En leser skriver;
Jeg har nettopp lest boken: ”Jeg elsker deg, og jeg finner deg uansett”. En historie om en kvinne som måtte rømme fra en destruktiv mann som ødela hele livet hennes.
Det jeg legger merke til er at han har en makt over henne som handler om seksualitet. Når han plutselig dukker opp med sin sjarme, faller hun for ham igjen og igjen, og vil ha ham. Og hun godtar ting som er nedverdigende og langt fra frivillig.
Jeg har opplevd det selv en gang. Det ufattelig sterke seksuelle draget han sendte i min vei, gjorde at jeg ble så enormt forelsket og tiltrukket av ham. Han hadde også et blikk utenom det vanlige. Han scannet meg som om han kunne se gjennom meg, stirret uten sjenanse, og dro meg til seg. Men han gjorde meg også forvirret og redd. Jeg hørte varselklokkene ringe i hodet. Jeg visste intuitivt at hvis jeg går til sengs med ham så er jeg fanget i nettet.
Det endte med at jeg rømte når han satte inn støtene sine. Jeg fjernet meg helt fra de stedene han pleide å vanke. Jeg ble en gråstein når jeg tilfeldigvis møtte ham. Men han hadde allerede gitt meg et ”vampyrbitt” i form av flørt, berøring, klemming og våte kyss på kinnet som var så sterkt seksuelt ladet at jeg aldri har opplevd noe lignende.
Hele kroppen min ble klar bare jeg tenkte på ham. Jeg var målet for hans jakt, men jeg hadde et liv, oppdaget faren i tide, og tok et valg.
Men fremdeles kan jeg lengte etter denne mannen. Han plantet noe inni meg som lever sitt eget liv. Jeg får ham ikke ut av hodet, og jeg drømmer så sterkt om ham om natten. Og når jeg har sex med min partner, kan jeg fantasere om at det er med denne mannen.
Derfor forstår jeg årsaken til at kvinner som lever med en giftig/farlig mann aldri klarer å frigjøre seg, selv om de blir mishandlet. Fordi den seksuelle tiltrekningen er så ufattelig sterk, og fordi den sannsynligvis er den viktigste maktfaktoren i hektet.
Dette er noe fagfolk kanskje ikke forstår helt hvis de ikke har opplevd det selv.
Dette er en nærmest perfekt beskrivelse av det psykopatiske bånd, eller traumebånd – som det også blir kalt. Den eneste feiltolkningen leseren gjør, er å tro at det er en ren seksuell tiltrekning. Som jeg svarte leseren, så er det en erotisk, mental, psykologisk og – kanskje aller mest – en spirituell tiltrekning. Psykopatene og narsissistene gjør seg til små guder i livene våre. De oppleves som meningen med livet, nærmest på religiøst nivå. Det er derfor meningen med livet forsvinner sammen med dem, når kontakten brytes. Mye av rehabiliteringen etter psykopaten handler derfor om å finne en ny mening. Det nytter som regel ikke å finne tilbake til den gamle meningen slik den var før psykopaten. Psykopaten tok også den med seg. Man må derfor finne noe nytt å leve for.
Jeg har også tidligere trukket analogien mellom det psykopatiske bånd og vampyrer, fordi det er gjennom vampyrer i litteratur og på film det beskrives best. Ennå har ingen fagfolk anerkjent denne kraften mellom objektet og psykopaten, akkurat som leseren sier i sitatet over. Vi må ironisk nok derfor ty til fortellinger om oppdiktede vesener (vampyrene) for å forstå virkelige mennesker (psykopatene).
Det best beskrevne traumebåndet er fortsatt det Bram Stoker diktet opp i hans roman “Dracula” fra 1897. Båndet mellom grev Dracula og Mina ble helt ypperlig filmatisert i filmen fra 1992, med Gary Oldman og Winona Ryder i de respektive rollene. Både grevens karisma og opprettelse av båndet, og Minas forsøk på å kjempe imot, er en meget god analogi for hva psykopatens objekter opplever. Greven gir Mina en smak av himmelen. Selv om Mina kjemper tappert, så blir greven til slutt meningen med livet for henne, og hennes gamle liv blir irrelevant. Hun bryter med sin forlovede og legger alt som tidligere ga henne glede bak seg for å være sammen med greven. Og kanskje det aller beste – filmen viser hvordan Mina gradvis mister sitt gamle jeg, og adopterer mange av grevens dårlige egenskaper. Hun blir rett og slett selv ond. I filmen skyldes det at hun langsomt transformeres til en vampyr fordi Dracula har bitt henne. I det virkelige liv skjer det som følge av at psykopaten invaderer vår psyke og hjernevasker oss.
