Ønsketekst: Psykopatens nye partner

En leser skriver følgende:

Jeg har et ønske om å høre mer om psykopatens nye partner. Fram til han traff henne, ville jeg bare bort og at han skulle fjerne seg. Det var over to år fryktelig slitsomt å forholde seg til ham, som dag og natt henvendte seg via ulike medier, og fysisk.

Det underlige skjedde da han fortalte at han hadde funnet en ny; jeg gikk så til de grader i kjelleren med angstanfall og sykemelding. Dette hadde jeg virkelig ikke forutsett. Derfor: Har du anledning til å snakke litt om psykopatens nye partner? Og kan du tenke deg hvorfor dette slo beina under meg?

Her er det altså ikke snakk om en brå forkasting, men et (langtids)objekt som har rukket å gå grundig lei av psykopaten, og som er klar til å bryte.

Det som egentlig burde være en følelse av frihet og løsrivelse, ble likevel en kilde til sykemelding da psykopaten fant en ny partner.

Hvordan kunne det skje?

Det korte svaret er triangulering. Triangulering fungerer nesten hver gang. Men husk at triangulering er avhengig av kontakt. I dette tilfellet hadde psykopaten mulighet til å fortelle om sin nye partner. NK forhindrer slik informasjon, eller at man ser det på sosiale medier.

Grunnen til at triangulering fungerer selv når objektet er mektig lei, er fordi det gjør psykopaten attraktiv. All triangulering fungerer slik. Selv om objektet er lei, så er det fortsatt mye kognitiv dissonans på gang. Det betyr at når en annen person vil ha psykopaten, så kommer all tvil tilbake; er han egentlig p/n? Hvorfor ser ikke den nye partneren hvor grufull hun er?

Triangulering er også psykopatens stikk til det gamle objektet; “se, nå har jeg ikke bruk for deg lenger. Jeg kommer ikke til å løpe etter deg mer, du er avleggs”. Dette sies indirekte, og i noen tilfeller direkte. Det gir ingen god følelse, og er ikke en sunn måte å avslutte et forhold på. Det er et kraftig angrep på selvfølelsen. Hele relasjonen med psykopaten og ideen om en selv som attraktiv gjøres narr av; “var jeg så lett å komme over?”. Det som i utgangspunktet var objektets avvisning av psykopaten, snur til at det er objektet som føler seg avvist. Det blir som å gå fra å ha kontrollen og makten, til å miste kontrollen.

Jeg tror dog angsten som leseren beskriver hadde kommet uansett. Vi har alle en periode med angst etter bruddet med psykopaten, også de som egentlig ikke har grunn til det, der hvor psykopaten kanskje aldri skremte eller var fysisk voldelig. Angsten kommer uansett, og den kan være kortvarig eller langvarig. Angsten er en slags forløsning når det går opp for oss at vi har vært i seng med fienden. Bare den tanken i seg selv er skremmende. Selv var jeg klar til å knytte min fremtid til et menneske som motarbeidet meg. Det var ikke bare skummelt alt han fant på, men også at jeg ikke evnet å beskytte meg selv bedre. Tenk at jeg leste en person så dårlig, og attpåtil ønsket å tilbringe livet med ham! I ettertid ble jeg paranoid overfor alle menneskers intensjoner. Jeg ble engstelig av å ikke stole på noen. Det var fryktelig ensomt og fremmedgjørende. Jeg følte meg ikke lenger som en del av planeten Jorden.

Dette hadde jeg virkelig ikke forutsett. Psykopaten spiller hele tiden på overraskelsesmomentet. De skal ganske enkelt vippe oss av pinnen. Dette skjer både i relasjonen og etter bruddet – der hvor de fortsatt har mulighet til å nå oss.

De ønsker å skape forvirring og desperasjon. Der hvor vi fortsatt har med en psykopat å gjøre, så må vi være åpne for alle mulige trekk fra deres side, enten det er snakk om en kollega, venn eller slektning. Ikke la noe de finner på overraske deg. Da beholder du roen og overtaket.

