Tja.
Hvordan ser man forskjellen?
Uten dyp kjennskap til personen så kan det være vanskelig.
Først og fremst er det viktig å huske at det finnes mye dårlig adferd innenfor hva som kan kalles normalt. “Normalt” betyr ikke nødvendigvis sunn eller moralsk adferd, men adferd som tross alt mange har, enten som enkelthendelser eller som trekk i deres personlighet, og som vi ser på som en naturlig del av menneskelig omgang, selv om vi ikke liker den.
To eksempler er nasking og utroskap. Det er ikke ønskelig adferd, men vi blir heller ikke sjokkert når vi hører at det har skjedd. Vi vet at det er vanlig adferd som skjer av og til. Vi leser om det, vi hører om det og kanskje har vi opplevd det selv. Kanskje har vi sågar selv begått utroskap eller stjålet noe tidligere i livet.
Det finnes egoistiske og korttenkte mennesker, men som ikke er psykopater eller narsissister. Dessverre blir slike mennesker ofte omtalt som psykopater av andre mennesker som kanskje har vært utsatt for deres egoisme, men som ikke helt vet hva en psykopat eller narsissist er. Dette er uheldig. Ikke fordi den egoistiske personen ikke fortjener å bli kalt en psykopat, men fordi man vanner ut diagnosen og hjelper de egentlige psykopatene – som kanskje har et helt annet uttrykk – til å gå under radaren.
Jeg hører også ofte sagt “vi er alle narsissister”. Dette er feil. Derimot er vi alle egoistiske i varierende grad, og det er nødvendig. Vi er avhengige av en viss grad av egoisme for å beskytte oss selv og overleve. Forestill deg at du var så altruistisk at du ga bort alt du eide, huset ditt og maten din. Og hver gang du fikk lønn så ga du den bort til andre. Dette hadde selvfølgelig ikke gått bra i lengden. Du ville selv blitt avhengig av almisser for å overleve, og hvis du ikke fikk dem så ville du dø.
Vi er derfor nødt til å være egoistiske til en viss grad.
Men at alle er narsissister i bunnen, er feil.
Noen går lenger i deres egoisme enn nødvendig og dette blir lagt merke til. De blir stemplet som dårlige mennesker. Men de er ikke psykopater av den grunn.
Så hva skiller en psykopat fra en dårlig, men normal person?
Man kan skrive en bok om dette. Men hvis jeg skal begrense meg til en artikkel, så vil jeg nevnte to ting som skiller dem.
Grenseløshet og skamløshet.
Det betyr at en dårlig person, til tross for deres uønskede adferd, har grenser som en psykopat ikke har.
La oss ta et eksempel. En innbruddstyv.
Innbruddstyven bryter seg hver uke inn i et hus og stjeler innbo. Årsaken kan være at han har gjeld for sitt narkotikamisbruk og frykter for sitt liv. Han liker ikke å bryte seg inn, men frykten for sitt eget liv er større enn skammen over å stjele andre menneskers ting. Man kan godt si at han blir drevet av sin egoisme. Det har jo en negativ klang. Men egoismen beskytter ham og driver ham til å overleve.
En annen årsak kan være at han har familie og familien sulter. Han er mer bekymret for sin families velferd, enn velferden til de fremmede menneskene han stjeler fra. Han kan distansere seg fra de fremmede, for han kjenner dem ikke.
Innbruddstyven er ikke skamløs, for han er ikke psykopat. Derfor forteller han seg selv historier for å beskytte seg mot skammen og rettferdiggjøre sine handlinger. Han overbeviser seg selv om at det han gjør er nødvendig. Kanskje sier han;
“De er rike og har mer enn nok”.
“De får tapet tilbake på forsikringen”.
“De fortjener det, for de rike undertrykker folk som meg”.
Kanskje får han dårlig samvittighet når han kommer hjem og oppdager at han også har stjålet gjenstander som tilhører et barn, eller at han har stjålet fotoalbum som ikke har noen verdi på det svarte markedet, men som har høy affeksjonsverdi for de han stjal det fra.
Og kanskje har han en grense for hvor langt han kan gå. Han er villig til å stjele, men for eksempel ikke villig til å skade noen.
En torpedo vil kanskje være villig til å skade noen, men ikke til å drepe. Der går hans grense.
Vi kan alle være enige om at dette er dårlige mennesker. De skader andre, og tar ting som ikke tilhører dem. Og de gjør det igjen og igjen. Men de er ikke psykopater.
For en psykopat er både skamløs og grenseløs. En psykopat har ingen moralske skrupler overhodet med hva de gjør, og de er villige til å gjøre det som må til for å nå deres mål. Men for å oppdage at de er nettopp skamløse og grenseløse så må man kjenne dem i dybden. For de kan lett late som om de har både skam og grenser. De vet de riktige tingene å si, for å gi det inntrykket. Det en psykopat kan få seg til å gjøre gir oss hakeslepp, fordi de er over-vår-fatteevne grenseløse og skamløse. Se for eksempel netflix-dokumentarene “The Tinder swindler” og “Lover stalker killer”, fantastisk reality om henholdsvis en mannlig og en kvinnelig psykopat. Det er en grunn til at disse dokumentarene har slått så godt an, fordi de har en sjokkeffekt på seerne. Akkurat der finner du forskjellen på en psykopat og en normal person.
Kanskje har du vært så uheldig å bli sammen med en person som er svært egoistisk. Han eller hun kjører sitt eget løp i relasjonen. De tar lite hensyn til deg og til dine behov. De kan sågar kalle deg “slitsom” og “needy”, de kan utsette deg for taushetskurer og ikke kontakte deg på bursdagen din.
Men de er ikke nødvendigvis en psykopat.
Det betyr ikke at du har godt av å være sammen med denne personen. Du har neppe mye kjærlighet å hente i en slik relasjon.
Mange er opptatt av hvorvidt de er sammen med en psykopat eller ikke. Det hersker en forestilling om at hvis det ikke er en psykopat de er sammen med, så kan de “nå inn” til vedkommende og fikse relasjonen med kjærlighet. For hvis ikke det er en psykopat, så vil vedkommende respondere på kjærlighet og gi kjærlighet tilbake, sant?
Vel, jeg ville ikke satset penger på det, for å si det slik.
En dårlig person er fortsatt en dårlig person, også selv om de ikke er en psykopat. I filmer ser vi hvordan umoralske personer går gjennom diverse utfordringer, for i slutten av filmen ende opp som gode og moralske mennesker som tar de riktige avgjørelsene for seg selv og alle andre. Men i virkeligheten er det faktisk svært begrenset hvor mye voksne mennesker kan forandre seg, og da må de være villige til det selv.
Kunne du egentlig tenke deg å være sammen med innbruddstyven eller torpedoen jeg beskrev? Hadde det blitt et lykkelig forhold tror du? Tror du disse personene ville bry seg vesentlig om deg? Være der når du trenger dem?
Mennesker med et dårlig moralsk kompass vil være upålitelige, svikefulle og selvrettferdige.
Helt uten å være psykopater.
Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).
Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse.
Det siste i innlegget ditt er: “Mennesker med dårlig moralsk kompass vil være upålitelige, svikefulle og selvrettferdige. Helt uten å være psykopater.”
Ja, sånn er det og hvem vil ha sånne til venn eller kjæreste? desverre er det ganske mange av dem og ikke lett å se det før en er blitt skikkelig kjent med dem. Mange av verstingene, enten de er P/N eller ikke, er skikkelig hyggelige i utgangspunktet.
De vet så inderlig vel hvordan det lønner seg å fremstå for å oppnå noe. P/N er kanskje de mest utsøkte i faget. Da snakker jeg om mennesker som i det ytre har ting på stell og blender inn i normalbefolkningen, ikke innbruddstyver eller torpedoer. Jeg kjenner ingen slike.
Og hva med å ha en god venninne som har støttet og hjulpet deg gjennom mange av livets påkjenninger, men som du etterhvert skjønner er helt forferdelig mot mannen sin? Hva gjør du? Du har det veldig fint med henne, men ser hennes tvilsomme sider. Skal man kutte ut slike? Jeg kunne nevnt mange eksempler på folk som jeg synes opptrer umoralsk på enkelte arenaer, men som har vært fine mot meg. Skikkelig vanskelig dette. Man kan jo risikere å bli skikkelig ensom dersom man skal kreve høy moralsk standard over hele linjen hos folk. Jeg vet slike genuint fine folk finnes og kjenner også mange, men lurer av og til på om jeg har kommet borti litt vel mange av den andre sorten. Jeg er faktisk i tvil.
Spennende eksempel du kommer med. Og det er et godt spørsmål – hvor mye umoral skal man tillate for ikke å stå igjen helt alene?
Hva med en person som lovebomber en annen person slik at denne andre personen tror på dette og har intim omgang med den som lovebomber og sier alle de riktige tingene. Etter den intime omgangen, så er det Silent Treatment i alt fra 1 til 8 uker. Så kommer det uskyldig melding ut av det blå akkurat som ingenting har skjedd. Da er offeret så langt nede at det får en lettelse av sorgen. Så er det helt repeat igjen. Personen som lovebomber vil treffes igjen. Så avlyser personen rett før eller blir helt stille uten å komme på treffet. Slik holder denne personen på igjen og igjen helt til hen har fått offeret mørnet godt og på kroken igjen til nytt treff. Så er det på nytt Silent Treatment i alt fra 1 til 8 uker. Dette har gjentatt seg i 8 år. Og offeret klarer ikke å komme seg ut av dette. Er dette drittsekk eller psykopat? Kunne trodd det var en sexavhengig som holdt på sånn siden alle meldinger og bilder er seksualiserte. Men i såfall hadde vel denne personen møtt opp på treffet han maser så på? Så da kan han ikke være sexavhengig heller. Hva er han da?
Dette er idealisering og forkasting, igjen og igjen, så det tipper jeg er en p/n.
Kjempebra blogg😊. Men hvorfor trenger en psykopat narsissistisk forsyning? I teorien sies det jo at en psykopat ikke trenger noen, at psykopaten vil stortrives på en øde øy. Hva er det psykopaten er ute etter? Er den en opplevelse av kontroll eller er dette det nærmeste en psykopat kommer vanlige følelser?
Hei Pål. Godt spørsmål.
En psykopat og en narsissist har intet indre liv. Ingen selvinnsikt, ingen fantasi, ingen “sjel” (ingen opplevelse av “jeg”, derfor kan de skifte masker som en kameleon). De klarer ikke å stimulere seg selv. De må stimuleres utenfra. De har en fascinasjon for menneskelige følelser, fordi de ikke opplever dem selv. De liker å “trykke på knapper” (les: provosere og sjokkere) for å se hvilke følelser det utløser hos andre. De lærer seg at å si eller gjøre visse ting, utløser forutsigbare reaksjoner. De føler seg mektige når de kan styre andre menneskers følelsesliv på den måten.
De er også misunnelige, sjalu, berettigede, grandiose og ønsker ikke andre mennesker vel, hva mange vil kalle onde.
Denne kombinasjonen gjør at de hele tiden bevisst forårsaker skuffelse, sorg, sjokk og sinne i andre. Dette “forsyner” deres indre, derav navnet narsissistisk forsyning. De skaper rett og slett elendighet i menneskene rundt seg, fordi de får forsyning av det.
Beundring og entusisasme for deres person forsyner dem også, men den er mindre potent enn de negative reaksjonene.
Hei og takk for bra svar😊. Det er første gang jeg begynner å forstå en psykopat, tidligere har de virket uberegnelige og uforståelige.
Mitt inntrykk er at en psykopat får et kick av å herje med andre, av å dominere dem og eventuelt ødelegge for dem. Er dette en slags rus for en psykopat, er det bare morsom underholdning for dem eller er dette det nærmeste en psykopat kommer det å oppleve følelser?
Ditt inntrykk er riktig. “Rusen” er nettopp hva du nevnte i ditt første spørsmål – narsissistisk forsyning (på bloggen forkortet til NF).
Tusen takk for at du tar deg tid til å forklare psykopaten for meg😊.
Som du skriver bruker ofte psykopater rusmidler, i tillegg får de rus av å herje med andre. Psykopatene virker på meg som avhengige personer, de er avhengige av ting som gir dem et kick. Så forskjellen mellom en narcissist og en psykopat er at narcissisten får sin rusopplevelse av anerkjennelse fra andre, mens psykopaten får sin rusopplevelse av å herje med andre?
Har jeg forstått dette riktig?
Det er riktig, men husk at også narsissisten liker hva du kaller å “herje” med andre. En malign narsissist vil være like kalkulerende og ondskapsfull som en psykopat.