Hvilket forhold har normale mennesker til bursdager? Det finnes hundrevis av varianter. Ikke alle er sunne. Men jeg vil våge å påstå at de fleste normale personer mener at bursdagsfeiringer er noe som hører barndommen til, og at egne bursdager toner man ned når man når en viss alder. Det betyr ikke at det ikke er morsomt å bli feiret eller bli husket på bursdagen! Men jeg tror mange tenker som jeg gjør; runde tall blir feiret, eller hvis bursdagen faller på en fredag eller lørdag så gir det en naturlig anledning til å tromme sammen en liten sammenkomst. Men faller bursdagen på en hverdag så går man på jobb som vanlig, uten energi eller tid til å gjøre en “big deal” av det. Og det har de fleste det fint med.
Noen bruker egne bursdager som et påskudd til å feire andre! Bursdagen gir en anledning til å samle høyt elskede venner og slektninger. Noen ønsker sårt å se deres venner i en travel hverdag. Bursdagsinvitasjoner sitter langt inne å takke nei til, fordi det virker ekstra uhøflig. Noen utnytter dette til å samle travle venner og slektninger. Ikke for å feire seg selv, men for å “tvinge” travle venner til å komme på besøk.
Andre liker ikke egne bursdager fordi det gir en ubehagelig påminnelse om egen alderdom og uunngåelige død. Kanskje ikke en sunn holdning til det å eldes, men likevel normalt.
Atter andre er sjenerte og liker ikke den ekstra oppmerksomheten som en bursdag gir. Heller ikke dette spesielt sunt, men også normalt.
Så hva kjennetegner bursdagen til en narsissist? Der finnes det også mange varianter, og en bombastisk konklusjon er ikke hensiktsmessig. Men hvis jeg skal gi et enkelt bud? Da må det bli følgende;
En narsissist har høye forventninger til egen bursdag, men innfrir ikke på andres bursdag.
Men det kan være vanskelig å speide. En narsissist vil utad ofte påstå at de ikke ønsker oppmerksomhet, men likevel bli dødelig fornærmet hvis de ikke får det. Og når de får oppmerksomhet, så vil det i deres øyne som regel være feil oppmerksomhet. Gavene er feil, kaken er feil, og hvis de er så heldige å bli forært en overraskelsesfest, så er gjestene feil.
Den som står en narsissist nær, kan derfor forvente en meget vanskelig dag.
Grunnholdningen er narsissistens oppfattelse av egne spesielle betydning. De har derfor skyhøye forventninger til egen bursdag (selv om de påstår noe annet). Selv om de forventer særbehandling og dyrking av egen person hver eneste dag, så betrakter de det som obligatorisk på bursdagen. Spesielt de nærmeste, men også mer perifere venner vil merke det hvis de ikke lever opp til forventningene på den dagen.
Mange som har feiret narsissisters bursdag, vet at det ofte ender i en eller annen form for drama. Narsissisten ødelegger festen med anklager mot samboeren eller mot en av gjestene. De finner alltid et påskudd. De blir ofte ubehagelig beruset og lar masken falle. En narsissist jeg kjente ble fornærmet hvis gjestene brakte med seg blomster på bursdagen. Han mente at blomster skal leveres dagen før, fordi han ikke hadde lyst å bruke tiden på bursdagen til å finne vaser og klippe blomstene til. En gang brakte en gjest med seg dyre orkideer. Det endte med krangel mellom ham og gjesten.
Samme person ble en gang rasende på meg fordi jeg ikke viet hele helgen til ham på hans bursdag. Jeg møtte opp i hans bursdagsselskap på fredag og feiret ham. Men på lørdag gikk jeg på byen med hans eks, som var en nærere venn (jeg ble kjent med dem begge den gang de var par. Og begge aksepterte at jeg beholdt kontakten med begge etter bruddet). Bursdags “barnet” dukket opp på samme utested, som ikke var overraskende da det ikke er flust av utesteder for homofile, og hevdet at jeg hadde lovet å være sammen med ham hele helgen. Han skrek “det er min bursdag!”. Noe som selvfølgelig var ren tåkelegging. Jeg hadde aldri lovet noe slikt. Vi var heller ikke så nær. Det hadde ganske enkelt ikke vært naturlig å tilbringe hele helgen med ham. Men han fikk et narsissistisk sår av at jeg prioriterte eksen, og forsøkte å utvinne narsissistisk forsyning fra oss begge ved å lage en “scene”.
