengjeldt eller satt pris på. Det handler om troen på menneskeheten og mellommenneskelig varme. Bitterheten retter seg først og fremst mot den gjeldende psykopaten. Men med tiden er han eller hun for lengst borte, nesten glemt. Likevel kan bitterheten vedvare, men denne gang rettet mot noe uspesifikt, noe “der ute”. En forakt mot alle mennesker og “den oppskrytte kjærligheten”. Man orker ikke lenger se på romantiske filmer, fordi sterk kjærlighet, i stedet for å inspirere, oppleves falskt og konstruert. Noe du selv prøvde deg på, men feilet. Med tiden så begynner du å tvile på om ekte kjærlighet overhodet er virkelig, om det i det hele tatt eksisterer.

Hva kan du gjøre? Først og fremst, hvis du fortsatt har psykopater eller narsissister i ditt liv, enten det er en ekspartner, søsken, forelder eller venn, så STOPP å sløse din kjærlighet på dem. Stopp med omtanke, gaver og middager. Slutt å invitere dem. Slutt å avslutte meldinger med et hjerte. Slutt å huske på merkedager. Ikke vær opptatt av å gjøre dem til lags. Vær overflatisk høflig og gjør kun det aller nødvendigste.

Deretter, sørg for å fylle på! Umiddelbart etter psykopaten og lenge etterpå, så er reservene dine oppbrukt. Lagrene er tomme. Fullstendig skrapet. Det er livsviktig at du tar hensyn til dette. Sørg derfor for å fjerne deg fra folk som tapper deg ytterligere. Gjør noe for ditt eget velbefinnende. Vær kun sammen med folk som du kan være deg selv rundt. Kanskje droppe å være opptatt av romantisk kjærlighet på en stund.

Skru ned forventningene dine til kjærlighet ett hakk eller to. Kjærlighet er ikke som på film. Og den er ihvertfall ikke slik psykopaten definerte den, for hen har ikke peiling! Psykopaten tror nemlig selv at kjærlighet er som på film. Det er fra film og oppdiktede historier de henter deres forestilling om kjærlighet. Derfor lokket psykopaten med romantiske middager og helgeturer. Faktisk er det en gjennomgangstone i mange av historiene jeg hører fra dere lesere, at psykopaten var opptatt av romantikk. Dette er også Peter i Bivners bok. Psykopaten tror at kjærlighet er synonymt med romantikk og løsrivelse fra hverdagen. Kanskje må du også justere din egen forestilling om kjærlighet. Det er lett å la seg forføre av den visuelle kjærligheten, som psykopaten tilbød deg. Den som er synlig for andre, og man kan legge ut på SoMe. Den som måles i penger, av en ring på fingeren og reiser til fjerne steder.

Men kjærligheten finnes i hverdagen, mer enn i helgeturer på dyre fjellhotell, og den er langt, langt mer nedtonet enn romantikk. Kjærligheten er den du merker til dine barn, til gode kolleger, til naturen, til din hund og til deg selv når du er glad og fornøyd. Altså ikke når du er euforisk, for eufori er ikke kjærlighet men rus.

Kjærligheten er ikke av og på, slik som den var med psykopaten, der du kunne føle deg både elsket og hatet på samme dag. Ekte kjærlighet er langt mer konstant og påvirkes ikke av hverdagslige nedturer. Dine venner slutter ikke å være glad i deg, kun fordi dere hadde en enkelt uenighet.

Kjærligheten er stille. Den er ikke skrytende eller påtrengende. Du merker knapt at den er der. Men du merker veldig godt når den ikke er der.

Den var der ikke sammen med psykopaten, og det merket du svært godt.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Spørsmålet er kanskje litt ulogisk, og blir som å spørre “hvor langt er et brød?”.

For psykopatene har jo varierende intelligens, akkurat som alle andre.

