Psykopat, eller bare en drittsekk?

Tja.

Hvordan ser man forskjellen?

Uten dyp kjennskap til personen så kan det være vanskelig.

Først og fremst er det viktig å huske at det finnes mye dårlig adferd innenfor hva som kan kalles normalt. “Normalt” betyr ikke nødvendigvis sunn eller moralsk adferd, men adferd som tross alt mange har, enten som enkelthendelser eller som trekk i deres personlighet, og som vi ser på som en naturlig del av menneskelig omgang, selv om vi ikke liker den.

To eksempler er nasking og utroskap. Det er ikke ønskelig adferd, men vi blir heller ikke sjokkert når vi hører at det har skjedd. Vi vet at det er vanlig adferd som skjer av og til. Vi leser om det, vi hører om det og kanskje har vi opplevd det selv. Kanskje har vi sågar selv begått utroskap eller stjålet noe tidligere i livet.

Det finnes egoistiske og korttenkte mennesker, men som ikke er psykopater eller narsissister. Dessverre blir slike mennesker ofte omtalt som psykopater av andre mennesker som kanskje har vært utsatt for deres egoisme, men som ikke helt vet hva en psykopat eller narsissist er. Dette er uheldig. Ikke fordi den egoistiske personen ikke fortjener å bli kalt en psykopat, men fordi man vanner ut diagnosen og hjelper de egentlige psykopatene – som kanskje har et helt annet uttrykk – til å gå under radaren.

Jeg hører også ofte sagt “vi er alle narsissister”. Dette er feil. Derimot er vi alle egoistiske i varierende grad, og det er nødvendig. Vi er avhengige av en viss grad av egoisme for å beskytte oss selv og overleve. Forestill deg at du var så altruistisk at du ga bort alt du eide, huset ditt og maten din. Og hver gang du fikk lønn så ga du den bort til andre. Dette hadde selvfølgelig ikke gått bra i lengden. Du ville selv blitt avhengig av almisser for å overleve, og hvis du ikke fikk dem så ville du dø.

Vi er derfor nødt til å være egoistiske til en viss grad.

Men at alle er narsissister i bunnen, er feil.

Noen går lenger i deres egoisme enn nødvendig og dette blir lagt merke til. De blir stemplet som dårlige mennesker. Men de er ikke psykopater av den grunn.

Så hva skiller en psykopat fra en dårlig, men normal person?

Man kan skrive en bok om dette. Men hvis jeg skal begrense meg til en artikkel, så vil jeg nevnte to ting som skiller dem.

Grenseløshet og skamløshet.

Det betyr at en dårlig person, til tross for deres uønskede adferd, har grenser som en psykopat ikke har.

La oss ta et eksempel. En innbruddstyv.

Innbruddstyven bryter seg hver uke inn i et hus og stjeler innbo. Årsaken kan være at han har gjeld for sitt narkotikamisbruk og frykter for sitt liv. Han liker ikke å bryte seg inn, men frykten for sitt eget liv er større enn skammen over å stjele andre menneskers ting. Man kan godt si at han blir drevet av sin egoisme. Det har jo en negativ klang. Men egoismen beskytter ham og driver ham til å overleve.

En annen årsak kan være at han har familie og familien sulter. Han er mer bekymret for sin families velferd, enn velferden til de fremmede menneskene han stjeler fra. Han kan distansere seg fra de fremmede, for han kjenner dem ikke.

Innbruddstyven er ikke skamløs, for han er ikke psykopat. Derfor forteller han seg selv historier for å beskytte seg mot skammen og rettferdiggjøre sine handlinger. Han overbeviser seg selv om at det han gjør er nødvendig. Kanskje sier han;

“De er rike og har mer enn nok”.

“De får tapet tilbake på forsikringen”.

“De fortjener det, for de rike undertrykker folk som meg”.

Kanskje får han dårlig samvittighet når han kommer hjem og oppdager at han også har stjålet gjenstander som tilhører et barn, eller at han har stjålet fotoalbum som ikke har noen verdi på det svarte markedet, men som har høy affeksjonsverdi for de han stjal det fra.

Og kanskje har han en grense for hvor langt han kan gå. Han er villig til å stjele, men for eksempel ikke villig til å skade noen.

En torpedo vil kanskje være villig til å skade noen, men ikke til å drepe. Der går hans grense.

Vi kan alle være enige om at dette er dårlige mennesker. De skader andre, og tar ting som ikke tilhører dem. Og de gjør det igjen og igjen. Men de er ikke psykopater.

For en psykopat er både skamløs og grenseløs. En psykopat har ingen moralske skrupler overhodet med hva de gjør, og de er villige til å gjøre det som må til for å nå deres mål. Men for å oppdage at de er nettopp skamløse og grenseløse så må man kjenne dem i dybden. For de kan lett late som om de har både skam og grenser. De vet de riktige tingene å si, for å gi det inntrykket. Det en psykopat kan få seg til å gjøre gir oss hakeslepp, fordi de er over-vår-fatteevne grenseløse og skamløse. Se for eksempel netflix-dokumentarene “The Tinder swindler” og “Lover stalker killer”, fantastisk reality om henholdsvis en mannlig og en kvinnelig psykopat. Det er en grunn til at disse dokumentarene har slått så godt an, fordi de har en sjokkeffekt på seerne. Akkurat der finner du forskjellen på en psykopat og en normal person.

Kanskje har du vært så uheldig å bli sammen med en person som er svært egoistisk. Han eller hun kjører sitt eget løp i relasjonen. De tar lite hensyn til deg og til dine behov. De kan sågar kalle deg “slitsom” og “needy”, de kan utsette deg for taushetskurer og ikke kontakte deg på bursdagen din.

Men de er ikke nødvendigvis en psykopat.

Det betyr ikke at du har godt av å være sammen med denne personen. Du har neppe mye kjærlighet å hente i en slik relasjon.

Mange er opptatt av hvorvidt de er sammen med en psykopat eller ikke. Det hersker en forestilling om at hvis det ikke er en psykopat de er sammen med, så kan de “nå inn” til vedkommende og fikse relasjonen med kjærlighet. For hvis ikke det er en psykopat, så vil vedkommende respondere på kjærlighet og gi kjærlighet tilbake, sant?

Vel, jeg ville ikke satset penger på det, for å si det slik.

En dårlig person er fortsatt en dårlig person, også selv om de ikke er en psykopat. I filmer ser vi hvordan umoralske personer går gjennom diverse utfordringer, for i slutten av filmen ende opp som gode og moralske mennesker som tar de riktige avgjørelsene for seg selv og alle andre. Men i virkeligheten er det faktisk svært begrenset hvor mye voksne mennesker kan forandre seg, og da må de være villige til det selv.

Kunne du egentlig tenke deg å være sammen med innbruddstyven eller torpedoen jeg beskrev? Hadde det blitt et lykkelig forhold tror du? Tror du disse personene ville bry seg vesentlig om deg? Være der når du trenger dem?

Mennesker med et dårlig moralsk kompass vil være upålitelige, svikefulle og selvrettferdige.

Helt uten å være psykopater. 

 

Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).

Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse. 

Aldri si unnskyld til en narsissist

Dette gjorde vi jo hele tiden da vi var sammen med psykopaten eller narsissisten, eller da vi vokste opp med narsissistiske foreldre. Vi ba hele tiden om unnskyldning. Aldri gjorde narsissisten det. Kun vi.

Vi ble programmert til å påta oss all skyld. Enten trodde vi at skylden var vår, eller vi tok den på oss vel vitende om at vi ikke hadde skyld, men for å bevare husfreden og blidgjøre narsissisten. Vi trodde det var til det beste.

Men det var muligens den groveste feilen vi gjorde i omgang med narsissisten.

Her vil jeg liste opp noen årsaker til hvorfor du aldri bør si unnskyld til en narsissist, enten det er en partner, ekspartner, slektning, venn eller kollega.

Du gir dem makt. 

Når vi sier unnskyld eller ber om tilgivelse, så legger vi i mottakerens hender om de vil akseptere beklagelsen eller ei. Vi gjør oss sårbare og relasjonens overlevelse er avhengig av mottakerens nåde. Sunne mennesker vil behandle din bønn om tilgivelse med omhu. Men narsissisten er korrumpert av natur og bør aldri gis en slik makt. De misbruker den og det blir holdt mot deg til evig tid at de “tilga deg” for noe som kanskje aldri var din skyld.

Du underbygger deres overlegenhet og grandiositet, og i stedet for å ta imot din beklagelse som en gave, så vil de oppfatte den som din frivillige underkastelse.

Du påtar deg skyld du (mest sannsynlig) ikke har.

Narsissisten har selv aldri skyld. Den manglende opplevelsen og innrømmelsen av skyld er ett av de sikreste tegnene på at du har med en narsissist å gjøre. Det kan imidlertid være vanskelig å speide. Man må kjenne narsissisten godt. Enkelte psykopater og narsissister har lært seg å si “unnskyld”, men uten å mene det. Andre har lært at å si “unnskyld” kan tjene dem, gi dem goder og manipulere objektet. Andre narsissister har aldri innrømmet feil eller verbalt beklaget noe. Hvis du kjenner en person over mange år og du aldri har hørt vedkommende si “unnskyld” så er det et stort rødt flagg. Ved konfrontasjon så vil narsissisten typisk svare “jeg passer på å navigere mitt liv slik at jeg aldri står i en posisjon hvor jeg behøver å beklage for noe”. Dette er en “tell” og en løgn på samme tid. Ingen mennesker går gjennom livet uten å komme i situasjoner hvor det er nødvendig å si “unnskyld”.

En narsissist vil i stedet manipulere deg til å påta deg skylden og føle et behov for å beklage. Hva skjer når du påtar deg skyld du ikke har? I narsissistens øyne så aksepterer du skylden, selv og den i utgangspunktet ikke var din, og hen kan klandre deg for noe andre har gjort. Men kanskje enda mer alvorlig; du vil med tiden føle deg som et svakt og defekt menneske. Til slutt vil du kanskje legge merke til – og reagere på – at det kun er du som påtar deg skyld i relasjonen. Men i prosessen så har du påtatt deg så mye skyld at det har påvirket selvbildet ditt. Skaden er gjort.

Heller ikke du er perfekt. Men antakelig er virkeligheten motsatt – det er narsissisten som har begått de store blunderne. Likevel står du igjen som svarteper med et besudlet selvbilde.

Du er ikke Jesus. Det er ikke din jobb å lide for andres synder.

Derfor skal man aldri påta seg skyld man ikke har. Heller ikke overfor normale mennesker. Så du kan likegodt begynne å øve deg nå med å si “denne skylden aksepterer jeg ikke”. Øv deg på å si det inni deg selv. Deretter høyt til dine omgivelser. Si det med ro og overbevisning.

Du deltar i narsissistens fantasifortelling om seg selv. 

Narsissisten tror faktisk selv på at de er skyldfri. Det er ikke kun en bevisst manipulasjon av objektet. Det er en del av deres forstyrrelse. Å innrømme skyld – selv om det kun er inni dem – forutsetter at de kommer i kontakt med deres skam. Forstyrrelsen beskytter dem mot dette. De er derfor overbevist om egen uskyld.

Når du tilgir dem for deres overgrep, eller selv påtar deg skylden, så deltar du i deres fantasifortellinger om seg selv, der de er feilfri og skyldfri. Det bør ingen gjøre, og minst av alle deres partner og familie. De trenger realitetsorientering om hvordan de er og hvordan de påvirker andre.

Imidlertid er det farlig å konfrontere dem og forsøke å bryte gjennom den beskyttende forstyrrelsen. Å tvinge dem til å komme i berøring med deres skam kan utløse et narsissistisk raseri, og er noe kun erfarne terapeuter bør gjøre.

Som partner har du derfor intet annet valg enn å fjerne deg fra dem. Du kan ikke delte i deres fantasiverden. Men du kan heller ikke konfrontere dem uten å sette deg selv i fare.

Du lar dem slippe unna. 

Kun barn og psykotiske personer slipper unna med deres ugjerninger. Narsissisten er ikke et barn. Hen er heller ikke psykotisk eller sinnssyk. De er voksne og vet forskjell på rett og galt. Du skal derfor ikke si “unnskyld” for noe du ikke har gjort, eller for noe de har gjort.

Da vil de bare gjenta ugjerningene og manipulasjonene, fordi de ser at det virker.

Du blir utmattet. 

Når man hele tiden søker tilgivelse hos noen, så blir man ekstra føyelig i håp om å få nettopp den tilgivelsen. Man blir ganske enkelt en dørmatte. Og med en narsissist så vet vi at de aldri vil la deg slippe unna gamle synder. Du kommer til å gå på eggeskall for noe du gjorde (eller ikke gjorde) i 1989.

Du vil bli tidlig gammel av ren utmattelse.

Du gir dem en anledning til å belære deg.

Når du sier unnskyld til en narsissist, så stiller du deg i en posisjon hvor de får mulighet til å fortelle deg hvor såret de er, hvilken dårlig person du er og hva du må gjøre for å bli en bedre person.

Du blir altså moralsk belært, av en narsissist. Den minst moralske mennesketypen i verden forteller deg hvordan du kan bli en bedre person. Ser du ironien her?

Ikke gi dem den gaven.

Det kan forlenge relasjonen unødvendig.

Hvis du venter på tilgivelse fra noen, så er sjansen mindre for at du forlater vedkommende og bryter kontakten. Ordentlige mennesker ønsker å “rydde opp” i relasjoner innen de forlater dem. Og hvis du føler du har gjort urett mot noen – enten innbilt eller reelt – så blir du værende inntil du vet at vedkommende har tilgitt deg.

Med en narsissist så vet vi at du aldri vil få tilgivelsen du trenger for å løsrive deg. Det kan faktisk gjøre at du henger fast i relasjonen på overtid og NK blir svært vanskelig. Derfor må du selv rense deg for all skyld, og det bringer meg til siste punkt.

Selv når du har gjort en feil, så skal du ikke si unnskyld.

Her vil enkelte protestere. Noen argumenterer for at man alltid skal beklage sine feil, også overfor en narsissist.

Andre vil si at man bør beklage sine feil, om ikke annet så for å vise en narsissist at det er det riktige å gjøre, i håp om at hen vil plukke opp moralen og gjøre det samme, altså nærmest i oppdragelsesøyemed.

Jeg mener at begge to er fånyttes.

Du skal ganske enkelt ikke ha dårlig samvittighet for feil du kan ha begått overfor en narsissist eller en psykopat. Mest sannsynlig var det ikke med overlegg, for hvem ønsker bevisst å vekke monsteret?

Hvis en voksen person aldri beklager overfor deg, så skal du heller ikke beklage overfor vedkommende. Her er det rett og slett øye for øye og tann for tann. Du trenger ganske enkelt ikke å beklage overfor noen som har vært giftige mot deg. Du er fritatt for all urett du har begått, du har fått fripass. Det har de selv gitt deg, ved å behandle deg som en lort. Det er liten vits i å vise seg som en moralsk bedre person overfor en narsissist. De vil ikke oppfatte deg slik.

Det som er viktig her, er å fortsatt være en moralsk person overfor alle andre, det vil si normale og sunne personer i ditt liv.

Å være uunnskyldende overfor en narsissist er en del av Gråsteinmetoden. Da er det viktig å være bevisst på at det ikke er slik du egentlig er. Det er kun en maske du tar på deg for anledningen, og som du tar av igjen overfor ikke-narsissister.

 

Ønsker du å lære mer om Gråsteinmetoden? Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).

Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse. 

Psykopaten og de tre i-er

Teksten kan leses som en forlengelse av videoen som ble publisert 25/3.

Å beskrive en psykopat eller narsissist på en enkel måte er svært vanskelig, ikke minst fordi de to – til tross for sterke likhetstrekk – også er forskjellige.

Hva driver en psykopat eller narsissist? Hva er deres indre motor? Hva skiller dem fra andre, mer normale mennesker?

Det er en grov forenkling, men hva jeg kaller “de tre i-ene” er en måte å forstå, identifisere og avsløre psykopaten.

I videoen “Psykopaten er primitiv” så snakker jeg om hvordan psykopaten er impulsiv og instinktiv.

Det handler om at de opererer mer som dyr enn som mennesker, uten refleksjon og innsikt. Det er ikke slik at dyr er onde eller dumme, men evne til refleksjon hører menneskene til.

Og psykopaten tilhører mer dyreriket enn menneskeheten, noe jeg mener deres tankemåte avslører.

Å handle på instinkt og impuls henger sammen. Instinkt betyr fravær av refleksjon, fordi andre faktorer enn rasjonalitet avgjør ens handlinger. Handlingene styres ikke av å veie ting opp mot hverandre, vurdere bakdeler og fordeler og handle deretter. Instinkt er en indre, usagt og uskrevet viten, som ikke nødvendigvis er gal. Tvert imot, den har reddet mange liv. I kritiske øyeblikk så handler vi på instinkt, fordi det ikke er tid til å reflektere. Når huset brenner, så løper vi mot utgangsdøren. Vi blir ikke stående og vurdere muligheten for at huset kanskje ikke brenner ned. Vi handler umiddelbart.

Men i en rettsak så er ikke instinkt holdbart som argument. Der ligger forskjellen. I en rettsal så forventes det at vi forklarer våre motiver, hvis vi sitter på tiltalebenken, og da vil det ikke redde oss å svare “jeg handlet på instinkt”.

Vi kan heller ikke handle på instinkt hele tiden. Det er verken gunstig eller nødvendig. Mesteparten av tiden så er vi ikke i fare, og har til til å overveie våre handlinger.

Psykopatens hang til å handle på instinkt, forklarer også deres impulsivitet. De reagerer umiddelbart, der og da. Psykopaten er eksplosiv og bråsint. De er opportunister, og griper muligheter uten tanke på langsiktige konsekvenser eller hvordan deres veivalg påvirker andre. De forlater deg uten å blunke, fordi de traff en annen som er “nyere” og derfor mer spennende enn deg.

Impulsiviteten gjør at de handler overilt. De kjøper på impuls og bruker penger de ikke har. De verken bryr seg om eller tenker på at de egentlig trenger pengene til husleien to uker senere. De kan ikke utsette behov. Behovstilfredsstillelse skal skje momentant. Derfor maser de om sex til objektet gir etter. Derfor får de sin vilje om hva som skal handles inn til middag. De gjør det med sjarme, og hvis det ikke fungerer, med trusler eller ved å spille på objektets samvittighet. Uansett metode så får de det som de vil.

Du har sikkert hørt at psykopaten lever her og nå. Det fremstilles nesten som noe positivt. På youtube kan man finne flust av videoer laget av coacher som ønsker å påvirke oss til å bli mer spontane. “Hvem vet om vi lever i morgen” spør de oss. “Spontanitet er frihet” synes å være budskapet. Og det ligger jo en viss sannhet i det. Psykopaten lever slik hver dag, hvert eneste minutt.

Men ansvarsfulle mennesker kan ikke hele tiden leve kun i nuet. Hverdagen må planlegges for å gå opp, ellers blir alt bare kaos. Man kan leve i nuet enkelte dager, for eksempel på ferie. Men ferien ble jo til ved nettopp planlegging. Fordi du ikke bare slapp alt du hadde i hendene og dro til Rhodos, men tvert imot la en økonomisk plan, så venter ikke økonomisk kaos når du kommer hjem. Du har tid til ferien fordi du planla den sammen med din arbeidsgiver og kanskje naboen som passer katten. Da slipper du å bekymre deg for kattens velferd mens du er på feire. Naboen tar jo vare på den. Du trenger heller ikke å bekymre deg for at sjefen skal ringe deg mens du ligger på stranden, og kreve svar på hvorfor du ikke har møtt på arbeid. Hen vet jo at du er på ferie, for dere planla det sammen.

