I forrige tekst fortalte en leser om en svært sadistisk psykopat.

Ikke alle psykopater er så uttalt sadistiske. De fleste er mer subtile, nesten diffuse. Det er disse som får oss til å tvile mest, fordi de beveger seg svært tett opptil normal adferd. Det er disse man kan kjenne i 20, 30 eller 40 år innen man forstår at det er de som er galest, og ikke du. Disse psykopatene er egentlig ikke mindre sadistiske enn andre psykopater, men de har valgt en strategi som de mener tjener dem bedre – en strategi hvor de så godt som aldri vekker mistanke.

Disse psykopatene er ikke fysisk voldelige. De har aldri begått et eksplisitt lovbrudd. De er ikke spesielt dramatiske. Faktisk kan deres avslappede og rolige måte å nedverdige deg på, være provoserende i seg selv. Men de er selvrettferdige, prektige, fordømmende, belærende, pompøse, moralistiske og har en elefanthukommelse – spesielt når det handler om hva du har sagt. For her er det ordene som teller.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Og hvert eneste ord som forlater din munn blir brukt mot deg.

Men lærer du å tie? Neida. For den samme psykopaten har en egen evne til å få deg til å forklare alt mulig. Fortelle alt du holder på med, hva du tenker og føler. Sågar hva du har gjort galt og skammer deg over. Du avslører dine sårbarheter og svake punkter på løpende bånd. Du forteller hvem du har vært sammen med og hvem som står deg nærmest.

Denne psykopaten vet alt om deg.

En slik psykopat er like ofte en forelder, søsken eller en venn, som en partner.

Disse psykopatene er som sagt svært opptatte av ord. Verbale avsløringer og løfter. Tidspunkter og steder du angir. De har stålkontroll.

Men som alle psykopater så mangler de sosiale antenner. De er nemlig svært dårlige til å tolke ordene, lese mellom linjene, forstå det usagte, eller noe så simpelt som at du forteller dem at noe kanskje skal skje. Kanskje eksisterer ikke. Slikt slingringsmonn krever en evne til mental akrobatikk som psykopaten ikke besitter. De er ute av stand til å prosessere tvetydige utsagn eller “åpne” uttalelser. Mange har problemer med sarkasme og ironi.

Det er derfor ikke skuespill når de anklager deg for ikke å ha gjort noe du sa du kanskje kom til å gjøre.

At du valgte en annen vei enn du hadde latt dem vite, er ikke et alternativ for dem. Rett og slett utenfor deres fatteevne. De sitter igjen som spørsmålstegn hvis så skjer, og blir lett frustrerte hvis du gjør noe annet enn du hadde fått dem til å tro. Husker du Elling som ikke fikk flesk og duppe fordi det var utsolgt, og dårlig taklet at han måtte velge noe annet på menyen, fordi han hadde satt seg opp på flesk og duppe?

Elling er ingen psykopat. Men psykopaten er som Elling. Det går fullstendig skeis for dem hvis du begår en annen manøver enn den de hadde forestilt seg. Noe så naturlig som å skifte mening er ikke akseptert. Det handler om deres svart/hvitt og enten/eller tenkning. Gråsoner eksisterer ikke. Det er mulig at også deres grandiositet spiller inn. Våget du virkelig å handle annerledes enn du lot dem tro, også på noe som ikke innbefattet dem?

Fikk du ofte følelsen av at du ble frittet ut av din psykopat, om ting som for normale mennesker ikke har betydning, eller om ting som er din privatsak? Fikk du følelsen av å sitte i forhør for noe ganske ubetydelig?

Jeg opplevde det ofte selv med en nærstående psykopat. Jeg utbrøt “slutt å spørre så mye!”. Men det hjalp ingenting. “Jøss”, svarte vedkommende som regel og ble sur, “det er bare et spørsmål”. Og spørsmålene fortsatte. De har som kjent ingen respekt for grensesetting.

Et annet eksempel er en gang jeg hadde et praktisk problem. Det var et problem som kunne koste mye penger å løse, hvis ikke man var rask på labben. Men jeg var avhengig av psykopatens hjelp til å løse det. Jeg husker jeg sa til vedkommende “jeg har ikke panikk” (hvilket jeg ikke hadde). I neste samtale noen dager senere sa jeg, “nå må vi gå i gang”.

“Jeg syntes du sa du ikke hadde panikk”, svarte vedkommende.

I dette svaret ser vi to ting. Det ene er hva jeg skrev i begynnelsen, en psykopat husker alt du sier og påpeker det umiddelbart hvis de opplever at du motsier deg selv. Da er de på banen lynkjapt, som om alt du har sagt opp gjennom livet ligger langt fremme i hjernebarken deres. Ja, det er faktisk nokså imponerende.

Det andre vi ser er deres manglende tolkningsevne. Jeg måtte forklare for dette godt voksne mennesket at det var riktig at jeg ikke hadde panikk, men at det ikke var det samme som at vi kunne ta det med ro. Det er faktisk to vidt forskjellige ting.

Disse “ordpsykopatene” har en egen evne til å drive deg til vanvidd, for du kan ikke riktig ta dem på noe. De er som vann som glipper mellom fingrene. Du kan bli rasende, men det hjelper ingenting. De vrir seg unna med ord. De har dessuten voktet seg vel for å ikke si eller gjøre noe som du kan klandre dem for. De faller mellom to stoler. Det ender med at du brenner inne med din irritasjon og ditt raseri, og det er den farligste tilstanden – for deg – for du har ingen ventil eller mulighet for utløp.

Men faktum er at du har masse å ta dem på. Og når det endelig går opp for deg, så har det gått tyve år eller mer. Tyve år med deres ansvarsfraskrivelser og manipulasjoner med ord. Plutselig rulles et helt liv med ordmanipulasjon ut, og det går opp for deg hvor sleipe de har vært hele tiden.

Kan man bli morderisk? Ja.

Så hva kan du gjøre?

Som med alle andre, så bør du fjerne deg fra vedkommende.

Men først og fremst må du lære deg å tie. Skru igjen skravlekrana! Slutt å angi deg selv i ett sett! Det er faktisk mulig, og du kan når som helst gjøre det. På et øyeblikk kan du slutte å fore dem med informasjon og ammunisjon.

Dette krever øvelse, for du er programmert til å fortelle og forklare. Å bare sitte i ro uten å si noe kan være utfordrende, og de vil angripe deg fra alle kanter for å gjøre det. Det blir ganske enkelt svært ubehagelig for deg.

Så det er ikke nødvendig! Du kan nemlig la skravla gå, slik du (og de) er vant til. Men begrens deg til overflatiske og ubetydelige emner. Og smil! Uansett hva de kaster mot deg, så alltid smil!

