Mange som kontakter meg er redde for at de skal støte på flere psykopater.

De spør “hvordan blir jeg resistent mot psykopater i fremtiden?”.

Sannheten er at du aldri kommer til å bli resistent mot psykopater.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Derimot kommer du mest sannsynlig til å bli immun mot psykopater. Tittelen på dagens innlegg er derfor et spill med ord.

Både “resistens” og “immunitet” er hentet dra det medisinske fagspråket, der resistens betyr at stoffet man er resistent mot ganske enkelt ikke slipper til. Man kan bli resistent mot antibiotika. Det betyr at antibiotikaen ikke slipper inn i bakteriens kropp. I stedet flyter den passivt forbi bakteriene uten å få gjort jobben sin.

Hvis man derimot er immun mot et stoff, så slipper stoffet til, men det gjør ikke skade. Et virus du er immun mot, vil aktivt forsøke å påvirke/skade dine celler, men uten å lykkes.

Derfor blir vi aldri resistente, for psykopatene er fortsatt der ute og du kommer til å støte på dem. De er aktive, og vi er nødt til å forholde oss til dem. Forestill deg at du blir plassert i en prosjektgruppe sammen med en eller to psykopater på jobb. Eller at styrelederen i borettslaget der du bor, er en narsissist. Du kan ikke ignorer dem. Du er nødt til å samhandle med dem. Men du kommer ikke til å la dem skade deg, og du kommer aldri til å gi dem en plass i livet ditt. Slik sett er du blitt immun mot psykopater, men ikke resistent. Og immunitet varer som kjent livet ut. Når du har overlevd en infeksjon med et virus, så kan det samme viruset aldri gjøre deg syk igjen.

Kroppen skaper immunitet. Dette arbeidet pågår nesten uten at du merker noe (utover den opprinnelige infeksjonen). Det skjer på samme måte med psykopater. Kroppen husker traumet. Når noen med samme manerer, samme blikk, samme kroppsspråk, samme intensitet, samme arroganse, kort sagt med samme adferd dukker opp igjen, så vil du instinktivt gjenkjenne adferden og holde trygg avstand.

Men la meg likevel gi deg noen tips, slik at du bedre kan samarbeide med kroppen din og hjelpe den på vei.

Tips nummer en. Du skal slutte med å ignorere kroppens signaler, for da motarbeider du den i stedet for å samarbeide. Dette gjorde du før, da du slapp psykopaten inn til tross for røde flagg. Nå skal du ta kroppens signaler på alvor. Du og kroppen din skal spille på lag. Hvis du merker ubehag i nærheten av noen, så skyldes det ikke en “overdrivelse” fra din side, eller at du er intolerant. Det trenger ikke å være en psykopat du merker, men det skal du ganske enkelt ikke lure på lenger. Du har bare å adlyde hva kroppen forteller deg og trekke deg unna kilden til ubehaget. Hvis man kommer for tett på et tent bål, så blir varmen for intens. Da går man selvfølgelig ikke nærmere bålet, men trekker seg langt nok unna til at det ikke lenger er ubehagelig.

Tips nummer to er å omgi deg med mennesker som ikke tåkelegger/gaslighter deg. Du trenger å være sammen med mennesker som gir deg deres ekte og oppriktige vurdering. Mye av arbeidet etter en psykopat handler om å stole på din egen virkelighet, nettopp for å ikke lenger la deg gaslighte. Det kan likevel være tungt å være en ensom øy hele livet. Du vil fortsatt trenge andres bekreftelse og visdomsord selv om du blir bedre til å stole på deg selv. Derfor bør du ha en liten krets av mennesker rundt deg som forteller deg at himmelen er blå, og ikke rosa med grønne striper. Hvis du skal date igjen, så vil det være fint å kunne lodde dine venners oppfatning av din nye kjæreste, selv om du skal legge mest vekt på din egen opplevelse.

Tips nummer tre er å skille mellom ditt offentlige liv og ditt privatliv. Ditt privatliv er din safe space. Her slipper kun trygge mennesker inn. Vern om ditt privatliv! Ditt offentlige liv er derimot litt mer blottet og eksponert, og slik må det være. Det er vanskelig å verne om på samme måte. Ditt offentlige liv er den du er på jobb, på møter i borettslaget, på foreldremøter, når du deltar i dine barns fritidsaktiviteter o.l. Her er du nødt til å forholde deg til mennesker som du ikke nødvendigvis vil slippe inn i din private sfære. Her må du være din adferd bevisst. Du kan dessverre ikke tillate deg å slappe av på samme måte som du gjør i ditt privatliv. Det betyr for eksempel å begrense hva du deler med andre. Samtaler bør være hyggelige, men saklige og overflatiske. Ikke etabler gråsoner, hvor du tar naboen – som du egentlig kun snakker med på møter og i trappen – inn i ditt hjem, ihvertfall ikke før du er helt trygg på vedkommende. Det samme gjelder andre foreldre på ditt barns fotballag. Dere kan ha det hyggelig på cup hvor dere steker vafler som dere selger til inntekt for fotballaget. Men det er kun på den arenaen samværet hører hjemme. Husk at ditt hjem er ditt fristed som skal tilføre deg god energi. Aldri besudle det med å slippe inn ulver som vil spise deg, slik Rødhettes bestemor gjorde (denne feilen har jeg gjort mange ganger).

Tips nummer fire. Vær forsiktig med alkohol. Allerede ved små alkoholinntak så reduseres din evne til å vurdere andre menneskers karakter. Og ved inntak av store mengder så mister du evnen til å beskytte deg selv (og andre). Da øker risikoen for at du slipper uønskede manipulatorer inn i livet, og før du vet ordet av det så våkner du om morgenen med en slik person ved siden av deg i sengen, eller du har laget en sosial avtale med en person som bare virket sååå hyggelig og trygg når du hadde alkoholbrillene på. Og det er også slik du husker vedkommende neste dag. Du møter derfor opp til avtalen. Og da sitter du kanskje i saksa. Og her gjelder ikke “angrepillen”! Du kan heller ikke skylde på andre. Det er alene ditt ansvar å beskytte deg selv.

Tips nummer fem er ikke la deg forføre så lett. Jeg vet hvordan det er å være ensom og savne intimitet. Jeg var selv villig til å løpe rett i armene til enhver som ga meg positiv oppmerksomhet. Hvis det i tillegg var et element av flørt tilstede, så mistet jeg absolutt all kritisk sans. Men mitt råd er å bli mer menneskeskeptisk (som ikke må forveksles med menneskefiendtlig). Karisma er i dag for meg et stort rødt flagg. Pågåenhet likeså. Hvis en person “bare” er vennlig så er jeg gjerne vennlig tilbake. Men jeg tar det for hva det er – vennlighet, intet mer, og absolutt ikke en invitasjon til å inkludere vedkommende i mitt liv med hud og hår. Jeg stiller meg avventende. Det har jeg tid til.

Det sjette og siste tipset jeg vil dele i dag, er å ha mening og mål med livet som er viktig for deg, som du har satt for deg selv, og som ikke er så lett for andre å velte. Og ikke tro på hva du blir fortalt; meningen med livet er ikke å gjøre andre glade. Da er du en “pleaser”. En dørmatte. Å glede dine nærmeste er en bonus, men ikke selve livet.

Da jeg møtte min siste p/n, så fikk han meg til å slippe alt jeg hadde i hendene og flytte to tusen kilometer fra mitt hjem og mine venner. Jeg kastet meg rundt, leide ut leiligheten min og ordnet jobb og flytting på tre uker. Dette hadde ikke vært mulig hvis jeg var mer fokusert på hva jeg ville med mitt liv og hvor det skulle skje. Jeg sier ikke at det ikke er lov å være fleksibel hvis du er trygg på at du har funnet en person som er viktig for deg og som du ønsker å dele livet med. Men jeg sier få orden på tilværelsen din. Ha økonomiske, profesjonelle og sosiale ambisjoner, og jobb mot dem. Ha lidenskap for dine ambisjoner. Ikke vingle. Da lar du deg ikke så lett avspore av at noen forsøker å feie deg av banen – bokstavelig talt.

Påmeldingsfrist er 15. oktober!!! Så ikke sitt for lenge på gjerdet denne gang