Dette gjorde vi jo hele tiden da vi var sammen med psykopaten eller narsissisten, eller da vi vokste opp med narsissistiske foreldre. Vi ba hele tiden om unnskyldning. Aldri gjorde narsissisten det. Kun vi.
Vi ble programmert til å påta oss all skyld. Enten trodde vi at skylden var vår, eller vi tok den på oss vel vitende om at vi ikke hadde skyld, men for å bevare husfreden og blidgjøre narsissisten. Vi trodde det var til det beste.
Men det var muligens den groveste feilen vi gjorde i omgang med narsissisten.
Her vil jeg liste opp noen årsaker til hvorfor du aldri bør si unnskyld til en narsissist, enten det er en partner, ekspartner, slektning, venn eller kollega.
Du gir dem makt.
Når vi sier unnskyld eller ber om tilgivelse, så legger vi i mottakerens hender om de vil akseptere beklagelsen eller ei. Vi gjør oss sårbare og relasjonens overlevelse er avhengig av mottakerens nåde. Sunne mennesker vil behandle din bønn om tilgivelse med omhu. Men narsissisten er korrumpert av natur og bør aldri gis en slik makt. De misbruker den og det blir holdt mot deg til evig tid at de “tilga deg” for noe som kanskje aldri var din skyld.
Du underbygger deres overlegenhet og grandiositet, og i stedet for å ta imot din beklagelse som en gave, så vil de oppfatte den som din frivillige underkastelse.
Du påtar deg skyld du (mest sannsynlig) ikke har.
Narsissisten har selv aldri skyld. Den manglende opplevelsen og innrømmelsen av skyld er ett av de sikreste tegnene på at du har med en narsissist å gjøre. Det kan imidlertid være vanskelig å speide. Man må kjenne narsissisten godt. Enkelte psykopater og narsissister har lært seg å si “unnskyld”, men uten å mene det. Andre har lært at å si “unnskyld” kan tjene dem, gi dem goder og manipulere objektet. Andre narsissister har aldri innrømmet feil eller verbalt beklaget noe. Hvis du kjenner en person over mange år og du aldri har hørt vedkommende si “unnskyld” så er det et stort rødt flagg. Ved konfrontasjon så vil narsissisten typisk svare “jeg passer på å navigere mitt liv slik at jeg aldri står i en posisjon hvor jeg behøver å beklage for noe”. Dette er en “tell” og en løgn på samme tid. Ingen mennesker går gjennom livet uten å komme i situasjoner hvor det er nødvendig å si “unnskyld”.
En narsissist vil i stedet manipulere deg til å påta deg skylden og føle et behov for å beklage. Hva skjer når du påtar deg skyld du ikke har? I narsissistens øyne så aksepterer du skylden, selv og den i utgangspunktet ikke var din, og hen kan klandre deg for noe andre har gjort. Men kanskje enda mer alvorlig; du vil med tiden føle deg som et svakt og defekt menneske. Til slutt vil du kanskje legge merke til – og reagere på – at det kun er du som påtar deg skyld i relasjonen. Men i prosessen så har du påtatt deg så mye skyld at det har påvirket selvbildet ditt. Skaden er gjort.
Heller ikke du er perfekt. Men antakelig er virkeligheten motsatt – det er narsissisten som har begått de store blunderne. Likevel står du igjen som svarteper med et besudlet selvbilde.
Du er ikke Jesus. Det er ikke din jobb å lide for andres synder.
Derfor skal man aldri påta seg skyld man ikke har. Heller ikke overfor normale mennesker. Så du kan likegodt begynne å øve deg nå med å si “denne skylden aksepterer jeg ikke”. Øv deg på å si det inni deg selv. Deretter høyt til dine omgivelser. Si det med ro og overbevisning.
Du deltar i narsissistens fantasifortelling om seg selv.
Narsissisten tror faktisk selv på at de er skyldfri. Det er ikke kun en bevisst manipulasjon av objektet. Det er en del av deres forstyrrelse. Å innrømme skyld – selv om det kun er inni dem – forutsetter at de kommer i kontakt med deres skam. Forstyrrelsen beskytter dem mot dette. De er derfor overbevist om egen uskyld.
Når du tilgir dem for deres overgrep, eller selv påtar deg skylden, så deltar du i deres fantasifortellinger om seg selv, der de er feilfri og skyldfri. Det bør ingen gjøre, og minst av alle deres partner og familie. De trenger realitetsorientering om hvordan de er og hvordan de påvirker andre.
Imidlertid er det farlig å konfrontere dem og forsøke å bryte gjennom den beskyttende forstyrrelsen. Å tvinge dem til å komme i berøring med deres skam kan utløse et narsissistisk raseri, og er noe kun erfarne terapeuter bør gjøre.
Som partner har du derfor intet annet valg enn å fjerne deg fra dem. Du kan ikke delte i deres fantasiverden. Men du kan heller ikke konfrontere dem uten å sette deg selv i fare.
Du lar dem slippe unna.
Kun barn og psykotiske personer slipper unna med deres ugjerninger. Narsissisten er ikke et barn. Hen er heller ikke psykotisk eller sinnssyk. De er voksne og vet forskjell på rett og galt. Du skal derfor ikke si “unnskyld” for noe du ikke har gjort, eller for noe de har gjort.
Da vil de bare gjenta ugjerningene og manipulasjonene, fordi de ser at det virker.
Du blir utmattet.
Når man hele tiden søker tilgivelse hos noen, så blir man ekstra føyelig i håp om å få nettopp den tilgivelsen. Man blir ganske enkelt en dørmatte. Og med en narsissist så vet vi at de aldri vil la deg slippe unna gamle synder. Du kommer til å gå på eggeskall for noe du gjorde (eller ikke gjorde) i 1989.
Du vil bli tidlig gammel av ren utmattelse.
Du gir dem en anledning til å belære deg.
Når du sier unnskyld til en narsissist, så stiller du deg i en posisjon hvor de får mulighet til å fortelle deg hvor såret de er, hvilken dårlig person du er og hva du må gjøre for å bli en bedre person.
Du blir altså moralsk belært, av en narsissist. Den minst moralske mennesketypen i verden forteller deg hvordan du kan bli en bedre person. Ser du ironien her?
Ikke gi dem den gaven.
Det kan forlenge relasjonen unødvendig.
Hvis du venter på tilgivelse fra noen, så er sjansen mindre for at du forlater vedkommende og bryter kontakten. Ordentlige mennesker ønsker å “rydde opp” i relasjoner innen de forlater dem. Og hvis du føler du har gjort urett mot noen – enten innbilt eller reelt – så blir du værende inntil du vet at vedkommende har tilgitt deg.
Med en narsissist så vet vi at du aldri vil få tilgivelsen du trenger for å løsrive deg. Det kan faktisk gjøre at du henger fast i relasjonen på overtid og NK blir svært vanskelig. Derfor må du selv rense deg for all skyld, og det bringer meg til siste punkt.
Selv når du har gjort en feil, så skal du ikke si unnskyld.
Her vil enkelte protestere. Noen argumenterer for at man alltid skal beklage sine feil, også overfor en narsissist.
Andre vil si at man bør beklage sine feil, om ikke annet så for å vise en narsissist at det er det riktige å gjøre, i håp om at hen vil plukke opp moralen og gjøre det samme, altså nærmest i oppdragelsesøyemed.
Jeg mener at begge to er fånyttes.
Du skal ganske enkelt ikke ha dårlig samvittighet for feil du kan ha begått overfor en narsissist eller en psykopat. Mest sannsynlig var det ikke med overlegg, for hvem ønsker bevisst å vekke monsteret?
Hvis en voksen person aldri beklager overfor deg, så skal du heller ikke beklage overfor vedkommende. Her er det rett og slett øye for øye og tann for tann. Du trenger ganske enkelt ikke å beklage overfor noen som har vært giftige mot deg. Du er fritatt for all urett du har begått, du har fått fripass. Det har de selv gitt deg, ved å behandle deg som en lort. Det er liten vits i å vise seg som en moralsk bedre person overfor en narsissist. De vil ikke oppfatte deg slik.
Det som er viktig her, er å fortsatt være en moralsk person overfor alle andre, det vil si normale og sunne personer i ditt liv.
Å være uunnskyldende overfor en narsissist er en del av Gråsteinmetoden. Da er det viktig å være bevisst på at det ikke er slik du egentlig er. Det er kun en maske du tar på deg for anledningen, og som du tar av igjen overfor ikke-narsissister.
Ønsker du å lære mer om Gråsteinmetoden? Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).
Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse.
Virkelig godt indlæg.Spot on, jeg er helt enig.
Jeg prøvede i mange, mange år..ligesom at “ opdrage” narcisisten( ligesom det barn, han jo er indeni) tænkte at han ikke var opdraget til at sige undskyld, eller manglede ligesom noget , i det sociale samspil. Han så ligesom tingene sort-hvidt og sådan er livet jo ikke ( i min optik) Jeg konfronterede ham, sagde ikke undskyld til ham, prøvede i stedet ligesom at forklare ham…Det der er ikke i orden…du kan da nok se…bl.a. bl.a. bl.a…intet hjalp. Det eneste der skete, var at jeg sled mig selv op og han fik forsyning ud af det. Jeg kendte intet til hans forstyrrelse og det gjorde at jeg gik og troede, at en dag , måtte han da vågne op ! Det gjorde han så ikke, hans humørsvingninger hjemme blev værre og værre. Jeg blev ved med at forsøge alt for længe. Jeg håber ikke for andre, at de skal bruge så mange år på en psykopat. De er ikke værd det .
Nok et innlegg som traff selve nerven i sjela! HATER å se det svart på hvitt, for jeg vil fortsatt ikke tro at alt var falskt.. Men likevel godt at du/noen setter ord på «alt» jeg har sett, følt og stilt spmtegn ved. Jeg lurer dog på:
Jeg er en «hard» person. Har satt N/P på plass utallige ganger (avslørt løgner, gashlighting, manipulering osv). Jeg forstår hvorfor han valgte meg, men likevel.. Hadde det ikke vært enklere å velge et offer som ikke «satte hardt mot hardt» så ofte? Eller ble det en ekstra utfordring bare?
Skal dog sies, jeg var «elskerinnen». Langtidsobjektet er en skadeskutt fugl han «måtte redde».. Og som godtar alt! Sååååå mange spørsmål..
Det er et viktig spørsmål som jeg selv har stilt meg.
Hvis jeg var “hardere”, beskyttet meg bedre, ville hen behandle meg bedre eller stikke av?
Jeg har hørt enkelte historier om “redde” narsissister som har behandlet objektet bedre etter å ha møtt motstand.
Men faktum er at de fleste ikke er redde, og det eneste de vil ha er NF – i enhver form. Og konfrontasjoner lik de du beskriver gir også NF, fordi vi forteller dem at vi reagerer på hva de gjør, og det er kjempegøy! (for dem).
Til C.
Det er et vældig godt spørgsmål. Hvorfor valgte psykopaten en… Jeg er ikke i tvivl, jeg var en stærk person, jeg havde alt det psykopaten ikke havde, empati, medlevelse, gavmildhed osv. Dette mangler en psykopat, han kunne sole sig i mine evner, som han ikke selv havde. Jeg gav ham modstand..kamp til stregen..lige til det sidste. Noget der gav ham mere forsyning , end bare at være føjelig( tror jeg) Jeg er ikke typen der råber og skriger og laver drama. Alligevel har jeg en mening, som jeg altid har stået ved. Jeg har prøvet at forstå psykopaten og hans verden( før jeg vidste hvad det var,) Han var mig underlegen på mange punkter, men jeg er opdraget til, at se det bedste i enhver og hvis man så går til en psykolog, der fortæller en…Der skal to til at skabe konfliker…Det er en kæmpe fejl. Der skal nemlig kun en…når den ene er en psykopat.
Takk for svar! Han (latet som) at han ble redd da jeg ble sint. Ord er bare ord, men når vi var sammen så skalv han hvis jeg ble sint. Sykt at man kan fake dét, men jeg innser jo nå at det også bare var tull. Da han kom krypende tilbake for 2.gang (etter tre mnd haha…) sa jeg derfor at «ja, du kan få si unnskyld: på betingelse at jeg får ha med meg en venn på møtet. Lei din/deres manipulering». Varsellampene bliiiiiiiiinket på ny, men neida. Jeg slapp han inn igjen (fordi han var så «redd» på det møtet, sa bare «unnskyld» på repeat og jeg ville ha flere svar..). Vi er kollegaer og alle har sagt «han er psycho». Men uten kunnskap kan man ikke ta det seriøst, før man sitter der.. Lest seg opp – med skjegget i postkassa! Sukk. Er vel bedre sent – en aldri!