De kommer selvsagt til å reagere på at du plutselig er blitt merkbart mindre personlig, så vær tilstede i øvelsessituasjonen. De klarer nemlig på elegant vis å peile samtalen inn på deres ønskede spor, og nesten uten at du merker det. Så vær oppmerksom. Her kommer gråsteinmetoden deg til unnsetning. Ett av elementene i gråsteinmetoden er nemlig å villede. Du kan snakke om deg selv ustanselig, så lenge du leder dem på villspor. Lyv om dine følelser og tanker. Lyv om dine planer. Slå deg løs som Pinocchio! Overfor en psykopat eller en narsissist så er det lov, og du kan rense deg for all skyld og dårlig samvittighet når du går derfra. Gråsteinmetoden kan være gøy! Nå er det din tur til å bruke noe mot dem – i dette tilfellet deres egen svart/hvitt tenkning – og gjøre noe helt annet enn hva de forventet. De vil gå bananas av forvirring og frustrasjon.

Og forsøker de senere å arrestere deg på det? “Det var ikke det du sa!”,

så svarer du enkelt og bestemt, “nei, men slik ble det”. Og smil!

Ønsker du å lære mer om gråsteinmetoden? Kjøp min bok “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” med gratis frakt her: 

https://bokhandel.kolofon.no/b/men-tankene-mine-far-du-aldri

Dette er et leserinnlegg om en offentlig sak. Eventuelle meninger og påstander som kommer til uttrykk tilhører tekstforfatter, og ikke nødvendigvis bloggforfatter. Den omtaltes navn anonymiseres ikke, men forkortes til MBH. 

Bloggforfatter tillater normalt ikke omtale av navngitte personer. Men denne teksten er velbegrunnet og veldokumentert, i tillegg til at spørsmålet om psykopati i den omtalte saken allerede er en del av den offentlige debatten.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Medienes omtale av kronprinsessens voksne sønn har fått flere til å stille spørsmål om mannens oppførsel og personlighet. Redaktør Trygve Hegnar kaller MBH psyko, og får hard kritikk for det.

Psykiater og sexolog Haakon Aars snakker også om vold i nære relasjoner. Bakteppet er MBH-saken. Aars beskriver psykopaten meget godt og utilslørt. Egoismen. Den usynlige psykiske volden som får offeret til å kjenne seg som et dårlig menneske.

Psykopater lar seg ikke undersøke, det er jo ikke noe feil med dem. Psykopaten har dermed ikke vilje eller behov for å bli undersøkt av kompetente medisinsk personell. Det er dermed ikke mulig å fastslå klinisk om MBH er psykopat eller ikke.

Vi som leser denne bloggen, og som kan psykopater, vet at man må ha svært tett og langvarig kjennskap til en slik person for å gjenkjenne psykopaten.

Vi kan derimot se og gjenkjenne adferds mønstre over tid som viser psykopatisk adferd.

Er det spesielt at dette dreier seg om kronprinsessens sønn? Nei, egentlig ikke. Psykopater finnes over alt. Det er ingen grunn til å tro at kongefamilien har gått fri for slike farlige mennesker. Tvert imot. Det kan til og med være slik at nettopp i denne familien, som er omgitt av ja-mennesker, at psykopaten virkelig får fritt spillerom til å vokse og befeste seg. Få eller ingen sier nei til noen av de kongelige. Det er god grunn til å undres om det ikke finnes flere psykopater i slike familier.

Det kreves nok en meget trygg og tøff person til å sette grenser for kronprinsessens sønn. Eller datter. En som til stadighet skulle påpeke et barns dårlige oppførsel vil nok fort stå i fare for å miste jobben. Er det verdt det? Hvis den nærmeste familien lukker øynene, så kan man heller ikke forvente at andre skal agere. Er det verdt å miste jobben på grunn av et bortskjemt barn når man arbeider for den gjeveste familien i landet?

Politiet har tatt ut siktelse mot MBH. Vold mot eks kjæreste og ramponering av leilighet. En siktelse er mye mer enn en antagelse. Politiet mener altså at MBH med største sannsynlighet er skyldig i de forholdene siktelsen omfatter, at politiet kan bevise skylden gjennom sin etterforskning, og at slik uakseptabel oppførsel skal staffes, mens det er domstolen som skal avgjøre skyldspørsmålet og straffeutmålingen.

Rimelig fort etter saken sprenger i pressen, forteller også to andre eks kjærester av MBH om noenlunde tilsvarende erfaringer. Forholdene har vart i hhv 4 og ett år. Fysisk og psykisk vold og ramponering av leilighet. Eksen i det 4-årige forholdet forteller at for hennes del var det den psykiske volden som var den verste.

Psykisk vold er begynnelsen, det handler om å gjøre kjæresten mindre og til et dårlig menneske. Kjæresten får skylden for alt. Dette er svært ødeleggende for et menneske. Bloggleserne vil kjenne igjen beskrivelsen.

Vi har også hørt MBH sin egen stemme når han truer eksen. Det er heslige lydspor. Jeg har hørt det flere ganger.

Den totale mangelen på logikk slår meg. Hvis du vil at noen skal komme til deg, truer du da med å sette fyr på deres eiendeler? Stemmen når han sier han klappa til henne noen ganger, som om det var hverdagslig. Selvkontrollen er helt borte. Når du ringer, så har man noen sekunder å tenke på hva man skal si. Til å roe ned. Så blir jeg også helt slått av den totale tankeløsheten: skjønner han ikke at det er meget enkelt å gjøre lydopptak? I dagens overvåkingssamfunn? Har han ikke fått opplæring i at alt han gjør kan nå pressen? Selvsagt kan han alt dette, han har vokst opp i dette systemet, men han kanskje hever seg over det? Fordi han er så spesiell?

Det er med andre ord flere tegn som vi kan gjenkjenne som psykopatisk adferd.

Matematikken er enkel. MBH er 27 år. Og i minst 5 år har han vist voldelig adferd i parforhold, siden han var tidlige i 20-årene. De som har levd tett på mannen, har nok sett denne voldelige tendensen lenge før. Adferd er ikke noe som forverres på magisk vis over natten.

MBH viser altså et mønster av voldelig adferd i 3 ulike parforhold mot 3 ulike kvinner.

Espen Høiby, Kronprinsessens bror, og MBH sin onkel er dømt for vold mot sin tidligere samboer. Beskrivelsen av de voldelige handlingene retten har lagt til grunn er meget ubehagelig lesning.

6-10 spark mot hode og kropp når samboeren ligger på bakken. Fingerbrudd, blodutredelser under øyet, blodutredelser i bekkenet, og flere hudavskrapninger. Dette er ikke «dultet borti i vanvare», det er ren mishandling.

MB, far til MBH, er også dømt for vold, promilledømt og dømt for oppbevaring av dop.

At far og onkel er voldsdømte, betyr selvsagt ikke at barna i familien blir voldsmenn. Men hva har de unge sett og oppfattet i egen familie lenge FØR en rettskraftig voldsdom foreligger? Har de unge oppfattet noen form for godkjenning av at vold mot partner er akseptabel oppførsel?

MBH forteller at han har psykiske lidelser og rusproblemer, og har vært til behandling før.

Vi vet ikke hva disse psykiske lidelsene er. Vi må anta at han har fått den best tenkelige behandlingen som tenkes kan. I kongelige kretser blir man ikke avspist med sekunda vare. MBH har under behandling blitt gjort oppmerksom på, gjentatte ganger, at rus vil forsterke dårlig mental helse. Er du trist og lei, eller riktig deprimert, så vil fyllekuler og dop gjøre det verre og langt vanskeligere å behandle.

MBH tar ikke konsekvensen. Han endrer ikke sin adferd.

I hans egen redegjørelse publisert i samme avis (se link over), gjør MBH det klart at han ramponerte eksen sin leilighet i ruspåvirket tilstand etter en krangel.

Det er altså rusen og krangelen som er skyld i hans handlinger. Siden det kreves mer enn en person for å krangle, gjør han også sin eks medskyldig i hans handlinger. Merk at han har vært voldelig mot 3 ekser. MBH har vært i forhold som har vart i minst 5 år til sammen. Hvis volden kun forekommer under rus, så har mannen vært ruset konstant i 5 år.

Dette er typisk psykopatisk adferd. Han selv har ingen skyld. Det er kranglingen sin feil; hadde bare ikke hun kranglet slik, så hadde han ikke slått. Hadde ikke han vært ruset, så hadde han ikke ramponert leiligheten.

Det er total ansvarsfraskrivelse. Det er han, og han alene som har ruset seg, slått og ramponert.

De to kvinnene som forteller om egne opplevelser etter at saken blir offentlig kjent kan bli beskyldt for hevngjerrighet, eller å være PR kåte. Kanskje forklaringen er enda enklere?

At disse to unge kvinnene rett og slett tør å fortelle hva de selv har opplevd, når en tredje kvinne har gått foran og banet vei?

Skammen overgrepsofre har blitt påført er så omfattende at de forteller sjelden om egne opplevelser. Det gjelder alle typer overgrep. Tausheten er overgriperens beste venn. Skampåføring er et velkjent triks for å holde på offeret.

NRK journalist Linn Wiik fortalte offentlig i sin bok om seksuelt overgrep i barndommen etter hele 25 år. Hun anmeldte egen overgriper når denne blir far til en datter. Da er det gjerne gått minst 10 år.

Å være voksen og innrømme at man har vært i et usunt fysisk og psykisk voldelig forhold i hele 4 år, sitter veldig lang inne. Å anerkjenne at man har blitt manipulert/hjernevasket, ikke sett tegnene, og vært så dum at man har blitt i forholdet, er svært krevende. Noen klarer aldri å innrømme det for seg selv.

Når volden er av psykisk karakter så blir det enda vanskeligere, for man har jo ingen blåveiser å vise til. Psykisk vold er jo ikke synlig. At det skjer i kongelige kretser gjør det enda vanskeligere. For hvem vil vel tro offeret? Vi snakker tross alt om kronprinsessens sønn. De kongelige er en tøff gjeng å stå opp imot.

Disse tre unge kvinnene som har fortalt om vold fra MBH fortjener honnør og ros. De fortalte etter bare noen få år. Og de kom seg vekk.

Jeg ser også flere steder at det lages et nummer av at MBH ikke selv har valgt å leve ett liv i kongefamilien, og at det er vanskelig å finne sin rolle. Alt dette er riktig. MBH kom inn i familien som liten gutt, og hadde selvsagt ikke noe valg. Men han vet ikke om noe annet. Han har alltid levd i denne familien. MBH fremstiller det som at det er denne semi offentlige rollen sin skyld at han sliter med psykiske problemer, rus og er voldelig mot sine kjærester.

Det finnes endelig nok av unge i kjente store tunge familier som lever sine liv helt i det stille. Du aner ikke hvem de er, ikke engang når de presenterer seg med fullt navn. Prinsesse Astrid sine barnebarn er slike. Flere shippingfamilier på samme vis. Disse barna verken oppsøker eller unngår offentlighet.

Jeg får nesten inntrykk av at MBH mener at han skal ha en offentlig rolle, på linje med halvbror og halvsøster. Er ikke dette å mene seg berettiget?

MBH er 27 år. Har ingen utdannelse eller jobb. Som 21-åring var han redaktør for et sladderblad i London. Hvordan er det mulig å få en redaktør jobb uten skikkelig utdanning og lassevis med erfaring? Den kongelige forbindelsen selvsagt. Han ble omtalt som prins, men det var jo ikke riktig. Løgnaktighet om tittel åpner dører, men blir selvsagt avslørt.

Før det var MBH trainee i Milano og student i Los Angeles. Ingen av disse er muligheter som er åpne for enhver, det er både inntakskrav, tøff konkurranse, og svært dyrt. Begge disse syslene ble avbrutt etter svært kort tid. MBH bor i eget hus på Skaugum, separat fra hovedhuset. Han har altså flyttet ut av gutterommet, men bor fremdeles hjemme. Vi må anta at leien er mindre enn symbolsk. Hans dopvaner, reiser og livsstil dekkes av kronprinsparet. Han er i sin mors økonomi. Lever på sin mor og stefar. Er ikke dette parasittisk livstil?

Det jeg finner mest skremmende er MBH sin totale mangel på virkelighetsforståelse, selv når virkeligheten slår ham i ansiktet. Han har ramponert leiligheten til eks kjæresten og banket henne. Likevel omtaler han hennes som «kjæresten sin». Den offentlige redegjørelsen er rett og slett grotesk lesning.

Han ber eks kjæresten om unnskyldning i media, men igjen fremheves det at pågangen fra pressen er en belasting for henne! Ikke at han tatt kvelertak på henne! Som om pressejaget er en større byrde enn å bli banket gul og blå av den hun var glad i.

Kvinnens bistandsadvokat gjør det klart at forholdet er brutt. Det er over. MBH er ikke lenger kjæreste med kvinnen han har banket. Han omtaler henne likevel som sin kjæreste!

Den tredje mishandlete eksen opplever MBH sine innrømmelser som en lettelse. Hun blir nå trodd. Hun kom seg vekk. Det er godt.

Hvordan er det mulig å tro at en person som har blitt banket opp skal fortsette å være i et parforhold med den som slår? Hvordan tror MBH at parforhold skal være? Hva slags ideer har MBH om seg selv som partner? Mener han virkelig at til tross for vold og materielle ødeleggelser, inkludert trusler om å sette fyr på hennes eiendeler, så skal denne kvinnen fremdeles være i et parforhold med ham?

Tenker han overhodet ikke på hva hun har å tjene på det? Funderer han på hva som er neste steg i et parforhold? Hva har han lært av de foregående parforholdene sine?

Er ikke dette manglende evne til selvrefleksjon? Til å se seg selv utenfra?

MBH er bare glad i seg selv. Han mener seg så fantastisk at kvinner skal bli hos ham selv om han utsetter dem for vold.

BT sin kommentator ser det samme. Sitat under er fra Eirin Eikefjord.

“Men gitt alt vi vet om partnervold, blir jeg direkte bekymret når noen kaller en kvinne som anser seg ute av forholdet på grunn av skremmende atferd for «min kjæreste»”.

Jeg er ikke i tvil om at MBH har vist klar psykopatisk adferd. Gjentatte ganger. Det er et mønster av fysisk og psykisk partnervold, ødeleggelse av eiendeler, løgnaktighet, trusler, ansvarsfraskrivelse, berettigelse, rus, og parasittisk livsførsel. Han har gjort seg selv til svigersønnen fra helvete. For hele nasjonen.

Nei, Marius Borg Høiby er ikke et godt parti. Selv om moren skal bli dronning.

Hvem vil vel være sammen med ham etter dette?

-Jo (en leser)

Husregler på bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. 
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med jobb og hund, katt og høns, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Det er skrevet og sagt ofte, men det er verdt å gjenta.

Psykopaten tror alle andre er som dem.

Det gjelder både psykopaten og narsissisten. Og det er faktisk ikke et psykopatisk trekk! De fleste mennesker tenker slik. Vi projiserer våre egne holdninger og egenskaper over på andre. Det er derfor gode mennesker også tror at alle andre mennesker er gode, fordi de ikke klarer å forestille seg at det ikke forholder seg slik. De tror at skurker kun finnes på film. Derfor brenner de seg igjen og igjen, fordi deres naivitet og tillit blir misbrukt.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

På samme måte tror psykopaten at alle andre er som dem, og at alle mennesker er ute etter å manipulere og utnytte hverandre. Derfor ser psykopaten seg hele tiden over skulderen. Det kan – hvis man ser etter – oppfattes som paranoia. Men det er ikke paranoia slik normale mennesker kan bli paranoide, for psykopaten er fullstendig avslappet. For dem er dette livet. De er ikke nervøse eller redde. Det er et spill for dem. Det handler om å klatre og ende på toppen. Den sterkestes rett.

Det som skjer når den hjertegode personen møter psykopaten, er at psykopaten ganske enkelt ikke klarer å forestille seg at du egentlig er god, for de tror ikke at gode mennesker finnes. Godhet ligger så fjernt fra deres egen natur, som det er mulig å komme. De er også overbevist om at godhet ikke kan brukes til noe. Godhet hjelper ingen. Gode mennesker er naive og derfor modne for utnyttelse. I deres hode er godhet egentlig dumskap, for genuint gode mennesker finnes som sagt ikke.

Så hvis ikke du er god, hva er du da?

Da må du være en bedrager. 

Og fra første dag, så går psykopaten inn for å avsløre deg som nettopp det.

Det er kanskje ikke så synlig i starten, fordi mange opplever en heftig idealisering.

Men jeg kan fortelle om en hendelse med min psykopat. Vi var ute og gikk tur da vi observerte en øy innhyllet i tåke, mens det ellers var klarvær og sol. Jeg forklarte ham fenomenet med hvordan øya kunne være tåkelagt, når det ikke var tåke å spore ellers. Jeg var ikke belærende. Jeg tenkte det kunne være et interessant tema å snakke om.

Da sa han “er du en sånn besserwisser, du?”.

Og dette var nettopp første dagen vi møttes. Men allerede var han mistenksom og avslørte sin mistillit. Allerede var han i konkurranse.

Senere sa og gjorde han mange ting som i dag forteller meg at han forsøkte å avsløre meg som ikke genuin, som slem på bunnen. Akkurat som ham. For eksempel latterliggjorde han meg i plenum, i håp om å “avkle” meg foran andre, slik at de kunne se det samme som han lette etter. Men det gikk ikke helt etter planen, for jeg fortsatte med å være god.

Jeg var rett og slett for god til å være sann, i hans øyne. Muligens tenkte han at jeg var ekstremt dyktig til å beholde masken på over lang tid, dyktigere enn ham. Derfor ble han tiltakende irritert og på slutten også aggressiv.

Og slik er det hver gang en psykopat møter en gjennomført snill og velment person.

Derfor blir dine omsorgsfulle handlinger og ord møt med skepsis og hån. For psykopaten tror du spiller. Det er jo egentlig åpenbart – for vi vet at i idealiseringsfasen så tar psykopaten en maske på som ikke er ekte. Du blir speilet, slik at du skal tro at også hen er snill og god.

Da jeg avsluttet forholdet så gjorde jeg det i form av en mail hvor jeg fortalte hva jeg følte for ham. Den gang elsket jeg ham fortsatt dypt. Jeg hadde ennå ingen anelse om hva han er. Jeg bare måtte bort fra ham. Det var en mail som ville berørt alle normale mennesker.

Men ikke ham. Han svarte ikke engang på den. Han trodde mest sannsynlig at jeg diktet i et forsøk på å manipulere ham.

Vi ønsker jo at andre mennesker skal forstå at vi har gode intensjoner.

Så hvordan kan du overbevise psykopaten om at din omsorg er oppriktig?

Svaret er at det kan du ikke. Tenk på hvor lang tid du selv brukte på å forstå at hen er en psykopat, så markant annerledes enn deg. Nærmest en annen menneskerase. Først etter uker og måneder med intens selvransakelse, refleksjon og analyse av handlinger og ord, så gikk det delvis opp for deg. Tenk da på at psykopaten har verken evnen til denne formen for refleksjon, eller viljen til å forstå andre.

Faktum er at hen fortsatt tror du er en bedrager. Og hen vil tro det til den dagen hen dør. Alle de gode tingene du gjorde, de spiller ikke på psykopatens hjertestrenger. Psykopaten tenker tilbake på din omsorg som enten dumhet eller kynisk manipulasjon. “Den gangen jeg fikk en sydenreise i fødselsdagsgave, som om ikke jeg forstod at NN forsøkte å smøre meg. Ha! Meg lurer ingen!”.

Alle dine bestrebelser på å skape tilknytning og vekke kjærlighet var forgjeves, fordi alt du gjorde ble misforstått og tolket i verste mening. Så hvis du ennå ikke har sluttet med å forsøke å vinne psykopaten i ditt liv over, så stopp nå. Ikke bruk mer energi på ham eller henne.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Kan man ha for høy selvtillit?

Absolutt.

Men du som leser her, har neppe det.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Men det finnes flust av mennesker hvor selvtilliten er for høy i forhold til deres kunnskapsnivå og moral. De går arrogante og lettkrenkede rundt, når de egentlig burde bøye seg i ydmykhet.

Egentlig handler det om skam. Noen har for mye skam, og andre har for lite.

Mange av dere som leser her har for mye skam. Dere oppfører dere svært ordentlig og korrekt. Dere er livredde for å bryte loven og for å krenke andre. Likevel skammer dere dere altfor lett.

Noen har lært dere å skamme dere. Det er programmert i dere.

Mens andre har for lite skam. De er egentlig dårlige mennesker. De har brutt loven. De har snytt på skatten. De har hvitvasket penger. De har mishandlet dyr. De har vært utro. Likevel går de rundt med nesa i sky og fordømmer andre. De fordømmer deg. Og det virker. Du lar deg kue og kryper tilbake inn i ditt eget skinn.

Tror du de er få, alle de med dårlig moral? Antakelig tror du det. For du er et godt menneske, og tror de fleste er gode på bunnen. Faktisk tror du at alle andre er bedre enn deg.

Men de er ikke få. Se på statistikken; fem prosent har utøvet grov vold, femten prosent har vært utro uten at partneren vet det, to prosent har kjørt inn i en annen bil på parkeringsplassen og stukket av uten å si ifra, tyve prosent har deltatt i mobbing av en annen, fire prosent har anmeldt en annen person på falsk grunnlag, atten prosent har stjålet osv osv. Hvis vi legger sammen alle disse prosentene, så ender vi på langt over hundre prosent, og det er fordi mange mennesker har gjort seg skyldig i flere enn ett tilfelle av dårlig moral.

Men først og fremst betyr det at en svært høy andel av de du passerer på gaten ikke har noen grunn til å dømme deg for noe. Tvert imot, du har grunn til å dømme dem. For de er dårligere mennesker enn deg.

Jeg snakker ikke her om menneskeverd. Alle mennesker har lik verdi og lik rett til liv. Men alle har ikke lik rett til respekt. Respekt er noe man gjør seg fortjent til.

Likevel er det ofte slik at de med dårlig moral krever respekt av de med høyere moral enn dem selv.

Resultatet blir at slike som deg, som lever etter streng etikk, må bøye deg i støvet for mennesker som har et langt uetisk rulleblad.

Hvordan ble det slik?

Disse menneskene med uetiske rulleblad skammer seg for lite. De er ikke ydmyke i deres adferd. De fikk for mye selvtillit i oppveksten. De fikk hele tiden høre at de er viktige, nærmest uavhengig av prestasjon i livet. De var pappas prinsesse og mammas prins. Og nå må resten av oss tolerere deres oppblåste selvbilde, som ikke speiler deres moral, kunnskapsnivå eller personlige egenskaper.

Det går jo ikke bra å oppdra mennesker slik. Vi må ha en viss mengde skam i livet. Både for mye og for lite skam blir skadelig. For mye skam skader mest deg selv. For lite skam skader først og fremst andre.

Skam regulerer samfunnet og sørger for at vi oppfører oss pent mot hverandre. Det er forbunnet med ære og stolthet. Psykopaten og narsissisten er skamløse. Men svært mange mennesker som ikke er psykopater, har også for lite skam.

Skam kan misbrukes. Kirken brukte lenge skam til å styre de troende. De ble truet med opphold i skjærsilden hvis ikke de betalte avlat. Prestene bygget opp under menneskers skam for å få dem til å betale. Mennesker ble fortalt at de ble født syndige og at nær sagt alt de gjorde etterpå var syndig. Mennesker skammet seg mye den gangen. Og de betalte så mye de kunne for å slippe opphold i skjærsilden og å ende i helvetet. Slik ble mennesker fattige, og kirken rik.

Så kom reformasjonen. Det ble protestert mot avlatsbetaling. Det ble protestert mot at rike kunne kjøpe seg fri, mens fattige måtte leve i skammen. Det var altså en protest mot klasseforskjeller. De som protesterte ble kalt protestanter, og skilte seg fra katolikkene. Men det ble ikke protestert mot selve skammen. Den fikk fortsette, tett opp til våre dager.

I dag har klimaaktivister overtatt for kirken. Vi blir fortalt at vi må betale for å redde verden. Derfor legges klimaavgifter på all verdens ting. I formiddag gikk jeg til byen med hunden og kjøpte en softis. Jeg ba om et tomt beger ved siden av. Jeg ville gi hunden litt av min is i begeret. Jeg fikk begeret, men ble fortalt at det kostet fem kroner. “Nye regler”, fikk jeg høre.

Tidligere i uken kjøpte jeg en skjorte i en klesforretning. “Vil du kjøpe en pose til?” spurte ekspeditøren. “Nei takk” svarte jeg irritert, og tok skjorten i hånden uten noen form for beskyttende emballasje.

Klimaministeren vil pålegge husbyggere klimaavgift tilsvarende syv prosent av byggeprisen. Vi betaler allerede CO2 avgift på drivstoff og en drøss med andre varer og tjenester. Se nærmere på flybilletten din neste gang. Miljøavgiften er nesten like stor som selve billettprisen. Og enda er det ikke nok, du blir i tillegg spurt om du vil “klimakompensere” flyreisen. Foreløpig er “klimakompensasjon” frivillig (hva enn nå det er).

Vi må betale, ellers går verden under må vite! Og de som ikke tror på de menneskeskapte klimaforandringene blir offentlig skammet. Greta Thunberg er for tiden i Kårstø i Rogaland og protesterer mot oljeutvinning. Hun sier “vi kan ikke passivt se på at fossilindustrien tar livet av mennesker og destabiliserer de livsviktige systemene våre” (Nettavisen, 24/8-24). Er ikke denne ensporede og naive unge kvinnen, som protesterer ikledd en anorakk laget av olje, klar over at olje daglig redder tusenvis av menneskeliv? Thunberg er et perfekt eksempel på en person med for høy selvtillit i forhold til kunnskapsnivå. Og hun blir attpåtil heiet fram. Hvordan fikk hun fri tilgang til mediene, og sågar taletid i FN? Grunnen er at hun blir brukt som et verktøy til å så skam befolkningene i vesten, slik at de finner seg i å betale for en usynlig trussel.

Klima er den nye religionen, og global oppvarming den nye skjærsilden. Og resultatet blir det samme; folket vil bli fattige, og staten rik. Vi ser det allerede; milliarder pøses på karbonfangst og havvind, mens sykehjem, skoler og veier forsømmes og forfaller. Ifølge økonomer så har en barnefamilie mistet 176,000 kroner i kjøpekraft siden 2021.

Kirken (og staten) er eksempler på hvordan å styre menigheten med skam. Psykopaten gjør det samme med sine objekter. Når devalueringen setter inn, så forteller psykopaten objektet at hen har grunn til å skamme seg. Deretter begynner psykopaten å høste avlat; så lenge objektet er føyelig og underdanig, så blir det tilgitt sine synder.

Men tilbake til omgang med dårlige mennesker i hverdagen.

Ja du leste riktig. Igjen skrev jeg dårlige mennesker (med et ironisk vink til den fordømmende kirken i middelalderen). Jeg er nemlig i ferd med å øve meg. Øve meg på at mennesker ikke er gode på bunnen. Tvert imot, de fleste mennesker er dårlige på bunnen, og går rundt og krever mer respekt enn de fortjener.

Jeg har derfor sluttet å vike hver gang noen går mot meg på stien eller på fortauet. Tidligere var det alltid jeg som vek til side, og jeg fikk sjelden takk. Nå ser jeg personen an. Jeg bestemmer meg på et øyeblikk for om motparten er en person som fortjener min respekt eller ikke. Og hvis nei, så viker jeg heller ikke. For eksempel viker jeg nær sagt aldri for mennesker med barnevogner lenger, de tror de eier fortauet, og de tar aldri hensyn til hunden min som de gjerne ruller over med vognen hvis ikke jeg passer på. Hvis den andre da heller ikke viker, så stopper jeg ganske enkelt opp og står stille. Og da står jeg gjerne slik inntil den andre bestemmer seg for at dette har de ikke tid til, og går rundt meg. Jeg viker selvfølgelig fortsatt for seniorer og mennesker som er dårlige til beins.

Lyder kynisk, synes du? Dette er ment som en tankeøvelse for deg som sliter med mye skam og lav selvtillit.

Det er ikke en øvelse for deg med lite skam og høy selvtillit. Du har allerede mer enn nok av det siste, og for lite av det første.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Vi – objektene – har allerede mange stempler på oss. Vi er empater, høysensitive, medavhengige, pleasers, vi har CPTSD og traumebindinger. Ikke alle stemplene klinger positivt.

Jeg kvier meg derfor for å introdusere enda ett.

Men husk at disse “merkelappene” er der for å hjelpe deg til å forstå deg selv bedre.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Husk også at du skal ikke identifisere deg som “empat” eller “medavhengig”. Dette er kun en liten del av deg. Du er mye, mye mer. Og kanskje er du ingen av dem. Eller du har kun et lite snev av en eller to.

Jeg vet ihvertfall at for min egen del, så hjelper det å gjenkjenne meg selv i hva jeg har lært om diverse personlighetstyper. Det betyr at dette er forsket på, at det er flere av oss, og at det har en årsak og ofte også en løsning.

I dag vil jeg fortelle litt om det som kalles unnvikende personlighetstype, og hvis man er rammet hardt nok; unnvikende personlighetsforstyrrelse.

“Unnvikende personlighetsforstyrrelse er en psykisk tilstand der man ikke føler seg bra nok, er svært sky og tilbakeholden, veldig sårbar for kritikk og ofte velger å være alene av redsel for å bli avvist.” (fra nhi.no).

Den unnvikende personligheten har en lengsel etter å bli likt og akseptert. Likevel – hvis de er hardt nok rammet – så unngår de sosiale situasjoner hvor de risikerer avvisning. Men la oss være ærlige. I alle sosiale situasjoner så risikerer man å bli avvist. Det er en risiko som normale mennesker tar. Som sunne mennesker tar. Og som også unnvikende personligheter tar. I sistnevnte tilfeller så overstyrer behovet for å være sosial, redselen for å bli avvist. Disse personene lider likevel ofte kvaler etter sosialt samvær, fordi blikk eller kommentarer kan tolkes som avvisende. De bruker timer og dager på å analysere signalene de forskjellige menneskene de kommer i kontakt med, sender. Det er svært drenerende. De kan opparbeide forakt for de som de mener har avvist eller krenket dem. De kan dessuten bli provosert hvis de opplever seg iakttatt i situasjoner hvor de helst vil være usynlige.

Den unnvikende personligheten er altså ikke asosial. Når de likevel velger alenehet så er det fordi de er hardt rammet av unnvikelse. Aleneheten er altså ufrivillig. Men alternativet – å være intim med andre mennesker – er enda mer ubehagelig. Den unnvikende personen er langt på vei en permanent gråstein, det vil si de viser aldri hvem de egentlig er, i frykt for at den de egentlig er skal bli mislikt og avvist. Derfor blir de i mange tilfeller “pleasers”. Fordi de frykter intimitet, så klarer de sjelden å skape ekte vennskap, og enda sjeldnere – vellykkede partnerskap og samliv. Ofte tror de selv at de er åpne og ærlige, men deres adferd som gråstein er dypt innarbeidet og gjør det vanskelig for dem å se at de faktisk skjuler sitt egentlige jeg og derfor ikke tillater andre å bli kjent med dem. Men andre sanser deres overflatiskhet og trekker seg over tid unna. Den unnvikende opplever derfor ofte at vennskap glipper mellom hendene på dem, enten fordi de selv trekker seg unna for å unngå kritikk og avvisning, eller at andre trekker seg unna fordi den unnvikende aldri slipper dem inn under huden.

I tillegg lider de ofte av det som kalles “impostor syndrome” (bedrager syndrom), fordi de vet at de er gråstein, og at det kun er et spørsmål om tid før deres omgivelser oppdager hvem de egentlig er; en dårlig arbeidstaker eller en dårlig venn, altså en bedrager.

Det i sin tur kan gjøre dem paranoide. De ser seg hele tiden over skulderen, for når blir de avslørt? Bedre å trekke seg ut i tide.

Å være hardt rammet av unnvikende personlighet er åpenbart slitsomt. Intet under at enkelte foretrekker fullstendig isolasjon. Ikke minst fordi den unnvikende innerst inne har en klar og tydelig personlighet, og alene med seg selv så slapper de av og slipper denne personen frem.

Men unnvikingen kan også være svært skadelig.

Hørt om Chris McCandless? Ikke? La meg i så fall fortelle deg om ham.

Chris ble født i 1968 og vokste opp i Virginia, i en stor familie. Han hadde både hel- og halvsøsken. Ifølge søsteren Carine så mishandlet foreldrene hverandre og barna. Alkoholisme var tilstede under hele oppveksten, spesielt faren misbrukte alkohol.

Antakelig ble Chris devaluert av sine egne foreldre. Ihvertfall fantaserte han om et bedre liv enn det han hadde blitt tildelt. Han drømte om å flykte, ikke bare fra sin familie men fra alle mennesker.

På skolen klarte han seg bra. Den var intet i veien med hans kognitive intelligens. Han ble uteksaminert fra Emory universitet i Georgia i 1990. Han hadde en forkjærlighet for klassisk litteratur.

Sosialt så klarte han seg også greit, ihvertfall utad. Men som med de fleste unnvikende personligheter så foregår kampen på innsiden. Den er ikke umiddelbart synlig på utsiden.

Etter uteksamineringen i 1990 så forlot Chris hjemstedet. Han donerte bort det meste av sine sparepenger, og begynte å kjøre – først vestover – i en gammel Datsun. Bilen brøt sammen flere ganger underveis. Til slutt klarte han ikke å reparere den mer, tok ut de eiendeler han kunne bære, og fortsatte til fots.

Han stoppet mange steder underveis. Blant annet i Mexico, hvor han ble arrestert for å bære et håndvåpen. Håndvåpenet hadde han kanskje skaffet seg fordi han var paranoid, eller kanskje fordi han opplevde Mexico skremmende. Det siste innrømmet han selv. Det er et vanlig trekk ved unnvikende personligheter at de opplever andre folk som truende.

Chris ble tilslutt løslatt og dro tilbake inn i USA. Han var pengelens og bodde i diverse camps, blant annet i Sierra Nevada. Han tok strøjobber for å ha litt penger. I California oppholdt han seg i en camp i lengre tid. Her ble han venn med en eldre mann som ønsket å adoptere ham. Han ble også kjent med en yngre kvinne som ønsket å gifte seg med ham. Han møtte med andre ord mennesker på sin ferd som ville knytte seg til ham. Det sier også litt om hans personlighet at mennesker fattet slik interesse for ham. Han må ha vært lett å like. Men Chris klarte selv ikke å knytte seg til disse menneskene eller å forplikte seg til dem. Han forlot California, antakelig fordi han følte seg presset og truet av hva andre kanskje vil kalle for normal intimitet.

Nå satt han nesen mot Alaska. Han ønsket å isolere seg der, med minst mulig menneskelig omgang. I april 1992 haiket han til Fairbanks. Derfra satte han avgårde til fots, inn i villmarken. Han var svært lite forberedt på å klare seg der. Han hadde minimalt med matvarer og overlevelsesutstyr. Han manglet også kunnskap om Alaska. Han ble drevet av en romantisert drøm om å være alene.

Chris ble sist sett i live 28. april.

Det vi vet om ham etter den tid, er at han langs en elv fant en forlatt buss. Han innlosjerte seg i den, og forsøkte å overleve av hva han fant i nærområdet. Det befinner seg bjørn og andre rovdyr i området, men såvidt kjent så ble Chris aldri angrepet av noe. Han klarte seg en stund på bær han plukket. Han skjøt også en helg, noe han senere angret på. Hvordan vet vi det? Fordi han skrev en dagbok som senere ble funnet i bussen.

Det siste dagboknotatet var fra august 1992. Men Chris holdt ikke tritt med datoer. I stedet skrev han “dag 1”, “dag 13” osv. På dag 107 skrev han “fantastiske bær!”. Det var det siste notatet som inneholdt ord. De påfølgende dagene noterte han ingenting, men satte kun streker. Og fra dag 113 var det ingen innførsler i dagboken.

Han ble funnet død i bussen i september samme år, av noen turgåere. Obduksjonen viste at han sultet ihjel. Ved siden av liket ble det funnet et kamera med ufremkalte negativer. Negativene ble fremkalt og viste bilder Chris hadde tatt av seg selv foran bussen. På et av bildene holdt han oppe et notat der han hadde skrevet (oversatt) “jeg har hatt et fint liv, takk Gud. Ha det bra og Gud velsigne dere”.

Det ble også funnet en håndskrevet beskjed på bussen hvor det stod (oversatt) “hvis du finner dette så vit at jeg trenger hjelp. Dette er ingen spøk. Jeg er i ferd med å sulte ihjel. Hvis jeg ikke er i nærheten så er jeg i skogen for å plukke bær”.

Chris forstod med andre ord at han kom til å dø. Og den siste tiden ønsket han seg tilbake til menneskeheten, men han var blitt for svak til å gjøre vendereis og vende tilbake til sivilisasjonen.

Det sies at ett av hans notater i dagboken lød “den eneste form for lykke er den delte”.

Det er sannsynlig at han innerst inne ønsket å ha mennesker i livet sitt. Men hans unnvikende forstyrrelse hindret ham i å våge å tilnærme seg mennesker. I desperasjon prøvde han å klare seg alene. Han valgte hva han følte var den bedre av to onder.

For Chris så endte det ikke bra. Han ble 24 år.

Chris McCandless ble i ettertid av mange hyllet som en helt; den sterke sololøperen, nomaden og vagabonden. Han ble betraktet på samme måte som en av de mange som forsøkte å bestige Mount Everest, men som omkom i forsøket.

Andre betraktet ham som den stereotype dumnaive romantikeren. Han hadde ingen mulighet til å klare seg i Alaskas villmark alene. Han var vokst opp i trygge Virginia. Han hadde ikke engang et kart over området, da han bega seg inn i villmarken. Ifølge kritikere var det så godt som et selvmordsoppdrag.

Bussen han oppholdt seg i, ble et kjent valfartssted som lokket til seg eventyrlystne turgåere. For å forhindre nye tragedier så ble den løftet ut av skogen med helikopter, og står i dag på museum.

Chris fikk ingen diagnose mens han levde. Først i ettertid har psykologer samlet puslebitene og dannet seg et bilde av en svært unnvikende ung mann. Mest sannsynlig hadde han en unnvikende personlighetsforstyrrelse. Men i mildere former så er unnvikelse ingen diagnose, kun en personlighetstype.

Hvorfor er historien om Chris McCandless relevant? Er unnvikende mennesker tiltrekkende for psykopater? Mest sannsynlig, så ja. Psykopater kan betrakte unnvikende mennesker som en spennende utfordring. Den unnvikende trekker seg unna, og psykopaten følger etter. Det er vanskelig for den unnvikende å stå imot. Psykopaten er pågående og intens. Den unnvikende er konfliktsky og tar ikke opp kampen.

Men ønsker den unnvikende å være sammen med psykopaten, tatt i betraktning at de skyr dominerende mennesker? Både ja og nei. Vi vet at psykopaten i idealiseringen speiler objektet, og omformer seg til den personen de vet at objektet ønsker seg. Det er derfor sannsynlig at den unnvikende får tillit til personen psykopaten utgir seg for å være. Ihvertfall i begynnelsen. Men det interessante er jo at psykopaten blir villedet og neppe speiler riktig person, for den unnvikende viser ikke hvem hen egentlig er.

Er man unnvikende hvis man går lei av venner og ghoster dem? Nei, selvfølgelig ikke. Her må man lese seg opp på hva som kjennetegner en unnvikende personlighetstype. Det er heller ikke nok med en enkelthendelse eller to. Det må gå en rød tråd gjennom flere år, helst hele voksenlivet.

Men ikke forveksle unnvikenhet med feighet. Bare se på Chris McCandless. Han trosset elementene i det store ukjente, heller enn å forholde seg til mennesker. Det er ikke feighet. Det er desperasjon.

Og han etterlot oss en viktig lærdom, til tross for sine unge år; “den eneste form for lykke er den delte”.

Så når du nå post-psykopat er lei av mennesker generelt og samliv spesielt, så ikke fjern deg helt fra menneskeheten. La døren stå litt på gløtt. Stenger du døren så stenger du den for alle. Også for den rette.

Les mer om Chris McCandless her: https://en.wikipedia.org/wiki/Chris_McCandless

Lær mer om Chris McCandless og om unnvikenhet generelt her:

Lær hvorfor det er en dårlig ide å la CPTSD isolere deg:

Husregler på bloggen

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. 
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med jobb og hund, katt og høns, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Ihvertfall ikke nødvendigvis lykkeligere.

Lykke er ikke det første som skjer. Og for noen skjer det aldri. Rehabilitering etter en psykopat handler først og fremst om mental vekst.

Jeg får likevel ofte spørsmålet “når får jeg det bedre?”. Det er naturlig at man søker lindring etter all smerten en p/n forårsaker. Det har for mange gått lang tid siden psykopaten. Hen er ikke lenger et problem. Men det sosiale livet har stagnert.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Mange beskriver likegyldighet overfor andre mennesker. De klarer ikke å føle det samme engasjementet i mennesker lenger.

Noen beskriver en nyoppstått forakt for andre mennesker. De er lei av dem, deres trivialiteter og frekkheter.

Noen beskriver fremmedgjørelse, som om de fortsatt befinner seg på samme planet som resten av menneskeheten, men i en annen dimensjon.

Andre beskriver frykt, som om de har fått en sosial angst som hittil var ukjent for dem. De trodde aldri at de i voksen alder ville oppleve frykt for sosialt samvær, når de tidligere elsket å være sammen med andre mennesker. Men nå ser de røde flagg overalt. De er hyperårvåkne og på vakt.

Jeg forteller dem at det er ikke frykt de opplever. Og ihvertfall ikke sosial angst. Det er vekst.

Senest i dag hadde jeg en konsultasjon med en leser hvor vi diskuterte dette. Jeg brukte en analogi i konsultasjonen som jeg nå vil bruke i denne teksten.

For det første så er vekst smertefullt. Da vi var unge, så fikk vi voksesmerter når det vred og vrengte seg i knoklene og organene våre, når de forandret både størrelse og fasong. Vekst er ikke behagelig. Og når du først har begynt på prosessen med å rehabiliteres etter psykopaten, så er veksten i gang. Den kan ikke reverseres. Det er noe du må gjennom. Og – akkurat som du ikke hadde kontroll på hvor høy du kom til å bli da du vokste som ung – så har du heller ikke kontroll på hvilken person du ender opp som når rehabiliteringen er over.

Når vi vokser mentalt så blir vi først og fremst klokere. Og det er ikke sikkert at klokskap fører til lykke eller et enklere liv. Mange kloke mennesker er ulykkelige. De største tenkerne, filosofene og intellektuelle i historien led ofte av tilbakevendende depresjoner. Hvorfor det? Mest sannsynlig fordi de så virkeligheten slik den var, på godt og vondt, men aller mest så de den tydeligere i all dens brutalitet. Tydeligere enn hva andre så – de som ikke hadde vokst.

Det er jo også en grunn til at barn, som har lav allmennkunnskap og mangel på livserfaring, generelt er lykkeligere enn voksne. Deres liv er en lek, fordi de foreløpig ikke vet bedre.

Tenk på høyden din. Kanskje er du 1,60. Eller 1,80. Noen av oss er sågar to meter høye. Din høyde avgjør hvordan du betrakter verden.

Tenk så på din hund eller katt, og hvor annerledes den betrakter verden nærmest fra gulvhøyde. Alt ser svært annerledes ut der nede. Av og til løfter jeg min hund opp i armene. Han veier ti kilo, så det går fint å holde ham en liten stund. Og hver gang han kommer opp i samme øyehøyde som meg så sperrer han opp øynene, som om han ser ting for første gang. Hjemmet ser nå helt annerledes ut for ham. Nå ser han ned på kjøkkenbenken, i stedet for opp på den (og kjøkkenbenker er som kjent av spesiell interesse for alle hunder). Og han får plutselig øye på trafikken gjennom vinduet – den som han vanligvis ikke ser fordi han tusler rundt på gulvet, under vinduskarmen. Nå kikker han ut på alle bilene, syklistene og fotgjengerne som passerer, som om det går opp for ham at den store verden er mye nærmere enn han trodde.

Og du, med dine 1,60 eller 1,80, tror som hunden at verden fra akkurat ditt ståsted er den riktige oppfattelsen av verden. Du kan såvidt se over hekken og inn til naboen. Men du kan ikke se lenger enn det. Du kan ikke se over naboens hus. Og du tror at dette er slik også alle andre betrakter verden.

Men hva skjer når du vokser?

Forestill deg at du blir ti meter høy. Nå kan du plutselig se langt over naboens hus. Du kan se hvor byen ender og landsbygden begynner. Du kan se ned på mange trær, i stedet for opp på dem. Ting du alltid trodde var store og viktige, som biler, er nå plutselig blitt veldig små og betydningsløse langt der nede på bakken.

Men hva ser du også? Du kan se hva som skjer forbi naboens hus og lenger ned i gaten. Du kan se nabogaten. Der pågår det et innbrudd. Noen stjeler ting fra et hus og bærer det ut i en ventende lastebil.

Du kan se bak naboens hus. Der står det en sortkledd person med finlandshette. Vedkommende står med en kniv i hånden. Du vet ikke om det er en mann eller en kvinne. Hen forsøker å gjemme seg bak naboens vegg. Du vet ikke hva vedkommende pønsker på, men nå vet du at hen er der. Du hadde ikke sett vedkommende hvis du fortsatt var 1,60 – hvis ikke du hadde vokst. Da hadde du fortsatt puslet i hagen din, lykkelig uvitende om en potensiell farlig person kun ti meter fra deg.

Ser du nå hvordan vekst kan forårsake frykt, fordi du ser mer enn før? Du leser folk bedre. Du ser sammenhenger bedre. Du avslører skjulte agendaer. Selvfølgelig er det skummelt å vokse! Din mentale størrelse påvirker ditt verdensbilde.

Vekst betyr også at du ikke nødvendigvis vokser nærmere andre mennesker. Det kan bety at du vokser fra dem.

Du kan bli lykkeligere av å vokse. På sikt. Etter at du har vendt deg til verden fra ditt nye ståsted. Men først etter at du har akseptert ditt nye perspektiv og lært deg å slappe av. Inntil da så vil du være årvåken, kanskje paranoid, akkurat som min hund når jeg løfter ham opp og han sperrer opp øynene i et forsøk på å ta inn alle de nye inntrykkene. Han er nysgjerrig, men han forsøker også å fange opp fare. På gulvet hadde han kontroll og var trygg på at verden var slik han oppfattet den der nede fra. Nå, en meter høyere opp, er alt annerledes og han føler seg utrygg. Han må reorientere seg og lære ting på nytt.

Det trenger han heldigvis ikke, for jeg setter ham ned på gulvet igjen. Halen reiser seg umiddelbart og han tripper fornøyd rundt slik han pleier. For på gulvet er verden igjen slik han kjenner den.

Det gjelder ikke for deg og meg. Vi ble ikke løftet opp. Vi vokste. Og vi kan ikke krympe ned til gammel størrelse igjen. Du må være forberedt på at det blir verre før det blir bedre.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.