Det er den unike psykopatiske karismaen som tiltrekker oss. Jeg vil beskrive den psykopatiske karismaen som en blanding av selvsikkerhet, målbevissthet, trygghet og skamløshet. Selv om denne cocktailen inneholder flere dårlige egenskaper, så virker den tiltrekkende på objektet.
Selvsikkerhet er alltid attraktivt. Dessverre er det vanskelig å skille sunn selvsikkerhet fra den psykopatiske grandiositeten. Når du forstår at psykopatens selvsikkerhet egentlig skyldes arroganse og nedlatenhet fordi han/hun i egne øyne (og også i dine) er bedre enn deg, så er det ikke lenger særlig attraktivt.
Målbevisstheten kan ved første øyekast fremstå som en imponerende “cut throat” evne til å gå etter hva man ønsker seg, og på sett og vis er det det. Det oppleves også meget flatterende når en selv er målet, og den intense interessen når psykopaten kretser rundt objektet oppleves som en rus (av begge). Men egentlig handler det om psykopatisk berettigelse. En psykopat eller narsissist mener de har rett på alt de peker på, at intet kan nektes dem. Og senere, når objektet gir seg hen, så er det ikke så spennende lenger og psykopaten mister interessen.
Tryggheten kommer av at de er meget trygge på seg selv, og dette misoppfattes av objektet som at de er trygge å være sammen med, at en person som er så trygg på seg selv også vil være en beskytter av andre.
Skamløsheten viser seg i mangel på blygsel og ydmykhet i jakten på objektet, men også manglende respekt for objektet. Psykopater spør aldri om objektet faktisk ønsker å ha noe med dem å gjøre. Enten fordi de ikke bryr seg om objektets behov (psykopaten) eller fordi de ikke evner å forestille seg at noen ikke ønsker å være sammen med dem (narsissisten). Det er dette objektet opplever som en invasjon, som ofte først er uønsket, men som senere ønskes velkommen.
Du kan lese mer om det psykopatiske bånd i min bok “Psykopati og kjærlighet”. Du får både den og min nye bok “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” direkte av meg til reduserte priser.
“Psykopati og kjærlighet” får du for 250 kroner inkl. frakt (24% rabatt på butikkpris).
“Men tankene mine får du aldri” får du for 200 kroner inkl. frakt (20% rabatt på butikkpris).
Kjøper du en av hver så får du ytterligere 10% rabatt, det betyr begge bøkene for 405 kroner inkl. frakt (i stedet for 450).
Ta kontakt på [email protected] hvis du er interessert i dette tilbudet.
Takker for et bra innlegg og veldig gode kommentarer fra blogforfatter. Dette viser hvor vanskelig det er, og hvor vanskelig det er å kunne fortsette med en “normal” partner. Noe er forandret for forever, og ingen som ikke har opplevd det skjønner noe av det .De tror at omtrent hvem som helst må være bedre en P/N. men sånn er det bare ikke i praksis. De gir oss ikke magien – som er så vanskelig å forklare.
Det er riktig hva du skriver. Derfor må vi skru forventningene ned i jakten på en normal partner. Men vi må ikke betrakte en normal partner som en “nedgradering”. Vi må i stedet slutte å betrakte psykopaten som en premie.
.Jeg kjenner også igjen dette med den sterke seksuelle tenningen og innvaderingen…. det seksuelle føles helt unikt og spesielt.
Men, mtp. En “vanlig” manns sex og relasjon generelt, vil en kanskje kunne oppleve en nærhet og trygghet som ikke ps. Kunne gi… i hvertfall opplevde jeg aldri min ps. Som nær. Kun intens og mer dominerende med pornolignende sex.. fordi det er der han lærer og imiterer. Med masse intensitet og begjær.
Så kanskje den vanlige relasjonen kan “in the end” bli den store gevinsten. Jeg opplever i hvertfall at jeg har måttet se på mine egne behov for dramaet og bekreftelsen ps. ga… og behovet for den type “bitt” blir mer og mer frastøtende.
Men, jeg har tilbakefall, og da oppleves det nesten som en rus jeg bare må ha. Men det er ikke godt for meg, noe jeg kjenner når jeg er i balanse… og der er det egentlig mye bedre å være, men det krever mye indre arbeid
Anbefaler denne videoen, og se hele dansen
https://youtu.be/dQumAKlCJUY
Enig. Det oppleves frastøtende nå.
I forlengelsen av dette betyr det jo også at psykopater snevrer inn mulighetene for normale, empatiske mennesker til å finne seg og beholde en partner, siden psykopatenes ofre blir skadet på en slik måte at de ikke lenger evner å sette pris på ikke-psykopatiske mennesker, som dermed lett kan falle for fristelsen til å emulere psykopatenes oppførsel ut fra en overbevisning av at det er slik man er nødt til å være hvis man ikke skal forbli alene fordi man ikke blir satt pris på som man er.
Jeg vil snu litt på din kommentar og foreslå at du her beskriver hvordan mange objekter var FØR psykopaten – den gangen vi ikke forstod at det kjedelige er det beste. Rehabiliteringen post-psykopat handler jo om bevisstgjøring omkring hvorfor psykopatisk idealisering var så tiltrekkende for oss, og å lære å verdsette stabilitet og lojalitet fremfor narsissistisk forføring. Men som du skriver, når man først har smakt “bittet” så er jo risikoen der for at ingen normale mennesker er spennende nok, noe mange objekter sliter med. Noen velger derfor å forbli enslig post-psykopat, mens andre forteller at de nå er i gode forhold med normale partnere.
Jeg kom nettopp over dette innlegget på Quora Digest, og leste «deep down the love […] everything about you» innledningsvis og tenkte NEI. Det er jo ikke sånn, narsissisten foraktet meg. Det har vært å enormt viktig for meg å innse det.
https://narcismdisorde.quora.com/How-does-the-narssisist-really-feel-about-you
Så leste jeg videre, og leste til slutt hele. Den kontante avvisningen min endret seg, det forekom meg at det kvinnen skriver, også kan være sant, samtidig. At dette er to sider av den stygge, farlige medaljen narsissisten er.
Jeg er ambivalent og fortsatt usikker på hva jeg mener om kvinnens tekst. Den var drivende godt skrevet, kanskje det er derfor jeg ble mildere stemt. Eller kanskje det er sånn at forakt og beundring på en måte smelter sammen i det narsissistiske sinn.
Jeg ble veldig nysgjerrig på hva du synes om teksten.
Flott at du leser Quora Digest. Jeg er selv ofte innom der. Jeg oppfatter ikke alle svarene som troverdige, men det stilles mange gode spørsmål der.
Jeg har lest svaret du lenker til. Jeg tenker at det er en god teori, som ligger tett opp til konsensus. Men husk at det her er snakk om narsissisten, og ikke psykopaten.
Jeg tror også at narsissisten elsket oss på et tidspunkt – på deres måte, som ikke nødvendigvis er en moden form for kjærlighet. Men som det står i svaret; det snur til forakt og konkurranse. Og slik kan ingen normale mennesker leve i et partnerskap.
Veldig gjenkjennelig med den enorme seksuelle tiltrekningen. Den enorme spenningen, euforien, rusen som bare tanken på ham ga meg. Det er jo egentlig fantasien som var best. For i virkeligheten så var det seksuelle ingenting. Det var å nærmest “presse” seg på, det var akkurat likt hver gang, det handlet overhode ikke om min nytelse, det var pornoaktig og litt tilgjort, det var absolutt ingen nærhet og varme etterpå og når det var ferdig så var det akkurat som om N/P skiftet “ham”. Han nedverdiget meg med indirekte å be meg gå, da han skulle besøke noen, måtte gå i butikken, hadde vondt i hodet o.l. Så helt utrolig at jeg lengter etter dette fremdeles, selv om det er 1 år siden sist. Eller, jeg lengter ikke etter det, men den enorme seksuelle tiltrekningen har jeg ikke opplevd med noen andre.
Kom på noe til. Det med selvsikkerhet hos en psykopat bør jo være et tema. De er jo enormt nedlatende når de først har nedlagt byttet sitt. Men de må jo egentlig være veldig usikre på seg selv også og stadig trenge bekreftelse? Min P/N spurte alltid inngående etter at vi hadde vært sammen om jeg likte det, om hva jeg likte best, om jeg likte “utstyret” hans, hva jeg likte best med det osv. Absolutt ikke normalt vel? Tenker at om de er aldri så grandiose og selvsikre, så er vel disse spørsmålene tegn på en unormal selvsikkerhet? Jeg stilte aldri spørsmålstegn ved dette under relasjonen – stilte ikke spørsmålstegn med noe. Jeg var jo hektet – eller bitt av P/N. Han var iallefall ikke kjedelig, det skal han ha.
Hmm… jeg tror det er normal kompensasjon du tenker på her. Normale mennesker kan kompensere for usikkerhet ved å skryte av seg selv, og trenge skryt av andre. Positiv narsissistisk forsyning er viktig, også for p/n, men med p/n så må vi tenke utenfor boksen. Kan det for eksempel tenkes at han ville vite alle disse tingene om egen seksuelle prestasjon, for å få kunnskap om hva han kunne bruke mot deg, nekte deg etc?
Ikke godt å si, jeg svarte egentlig aldri på de spørsmålene. Tenkte det bare ikke var så normalt å spørre på den måten etterpå. Jeg har ikke hatt så mange kjærester i mitt liv, men av de jeg har hatt så har ingen spurt / mast inngående om hva jeg likte best og om jeg likte det osv. Skal nevnes at jeg aldri fikk definert hva slags forhold jeg og denne mannen hadde. Han hektet meg, men vi hadde kun sporadiske treff. Han var ikke interessert i meg og mitt liv, ville kun treffes for upersonlig sex. Siden det har gått så lenge siden sist treff, så ser jeg jo klart at det han har sagt og gjort minner om en P/N som jeg leser om her. Poenget er vel litt at når en først er hektet av en sånn, så er det vanlige livet og de vanlige menneskene litt kjedelige. Jeg søker jo også egentlig den endelige bekreftelsen på at denne mannen er en P/N, for klart at når tiden går så glemmer en litt ut det mest nedverdigende.
Ørnulf: Vi har blitt fasinert, men også skadet av P/N. Jeg tror ikke det er mange som etter et slikt forhold ønsker seg en ny. Til det har omkostningene vært for store og sårene for dype. Det som er et dilemma er at de fleste av dem (tror jeg) er dobbeltmennesker, som enten er fantastiske eller fæle i tur og orden, og i takt med deres egne påkjenninger og trøbbel (og det skaffer de seg jevnlig). Som tiden går etter et brudd vil hukommelsen gjerne ha lagret mest av det positive. Det er en felle. De gjorde oss virkelig ikke noe godt i den store sammenheng. Til tross for skryt, komplimenter og tidvis galant oppførsel krenket de oss og fikk oss til å føle oss mindreverdige og avhengige av dem. De mishandlet oss psykisk om ikke fysisk også.
Mye av det emosjonelle trøbbelet handler om denne dobbeltheten og deres evne til å skape trøbbel med vå
re andre nære relasjoner, slik at vi bare skulle konsentrere oss om dem. Så omtrent hele livet skal dreie seg om dem.
Det sier seg vel selv at etter slike ekstreme opplevelser kan en ikke uten videre gå tilbake til den man var før P/N.
Man blir skadet av denne dobbeltheten. Men ikke si at normale mennesker skal oppføre seg som P/N for å forbedre “draget”. Det er helt feil og vil bare føre til forferdelse. Hva tenker en forresten om hvordan det skulle gå ? Sjekke opp noen ved å være forferdelig? Det er ikke slik P/N opererer. Motsatt: De lytter aktivt og er sjarmerende og søte. Vet at en del menn har registrert at en del kvinner faller for bad boys, så tror de gutta at her gjelder det å oppføre seg litt “bad”. Faller til jorden og er dømt til å mislykkes. Har vært utsatt for en sånn selv. En kompis jeg hadde kjent lenge, har sjelden vært så sjokkert i mitt liv og følt så stor avsky. Vennskapet gikk fløyten. Etter at han ble alene trodde han at jeg kunne sjekkes opp hvis han var litt frekk og “bad”. Har sjelden blitt så sjokkert i mitt liv.
Post psykopat og vampyrbitt, var i en situasjon hvor jeg var trollbundet av P, og da var det ingenting jeg heller ville enn å bli fullstendig oppslukt med hud og hår av han. Det seksuelle fantasien han plantet i meg, hadde ingen handling bak. Hans eneste agenda var å ha fullstendig makt over meg med utdeling av smuler. Hvor glad jeg er i dag for at jeg var et overgangsobjekt. At «alliansen» ikke ble fullbyrdet. Når jeg ser min partner nå, han er en normal person, han skuffer aldri! Det er ikke samme spenningen, men det er trygghet og ekte kjærlighet! Jeg så bilder av psykopaten( jeg kikket på sosiale medier) etter nullkontakt 7 mnd, får ikke tilbake magien, fordi nå vet jeg at han likte meg aldri. Ser en stakkars fyr som stadig er omgitt med nye folk. Jeg gosser meg litt må jeg innrømme, skammer meg over at jeg gosser meg. Fordi jeg føler at det er en ripe i min lakk, å glede seg over at man ikke er lenger er i hans selskap, og de stakkars nye menneskene han har pådratt seg, har hele rehabiliteringsfasen foran seg, i mens de nå tilsynelatende koser seg med han. Nå vet jeg at de bare er der for å gi han oppmerksomhet, han bryr seg bare om seg selv, og legger opp til heavy fanklubb, som bare er der for å være nettopp fan! Ja det er smålig, men jeg kom meg såvidt helskinnet ut av den relasjonen! Jeg har på sett og vis blitt vampyr jeg og , når jeg gleder meg over at han pusher sin fadese fremover, og jeg var smart nok til å stikke før han dumpet meg. Det var takket være bloggen at jeg skjønte hvor landet lå, og gikk stille ut døra.
“Hvor glad jeg er i dag for at jeg var et overgangsobjekt.” Nemlig!
Akkurat dette kjenner jeg også igjen.
Men jeg vil spørre meg selv hva det er som gjør det seksuelle med han så spesielt… og for meg er det at jeg følte meg så akseptert som jeg var, hans store begjær og innvadering. Så på en måte var det som at jeg ville ha meg selv gjennom han, hvis du forstår. Begge hadde sex med meg. Han var veldig flott men jeg kjente aldri at det var plass til å utfolde mitt begjær mot han…
Og jeg merker at jo nærmere jeg kommer min egen selvkjærlighet og aksept, jo mindre behov har jeg for disse mennene. Mer enn noe annet ønsker jeg meg en som kan speile meg. Ikke invadere meg.
Jeg tror ikke du ønsker å bli speilet. https://psykopati.blogg.no/1495014369_psykopaten_er_et_tomt_skall.html
Nei, ikke med skuespill. Men å få et ekte speil. Det er verdifullt i mine øyne.
Jeg ble selv “bitt” av vampyren og opplevde denne enorme seksuelle tiltrekningen igjen og igjen, selv om han nedverdiget meg gang etter gang. Men det som har hjulpet meg å SE hva som er grunnen til at de hekter oss så til de grader seksuelt, er å høre på HG Tudor i Knowing The Narcissist på You Tube. Han har en del innlegg om “Narcissist and sex” og er enormt opplysende. Jeg fikk virkelig en a-ha opplevelse og ble nesten kvalm når jeg hørte hva grunnen er til at de er så tilsynelatende seksuelle. Det er kun for å hekte oss og bruke oss. Assc Direct har også en fin video på You Tube som heter “The somatic narcissist way of seduction”. Disse videoene hjalp iallefall meg å forstå hvordan en N/P tenker om sex – og det er ikke i nærheten av hvordan vi ser det. Rett og slett veldig ubehagelig å høre, men i ettertid hjelper det å helle kaldt vann i årene og se realiteten.
Gode kanaler, begge to. Verdt å nevne er at HG Tudor er en diagnostisert narsissist.
Min ex P har fundet et nyt offer igen.
For ca syv år siden flygtede jeg fra min psykopat , psykisk nedbrudt , efter mange år sammen med psykopaten. Da jeg begyndte at heles, forsøgte psykopaten endnu engang at få mig tilbage. Heldigvis havde jeg fundet denne blog og var begyndt at læse alt om psykopati. Dette var dog skræmmende, fordi det hele passede stort set med min ex. Min psykopat fik mig ikke indfanget igen og fandt hurtigt herefter et nyt objekt. De blev kæreste, flyttede sammen og giftede sig, alt sammen i løbet af fire måneder. De boede herefter i tre forskellige huse, indtil hun flyttede for sig selv i oktober 2021. Det hed sig nu, at de stadig var kærester, men at hun ikke ville bo sammen med psykopaten mere. Det gik dog kun to måneder , så havde min ex psykopat et nyt objekt og han blev skilt fra det første objekt. Den nye er jo så i idealiseringsfasen og nu kommer så det jeg havde forudset. Mit ældste barnebarn blev inviteret ned til sin morfar ( noget han ikke havde været mens psykopaten var alene ) Han skulle vises frem for det nye objekt . Han fik flotte gaver ( han havde ingen julegave fået fra sin morfar, da der ingen var at vise sig for der ) og de havde været på festival sammen. Dette fortæller jeg for at hjælpe andre, der har det svært, når de savner psykopaten…jeg selv fik en nedtur af at høre om det nye objekt og hendes papegøje 🙃😳 , da mit barnebarn fortalte om det. Det fik jeg selvom jeg nu kender psykopatens syge cyklus..idealisering, devaluering og forkastning…igen og igen med nye ( eller gamle objekter )
Hvorfor det stadig påvirker mig så lang tid efter ?? Jeg føler en blanding af sorg, vrede og irritation over, at psykopaten stadig lykkedes med , at få nye objekter på krogen. Misbruger mit barnebarn ( han kan kun bruges når han skal vises frem ) og måske også misundelse over hvorfor psykopaten kan finde nye partnere så nemt, når jeg ikke har fundet nogen efter ham.. Alligevel er jeg ikke misundelig, for jeg ved jo med min fornuft , at det nye objekt her , ganske vist er i idealiseringsfasen nu, men hun kommer også til at gennemgå den samme syge syklubs sammen med psykopaten igen og igen, til hun ikke kan mere eller psykopaten forkaster hende.
Til alle jer der tænker…kan psykopaten forandre sig ..er svaret NEJ , ikke med dig , ikke med det nye objekt eller de næste fem. Psykopaten vil altid følge den samme syge cyklus , med et hav af mennesker han har brugt og misbrugt. Se derfor at komme væk , inden psykopaten ødelægger dig.
Takk for denne oppdateringen. Din historie er som tatt rett ut av en manual for psykopat-objekter. Selv om det har vært vanskelig for deg til tider, så kan jeg love deg at det du forteller hjelper andre.
“Jeg føler en blanding af sorg, vrede og irritation over, at psykopaten stadig lykkedes med , at få nye objekter på krogen. Misbruger mit barnebarn ( han kan kun bruges når han skal vises frem ) og måske også misundelse over hvorfor psykopaten kan finde nye partnere så nemt, når jeg ikke har fundet nogen efter ham”.
Husk at psykopaten bruker all sin energi på å finne NF. Det gjør normale mennesker ikke. Våre liv har flere elementer, hvor en eventuell livspartner kun er en av dem. Hadde ditt ENESTE mål vært å finne en kjæreste, så hadde du funnet en, fordi du hadde brukt all din tid til dette formål. Men du hadde neppe funnet en kjæreste som passer deg, og det gjør p/n heller ikke. Derfor er bruddene så hyppige, slik du beskriver.
Tak Daniel, for dine altid gode og hjælpende kommentarer. Du har været en uvurderlig støtte i min rejse, til der hvor jeg er i dag. Tak. Jeg håber på også at kunne hjælpe objekter ved at dele min historie, så vi på den måde , forhåbentlig , kan hjælpe ofre for psykopater, til at få et godt liv igen. For det kan lade sig gøre, selvom man har svært ved at se en vej ud , lige når man er i det.