Har du anledning til å snakke litt om psykopatens nye partner? Mitt beste råd er å ikke spekulere for mye i det nye objektet. Jeg husker at jeg lenge ønsket å kontakte min arvtaker. Jeg ønsket å advare henne, men det var også et behov for å komme nærmere ham. Jeg hadde så mye på hjertet. Hun var et naturlig publikum. Jeg ønsket å vite om hun gjenkjente og delte min opplevelse av ham. Jeg vet i dag at det gjorde hun ikke på det tidspunktet. Å kontakte henne ville derfor bare forsterket forvirringen min. Det beste var å stole på min opplevelse av ham, uansett hvilken rolle han inntok overfor henne. Jeg vet at jeg ble svært dårlig behandlet sammenlignet med henne, og det var en stund bittert å tenke på. Men jeg var et overgangsobjekt. Han hadde dårlig tid med meg. Han trengte en “quick fix” av kontroll og makt innen han slo seg til ro med et langtidsobjekt.

I dag er nok hennes opplevelse av ham ganske annerledes enn den var i begynnelsen. Hun er fanget. De har vært sammen i flere år. Men det betyr ikke at hun endelig ser hva jeg så. Antakelig løper hun etter hans aksept og kjærlighet. Hun merker at noe mangler, men har ikke noe sammenligningsgrunnlag. Hun var svært ung da han fant henne og isolerte henne (tok henne med til en annen kant av landet). Husk at det kan gå 20-30 år innen et langtidsobjekt våkner opp.

Husk også at det nye objektet er ikke deg. Vi har en forestilling om at det nye objektet vil reagere slik vi gjorde, når det går opp for dem hvem psykopaten er. Men det nye objektet ser garantert ting annerledes enn du gjør, for det finnes ikke to helt like mennesker i verden. Det du opplevde som manipulering, mishandling og bedrag, kan det nye objektet trekke på skuldrene av, “so what?”, eller sågar synes er en spennende katt-og-mus lek. Det nye objektet kan selv være alvorlig forstyrret. Du risikerer å bli avvist, latterliggjort eller foret til psykopaten hvis du blander deg.

Hvis det nye objektet er en empatisk og snill person, så vil de etterhvert avsløre psykopaten. De vil begynne å stille spørsmål, slik du gjorde. De vil søke på internett og finne svar. Empatiske mennesker er formidable detektiver, fordi de hele tiden har de sosiale antennene ute. Den emosjonelle intelligensen er høy. Det nye objektet vil unektelig gå gjennom en vanskelig oppvåkning, slik du gjorde, men de vil klare seg.

Det beste er å holde avstand til den nye partneren.

 

Husk å like og dele tekster. 

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 600 og 960 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt. 

6 kommentarer
    1. Jeg genkender også det med at blive ked af det, da min ex psykopat fandt en ny. Jeg havde forsøgt at komme væk mange gange og tilsidst lykkedes det. Selvom det var en lettelse og jeg havde forsøgt at forberede mig på at være alene nu, var det også et kæmpe chok. Jeg havde aldrig boet alene før og sammen med psykopaten, brugte jeg stort set al min tid på ham.
      Vi havde boet sammen i 29 år og de sidste år havde været frygtelige. Psykopaten prøvede igen og igen at få mig tilbage , men det lykkedes ikke. Kort tid efter det sidste forsøg, ringede psykopaten og fortalte mig, at han havde en ny ( jeg havde endnu ikke indført gråstensmetoden endnu ) Jeg kan huske jeg sagde..dejligt, det var da godt osv og efter samtalen brød jeg sammen. Jeg græd og græd og kørte ud til min datter. Hun tog om mig og sagde…mor nu kan hun bøvle med ham ( have alt besværet med ham ) selvom det var mig der forlod ham , blev jeg alligevel mega ked af det. Hvorfor fandt han så hurtigt en ny og ikke mig ..tænkte jeg. Han var jo den onde og jeg var jo den gode…hvorfor var der ingen retfærdighed til .
      Inderst inde vidste jeg godt, at hun ville komme igennem det samme helvede som mig. Nu er det gået ca fire år og hun har de samme problemer med ham( siger vores datter ) alligevel piner det mig ind imellem , at han fortsætter sit liv som om intet var hændt, mens jeg stadig, af og til, har det dårligt og føler mig ensom. Det var mig der måtte forlade alt…han blev og fik en stand in forbmig, der overtog mit liv på godt og ondt…mest ondt…

    2. Ønske om tekst… Hvis mulig? Temaet er gamle foreldre med narsissistiske (?) trekk. Jeg har en gammel mor som er i overkant manipulerende, nysgjerrig, “forhørende” osv. Hun får meg ganske enkelt til å føle dårlig samvittighet for den minste ting – det være seg ting jeg gjør eller ikke gjør. Dette til tross for at jeg nå er godt voksen med voksne barn og hun for lengst er pensjonist. Hun er enke og jeg er eneste gjenlevende barn. Hun har mange gode venninner, men det virker ikke som om det holder for henne. Om jeg forsøker å sette grenser, går hun rett i skyttergraven der angrep er beste forsvar – svært krenket. At besøk til eller fra henne (hun bor to timers kjøring unna) ikke passer, blir hun svært fornærmet og snurt. Det virker som om hun ikke respekterer at jeg lever et eget liv selv om jeg er midt i 40-årene. For min del oppleves det som svært destruktiv oppførsel fra hennes side. Hun kommer med kommentarer som stikker i meg. Jeg har jo også tidligere flyktet fra min eksmann som var P/N, og mor så det nok som en oppgave å få meg vekk fra ham. Det mest skremmende er at hun gir meg samme følelse i magen som min eksmann gjorde, men ikke i så stor grad. Energien blir helt vekk når jeg er sammen med henne over lengre tid. Kunne du laget en tekst om dette, eller er det kanskje skrevet noe tidligere?

      1. Jeg har nok berørt emnet noen ganger tidligere, men det betyr ikke at jeg ikke kan gjøre det igjen.

        Nå uttaler jeg meg om narsissistiske foreldre, ikke din mor spesifikt, for henne kan jeg ikke stille diagnose på. Men husk at barnet aldri blir voksent i deres øyne. Det spiller ingen rolle om du er 5 år, 40 eller 60. De respekterer deg ikke likevel. Tror det er viktig å minne deg selv på dette når du er sammen med henne. Du får aldri respekt, og du får aldri kjærlighet. Alt samvær må foregå med dette i bakhodet. Det betyr at du må:
        – dosere samværet. Samvær kun inntil du begynner å miste energi. Er det en dag? En time? Det må du selv finne ut av.
        – unngå samvær fullstendig hvis du ikke har godt av det. Da kan du holde deg til telefonsamtaler. Kanskje besøk en, maks to ganger i året, for eksempel til jul.
        – aldri ta noe hun sier på alvor. Du kan betrakte henne som dement, eller psykisk syk. For eksempel tar man ikke en psykotisk pasient på alvor. Den samme holdningen må man innta overfor en narsissistisk forelder.
        -Du må jobbe med å rense deg for den skitten hun allerede har påført deg, fra barndom etc.
        – ikke få dårlig samvittighet kun fordi din mor er gammel.

        1. Tusen takk for svar og gode råd. Jeg tenker at på en måte velger hun (ubevisst?) å overføre sine vonde og såre følelser på meg og vil at jeg skal ta ansvar for dem når hun blir skuffet, lei seg osv. Mønsteret er jo gammelt og godt innarbeidet, så jeg må prøve å øve meg på ikke å ta ansvaret hun på en måte “pålegger” meg. Dette uavhengig av om hun har narsissistiske trekk eller om hun bare blir vanskelig når hun ikke får det helt som hun vil og ikke respekterer det at jeg har egne ønsker og behov.

    3. Hei! Jeg bor som jeg har nevnt tidligere i nærheten av psykopaten. Likevel, har jeg aldri hatt problemet med å støte på vedkommende så ofte tidligere. Men nå, møter jeg på p nesten hele tiden. Altså kanskje to-tre ganger hver uke, mens før støtet jeg nesten aldri på vedkommende. Hva vil det si hvis man plutselig ser psykopaten hele tiden? Det er jo sikkert helt tilfeldig, men jeg hater å se vedkommende og vil helst ikke bli minnet på den personen. Heldigvis føler jeg ikke noen bånd til vedkommende lenger, men likevel er det fortsatt avskyelig å se det narsissistiske fjeset til p.

      1. Er det en logisk grunn til det, bor eller jobber han i nærheten? Gjør du selv noe (ubevisst) for å øke sjansen for å støte på ham?
        Hvis du kan svare nei til dette, så er sjansen stor for at du blir hoovret/overvåket. Han vil ikke la deg slite traumebåndet.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg