I dagens tekst vil jeg oppfordre til forsiktighet.
Mange opplever en “utrensking” i sitt sosiale nettverk etter en opplevelse med en psykopat eller narsissist. For dere som er nye her og lurer på hvorfor, så handler det om at man ofte oppdager at man har flere p/n og utnyttere rundt seg, og også disse må bort. Det handler også om at man selv er i forandring. Man lærer seg å sette grenser og ta hensyn til egne behov. I en overgangsfase er man kanskje også reaktiv og oppfarende. Dette kan oppleves som et sjokk på venner og bekjente, som kanskje trekker seg unna. Noen av disse er dårlige venner som ikke liker at du har begynt å ta hensyn til deg selv, og disse skal du bare la gå. Men noen er kanskje også gode venner som ikke helt forstår hva som skjer med deg. Din forandring kan for utenforstående oppleves dramatisk, og dette er du nødt til å ta hensyn til. Det kan lønne seg å fortelle enkelte gode venner hva som skjer og hvorfor. De vil forstå, til en viss grad.
Jeg skriver “til en viss grad”, for du kan ikke forvente at en venn skal forstå hva som skjer med deg fullt ut, selv om vennen er velment og gjerne vil støtte deg. Psykopatisk mishandling er ikke bare psykisk vold. Det er mer enn det. Det er åndelig vold. Ofte vet du ikke selv hva som har skjedd med deg. Å skulle forklare det for andre kan være vanskelig. Likevel er taletrangen stor. Den varer dessuten lenge, og det er vanlig å gjenta seg selv hele tiden. Vennene vil oppleve deg som “hakk i plata” og at du er varig skadet. Her er faren stor for å ødelegge gode vennskap.
Du er i kognitiv dissonans og i en periode trenger du bekreftelse hver dag, og ofte flere ganger om dagen, på at du har oppfattet din relasjon med en p/n riktig. Det blir feil å bruke gode venner til dette formålet, selv om du ikke mener å plage dem, og selv om de gjerne vil støtte og hjelpe deg.
Grunnen er tosidig. Som sagt så vil venner neppe forstå deg fullt ut, selv om de prøver aldri så hardt (og det, må vi være ærlige på, gjelder de færreste). Det er ikke fordi de er dumme eller mangler psykologisk innsikt. Tvert imot, hvis de aldri har hatt personlig erfaring med en p/n, så er det fordi de er sunne og ingen p/n har våget seg på dem.
De vil derfor forsøke å veilede deg fra deres eget ståsted og egne erfaringer, og som regel handler det om nokså sunne relasjoner og “sunne” brudd. Men det passer ikke til hva du har vært gjennom. Derfor opplever dine venner at du ikke lytter til dem og deres råd. De bruker mye tid på å forsøke å forstå deg, bare for å se at du neste uke er like frustrert, desperat og trengende, og uten at du har gjort hva de rådet deg til. Da er veien kort til å tenke at det er nytteløst å hjelpe deg, og at du er en “tapt sak”. De kan dessuten bli fornærmet for at du ikke tar hva de sier på alvor. De vil langsomt trekke seg bort fra deg, for å beskytte seg selv. Vennskapet har fått en kanskje irreversibel skade, og kanskje er det over for godt.
Så har vi ditt ståsted. Du er i en forvirrende situasjon hvor du gir slipp på mange relasjoner, og du kan tolke deres distansering som at de vender deg ryggen og at kanskje også denne vennen er en narsissist! Du er kanskje frustrert over at dine venner ikke forstår deg fullt ut, selv om du har brukt masse tid på å forklare. Du føler de gir deg ubrukelige råd; “gå ut i naturen og pust”, “kast deg ut i datingmarkedet igjen”, “det er flere fisk i havet”, “du trenger bare å være sammen med vennene dine” – og det aller verste “men var dere ikke to om problemene?”. Det er riktig at disse rådene er ubrukelige. Jeg fikk dem selv av mine venner, og det var ingen hjelp i dem overhodet. Tvert imot, noen av dem kunne gjøre ytterligere skade. Problemet er at jeg ikke kunne forvente at mine venner skulle forstå min ekstraordinære situasjon. Og det skjedde nok en gang eller to at jeg feiltolket og kastet babyen ut med badevannet.
Tidsaspektet er også et problem. Dine sunne venner har en forestilling om hvor lenge man kan forvente å være i sorg etter et brudd med en kjæreste (det kan også gjelde en venn eller en forelder). Men uansett hvor tålmodige de er, så vil du etter en p/n overskride denne forestillingen med god margin. Dine venner vil ikke forstå hvorfor det tar så lang tid å bli deg selv igjen. De vil, naturlig nok, tenke at det er noe i veien med deg siden du ikke går gjennom en naturlig sorgprosess i tid og omfang.
Jeg anbefaler at du forsøker å involvere dine gode venner minst mulig. Du kan si ting som “jeg kommer til å være litt fjern en stund og kanskje dårlig selskap” eller “jeg går gjennom noe uvanlig akkurat nå”. Du kan også fortelle dem at du er i ferd med å forandre deg og be om forståelse for det. Noe må du fortelle, nettopp fordi de er gode venner.
Men jeg fraråder å snakke om din p/n hver eneste gang dere møtes. Hvis du merker at du har en ekstra dårlig dag, så er det bedre å kansellere eventuelle avtaler dere har – for vennskapets skyld. Forsøk å være blid når dere er sammen, og vær selv en god venn. Selv om det i en periode er vanskelig å fokusere på andre, spør hvordan vennen din har det, og fokuser på dem. Hjernen din har faktisk godt av å “slippe deg selv” en liten stund! Du kan kutte ned på lengden på samværet hvis det føles belastende. Kanskje klarer du kun en time med samvær, før du igjen må fokusere på ditt indre arbeid. Fortell din venn på forhånd at du i dag kun har tid til en kort kafetur. Sørg for at den korte tiden dere har sammen er kvalitetstid. Noe samvær, selv om det er mindre enn før, er bedre enn ingenting.
Men hva med de du mistenker er dårlige venner? De har du lov til å teste! Her kan du nemlig bruke din tilstand som en test. Vil de være der for deg nå når du er nedfor, fortvilet, desperat og trenger noen å snakke med? Vil de fordufte når de oppdager at du ikke lenger fokuserer på dem, og at de er den som må støtte og betrygge? Du vil raskt finne ut hvem som er gode venner og hvem som er overflatiske utnyttere, med denne testen. Og det kan være du får deg noen overraskelser. Kanskje de vennene du trodde stod deg nærmest, slettes ikke gjør det, men at andre trer inn fra periferien og viser seg å være dem du kan stole mest på.
Poenget er, du vil ikke bruke opp gode venner. Du vil at de fortsatt skal være der, også når akuttfasen er over (og den kommer til å gå over). Da er det bedre å bruke profesjonelle samtalepartnere. Kanskje en terapeut eller psykolog; mennesker som har som jobb å fokusere på deg og ta dine problemer på alvor. Dette er selvfølgelig betalingstjenester, fordi det er deres jobb. Men det er en god investering. Og med den riktige terapeuten eller coachen kan du komme langt med kun en eller to samtaler. Det viktige er at du blir såpass hørt og sett at du klarer å gjøre resten av jobben mest mulig alene, og uten å bruke opp dine gode venner. Du kan også bestille en konsultasjon med meg (se info under).
Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.