Men jeg vil våge å påstå at variasjonene er mindre enn for normale mennesker.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Jeg våger også å påstå at psykopaten er mindre intelligent enn de gir inntrykk av.

For det er ikke til å stikke under en stol at mange lar seg imponere av psykopatens tilsynelatende høye intelligens.

Men faktum er at vi også selv har en begrenset intelligens, og derfor forveksler selvsikkerhet og veltalenhet med høy intelligens. Vi lar oss blende, lure og villede til å tro at psykopaten er ekstra smart. Jeg var en av dem. Spesielt imponert var jeg av psykopatens tale. Han snublet aldri i ordene og hadde alltid et paratsvar. Jeg tolket dette som at han var høyt intelligent. Men selvsikkerhet har lite med intelligens å gjøre. Faktisk er ydmykhet en større indikator for høy intelligens, enn selvsikkerhet er.

Men hvor intelligent er psykopaten?

Det finnes mange måter å måle intelligens på, men ingen sikre. Det er fordi intelligens egentlig ikke er målbart. Intelligenskvotient (IQ) er heller ingen sikker måleenhet. Den er, akkurat som alt annet, et verktøy skapt i et forsøk på å måle noe som ikke er målbart. I beste fall gir slike verktøy en pekepinn.

Jeg har funnet en video som omtaler 12 områder hvor intelligens er avgjørende. Videoen favner derfor ganske bredt. Jeg vil her stille psykopatens adferd opp mot de 12 områdene. Videoen handler ikke om hvordan man identifiserer en intelligent person, men hvordan man identifiserer en uintelligent person.

Videoen kan dere se under denne teksten.

Her er de 12 områdene.

Mental rigiditet (closed mindedness). Intelligente mennesker stiller seg åpne for nye ideer, perspektiver og innfallsvinkler. De er omstillingsparate. Uintelligente mennesker holder fast i sine overbevisninger og motsetter seg forandring.

Psykopaten? Jeg vil kalle psykopaten omstillingsvillig, basert på hvor mye de flytter på seg, skifter jobb og speiler nye personer. Samtidig forandrer de seg aldri. De er ikke mottakelige for andres perspektiver. De har de samme politiske, religiøse og sosiale overbevisninger når de er 50, som de hadde da de var 15. Konklusjon: ja, psykopaten er mentalt rigid.

Dårlig evne til å lytte. Intelligente mennesker praktiserer aktiv lytting. De lytter med interesse til hva motparten har å si. Uintelligente mennesker avbryter ofte, trekker forhastede slutninger og bruker motpartens taletid til å tenke ut hva de selv skal si i stedet for å lytte.

Psykopaten? Jeg vil si at de bedriver aktiv lytting, i den hensikt å studere objektet og få informasjon om sårbarheter og svake punkter. Faktisk ble mange av oss betatt av hvor interessert i oss de virket. Samtidig feiltolker de ofte og trekker definitivt forhastede slutninger. Konklusjon: ja og nei, psykopaten har gode lytteevner, men uten at hva de hører bidrar til personlig vekst.

Problemer med å forstå abstrakte konsepter. Intelligente mennesker klarer å romme kompleksitet og hypotetiske problemstillinger – altså situasjoner som ennå ikke har skjedd men som kan oppstå. Dette inkluderer risikoanalyse og konsekvensutredning. Uintelligente mennesker har ikke den nødvendige mentale fleksibiliteten til å forstå annet enn konkret fakta, informasjon og instruksjon.

Psykopaten? Vi vet at psykopaten tenker svart/hvitt og ingenting imellom. Psykopaten har definitivt problemer med abstrakt tenkning.

Mangel på nysgjerrighet. Intelligente mennesker er nysgjerrige og oppsøker aktivt ny kunnskap. De får stadig nye interesseområder og utvider deres horisonter. Uintelligente mennesker er tilfredse med deres nåværende kunnskap og har få eller ingen ambisjoner om å lære mer.

Psykopaten? Det kan virke som om de er nysgjerrige, slik de hele tiden skifter interesser og hobbyer. Men det er en overflatisk interesse som handler mer om speiling av hvem som for øyeblikket er primærobjekt, enn om genuin nysgjerrighet. Konklusjon: Psykopaten mangler nysgjerrighet.

Dårlig evne til å løse problemer.  Evne til kritisk tenkning, å identifisere problemer og løse dem effektivt er et tegn på høy intelligens. Uintelligente mennesker vil reagere med følelser snarere enn problemløsning når de støter på problemer. De vil ta impulsive og ugjennomtenkte avgjørelser for å løse problemet. De skygger unna utfordringer fordi de forstår at de kommer til kort.

Psykopaten? Mulig jeg tar feil her, men min erfaring er at de er gode problemløsere. Ihvertfall når det gjelder praktiske problemer. Konklusjon: psykopaten har en intakt evne til å løse problemer. De vil for være for eksempel like gode ingeniører eller håndverkere som andre.

Problemer med å omstille seg. Dette punktet ligner på første punkt. Verden forandrer seg stadig raskt, og nøkkelen til suksess er å omstille seg. Intelligente mennesker klarer dette. Uintelligente mennesker detter av lasset og holder fast ved at det gamle er det beste. Uintelligente mennesker elsker rutiner, når det samme er likt hver dag. De har problemer med å håndtere uforutsette hendelser.

Psykopaten? Dette punktet handler kanskje mer om forandring i omgivelsene enn mental omstilling. Her tror jeg psykopaten er like omstillingskapabel som normale mennesker. Konklusjon: psykopaten evner fint å omstille seg til nye omgivelser.

Impulsivitet. Uintelligente mennesker handler uten å tenke, eller de handler først og tenker etterpå. Hvis de innser at de har handler urett, så er skaden ofte allerede gjort. Det kan handle om for eksempel impulskjøp, eller å angripe et annet menneske før man er sikker på om vedkommende er skyldig (mindre intelligente flygende aper er ett eksempel). Mobbmentalitet er typisk for uintelligente mennesker. Intelligente mennesker er klare over at de kan ta feil, og faren ved å handle for raskt. De forsøker derfor å tenke gjennom konsekvensene av deres handlinger innen de foretar seg noe. De tilslutter seg ikke nødvendigvis flertallet, hvis de mistenker at flertallet tar feil.

Psykopaten? Kjempeimpulsiv. Ikke så mye mer å si på dette punktet.

Overdreven selvsikkerhet. Selvsikkerhet kan være en positiv egenskap. Men uintelligente mennesker har en overdrevet tro på egne evner og kunnskapsnivå. De gaper over mer enn de er kompetente til å administrere. De tar større risiko enn de kan håndtere. Derfor tar de også ofte impulsive avgjørelser ref. punktet over. Intelligente mennesker er bevisste dere begrensninger og justerer deres ambisjoner deretter.

Psykopaten? Definitivt overdrevet selvsikker. Dette er jo ett av kjennetegnene på en psykopat.

Nedsatt evne til å regulere følelser. Intelligente mennesker er fattet. De har sjelden emosjonelle utbrudd. De evner å forutse egne og andres reaksjoner i større grad enn uintelligente mennesker. De er derfor mer forberedt på emosjonelle påkjenninger. Uintelligente mennesker kjenner seg selv dårlig. De er også mindre forberedt på forandringer som kan gi emosjonelle sjokk. De takler dårligere stress og har større humøsvingninger.

Psykopaten? Ja, hva skal jeg si. De har definitivt humørsvingninger. Men de er gode på å regulere følelser, hovedsakelig fordi de knapt har noen. Det er altså ikke som følge av intelligens at de klarer å beholde fatningen i stressede situasjoner.

Manglende selvbevissthet. Intelligente mennesker vet hvem de er, hva de står for, kjenner til egne styrker og svakheter. De er i stand til hele tiden å bli bedre kjent med seg selv. De forstår hva som motiverer dem, men også hva som trigger dem, og hvorfor. Uintelligente mennesker er motsatt. De har liten innsikt i hvordan de selv fungerer. Reaksjoner er derfor mer impulsive og sterkere, fordi reaksjonene overrumpler den uintelligente.

Psykopaten? Igjen, manglende selvbevissthet er noe av det som kjennetegner dem best. Psykopaten har sterke reaksjoner, antakelig fordi de overhodet ikke kjenner seg selv.

Evnen til å lære av egne og andres feil. Intelligente mennesker er interessert i andre mennesker. De lytter til dem. Derfor lærer de også av andres feil. De lærer også av egne feil, fordi de etter et feiltrinn reflekterer over hva som skjedde, hvorfor, og hvordan det kan unngås i fremtiden. Uintelligente mennesker gjenkjenner ikke mønstre, egne eller andres, og trekker ikke lærdom fra egne erfaringer.

Psykopaten? Lærer aldri av egne feil. De gjentar egne mønstre igjen og igjen, og kan sammenlignes med en plate som spilles på repeat.

Problemer med å forstå forskjellige perspektiver. Glir litt inn i andre punkter her. Intelligente mennesker kan angripe en sak fra alle fire retninger. Kanskje også derfor intelligente mennesker ofte har beslutningsvegring? De ser at alle løsninger har konsekvenser. Intelligente mennesker er også i stand til å absorbere at fire personer kan ha fire forskjellige oppfatninger av en hendelse. Uintelligente mennesker klamrer seg til egne overbevisninger og (for)dømmer andre deretter.

Psykopaten? Psykopaten har egentlig ingen egne overbevisninger. De står ikke for noe. Det er derfor vanskelig å vurdere psykopaten oppimot dette punktet. Men fordi de egentlig har en grei problemløsningsevne, så vil jeg konkludere at de er i stand til å angripe et problem fra flere retninger og, ergo, forstå flere perspektiver. Psykopaten har ikke beslutningsvegring.

Sammenfattet konklusjon. Min personlige vurdering er at psykopaten kommer klart til kort på syv av de tolv punktene i denne listen. Psykopaten består to av punktene, og på tre punkter er jeg ubestemt.

Det synes da ganske klart, ihvertfall for meg, at psykopaten er under gjennomsnittet intelligent. Psykopatens kognitive intelligens synes å være på normalt nivå, eller kanskje sågar noe høyere. Det er den sosiale og emosjonelle intelligensen psykopaten skårer lavt på. Dette trekker den samlede intelligensen ned.

Det betyr at du mest sannsynlig er mer intelligent enn din psykopat.

“Med bare noen få, enkle triks, kan du lett eie et annet menneske, få dem til å gjøre det du vil, samtidig som du hele tiden får dem til å tro at det de gjør, er det de vet er best for dem. Ikke bry deg om at du ikke er så veldig intelligent. Det vakre med disse teknikkene er at selv den enkleste sjel kan bruke dem på en mer intelligent person.”

Fra “Det svakeste leddet” av Jes Simon. Boken er en håndbok i manipulasjonsteknikk. Mange vil mene at det er usmakelig å skrive en slik bok, som lærer leserne å bli småpsykopater (den ekte psykopaten trenger neppe en slik håndbok). Men Simon forteller oss i det minste at manipulatoren ikke nødvendigvis er så intelligent som vi kanskje har trodd.

Dog må jeg påpeke at psykopaten har en annen intelligens, en animalsk intelligens, styrt av instinkt. Det er den samme intelligensen som dyr har. Det er en intelligens som skiller seg fra normal menneskelig intelligens, men som ikke nødvendigvis er annenrangs av den grunn. Man skal ikke kimse av dyrenes intelligens.

Så kanskje er det like fånyttes å måle psykopaten etter disse punktene, som en gris eller en ørn.