En annen narsissist har mann og barn (som nå er voksne). Hun gjentok opp gjennom årene alltid samme frase, “jeg liker ikke bursdager, de er oppskrytt”. Barna måtte hvert år høre på dette. De ble derfor usikre på om de fikk feire bursdag. Moren trommet likevel alltid halvhjertet sammen en bursdagsfeiring for barna, men kun fordi omgivelsene, barnefar og besteforeldre forventet det. Ellers hadde det blitt minimal oppmerksomhet for barna. Men sine egne bursdager? Hun ble dødelig fornærmet hvis hun ikke fikk nok oppmerksomhet, eller hvis gavene var feil eller for små. Jeg vet at ett av barna i voksen alder var gått lei av morens halvhjertede oppmerksomhet på hans egen bursdag, og de dårlige gavene hun ga. Han var også lei av hennes krav til oppmerksomhet på egen bursdag. Han endte med å inngå en avtale med henne. Han sa “mor, nå er vi alle voksne, nå avtaler vi at ingen gir hverandre oppmerksomhet på bursdagen lenger”. Moren kunne ikke nekte for at hun i alle år hevdet at “bursdager er oppskrytt”. Hun var derfor nødt til å samtykke avtalen, med det resultat at hun i dag ikke får noen oppmerksomhet på sin bursdag. Sønnen forteller at han ikke sender så mye som en sms på hennes bursdag. Han vet at hun hater det. Han er ikke hevngjerrig, men forteller at det er litt tilfredsstillende å sende hennes egen holdning i retur til henne. At han selv ikke lenger får noen oppmerksomhet fra henne på bursdagen, opplever han som befriende. Hyllesten fra henne på hans egen bursdag opplevde han uansett som falsk, og gavene han fikk var av så dårlig kvalitet at de kun egnet seg i søppelet. Samtidig pleide han selv å gi henne dyre gaver. Det sparer han nå penger på.
Mitt råd til deg som har en narsissist i nær omgangskrets, er å gjøre minst mulig ut av det. De blir uansett ikke fornøyd. Spar derfor din energi og dine penger. Blir du invitert i selskap? Greit nok. Men ikke møt opp på bekostning av noe som er viktigere for deg. Spesielt hvis invitasjonen kommer på kort varsel (noe som er vanlig av narsissister, for de liker å teste hvem i deres krets som kaster seg rundt og rydder plass til dem, mens de hevder at grunnen til den korte fristen er at de “egentlig ikke hadde tenkt å gjøre noe stort ut av bursdagen”). Skal du ikke i bursdagsselskap, så gjør det samme som du gjør for dine andre bekjente – send en gratulasjon på facebook. Og la det være med det.
Man skal være forsiktig med å kalle noen narsissist, kun fordi de elsker å feire seg selv. En person kan være glad i å feire både seg selv og andre. Noen elsker å feire livet, og bruker enhver anledning til å gjøre det. Dette er ikke narsissister, men livsnytere, og de skaper en helt annen stemning rundt bordet enn hva narsissisten gjør. Man må kjenne flere sider av personen for å kunne konkludere. Men når man kjenner personen rimelig godt, så kan narsissistens forhold til egne og andres bursdager fungere som en god pekepinn, eller bekreftelse om du vil, på et forstyrret sinn.
Se Dr. Ramanis video om narsissister og bursdager nederst.
Husregler for bloggen
- Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
- Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
- Vi kommenterer aldri under fullt navn.
- Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
- Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
- Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
- Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
- Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
- Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
- Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected]. Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.
Endnu et meget interessant indlæg. Jeg har boet mange år sammen med en narcisist og har derfor oplevet mange mærkelige fødselsdagsfejringer gennem årene. Jeg husker specielt en, hvor vi havde købt en opvaskebørste med navn på til narcisisten. Han blev vældig fornærmet og syntes slet ikke det var sjovt. Der var så uheldigvis andre , der også gav ham en ( dog uden navn ) og da han pakkede den ud, blev han så sur og kastede den gennem stuen og råbte..for fanden da., det var jo komisk, men ingen turde grine der.
I dag er jeg fri for narcisisten, i 7 år har jeg nu været fri og han kan kke ramme mig mere, på nogen måde ..og dog..Vi har fælles voksen barn og børnebørn. Til jul var narcisisten sur pånsin datter og hverken hun eller de to børnebørn fik julegave. En gang fik hun et brugt, beskidt kaffestel og da hun fødte narcisistens andet barnebarn, fik hun den mindste buket blomster man kan købe. I tirsdags havde vores datter fødselsdag , narcisisten havde ringet tre dage før og spurgt om ønsker, han havde dog ikke tid , at besøge hende ( han har gang i et nyt objekt ) men nu en uge efter dagen, har hun stadig ingen gaver fået ( og får det heller ikke ) Jeg kender ham så godt, så jeg ved , at de penge bruges på det nye ( funklende ) objekt.
De er lige nu en tur i Norge og derfor kunne han ikke komme til fødselsdag.
Narcisisten gør meget ud af at give en store forventninger ( ringer og spørger hvad hun ønsker sig ) for derefter at skuffe en gevaldigt. Dette giver ham N F.
Jeg er så glad for at jeg er fri for dette syge spil, men desværre, når man har børn sammen og er en empatisk person, rammes man lidt alligevel..
Ja, dette stemmer godt med min erfaring, bortsett fra at det stort sett var mye oppmerksomhet rundt min bursdag. Det handlet dog ikke om meg, men om eget konkurransedriv for å overgå tidligere partnere og evt rivaler, samt berettigelse (være best + få noe i retur).
Har hatt min dose med absurde opplevelser og gaver, fikk blant annet sterke tabletter for «å roe ned psyken» i bunn av esken med den «egentlige» gaven over. Forventet skyhøy beundring, selv fikk jeg ikke takk men kritikk for det jeg ga til hans bursdager. Det vanket også straff ifm merkedager, som forsuret jul, bursdag til mitt eget barn mm.
Det kan være vanskelig å se hva du står overfor når du er midt i tåka som sentral aktør selv, så mitt råd er å se til hvordan de behandler andre enn deg selv, særlig egne barn, herunder barnas bursdager. Der vil du se den usminka sannheten om hvor lite de bryr seg. Noen gir sikkert barna overdådige gaver og uforholdsmessig skryt (utover bursdager), men den ekte emosjonelle valideringen uteblir. Heldigvis hadde vi ikke felles barn.
Til Maria .
Ja, der har du en god pointe der, i at se hvordan de behandler egne børn. Denne her jul hvor min ex P ikke gav sit barn og barnebarn gaver, da fandt jeg ud af, at det nye objekts barn havde fået gaver. Det er jo virkelig en rød tråd, som almindelige mennesker ikke gør. I starten af vores forhold..idealiseringsperioden, fik jeg kæmpe store buketter blomster , i tide og utide det gik så over til..kan du ikke selv købe noget, så kan du få pengene af mig. ( hvilket så var svært..at vriste pengene ud af ham. ) Også det der med at skrue forventningerne optog så bliver det ikke til noget alligevel…er en rød tråd. En gang foreslog P , at vi ikke skulle give hinanden gaver til jul, men et weekendopholdet på et fint hotel i København. Da vi så kom derover, var han sur, gik tidligt i seng og i Tivoli var der også noget galt med det hele. Da vi så kom hjem, var P helt ovenpå og jeg var helt træt og udslidt. Han virkede helt frisk, da vi skulle starte på job mandag , mens jeg stadig var udslidt og deprimeret over den dårlige weekend, jeg havde set så meget frem til.
Hei Mary. Det er hjerteskjærende å lese hvordan han ber om ønsker, for deretter å ikke gi, og gir til andres barn, men ikke egne. De vet virkelig å sette inn støtet i beste sendetid (bursdager, høytider, reiser/ferier). Det er jo grelt at du kommer hjem helt utmattet, mens han er upåvirket eller, hvis jeg kan gjette litt, med fornyet energi av maks NF.
Jeg husker min som ganske klønete med barn. Han møtte mest mitt og dens venner og det var en salig røre av å være streng på uviktige ting og ikke på viktigere ting, samt kommentarer og humor de klødde seg i hodet av, og som også var upassende. Møtte hans barn sjeldnere, men husker jeg reagerte veldig en gang på hvordan han gjorde narr av noen medelever i barnets klasse og snakket ned læreren, til barnet. Men sånn gårer det vel når man selv er på tolv års stadie..
«Jeg er så glad for at jeg er fri for dette syge spil, men desværre, når man har børn sammen og er en empatisk person, rammes man lidt alligevel».
Det er rørende at du fortsatt er empatisk, etter så mange år med dette. Jeg beundrer virkelig din styrke og ditt mot. Helt utrolig!
Helst feire med mange gjester rundt seg til billigst mulig leiepris for lokalet. Gjerne spesialinviterte gjester med høyere sosial status. Enda bedre om disse gjestene kan si uendelig vakre ord om personligheten og skryte om jubilanten foran alle gjester: som om skrytet tildekker krenkelsene objektene påfører dem når de blir konfrontert om den dårlige atferden i hverdagen. Men hvem betaler for maten og ingrediensene, baker, dekorerer, dekker på, dekker av, rydder, vasker…Kjenner ingen som kan gå så til de grader til dekket bord uten å bidra noe som helst annet enn å prate og betale for lokalet. Stiller aldri opp for andre på samme måte.
Til Daniel.
Dette er udenfor emnet, men jeg har lige et spørgsmål. Jeg syntes , jeg var kommet mig over psykopaten ( det har gået op og ned , gennem syv år ) men jeg har haft en lang god periode. Så pludselig oplevede jeg en udfordring / krise og har virkelig fået et tilbagefald. Er ked af det og deprimeret. Samtidig har psykopaten fået et nyt offer og jeg har ikke fundet mig en mand eller kæreste efter psykopaten. Det er mig der skal være der for vores fælles voksne barn og hendes børn. Han gør ingenting..Jeg føler en tomhed i mit liv, føler at psykopaten er den alting lykkes for ( ved godt det ikke er rigtigt ) og at alle andre har det godt.. er det normalt at have det sådan, så lang tid efter et brud ?
Mange av oss gjør den feilen å tro at når vi endelig blir fri fra p/n, så slipper vi all motgang.
Det gjør vi jo selvfølgelig ikke. Livet fortsetter med sine opp- og nedturer også etterpå. Det er ikke slik at universet slutter å gi oss utfordringer, bare fordi vi har kastet ut p. Det er en del av det å leve.
Så gjør vi kanskje også den feilen at neste gang det kommer en krise, så tror vi det skyldes p (som egentlig ikke lenger har noen makt over oss) eller at vi gjør rehabiliteringen feil. Men ofte så handler det om helt andre ting, som har svært lite med p å gjøre.
For meg personlig var det største problemet eksistensiell ensomhet etter p. Egentlig skyldtes den ikke ham. Jeg var også ensom før P. Men han kom og fjernet den en liten stund. Når jeg skriver “eksistensiell” så mener jeg at jeg likevel følte meg ensom, selv om jeg hadde god tilgang til mennesker.
I dag har jeg dårligere tilgang til mennesker (færre mennesker i mitt liv), men føler meg likevel mindre ensom. Årevis med konsekvent indre arbeid gir resultater. Nå trives jeg mye bedre alene med meg selv, i tillegg til at jeg ser samvær som mindre verdifullt. Er jeg fortsatt sosial? Ja. Det er jo alle mennesker. Men tidligere beundret jeg alle, og overrespekterte alle. Enhver idiot (unnskyld uttrykket) kunne gi meg oppmerksomhet, og jeg betraktet det som berikende. Slik er det ikke lenger. Kan problemet være en slags eksistensiell ensomhet, også hos deg?
Ja, måske har du ret. Livet går op og ned også når man ikke er sammen med P. Sammen med P er det mere sort og hvid og bjerg og dal konstant .. livet uden P er mere roligt og man har mere tid til reflektion og eftertanke ( på godt og ondt ) sammen med P , er man i alarmberedskab det meste af tiden og bruger sin energi på en slags overlevelse…tror jeg. Jeg følte mig aldrig ensom inden jeg traf P , sammen med P var jeg ensom..selvom vi var to.
Interessant , det med at man ændre sig socialt og med hvor mange man omgåes. P omgåes med mange, men knytter sig ikke til nogen, det forhindrer personlighedsforstyrrelsen. Den mulighed har vi heldigvis stadig i behold, den evne kunne P ikke fratage os.