Integritet versus autoritet

I min siste video på youtube snakker jeg om respekt.

Respekt, eller rettere mangel på respekt, er et tema som engasjerer mange lesere. Mange har hele livet slitt med å bli møtt med tilstrekkelig respekt. Relasjonen med psykopaten var egentlig en bekreftelse på denne opplevelsen, for psykopaten respekterer ingen, og vil invadere dem de respekterer minst (les: inngå i en nær relasjon).

Å oppleve konstant respektløshet kan være farlig for din karriere og personlige utvikling. Du kan rett og slett stagnere. Du har lav status i venneflokken, slekten og på jobb. Du bruker dine krefter på å oppnå et minimum av respekt, der hvor andre får det helt naturlig og i stedet kan bruke deres tid på faglig utvikling og forfremmelse. Du opplever at andre suser forbi deg i anerkjennelse og status. Dette er verken bra for psyke, motivasjon, velvære eller lommebok.

Dette kan være en sår sannhet å svelge for mange. Siden relasjonen med psykopaten så har jeg selv blitt meget bevisst på om jeg blir møtt med tilstrekkelig respekt. Hvis jeg opplever mangel på respekt så oppleves det som meget triggende, og jeg kan bli oppfarende mot den personen jeg oppfatter som respektløs.

Er dette en sunn strategi? Både ja og nei. For det første så ligger den mye utenfor min kontroll. Den er blitt en slags innebygget refleks, en forsvarsmekanisme, og muligens en del av hvordan kroppen og psyken min takler PTSD (post traumatisk stress). Jeg er fullt klar over at jeg i enkelte tilfeller har dummet meg ut når min reaksjon har vært overdrevet eller malplassert. I mange tilfeller, selv om du opplever respektløshet, er det mer effektfullt å tie.

Fordelen er at jeg er blitt mye mer årvåken for respektløshet, der hvor jeg tidligere mente jeg fortjente den “fordi jeg var feil”, og lett underkastet meg dominerende personer. Dette er det slutt på for evig og alltid. Jeg er ikke lenger redd for å svare tilbake, eller se folk rett i øynene med forakt, der hvor de fortjener det. Dette gjelder sågar en av mine sjefer, som tidlig bestemte seg for at jeg ikke fortjente respekt. Jeg opplever ikke en slik situasjon som enkel, heller ikke i dag. Det er sårt å bli plukket ut som hatobjekt der hvor andre blir møtt med velvillighet.

Men jeg har i dag innsikt til å stå imot. Der hvor jeg tidligere brukte masse tankekraft på å undre hva jeg hadde gjort galt og dessuten forsøkte å innynde meg, så dropper jeg i dag dette. Det er nytteløst, svært tappende og belønner dessuten motparten. Så hva gjør jeg i dag? Når det gjelder sjefen så stoppet jeg ganske enkelt å hilse på ham når jeg passerte ham, og jeg kikker olmt på ham når han er tilstede. Dette lyder kanskje rart og barnslig. Men det er dessverre en nødvendighet for oss som tiltrekker oss respektløshet. Vi er nødt til å vise at “jeg ser deg, rygg unna”. Og det virker! Denne sjefen unngår i dag å se meg i øynene. Hvis jeg er tilstede, så skynder han seg videre. Han blander seg ikke lenger i mine saker, og jeg forholder meg i stedet til en annen sjef.

I videoen om respekt så er jeg innom temaet integritet versus autoritet. Når det kommer til å oppnå respekt, så spiller disse to med og mot hverandre. Integritet kan kalles vår indre moral. Er vi ærlige og kongruente? Har vi god moral og rettferdighetssans? Er vi gode mennesker som lever etter de ti bud? Vår integritet er ikke synlig for andre, fordi den foregår på innsiden. Den er kun synlig for andre hvis den også speiler seg i våre handlinger. Og det gjør den ikke automatisk, for av og til handler vi mot vår integritet, av og til med.

Autoritet er vår utstråling, hvordan vi fører oss og snakker, selvbeherskelse og kroppsholdning. Vår autoritære utstråling (eller mangel på sådan) er synlig for andre og bestemmer hvordan vi blir møtt av våre omgivelser, uavhengig av vår selvopplevde integritet.

Forestill dere to grafer. Den ene “integritet” og den andre “autoritet”. Man kan befinne seg hvor som helst på grafene. Sunne mennesker vil ligge høyt på begge grafene. De har en god moral (integritet) og utstråler tilstrekkelig autoritet til å bli respektert. Hos disse menneskene vil integritet og autoritet stort sett være samstemte. Men det er normalt å ligge hvor som helst på grafene. Svært få er så sunne at de har en optimal plassering begge steder. Integritet og autoritet trenger ikke å henge sammen.

I videoen nevner jeg et eksempel på personer med lav integritet og høy autoritet. Jeg snakket om fangevokterne i konsentrasjonsleire under krigen, som deltok i tortur og drap av fanger (lav integritet). Men de ble likevel respektert av fangene basert på ren frykt (høy autoritet). Et annet eksempel kan være korrupte politikere eller bedriftsledere, som blir høyt respektert (høy autoritet), selv om de har en dårlig moral (lav integritet). Et tredje eksempel er psykopatene vi selv stiftet bekjentskap med. Især de åpne psykopatene vil ha en høy autoritet (arroganse og nedlatenhet) og lav integritet (lyver, manipulerer, har en skjult agenda).

Svært usunne mennesker vil ha både en lav integritet og lav autoritet. De kan ha en slett moral, og blir heller ikke møtt med respekt. Et eksempel er innsatte i fengsler, som blir hundset og mobbet av medfanger. Fordi de sitter i fengsel så har de antakelig oppført seg antisosialt ved å stjele, svindle eller skade (lav integritet). Samtidig har de ikke den nødvendige autoriteten (lav autoritet) til å bli møtt med respekt av sine medfanger. Derfor ender de nederst på rangstigen i fengselet.

Så har du oss, objektene. Vi har betraktet oss selv som snille og rettferdige, og skårer slik sett høyt på integritet. Men det er ikke alltid slik omgivelsene ser oss, fordi vi samtidig skårer lavt på autoritet. Eller sagt på en annen måte, vi klarer ikke å hevde vår høye indre integritet. Hadde vi også skåret høyt på autoritet, så hadde mest sannsynlig ikke psykopaten funnet oss. Hvis vår høye indre integritet ikke vises i våre handlinger, så vil det dessuten trekke oss ned på integritetgrafen. Det kan være fordi vi ikke våger å handle etter vårt indre kompass, fordi vi er redde for represalier eller for å bli dømt. I slike tilfeller så skårer vi – i tillegg til lavt på autoritet – også kun medium på integritet. Relevant er mennesker med en iboende høy integritet, men som blir behandlet som om de har lav integritet, for eksempel av den psykopatiske partneren eller av en narsissistisk forelder. Deres handlinger og ord blir møtt med skepsis, som om de har en skjult agenda eller er kunnskapsløse. De vil ofte etterhvert absorbere behandlingen og til slutt både oppfatte seg selv og oppføre seg som om de har lav integritet, ved å luske rundt og være uærlige.

Hva kan du bruke denne modellen til? Du kan bruke den til å klatre på autoritetgrafen. Som sagt så er det ikke alle som har naturlig autoritet. Og noen av oss vil aldri få det. Noen av oss må jobbe dobbelt så hardt for å oppnå halvparten av den autoriteten som andre utstråler helt naturlig. Det kan være ting vi ikke rår over, som vårt utseende eller vårt opphav. Kan man oppleve respektløshet på grunn av utseendet? Javisst. Folk blir dømt på utseendet hele tiden. Fete mennesker opplever mye respektløshet. Tynne mennesker likeså. Feminine menn, som jeg selv, er et annet eksempel. Andre kan oppleve respektløshet på grunn av hudfarge. Eller rynker. Eller tynt hår. Eller asymmetri i ansiktet (at man ikke er attraktiv). Men det er da ikke rettferdig, tenker du kanskje. Riktig. Men verden er ikke rettferdig, den bare er. Så må vi gjøre det beste ut av det, mens vi befinner oss i den.

Selvrespekt er viktig, men som jeg også nevner i videoen så er det ikke alltid nok. Man får ikke automatisk respekt av andre av å ha høy respekt for seg selv. Som vi nå er smertelig klar over, så finnes det mange mennesker som gir f i din selvrespekt, hvis den ikke samtidig beskyttes av høy autoritet.

Hva selvrespekt derimot kan hjelpe deg med, er å gjenkjenne respektløshet og styre unna de som prøver seg. Når selvrespekten er lav, så er vi ikke istand til å gjenkjenne og styre unna. Derfor havnet mange av oss i klørne til psykopaten. Men med høy selvrespekt så klarer du å si “vet du hva, jeg kjøper ikke hva du prøver å selge”. Selvrespekt er derfor viktig, men du kan likevel aldri kontrollere andres reaksjon på deg. Eller sagt på en annen måte, du kan aldri tvinge noen til å respektere deg. Det eneste du kan gjøre, er å signalere mishag og avstand, for eksempel slik jeg gjør med sjefen i den ovennevnte historien.

Og faktisk vil jeg råde noen av dere til å synke bittelitt på integritetgrafen; vær litt mindre snille, rett og slett mindre engleaktige. Det er ikke ditt ansvar alene å redde slekten, nettverket eller verden. Det er ikke din jobb alene å hele tiden skape god stemning i familieselskapet, eller å løse andres konflikter. Det er ikke din jobb alene å gi økonomisk hjelp til den som hele tiden skusler bort sine penger, eller å forsvare den som du mener blir urettferdig behandlet, men som egentlig er istand til å forsvare seg selv (det er forskjell på å vise din støtte og å drive en personlig kampanje på vegne av noen). For høy integritet kan faktisk stå i veien for å styrke din autoritet, fordi det hindrer deg i å si “drit og dra” til alle som fortjener det. Du er ganske enkelt for veloppdratt og ordentlig. Det ligger ingen selvbeskyttelse i det.

Temaet integritet vil forøvrig oppta stor plass i min kommende bok “Men tankene mine får du aldri”. Nå er den like rundt hjørnet, og publiseres i god tid før jul.

Min siste video om respekt og selvsrespekt kan du se her.

 

4 kommentarer
    1. TAKK! Supernyttig!! takk! Dette har vært så grøtete for meg tidligere. Richard Grannon snakker mye om integritet og verdier, og når han snakker høres det fornuftig ut, men når jeg tenker etter -har jeg ikke fått det til å stemme. Jeg ødelegger svært mye for meg selv ved å please andre. Jeg vet det, og gjør det med åpne øyne. Jeg vet enda ikke hvordan jeg skal stoppe. En tid tilbake åpnet jeg litt opp for en bekjent, som jeg opplever “spiser” av meg. Jeg sa jeg var nedfor. Jeg modererte meg, for jeg liker ikke ta plass. Hans umiddelbare reaksjon var å bli overrasket – Hva Du – du som har så bunnsolid mye integritet! Altså hva har integritet med å være nedfor å gjøre? Faktisk er det noe av problemet. Jeg opplever å bringe en hel masse til bordet, og få smuler tilbake. Skamfull dissonans… Integritet er for meg også å være lojal. Denne lojaliteten min tar knekken på meg. Og med utgangspunkt i dette, altså å ha for mye verdier og for lite selvhevdelse… Så skjønner jeg ikke hva Richard Grannon snakker om? Uansett takk – veldig nyttig!

    2. Hei Daniel! Jeg har lest bloggen flere ganger og boka di, du er kjempe flink til å formidle informasjon og trøst til alle overlevende der ute. Det er så godt formulert, og du får med alle aspekter av mishandlingen, og du har en enestående måte å forklare det på! Takk for at du har brukt de destruktive forholdene i ditt liv og laget noe vakkert ut av det, et forum hvor folk kan finne informasjon som hjelper dem i en fryktelig vanskelig tid!!!

    3. Takk for rådet om sjefen. Det er uvurderlig, spot on, og tro du meg; Jeg skal ta det med med videre.
      Du fortjener iallefall respekt for denne bloggen. Du hjelper med å sette ord på det som ellers for meg er umulig å sette ord på; den underliggende og subtile dominansen og hersketeknikkene.
      Takk! 🙂

    4. Respekt kommer innenfra deg selv, fra dypet av meditasjoner. Når du har respekt til deg selv, vil du aldri lete etter anerkjennelse fra andre mennesker.
      Det handler om å kjenne seg selv, bearbeide sorger og traumer, ingen kan tråkke på deg lenger, du vet hvem du er, og setter klare grenser. Du lærer folk hvem du er og hvordan de skal behandle deg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg