Husregler på bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. 
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med jobb og hund, katt og høns, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Ihvertfall ikke nødvendigvis lykkeligere.

Lykke er ikke det første som skjer. Og for noen skjer det aldri. Rehabilitering etter en psykopat handler først og fremst om mental vekst.

Jeg får likevel ofte spørsmålet “når får jeg det bedre?”. Det er naturlig at man søker lindring etter all smerten en p/n forårsaker. Det har for mange gått lang tid siden psykopaten. Hen er ikke lenger et problem. Men det sosiale livet har stagnert.

Mange beskriver likegyldighet overfor andre mennesker. De klarer ikke å føle det samme engasjementet i mennesker lenger.

Noen beskriver en nyoppstått forakt for andre mennesker. De er lei av dem, deres trivialiteter og frekkheter.

Noen beskriver fremmedgjørelse, som om de fortsatt befinner seg på samme planet som resten av menneskeheten, men i en annen dimensjon.

Andre beskriver frykt, som om de har fått en sosial angst som hittil var ukjent for dem. De trodde aldri at de i voksen alder ville oppleve frykt for sosialt samvær, når de tidligere elsket å være sammen med andre mennesker. Men nå ser de røde flagg overalt. De er hyperårvåkne og på vakt.

Jeg forteller dem at det er ikke frykt de opplever. Og ihvertfall ikke sosial angst. Det er vekst.

Senest i dag hadde jeg en konsultasjon med en leser hvor vi diskuterte dette. Jeg brukte en analogi i konsultasjonen som jeg nå vil bruke i denne teksten.

For det første så er vekst smertefullt. Da vi var unge, så fikk vi voksesmerter når det vred og vrengte seg i knoklene og organene våre, når de forandret både størrelse og fasong. Vekst er ikke behagelig. Og når du først har begynt på prosessen med å rehabiliteres etter psykopaten, så er veksten i gang. Den kan ikke reverseres. Det er noe du må gjennom. Og – akkurat som du ikke hadde kontroll på hvor høy du kom til å bli da du vokste som ung – så har du heller ikke kontroll på hvilken person du ender opp som når rehabiliteringen er over.

Når vi vokser mentalt så blir vi først og fremst klokere. Og det er ikke sikkert at klokskap fører til lykke eller et enklere liv. Mange kloke mennesker er ulykkelige. De største tenkerne, filosofene og intellektuelle i historien led ofte av tilbakevendende depresjoner. Hvorfor det? Mest sannsynlig fordi de så virkeligheten slik den var, på godt og vondt, men aller mest så de den tydeligere i all dens brutalitet. Tydeligere enn hva andre så – de som ikke hadde vokst.

Det er jo også en grunn til at barn, som har lav allmennkunnskap og mangel på livserfaring, generelt er lykkeligere enn voksne. Deres liv er en lek, fordi de foreløpig ikke vet bedre.

Tenk på høyden din. Kanskje er du 1,60. Eller 1,80. Noen av oss er sågar to meter høye. Din høyde avgjør hvordan du betrakter verden.

Tenk så på din hund eller katt, og hvor annerledes den betrakter verden nærmest fra gulvhøyde. Alt ser svært annerledes ut der nede. Av og til løfter jeg min hund opp i armene. Han veier ti kilo, så det går fint å holde ham en liten stund. Og hver gang han kommer opp i samme øyehøyde som meg så sperrer han opp øynene, som om han ser ting for første gang. Hjemmet ser nå helt annerledes ut for ham. Nå ser han ned på kjøkkenbenken, i stedet for opp på den (og kjøkkenbenker er som kjent av spesiell interesse for alle hunder). Og han får plutselig øye på trafikken gjennom vinduet – den som han vanligvis ikke ser fordi han tusler rundt på gulvet, under vinduskarmen. Nå kikker han ut på alle bilene, syklistene og fotgjengerne som passerer, som om det går opp for ham at den store verden er mye nærmere enn han trodde.

Og du, med dine 1,60 eller 1,80, tror som hunden at verden fra akkurat ditt ståsted er den riktige oppfattelsen av verden. Du kan såvidt se over hekken og inn til naboen. Men du kan ikke se lenger enn det. Du kan ikke se over naboens hus. Og du tror at dette er slik også alle andre betrakter verden.

Men hva skjer når du vokser?

Forestill deg at du blir ti meter høy. Nå kan du plutselig se langt over naboens hus. Du kan se hvor byen ender og landsbygden begynner. Du kan se ned på mange trær, i stedet for opp på dem. Ting du alltid trodde var store og viktige, som biler, er nå plutselig blitt veldig små og betydningsløse langt der nede på bakken.

Men hva ser du også? Du kan se hva som skjer forbi naboens hus og lenger ned i gaten. Du kan se nabogaten. Der pågår det et innbrudd. Noen stjeler ting fra et hus og bærer det ut i en ventende lastebil.

Du kan se bak naboens hus. Der står det en sortkledd person med finlandshette. Vedkommende står med en kniv i hånden. Du vet ikke om det er en mann eller en kvinne. Hen forsøker å gjemme seg bak naboens vegg. Du vet ikke hva vedkommende pønsker på, men nå vet du at hen er der. Du hadde ikke sett vedkommende hvis du fortsatt var 1,60 – hvis ikke du hadde vokst. Da hadde du fortsatt puslet i hagen din, lykkelig uvitende om en potensiell farlig person kun ti meter fra deg.

Ser du nå hvordan vekst kan forårsake frykt, fordi du ser mer enn før? Du leser folk bedre. Du ser sammenhenger bedre. Du avslører skjulte agendaer. Selvfølgelig er det skummelt å vokse! Din mentale størrelse påvirker ditt verdensbilde.

Vekst betyr også at du ikke nødvendigvis vokser nærmere andre mennesker. Det kan bety at du vokser fra dem.

Du kan bli lykkeligere av å vokse. På sikt. Etter at du har vendt deg til verden fra ditt nye ståsted. Men først etter at du har akseptert ditt nye perspektiv og lært deg å slappe av. Inntil da så vil du være årvåken, kanskje paranoid, akkurat som min hund når jeg løfter ham opp og han sperrer opp øynene i et forsøk på å ta inn alle de nye inntrykkene. Han er nysgjerrig, men han forsøker også å fange opp fare. På gulvet hadde han kontroll og var trygg på at verden var slik han oppfattet den der nede fra. Nå, en meter høyere opp, er alt annerledes og han føler seg utrygg. Han må reorientere seg og lære ting på nytt.

Det trenger han heldigvis ikke, for jeg setter ham ned på gulvet igjen. Halen reiser seg umiddelbart og han tripper fornøyd rundt slik han pleier. For på gulvet er verden igjen slik han kjenner den.

Det gjelder ikke for deg og meg. Vi ble ikke løftet opp. Vi vokste. Og vi kan ikke krympe ned til gammel størrelse igjen. Du må være forberedt på at det blir verre før det blir bedre.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Dagens innlegg kan tolkes som å holde opp en streng pekefinger, men vil – når du tar det til deg – få deg til å forstå psykopaten bedre, og dessuten fremskynde din heling.

I samtale med objekter så går enkelte ting igjen. En av dem er måten objektene omtaler psykopaten og narsissisten på. De bruker termer og begreper som man gjør om normale mennesker. Dette kan bety at de egentlig vet at psykopaten ikke er normal, men at de synes det abnorme er vanskelig å formulere. Men det kan også bety – og dette mistenker jeg er vanligst – at det ennå ikke har sunket helt inn hvor markant annerledes og unormal psykopaten er.

Psykopaten har en annen hjerne enn nevronormale mennesker. Dette er vitenskapelig påvist (se sak under teksten). Det betyr at det kun er på utsiden de ligner på oss, som et kostyme de har ikledd seg. Derfor går de udetektert blant oss.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men det er svært vanskelig for vår egen hjerne å betrakte dem som noe annet enn normale mennesker. Jeg måtte selv jobbe lenge med saken før jeg lærte å tenke på dem som en annen menneskerase. Lenge så klarte jeg kun å akseptere at de hadde en alvorlig forstyrrelse, men at de ellers var som andre. Min fatteevne strakk ikke helt til.

I dag betrakter jeg dem som hva de er; rovdyr i menneskeforkledning. I brødrene Grimms fortelling om ulven og de syv geitekillingene, så ikler ulven seg et geiteskinn for å kunne luske fritt blant geitene. Slik lignet ulven dem og luktet som dem. Geitene godtok ham som en av dem. Men han måtte passe seg for å åpne munnen. Hvis han snakket for mye, så avslørte han hvem han egentlig var. Slik er det også med psykopaten.

Den største feilen vi gjør er å tro at psykopaten tenker som oss. Jeg hører ofte forklaringer i forsøket på å forstå deres handlinger, som egentlig handler om hvordan vi selv reagerer. “På seg selv kjenner man andre” heter det. Men når man skal forstå psykopaten, så holder ikke den tesen vann.

Jeg hører utsagn som “han angra seg nok, skjønte at jeg var den beste, det var derfor han kom tilbake”. Nei, svarer jeg. Det er normale mennesker som angrer seg. Psykopater kommer tilbake av en helt annen grunn. Det kan virke som anger, og de kan spille på anger, men det er ikke anger.

Et annet utsagn er “tror du hun blir sjalu, hvis jeg gjør ditt eller datt”. Igjen svarer jeg nei, det er normale mennesker som blir sjalu. Psykopaten spiller på et helt annet register. De kan oppføre seg som om de er sjalu, men egentlig handler det om eierskap. Objektet er deres leketøy, og ikke engang i metaforisk forstand. Psykopaten betrakter oss faktisk som leketøy. Derav navnet “objekt”.

En ting som jeg hører veldig ofte er “men han var jo snill innimellom”. Denne er ekstra vanskelig. Jeg forsøker å forklare at psykopaten ikke er snill innimellom. De er onde 24/7. Men de kan innimellom spille snill, hvis de tror det gagner dem, hvis de vil manipulere deg, forvirre deg eller hoovre deg tilbake. Det handler om en fasade, at de tar masken på. Og de kan beholde den på i lang tid om gangen. Men det er ikke snillhet.

Men det sitter svært langt inne for klientene jeg snakker med i konsultasjoner å forstå dette. Jeg kan nærmest høre hvordan det knitrer i hjernecellene når de tygger på saken, og at skepsisen presser seg på. For alle mennesker, til og med de aller verste, kan vel være snille av og til? Dette er jo ikke lett å forstå. For psykopaten er så overbevisende snill når de spiller snille. Akkurat som de er så overbevisende forelsket i idealiseringsfasen, og overbevisende troverdige når de bortforklarer deres utroskap eller økonomiske svindel.

Også er det vår nærmest religiøse tro på at “alle er gode på bunnen”, som jobber mot oss. Den forestillingen er svært vanskelig å riste av seg, så innarbeidet som den er.

Men psykopaten er verken snill, sjalu, angrende, hevngjerrig, ærlig, rasende eller forelsket.

Hva de er, er psykopatiske.

Retorikken vi bruker for å beskrive psykopaten er viktig. Ordene har betydning. Omtaler du psykopaten i omsorgsfulle ordelag, også selv om det kun er overfor deg selv? Da vil din helbredelse ta lenger tid. Vi er nødt til å bruke de riktige ordene for at forståelsen skal komme etter. Det er derfor jeg foreslår at du lagrer psykopaten, ikke med navn, men for eksempel som “drittsekken” eller “jævelen” i din telefon (hvis du ennå ikke har innført NK). Når noe blir sagt ofte nok, så lar hjernen seg til slutt overbevise om at det er ikke Tore eller Maren som ringer, men en skadelig person som du ikke har godt av å snakke med.

I stedet for å tenke “jeg husker den gang NN var så hyggelig”, så tenk “jeg husker den gangen da masken satt ekstra godt på, faktisk under hele ferien”.

Derfor er det en god øvelse, når du forsøker å analysere deres ord og handlinger, å i stedet for å tillegge dem normale egenskaper og motiver, så tenker du “hen gjorde det fordi hen er psykopatisk”.

How a Psychopath’s Brain Is Different from a Normal One and What It Means

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Narsissisten er egentlig livredd.

Dette er en teori. En påstand.

Er det noe hold i den?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mest sannsynlig så er det det. Selv om det virker motsigende. For er det ikke alle andre som er livredde for narsissisten, denne tilsynelatende sterke og dominerende tyrannen? Jo, og det er en grunn til det.

Men narsissisten kommer fra et ståsted hvor de ikke klarer å forholde seg til virkeligheten. Derfor bygger de opp en fantasiforestilling om seg selv som ikke er psykotisk, men svært virkelighetsfjern. Og de terroriserer alle rundt dem til å forholde seg til sin oppdiktede persona, som er grandios, fantastisk, og kan og vet alt.

Dette kan være svært tydelig, men også svært subtilt.

Barn som har vokst opp med en narsissistisk forelder husker hvordan de gikk på eggeskall rundt vedkommende. Og grunnen til at man går på eggeskall, er nettopp fordi virkeligheten ikke skal nevnes. Det er en stor elefant i rommet, men nevnes den så eksploderer narsissisten. Virkeligheten er for narsissisten svært ubehagelig, for den minner dem på at de har store riper i lakken. Barna lærer seg å navigere rundt narsissistens triggerpunkter, og klarer de det så bevares husfreden. Og de blir eksperter i å lirke seg rundt eggeskallene. (Implisitt lærer barna at det er deres ansvar å bevare husfreden. Dette tar de meg seg inn i voksenlivet og fortsetter med å ta ansvar for andres humør og umodenheter. Det er blitt barnemat for dem – bokstavelig talt – og de reagerer derfor ikke nevneverdig når de fortsetter med å tiltrekke seg narsissister. Det må en oppvåkning til.)

Ferien dere var på skal kun omtales som fantastisk. Ingen annen beskrivelse tolereres, selv om narsissisten ødela den med sin dominerende oppførsel og sitt lunefulle humør. Dere dro kun på utflukter som narsissisten ønsket, du ble utsatt for taushetskur mye av tiden, og narsissisten ble ved to anledninger bare borte og kom tilbake sørpe full midt på natten.

Julegaven du fikk, som du vet var svært billig og ikke passer din stil i det hele tatt? Du må late som om det er den fineste gaven du noen gang har fått, og at narsissisten virkelig kjenner dine behov.

Er det noe som nager deg (utover narsissisten)? Hold det for deg selv. Du skal ikke regne med hjelp og støtte fra narsissisten. Regn heller med å bli angrepet og klandret, for å ødelegge hens fantasi om at alt er perfekt og at alle er glade.

Økonomiske vanskeligheter skal ikke nevnes. Kjøleskapet er tomt for mat, men barna til narsissisten får ikke lov til å nevne at de er sultne, fordi det krever noe av narsissisten, en egenskap hen ikke besitter; ansvarlighet. Narsissisten er egentlig selv et lite barn. De skal ikke stå til ansvar for noen. De skal være den som krever. Narsissisten mener at penger skal komme til ham eller henne uten at de behøver å jobbe for det. Når kjøleskapet er tomt, så blir de irriterte på barna som klager, for at barna bringer virkeligheten inn i deres fantasiverden. De klandrer i stedet barna for å ha spist opp all maten, eller de klandrer sine søsken eller egne foreldre for ikke å bistå økonomisk når de trenger det, “ser dere ikke at barnebarna deres sulter og mangler klær?”.

Narsissisten er egentlig en uspiselig person, men tolererer ikke annet enn dyrking av seg selv. Begår de feil eller oppfører seg klanderverdig, så skal det ikke nevnes, ellers eksploderer de.

Alle barn av narsissistiske foreldre vet dette. Men også partnere og andre nærstående personer.

Det kan imidlertid være vanskelig å sette fingeren på problemet. Man omtaler narsissisten som “hissig”, “lett antennelig” eller “urettferdig”. Eller man bare venner seg til å føye vedkommende uten å tenke over det.  Man tillegger dem egenskaper som er tross alt er normale, når det egentlig handler om en svært forstyrret avvisning av virkeligheten med alt den innebærer av hverdagslige utfordringer og personlige tilkortkommenheter; faktorer som normale og sunne mennesker forholder seg til uten at deres verden går i grus. Men narsissisten kan ikke det, fordi da vil hele den narsissistiske personlighetsstrukturen implodere, og de vil skjønne at de egentlig er svært utilstrekkelige personer. Men dette gjennombruddet skjer aldri. Den narsissistiske rustningen beskytter dem.

For å ikke bli angrepet – for det er de livredde for – så angriper de heller først. De kritiserer alle rundt seg og blir i praksis umulige å leve sammen med. De devaluerer andre i frykt for selv å bli devaluert. De manipulerer i frykt for selv å bli manipulert. De er opptatt av å kontrollere andre fordi de mener de har for lite kontroll, og frykter at hvis ikke de selv kontrollerer sine nærmeste, så vil de nærmeste kontrollere dem. De er svært paranoide. Dette er nok i all hovedsak ubevisste mekanismer.

Vi snakker her om sårbare og livredde personer, men ikke av den typen som med litt terapi vil forstå at de ikke har grunn til å føle seg truet av andre mennesker eller av virkeligheten. Narsissistene er livsfarlige vandrende håndgranater som er tilbøyelige til å detonere når som helst. De er kyniske og ondskapsfulle. De er komplett uberegnelige, og selv om man blir god til å danse rundt deres pipe så er det uunngåelig å innimellom utløse granaten. Derfor utvikler de aller nærmeste CPTSD (kompleks post traumatisk stress). Narsissisten kan ikke forandres med “litt terapi”.

Kjære lesere. Det er siste helg med spleis! 

Eller rettere spurt; hvor stor andel er narsissister?

Spørsmålet er vanskelig fordi den nøyaktige andelen er vanskelig å fange dem opp.

Forskere har forsøkt å fastslå prevalensen ut fra visse befolkninger, for eksempel innsatte i fengsel. Men dette blir mest sannsynlig feil, da man kan regne med at andelen narsissister og psykopater er høyere i en slik befolkning enn i samfunnet for øvrig.

Terapeuter har forsøkt å fastslå andelen ut fra samtaler med ofrene/objektene. Men også dette blir feil, da mange objekter har en magnetisk kraft på narsissister og antakelig er omgitt av langt flere narsissister enn andre borgere.

Det finnes borgere som vil hevde at de aldri har møtt en narsissist. Dette er også feil. I så fall har de vært isolerte hele livet. Men noe som er riktig, er at mange aldri har hatt en nær relasjon med en narsissist. De har vært så heldige å vokse opp i sunne familier. Og nettopp fordi de er vokst opp i sunne omgivelser så har de en sterk selvtillit og identitet, noe som virker avskrekkende på narsissister som måtte prøve å innynde seg.

Forskere synes å sprike stort i andelen de oppgir, mye avhengig av hvilke kriterier som ligger til grunn for hva den enkelte forskeren klassifiserer som narsissist. Andelen som oppfyller en ren narsissistisk personlighetsforstyrrelse, er antakelig harmløst lav. Men det er i dag blitt mer vanlig å snakke om “narsissistiske personligheter”, som inkluderer alle som ikke har en klinisk forstyrrelse, men som likevel er såpass infisert av narsissistiske trekk at de vil skade menneskene omkring seg. Og da snakker vi plutselig om langt, langt flere.

I den vedlagte videoen under så hinter Ramani Durvasula (kjent for mange som har lært om narsissisme på youtube som Dr. Ramani) til at så mange som en av seks har en narsissistisk personlighet. Det tilsvarer 16-17 prosent av befolkningen, og det er en svært høy andel. Personlig så har jeg intet problem med å forestille seg det.

Men i det tallet så inkluderer Durvasula også de med milde narsissistiske trekk, så milde at de forvolder liten skade. Hun sirkler inn mer skadelige narsissister til “en av 10-12”, altså omtrent halvparten av det første tallet, eller 8-10 prosent av befolkningen (hun snakker om andelen narsissisme cirka 23 minutter inn i videoen).

Og husk, at i tillegg så kommer psykopatene.

Like relevant som å spørre om andelen narsissister, er det å spørre; er det flere narsissister i dag enn før? Også dette svarer Durvasula på i videoen.

Også her vil jeg tilslutte meg Durvasulas konklusjon. Det er antakelig ikke flere narsissister i dag enn før. Det var rikelig med narsissister også i gamle dager. De blir hyppig omtalt i for eksempel klassisk litteratur, dog ikke som “narsissister”, men man kan gjenkjenne dem. En av de mest kjente narsissistene i klassisk litteratur, diskutabelt den mest kjente, er Scrooge.

Derimot er det trekk i vår moderne og teknologiske verden som forsterker den narsissismen som alltid har vært der, for eksempel sosiale medier, og reality show hvor narsissismen virkelig får utfoldet seg – og også tiltrekker seg seere og fans. Fokuset på børs, aksjehandel, kapitalisme og materielle verdier er også et mekka for narsissister. Også motsatsen til kapitalisme – religion og new age filosofi, tiltrekker seg narsissisme, fordi det handler om å dyrke – ikke materiell velstand – men seg selv (ekstrem selvrealisering). Som Durvasula sier, så fungerer alt dette som en “amplifier” (forsterker) for narsissisme. Så til tross for den omfattende spredningen av kunnskap om narsissisme, så har narsissismen likevel svært gode kår i dagens verden.

Før du ser videoen hvor Durvasula blir intervjuet av skuespilleren Mayim Bialik, kjent fra “Big bang theory”, så ta deg tid til å støtte årets Spleis innen den avsluttes den 3. juli:

Kjære lesere. Det er juni og spleismåned! 

Kjære lesere. Det er juni og spleismåned! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er etterhvert blitt allment kjent at psykopater og narsissister kjeder seg lett. Det skal hele tiden skje noe, og aldri skjer det nok. Ferien er ikke variert nok. Filmen er ikke skummel nok. Boka er ikke morsom nok. Museet er ikke interessant nok. Fallskjermhoppingen er ikke spennende nok. Du er ikke spennende nok.

Men har du tenkt over hvor kjedelig narsissisten selv er?

Ikke? Kanskje ikke så rart. For narsissisten fyrte opp under vårt følelsesliv som ingen annen. Livet ble en berg- og dalbane. Og det er vel strake motsatsen av å være kjedelig.

Eller?

Problemet er at dette er det eneste interessante ved dem. Den innledende fasen, hvor gnister tennes. Magien de introduserer i livene våre.

Men alle som har vært sammen med en p/n over lengre tid, vet at alt går i stå og blir repetitivt. Narsissisten begynner å gjenta seg selv. De har intet nytt å by på. Relasjonen blir hurtig redusert til enten konflikt eller taushet. Dette får oss til å gruble over denne personen, som har en slik underlig og uforutsigbar adferd. Dette må være dypt vann, tenker vi.

Men der tar vi feil. Vannet er svært, svært grunt. Narsissisten reflekterer ikke og har ingen lidenskap for noe. Ingen hobbyer de brenner for. Ingen emner er de opptatt av, som gjør dem spennende å snakke med. De har noen få historier som er forlokkende første gang du hører dem, men du oppdager snart at det finnes ingen flere historier. Og nettopp derfor reduseres relasjonen til krangel, fordi det er det eneste de har å by deg. Til slutt går de til og med lei av kranglingen, og du bare ignoreres, som om du ikke er der.

Selv i de tilfellene hvor de faktisk har litt innsikt i noe, så får du ikke lov til å spørre inntil. Du får ikke lov til å grave, for det andre oppfatter som engasjerte samtaler, oppfatter narsissisten som kritikk og mistenksomhet. Mot dem. Når du spør og gjerne vil vite mer om hva de har å fortelle, så blir de i stedet avvisende og sinte. Hvorfor spør du så mye? Er det fordi du mistror dem?

Igjen kommer projeksjonen til syne. De tror at andre er som dem; mistroiske og skeptiske. De forstår ikke hvordan genuin interesse for noe eller noen uttrykkes. For de har ikke denne interessen selv. Du er interessert i dem. Men de er ikke interessert i deg.

Og oftest så har de ikke mer å fortelle. Dine spørsmål oppleves derfor som forhør. De vet at du med dine spørsmål til slutt kommer til å avsløre at ballongen er full av luft og ingenting annet. Emnet de later som om de kan så mye om? De har lest et par overflatiske artikler. Det er alt de vet. Og spør du, så blir de svar skyldig. Da er det bedre å reagere med aggresjon, slik at du ikke våger å spørre mer. Narsissisten overholder faktisk det småmorsomme ordtaket “det er bedre å holde munn og la folk tro du er dum enn å åpne den og fjerne all tvil”.

Problemet forsterkes når de isolerer deg. Du får ikke lenger liv til å kontakte venner og familie, eller andre mennesker som kan stimulere ditt tankeliv. Derfor går du utelukkende sammen med dette intetsigende vesenet som en p/n er. Du kommer til å stagnere og visne. Det er faktisk farlig. Du blir dummere av å være sammen med en p/n. Du kan også bli syk, for kropp og psyke henger sammen. Hvis ikke du stimuleres psykisk med gode samtaler, tankevekkende idèer og nye opplevelser, så reagerer kroppen. Det kalles isolasjonsskader. Men du forstår ikke at du får slike skader, for det er det jo kun de som sitter i fengsel som får. Og du sitter jo ikke i fengsel, for du får lov til å gå på butikken og på jobb. Kanskje har du til og med kontakt med en eller to venner som narsissisten har godkjent. Du tror du er fri. Men det er man aldri sammen med en p/n.

Har du kjent en p/n i tyve år eller lenger? Kanskje en partner, venn, forelder eller søsken? Har du noengang tenkt over at de ikke har utviklet seg på den tiden? Adferden er den samme. Reaksjonene er de samme. Politiske og religiøse idèer er de samme. Til og med ordene som kommer ut av deres munn er de samme som da dere ble kjent første gang. Men man må kjenne dem lenge for å oppdage dette. Og det kan ta år, før det går opp for oss. Nye bekjentskaper merker det ikke. Derfor elsker narsissisten å treffe nye mennesker; blanke ark som de kan blende, forføre og narre.

Det vil aldri oppleves stimulerende å tilbringe mye tid sammen med en narsissist. De er kjedelige som tørt brød. Repetitive og robotaktige. De har ingenting å tilby deg, det er helt tomt.

Den gangen dere ble kjent, så var det som om de tilbød deg nybakt brød. Og hvem elsker ikke nybakt brød!

Du kjente lukten av det deilige brødet. Du la inn en bestilling, og bestillingen ble akseptert.

Men det kom aldri noe brød.

Og nå blir du enten skjelt ut for å forvente nybakt brød, eller du blir fortsatt fortalt at brødet kommer, så lenge du føyer deg nok, kommer deg gjennom hinderløypa, hopper så høyt de ber deg hoppe, klatrer opp enda et fjell og svømmer over enda en elv.

Da kommer brødet. Kanskje.

Og du klatrer opp fjellet. Og svømmer over elva. For du vet at brødet er der. Du luktet det jo!

Men lukten var en illusjon, lik vannspeiling i ørkenen. Drevet av din egen sult. Du var sulten, fordi du manglet noe i livet. Men du får aldri stilt den sulten sammen med en p/n.

Husker du da narsissisten gikk lei av deg og begynte å ghoste, og du var livredd for at du var blitt for kjedelig for ham eller henne? Det er ironisk at narsissisten, som krever så mye stimulans av andre, selv kjeder sine objekter ihjel – i alle tilfeller åndelig, og i noen tilfeller også fysisk.

Kom deg bort fra den dødelig kjedelige narsissisten.

Og bak brødet selv!

Kjære lesere. Det er juni og spleismåned!