Psykopaten tenker ikke slik. De er så impulsive at de ikke rakk å finne noen til å passe katten. Derfor satt de fram en stor skål med vann og helte to kilo med tørrfor i en annen skål. “Nå klarer den seg” tenker de. Til arbeidsgiveren så leverte de en egenmelding. Hvis de blir konfrontert med deres uansvarlighet, så reagerer de impulsivt og instinktivt – og blir bråsinte og anklagende.

Den tredje i-en er intuitivitet. Psykopaten er svært intuitiv. Husker du hvordan hen umiddelbart fant nettopp deg i et rom fullt av fremmede? Hvordan hen nærmest sniffet seg fram til deg og dine sårbarheter, uten å vite noe som helst om deg på forhånd? Hvordan hen hele tiden leste ditt humør? Hvordan hen, selv når dere ikke lenger hadde kontakt, visste når en tekstmelding eller en hoover ville påvirke deg mest?

Deres innebygde intuisjon sørger for det. Intuisjon er en intelligens som ikke krever refleksjon. Den bare er der. Dyr er i bedre kontakt med deres intuisjon enn mennesker er. Rovdyr bruker deres intuisjon til å vite hvor de finner byttedyr. Sansene hjelper dem. Syn, lukt og overlevelsesinstinkt samarbeider, uten at refleksjon eller rasjonalisering er nødvendig. Sammenlagt utgjør de intuisjonen. Så intuisjon og instinkt henger også sammen.

Normale mennesker har mistet mye av kontakten med deres intuisjon. Vi brukte den i gamle dager fordi vi var avhengig av den, den gang vi var nødt til å ane den andres befinnende når vi ikke kunne ringe dem. Den gang en hustru visste at ektemannen hadde forulykket på sjøen, uten at noen kom med budskapet. Eller da en far intuitivt visste at hans barn var i trøbbel og ilte til unnsetning, helt uten å ha pratet med avkommet på facetime.

Moderne teknologi har langt på vei ødelagt vår intuisjon, for vi trenger den ikke lenger. I stedet for å “merke” mennesker som ikke er der, så kan vi bare ringe dem. Den er dog ikke helt borte. Den er der fortsatt, men den er svak, og vi er blitt dårlige til å lytte til den.

Men dyr og psykopater er fortsatt i naturlig kontakt med deres intuisjon, fordi de er primitive. 

Og som jeg forklarer i videoen, så er ikke “primitiv” ensbetydende med dumskap. Det betyr heller ikke at psykopaten mangler manerer eller er usofistikert. Men det forklarer tankegangen deres, som er annerledes enn normal tankegang.

Jeg er faktisk villig til å satse min månedslønn på at hver eneste av psykopatens handlinger kan spores tilbake til en av de tre i-er; impulsivitet, instinktivitet eller intuivitet.

Tenk etter på alt din psykopat gjorde, så er jeg sikker på at du er enig.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

 

Psykopaten er primitiv

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

 

 

Min psykopat og jeg – ti år etter

I dag er en spesiell dag.

Det vil si, jeg tror det er i dag.

For datoer og hendelser hvor psykopaten var involvert, stod tidligere lynskarpt for meg. Jeg husket hele samtaler, ordrett. Og hvert eneste etterfølgende år så ble datoene en trigger, først til savn, senere til ubehag.

Men tid og NK hjelper. Datoene er jeg nå usikre på. Enkelte hendelser huskes fortsatt som de var i går, men de fleste er blitt diffuse. Det er som om hjernen, nå som den for lengst har løst mysteriet, har sluppet hendelsene og frigjort dem til den obskure delen av hukommelsen.

Og kanskje aller viktigst, ingen følelser vekkes lenger når jeg tenker tilbake på dem.

12. mars 2014 var jeg derimot svært forvirret og nedfor. Jeg ble på det tidspunktet bombardert med triangulering av min psykopat. Han triangulerte meg med begge kjønn. Sågar med et sykehus! Hvordan han klarte det får bli en historie for en annen anledning. Og så klart virket det! For jeg visste ennå ikke at han gjorde det med overlegg for å fremkalle reaksjoner i meg. Men jeg forstod på mine reaksjoner at noe var svært galt. Først trodde jeg det var meg selv det var noe galt med.

Jeg husker jeg forsøkte å dempe mine reaksjoner utad, i frykt for å miste ham. Når jeg ser tilbake på mine innlegg på facebook fra denne tiden, så var det patetiske, men forståelige, forsøk på å overbevise både ham og alle andre om at jeg hadde det tipp topp! Men innvendig så hersket kaos og fortvilelse. Han hadde begynt å date en kvinne, og jeg forstod det ikke, for jeg trodde det skulle bli oss. Sviket var totalt. Likevel konfronterte jeg ham ikke. Jeg var overbevist om at han ville savne meg tilstrekkelig til å komme tilbake. Jeg hadde jo vært så snill og forståelsesfull.

I realiteten hadde jeg vært en dørmatte. Og ikke visste jeg at en psykopat eller narsissist ikke responderer på snillhet og sjenerøsitet.

Men denne dagen tok jeg et valg. Jeg var verken sterk eller bestemt. Men jeg slettet ham på facebook, for dette ville jeg ikke mer. Det var et tungt og vanskelig valg, for jeg ga opp ham jeg den gang trodde var mitt livs kjærlighet.

NK er en prosess, og den består av flere praktiske steg og faser. Den består også, for de fleste, av tilbakefall.

Å slette noen på SoMe er nok ett av de viktigste stegene (men husk at du også må blokkere). Det er et viktig praktisk steg for å slippe å se oppdateringer fra vedkommende. Men det er også et viktig symbolsk steg, fordi du fjerner vedkommende fra din innerste krets, samtidig som du sender et kraftig signal til vedkommende om at hen har opptrådt respektløst og er uønsket i ditt liv. Selv om du er svak og usikker, så er det å slå et viktig slag for din integritet.

Min p/n og jeg hadde, frem til da, fortsatt kontakt et par ganger i uka, og alltid via chatten på facebook. Så å kutte den kanalen innebar en viktig bråstopp i direkte kontakt med ham.

Var jeg den gang klar over alt NK innebærer? Nei. Jeg ønsket nok sterkt en reaksjon fra ham. Jeg stod fortsatt med ett ben plantet i “spillet”. Men det andre benet var på vei ut.

Jeg fikk ingen umiddelbar reaksjon fra ham. Ihvertfall ikke som var synlig for meg. I ettertid har jeg dog fått opplysninger som gir meg grunn til å tro at han ble oppmerksom på min “løsrivelse” allerede samme dag og umiddelbart frittet ut sine flygende aper om meg. Vi hadde på det tidspunktet flere felles bekjente. Min terminering av vennskapet påvirket ham nok mye mer enn han lot meg tro. En psykopat og narsissist tåler avvisning svært dårlig.

Men fordi jeg ikke fattet at våre felles bekjente foret ham med oppdateringer om meg, og fordi han ikke syntes å bry seg om at jeg hadde fjernet ham på facebook, så begynte det å gå opp for meg hvor uviktig jeg var for ham. Jeg fattet simpelthen ikke at han kunne glemme meg så lett, når han hadde lovet meg så mye. Dette var selvfølgelig opphav til ytterligere fortvilelse. Men det var også en viktig oppvåkning. Det var fra denne dagen bitene begynte å falle på plass.

Jeg gjorde fortsatt mye feil. Jeg hadde ikke blokkert ham, og falt flere ganger for fristelsen til å titte på hans SoMe. Det var selvfølgelig ikke et beroligende gjøremål, for der ble hans nye forhold rullet ut mer enn noen gang før. Han ante nok at jeg fortsatt var tilstede. Psykopater har en ekstra sans for slike ting. Dette spillet kan de til fingerspissene.

En måned senere så ringte han, fra et nytt nummer. Han ringte lenge, sikkert i to minutter. Men jeg svarte ikke. Det kom aldri noen sms eller melding i kjølvannet av oppkallet. Jeg kunne finne ham på gule sider. Han hadde altså ikke hemmelig nummer. Men kanskje satset han på at jeg ville svare før jeg rakk å sjekke at det var ham. Det blir kun spekulasjoner, lik det meste han foretok seg.

Cirka tre måneder etter mitt første forsøk på NK så brøt jeg fullstendig sammen og kontaktet ham. Han svarte ikke. Så jeg skrev til ham og ba ham blokkere meg. Jeg resonnerte at det ikke nyttet at jeg blokkerte ham, for da kunne jeg i svake øyeblikk bare åpne blokkeringen igjen. Hvis derimot han blokkerte meg, så ble kontrollen tatt ut av mine hender. Han gjorde som jeg ba om, og det virket. Min heling kunne begynne for alvor.

At sammenbruddet skjedde etter tre måneder var ikke tilfeldig. Det viser seg at tremåneders-merket er et kritisk punkt, og et tidspunkt da mange “knekker”, enten det dreier seg om NK, røykeslutt eller annen løsrivelse fra avhengigheter. Så vær ekstra oppmerksom på dette.

Ett år senere flyttet jeg, og mistet kontakten med mange av våre felles kjente. På dette tidspunktet hadde jeg blitt oppmerksom på flygende aper, men forstod ennå ikke omfanget av hvordan de opererer. Kort tid etter at jeg flyttet, så begynte det å dukke opp flere falske profiler på min facebook. Profiler med tullenavn og tullebilder, og uten venner. I dag forstår jeg at hans oppdateringer fra de flygende apene hadde tørket opp. De hadde ikke lenger kontroll på meg. Han måtte derfor selv overvåke meg på SoMe, via falske profiler som ikke var blokkert.

Omtrent samtidig, i juli 2015, begynte jeg å skrive denne bloggen. I starten skrev jeg mer for å gagne meg selv enn de som leste. Jeg var ikke helet. Det var også store hull i min kunnskap, men jeg slukte alt jeg kom over omkring emnet psykopati og narsissisme. Jeg var nok litt ukritisk i starten, for ikke alt som publiseres om emnet er riktig. Å skrive var terapi. Så oppdaget jeg at jeg hjalp andre med mine historier. Bloggen tok av, spesielt i det påfølgende året, 2016. Det virket den gang som at det fantes svært lite info på norsk.

Og nå har ti år gått siden min siste kontakt med p.

Mange er redde for at psykopaten aldri skal slutte å påvirke dem. For det kan virke slik den første tiden. Man er fullstendig oppslukt og i deres klør, selv etter NK.

Når jeg tenker tilbake på de siste ti årene, når sluttet han å påvirke meg? Når ble traumebåndet brutt? Jeg vil si omkring 2018. Altså etter fire år. Dette er et omtrentlig anslag, for det skjer nesten umerkelig. En dag våkner du bare opp og oppdager at klumpen i magen er oppløst, og du kan ikke sette fingeren på når det skjedde.

I dag kan jeg se bilder av ham og få informasjon om ham, uten å bli berørt. Hva vet jeg om min psykopat i dag?

  • Han er fortsatt sammen med min avløser. De er gift og har to barn. Dette påvirker meg ikke. Jeg vet at de fleste psykopater til slutt slår seg til ro og inngår i langtidsrelasjoner. Jeg var et overgangsobjekt. Jeg vet også at det kan gå mange år innen den nye partneren fatter hva som skjer, hvis de overhodet forstår. Psykopaten kan beholde masken på lenge. Men den faller til slutt. Jeg synes bare synd på barna. Alle barn tar skade av å ha en psykopatisk eller narsissistisk forelder. En dag kommer de selv til å samle trådene, og da har jeg lyst til å stå klar og ta dem imot, og fortelle dem at intet var deres skyld. Hvis jeg fortsatt er her.
  • Han er i jobb og har tatt videreutdannelse. Ok, greit. Det var aldri noe i veien med hans kognitive funksjon. Og han lurer både arbeidsgiver og kolleger. Han fungerer sikkert fint i den jobben, og er til og med vellikt.
  • Ingen av våre tidligere felles kjente har lenger kontakt med ham. Noen har reagert på hans adferd og trukket seg bort. Andre har bare rent ut i sanden. Sistnevnte er helt naturlig. Det er de førstnevnte som er av interesse. Hva har de reagert på? Hva har han gjort mot dem? Jeg har lyst til å kontakte dem og intervjue dem, men har ikke gjort det. Jeg har nemlig heller ingen kontakt med dem lenger. En del av prosessen i NK, er også å fjerne seg fra felles kjente, og det har jeg gjort.
  • Dette lyder kanskje litt flåsete, men jeg har sett et ferskt bilde av ham, og han er virkelig ikke pen lenger. Han er blitt tynn og tennene står hulter til bulter i munnen hans. Hva kan jeg si. Det er en objektiv observasjon, for jeg har ikke lenger et behov for å overdrive hans lyter. Selvfølgelig forfaller de fleste med alderen. Men jeg har også tro på at ondskap fortærer den onde, og at dette til slutt blir synlig på overflaten. Og han er bare i slutten av 30-årene. Kanskje får han ikke lenger den NF (narsissistiske forsyning) som han trenger for å blomstre. Kanskje har forsyningen fra hans kone mistet sin potens. Kanskje klarer han ikke lenger å hente forsyning fra sekundærobjekter i samme grad som før. Den gangen, av meg, fikk han rikelig, og han glødet! Han var sterk, vital og muskuløs sammen med meg. Nå er han en skygge av seg selv.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Narsissisten dukker opp uinvitert

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Gud testet deg

 

Husregler på bloggen

  1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
  2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
  3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. 
  4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
  5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
  6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
  7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
  8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
  9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
  10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med jobb og hund, katt og høns, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Kvitt deg med gjenstander gitt deg av dårlige mennesker

Dette er selvfølgelig ikke en kommando, men en oppfordring. Du bestemmer selv.

Problemet er at psykopater, narsissister og andre mennesker som ikke vil oss vel, har gitt oss gaver.

Deres forakt for deg er knyttet til gjenstanden, og det har ingenting med overtro å gjøre. Men her spiller det inn hvor spirituelt anlagt du er.

I skrekkfilmer kan vi se onde figurer, for eksempel en heks, som kaster en forbannelse over en gjenstand. Forbannelsen kan være knyttet til en bestemt person, eller til enhver som kommer i kontakt med gjenstanden. Heksa eller djeveldyrkeren projiserer sin ondskap over på gjenstanden, slik at gjenstanden, som ikke har en egen fri vilje, selv blir ond og får en “agenda”. “Smitte” av dårlig karma kan skje ved at noen berører gjenstanden rent fysisk, eller oppbevarer gjenstanden i sitt hus. Et eksempel er filmserien om “Annabelle”, den onde dukken.

En forestilling om at noen kan forbanne en gjenstand ved å si noen satanistiske vers og kaste et støv som består av knuste froskeben over gjenstanden, er nok ren overtro. Dette er forbeholdt skrekkfilmene.

Men hvis man tenker med et litt åpnere sinn, så er ikke en forbannelse så utenkelig. Det handler om energier. En energi kan være fysisk, strømmende eller mental.

En bil som kolliderer med en annen bil må kunne kalles ren fysisk energi. Fart kombinert med masse forårsaker en stor skade på begge biler når de møtes.

Elektrisk energi kan kalles strømmende energi. Den er ikke fysisk i masse. Du kan ikke gripe den og holde den fast, men elektrisitet kan både ses og føles.

Mental energi er den energien som tankevirksomhet krever. Har du lagt merke til at blodsukkeret faller raskt, hvis du er sterkt konsentrert om noe, for eksempel en eksamensoppgave? Det er fordi hjernearbeid forbruker sukker. Tankekraft er energi.

Mennesker produserer energi. Det er hva som får oss til å bevege oss og kunne løfte ting.

Vi utstråler også strømmende energi, lik elektrisiteten. Det er slik vi påvirker stemninger i et rom, enten positivt eller negativt. Husker du hvordan stemningen ble når psykopaten entret rommet? Den kunne forandre seg på et øyeblikk, fra god til dårlig. Til og med besøkende kunne merke det.

Når en person som ikke vil deg vel, kjøper en gave til deg, så knyttes forakten for deg til gjenstanden, i form av energi fra giveren.

Når en gave er kjøpt av en ondskapsfull og gjerrig person, så knyttes ingen giverglede til den. En psykopat, narsissist eller en giftig person forstår ikke konseptet “å gi”, som å dele av seg selv. Ekte giverglede handler om at vi ønsker å gi noen en del av oss selv. Men siden vi ikke kan gi et arm, et ben eller en bit av vårt hjerte, så gir vi i stedet en gave.

Når en giftig person gir deg en gave, så er det egentlig et lån. Du må hele tiden forsvare at du fortjener gaven, også etter at den er gitt, og nærmest uavhengig av den monetære verdien. Det er ikke uvanlig at den giftige senere krever å få gaven i retur, hvis du har mishaget dem.

Gaven er kjøpt enten fordi personen føler seg forpliktet til å gi, som til en bursdag eller til jul, eller den er kjøpt i manipulasjonsøyemed når personen ønsker å oppnå noe, for eksempel under idealiseringsfasen eller under hoovering, eller når du av andre årsaker trenger å “mykgjøres”.

Gaven er personlig utvalgt, og den dårlige personen har holdt den i hendene sine mens deres avsky for deg strømmet over på gaven. Den lå i posen ved siden av dem på trikken. De hatet deg når de gløttet på den.

Senere blir den stående i ditt hus, hvor den hele tiden avgir energien som den dårlige personen projiserte over på den. Derfor kan du faktisk kjenne et gufs når du passerer den eller holder den i hendene dine.

Dette er ikke hokus pokus. Det er ren fysikk.

Enkelte sverger til læren om den kinesiske kunsten Feng shui når de bygger hus, og senere – når huset er oppført – møblerer det. Feng shui handler om å arrangere rom og interiør på en måte som skaper god energi og god stemning. Hvordan ting står plassert og ikke minst hvilke ting du stiller frem, er ifølge Feng shui av stor betydning. Feng shui anbefaler blant annet å ikke ha mange bøker stående på soverommet, fordi bøkenes historier kan forstyrre din søvn. Det samme gjelder elektriske apparater. Det er jo vitenskapelig bevist at elektriske impulser påvirker oss. For kineserne er ikke Feng shui et alternativt levesett, men noe som naturlig tas med i planleggingen av hus og hjem.

Den mentale energien fra en gjenstand gitt av en dårlig person er kanskje av størst betydning, for den medfører at du tenker på personen hver gang du ser eller bruker gjenstanden. Den dårlige personen er bundet til gjenstanden. Kanskje er det en person du forsøker å glemme, men gjenstanden tillater ikke det. Gjenstandens tilstedeværelse gjør at du aldri kan bryte den energiske forbindelsen til vedkommende.

Derfor er det viktig å rense dine omgivelser, især stedet hvor du bor og sover, for enhver kobling til den onde personen. Og det kan jo gjelde ganske mange ting hvis det er snakk om en ondskapsfull forelder eller langtidspartner som over mange år har gitt deg gaver, og dessuten har brukt dine møbler. Det er likevel viktig at du kvitter deg med tingene etterhvert som du merker at de påvirker deg.

Er det slik at vi rammes av sykdom, ulykke og død hvis ikke vi renser våre omgivelser, slik man ser på film? Må vi nærmest tilkalle en eksorsist for å bli fri? Nei. Men det kan tenkes at tingene distraherer oss og gjør oss ukonsentrert, rett og slett setter oss ut av vår hverdagslige driv, fordi vi hele tiden blir minnet på den demoniske personen og dermed trigget av gjenstanden. Dette igjen kan medføre at vi slår hodet i skapdøren, glemmer at strykejernet står på, tråkker i hull og går ut i trafikken uten å se oss for. Dette forstod man også i gamle tider, og det kan være dette naturlige fenomenet som stimulerte folks fantasi og manet frem historier om “forbannelser”.

Onde personer er som sagt gjerrige. Grunnen til at de er gjerrige, er fordi de unner ingen noe. De gir deg ingenting av verdi. Men har du likevel opplevd at den gjeldende personen var svært opptatt av å dekorere ditt hjem, eller overøse deg med gaver som du aldri ba om, men likevel følte deg forpliktet til å utstille? Flere objekter forteller om hvordan den giftige dominerte hele hjemmet, ommøblerte og byttet ut dine ting med sine egne, også selv om den giftige selv ikke bodde der, for eksempel en narsissistisk forelder. Hvis de senere oppdager at gaven de har gitt deg ikke er synlig utstillet i huset, så kan de etterspørre den og sågar kreve å få se den. Hvis du har gjemt den i en skuff, så vil du merke deres misbilligelse. Personlig tror jeg ikke dette er tilfeldig. Jeg tror de er klar over hvordan de kan invadere og besudle dine omgivelser. Jeg tror ikke det gjøres bevisst i form av psykologisk innsikt, men mer som instinkt – som et rovdyr som markerer revir.

Det kan være snakk om bilder, kopper, servise, sengetøy og også større ting som sofaer og senger. Disse tingene må bort eller – hvis mulig – forandres i ditt bilde. For eksempel å male dem kan hjelpe.

Bruk aldri klesplagg som tilhørte den dårlige personen. En seng er skrekkeksempelet, for der skal du hvile og hente energi. I stedet så tappes du for energi, for eksempel gjennom mareritt. Delte du sengen med vedkommende? Fjern den hurtigst mulig.

Hvis det er snakk om større og verdifulle gjenstander, så kan du selge dem. Mindre gjenstander bør du ikke nøle med å kaste eller gi bort.

Ikke la malplassert nostalgi stå i veien. Jeg har selv vært der. Jeg klarte å få psykopaten ut av livet. Men jeg ønsket å beholde den eneste tingen jeg hadde igjen som minnet meg om ham. Hvorfor ønsket jeg å minnes om ham? Det var min egen kjærlighet jeg ønsket å minnes. Men det handlet jo ikke om ham. Han elsket meg aldri. Det er derfor jeg kaller nostalgien “malplassert”.

Gjenstanden – en kaffetrakter – endte til slutt i søpla, der den hørte hjemme. Og langt på overtid, for jeg tenkte på ham hver eneste gang jeg drakk kaffe.

Og jeg husker at jeg ofte satt den kaffen i halsen.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Er man en narsissist hvis man bryter med egne foreldre?

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Ble du “rar” etter psykopaten?

Selv korte relasjoner med en psykopat eller narsissist kan gi PTSD. Det er garantert at lange relasjoner gjør det, enten det er snakk om et mangeårig samboerskap eller ekteskap med en p/n, eller oppvekst med en p/n forelder.

PTSD, eller posttraumatisk stress, kan anta mange former. Når det er snakk om traumer forårsaket av relasjoner så snakker man dessuten om kompleks PTSD, fordi man får noen tilleggssymptomer som tradisjonell PTSD ikke omfatter. Det dreier seg om det mellommenneskelige aspektet. I tillegg til “skvettenheten” og hyperårvåkenheten – som er typisk for PTSD – så rommer kompleks PTSD også fremmedfølelse, aggresjon og skepsis til menneskeheten.

Derfor er det ikke rart hvis man utvikler underlig adferd etter en slik relasjon.

Hvis du fortsetter å fungere sånn noenlunde post-psykopat; at du klarer å stå opp om morgenen, gå på jobb, betale regningene og pleie et par viktige relasjoner, så er det faktisk en bragd og vitner om hvor sterk du er som menneske.

Men la oss snakke litt om endret adferd etter en relasjon med en psykopat eller narsissist. Du er nemlig ikke blitt gal. Men muligens er du blitt litt eksentrisk. Dette er altså helt normalt.

Selv så begynte jeg å snakke med meg selv etter relasjonen med (den tredje) psykopaten. Jeg har fortsatt ingen god forklaring på hvorfor. Kanskje var det overskuddsenergi som måtte ut. Kanskje var det fordi behovet for bekreftelse på hva jeg tenkte og følte var så stort, og ingen i umiddelbar nærhet til å bekrefte meg, at jeg nærmest “splittet” meg selv i to, for å gi meg selv den bekreftelsen. Ja, når du nå leser forklaringen, så kan du være sikker på at jeg i en periode var redd for å bli gal! Men det ble jeg altså ikke. Men fortsatt kan jeg finne på å snakke med meg selv. Det er altså snakk om en permanent adferdsendring. Forskjellen er at nå retter jeg praten mot hunden i stedet for ut i tom luft.

Jeg hadde også i noen år noe som lignet på tics. Kall det muskelspenninger. Jeg var anspent, nervøs og på vakt. Dette resulterte i delvis ukontrollerte og brå bevegelser, især brå hånd- og hodebevegelser, som om jeg hadde mistet finmotorikken. Jeg slo ofte glass ned fra bordet fordi jeg ikke klarte å koordinere bevegelsen. Men dette er borte i dag.

Hadde mine adferdsendringer vært alvorlige eller sosialt hemmende, så ville jeg kanskje gått til legen med dem. Men husk at adferdsendringer kan være svært ressurskrevende og kostbare å forandre. Og ofte lykkes det uansett ikke. Gå derfor ikke rundt med skam over at du har utviklet enkelte fakter. Hvis du kan leve med dem, så gjør det. Det er viktig å forstå at de er normale, forutsetningene tatt i betraktning. Husk også at med tiden så går mye over av seg selv, eller det blir mindre uttalt.

Men hvilke andre adferdsendringer forteller tidligere objekter om? Følgende eksempler er hentet fra videoen nederst i teksten.

Skepsis til hva andre mennesker forteller. Handler om en generell skepsis til andre menneskers hensikt og agenda. Det er en naturlig  forsvarsmekanisme etter å ha blitt utsatt for mangeårig manipulasjon. Det er viktig å være bevisst faren for å bli en permanent gråstein, fordi dette ødelegger evnen til ekte intimitet med andre mennesker.

Pokeransikt i sosiale tilstelninger. Når man har levd lenge med en p/n, så blir man rent intuitivt en gråstein for ikke å avsløre hva man føler og tenker, fordi man har lært at å være autentisk vil bli brukt mot deg.

Overdrevet rengjøring. Sammen med en p/n så mister man kontrollen. Man blir også hele tiden utsatt for kritikk. Overdrevet rengjøring av hus og hjem kan handle om å gjenvinne kontrollen, men også om å verne seg mot kritikk. Hvis omgivelsene er plettfrie, så kan ingen “ta deg” på noe. En tredje grunn til overdrevet rengjøring er å “vaske bort” psykopaten, både mentalt og fysisk, især hvis man bor i en bolig hvor psykopaten har oppholdt seg mye. Mange opplever da boligen som besudlet av noe ondt.

Dobbelsjekking. Kanskje du alltid må sjekke om du faktisk låste døren eller slo av komfyren. Ifølge videoen handler dette om utrygghet, og det stemmer nok. Men jeg vil tilføye påvirkningen av tåkelegging/gaslighting. Tåkelegging gjør at vi ikke stoler på vår egen hukommelse. Selv om vi vet at vi låste døren, så er ikke det nok til å gi oss trygghet, fordi psykopaten overbeviste oss om at vi hele tiden husker feil. Vi sjekker derfor døren en ekstra gang, for sikkerhets skyld. En god øvelse mot tvil og behovet for dobbelsjekking, er å være bevisst tilstede når du gjør viktige ting, og gjerne si høyt til deg selv “nå låste jeg safen” eller “nå fikk hunden mat” (ja se, å snakke med seg selv kan av og til komme godt med).

Behov for å gjøre ting alene, for eksempel spise alene eller reise alene. Å foretrekke å gjøre ting alene kan være en måte å ta tilbake sin selvstendighet. Selvstendigheten er nemlig det første offeret, når man er sammen med en p/n. Sammen med en p/n så mister man all autonomi. Behov for å spise alene kan handle om psykopatens merkelige forhold til mat. Kanskje ble du kritisert for å ikke spise ordentlig, eller for å spise for mye eller for lite. Eller for ofte eller for sent. Eller kanskje spiste du feil mat. Du skulle i det hele tatt skamme deg for å spise. Psykopaten kan til og med ha forsøkt å forgifte maten din, eller du mistenkte at hen gjorde det. Dette skapte en aversjon i deg mot å spise med andre tilstede. Du ønsker ganske enkelt å være i fred under måltidene, nå som du har sjansen til det.

Stamming når du snakker, især når du skal fortelle om din psykopat. Jeg synes ikke videoen forklarer særlig godt hvorfor man stammer som følge av CPTSD, utover at også dette er en forsvarsmekanisme. Jeg vil derfor tilføye min egen teori, den er ikke dyp eller komplisert. Jeg tror stammingen forekommer fordi temaet er triggende. Egentlig har man ikke lyst til å snakke om psykopaten, derfor stammer man. Det betyr ikke at det er skadelig å snakke om psykopaten. Antakelig er det hensiktsmessig, men det kommer an på hvem du forteller til. Hvis det er en annen psykopat eller narsissist som forsøker å “tvangsåpne” deg om din historie, så er stammingen et tegn på at kroppen ikke ønsker å dele med denne skadelige personen. Ytterligere en grunn til stamming, er fordi man er redd for ikke å bli trodd.

Hvis du stammer i generelle samtaler, uavhengig av tema, så er det muligens som følge av å konstant ha gått på eggeskall rundt psykopaten. Ganske enkelt en frykt for å prate. Hver gang du åpnet munnen så ble du angrepet. Å plutselig kunne få tale fritt og avslappet rundt trygge mennesker kan derfor være vanskelig. Man kan ikke bare skru av en bryter, selv om psykopaten er borte.

Behov for å unnskylde deg hele tiden. Din oppfattelse av eget ansvar er blitt fullstendig rasert av psykopaten. Du vet ikke lenger hva du har grunn til å beklage. Derfor beklager du hele tiden, for bagateller, for hva andre har gjort mot deg, og gjerne i forkant – før du overhodet vet om du kommer til å gjøre noe du blir nødt til å beklage. Du innleder en samtale med å beklage, uvisst av hvilken grunn. Det er som om du beklager for bare å være tilstede, for å ha møtt opp.

Unngår øyekontakt. Flakkende blikk under samtaler. Vi vet at psykopaten og narsissisten har et eget blikk, kalt “psycopathic stare”. Å se inn i dette blikket er svært ubehagelig, fordi man ser inn i noe sjelløst, noe empatiløst og noe ondskapsfullt. Psykopaten har en tendens til å stirre på deg uten å blunke. Direkte øyekontakt kunne faktisk også trigge psykopaten og utløse vold, som om hen ble provosert av at du våget å se dem i øynene. Vi lærte oss å unngå dette blikket. Objekter kan fortelle at de i årevis delte hjem med en p/n uten å se vedkommende i øynene. Dette bærer man selvfølgelig med seg ut i samfunnet, selv om psykopaten ikke lenger er et problem, og kan være svært tidkrevende å avlære.

Hyperventilering når du skal markere et poeng. Gode idèer, egne initiativ og autentisitet ble slått hardt ned på av psykopaten, ofte i form av latterliggjøring. Det kan derfor oppleves triggende å for eksempel skulle presentere egne idèer på jobb eller i møter i borettslaget. Ideen kan være god, men du kvier deg for å fremføre den. Psykopaten kan også ha implementert i deg at ingen er interessert i å høre hva du har å si, fordi du er dum og kunnskapsløs. Kroppen din forbereder seg derfor på angrep når du skal lufte dine meninger. Det trigger sterk angst å uttale seg offentlig. Derfor hyperventilerer du.

Avfeie komplimenter. “Ikke komplimenter meg, jeg er ikke god nok”. Positive omgivelser kan virke truende, fordi det er ukjent. Objekter som er vokst opp med psykopater er ikke vant til å omgi seg med positivitet og kjærlighet. Komplimenter kan derfor være direkte ubehagelige. Objektet vet ikke hvordan de skal respondere på dem. Det kan også handle om en mistanke om at den som gir komplimentet, er en falsk smisker, fordi de eneste tidspunktene en p/n gir komplimenter, er når de vil oppnå noe, og dette er hva objektet er vant til.

I tillegg til listen over så vil jeg nevne åndsfravær. Det er vanlig å bli ukonsentrert, distre og fjern etter en relasjon med en psykopat. Omgivelsene oppfatter det som om du ikke er tilstede i nuet. Det blir vanskelig å følge tråden i en samtale, især hvis den er hva jeg vil kalle triviell, om vær og vind eller om mennesker som ikke vedkommer deg. Vi har ikke det mentale overskuddet til “small talk” når vi er i rehabilitering, fordi det foregår så mye indre arbeid. Hjernen luker ut det som ikke er av betydning. Omgivelsene kan oppfatte deg som uinteressert, noe som igjen kan føre til konflikter og skadede relasjoner fordi folk blir fornærmet.

Objekter som tidligere var sosiale motorer kan oppleve å bli beskyldt for ikke lenger å være “underholdende” nok.

Spesielt store selskaper med mange parallelle sosiale interaksjoner kan være vanskelig. Et objekt som trenger fred, kan bli overstimulert og irritabel av for mange mennesker. Det er derfor mange velger å kutte sosial kontakt inn til beinet det første året, eller de første par årene, etter bruddet med psykopaten.

Har du opplevd andre fakter enn de nevnte? Fortell om dem i kommentarfeltet.

 

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.