I dag ønsker jeg å snakke om idealiseringsfasen.
Først en ultrakort repetisjon. Et klassisk (men meget generalisert) mønster hos både psykopater og narsissister er:
Idealisering
Devaluering
Forkasting
Denne syklusen går på repeat. De gjør det med hvert eneste primærobjekt, og også mange sekundærobjekter. Og det gjelder ikke kun partnere, men også venner og slektninger. De kan også gjøre det flere ganger med samme objekt.
Idealiseringsfasen er muligens den farligste og mest manipulative fasen. Det er her løgnen festes.
Og hva er løgnen? Den er at du er verdens mest perfekte skapning.
For la oss innse det. Det er 8 milliarder mennesker i verden. Og vi er neppe den mest perfekte av dem. Ikke engang i nærheten.
Det er en trist erkjennelse, men også en frigjørende erkjennelse. Virkelighet er alltid mer frigjørende enn fantasi.
P/n lever i en fantasi. Hva de gjør i idealiseringsfasen, er å invitere deg til å delta i deres fantasi. Og du takker ja, du vil gjerne delta i deres fantasi, for det er et fantastisk sted å være. Men det sier seg selv, at de ikke vil gå bra i lengden. For virkeligheten vil før eller siden alltid innhente normale mennesker. Så der p/n fortsetter å leve i fantasien, så blir du etterhvert tvunget til å forholde deg til virkeligheten. Og det er her problemene i relasjonen starter.
Eksempler på der din virkelighet kolliderer med psykopatens fantasier er:
- Økonomi. Dere kan ikke kjøpe alt p/n mener han/hun fortjener, for det samsvarer ikke med hva dere tjener.
- Hukommelse. P/n husker hendelser slik han/hun ønsker de skjedde. Du derimot, husker dem slik de faktisk skjedde. Men tåkelegging slører din hukommelse. Du blir påvirket av psykopatens fantasier om hva som ble sagt og gjort.
- Husk at fantasier ikke er det samme som psykoser. Det er ingenting i veien med psykopatens hukommelse. Når det kommer til ting du sa eller gjorde feil, så husker de plutselig lynskarpt hva som skjedde. Derfor er psykopati ingen sinnslidelse, men en forstyrrelse.
Den grandiose idealiseringen innebærer at objektet plasseres på en pidestall og dyrkes. Den appellerer til våre drømmer om å bli beundret, kurtisert, føle oss viktige, og la oss innrømme det; å kunne dominere noen – at noen føyer våre minste vink, det være seg å bygge opp vårt ego eller gjøre praktiske oppgaver for oss, beskytte oss og kanskje også betale våre regninger.
Har du næret slike drømmer? Ikke skam deg. Det er helt naturlig å drømme om dette.
Men det er også viktig å være klar over at det kun er en drøm, som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Problemet er at p/n overbeviste oss om at det ikke trenger å være en drøm. Det kan bli virkelighet! Og vi lot oss bedra.
Kurtiseringen p/n beæret oss med, opplevdes som hentet ut av en film. Romantiske filmer som næret våre fantasier, som trøstet oss når vi i tålmodig ensomhet ventet på en…. ja, nesten hvem som helst.
Vi kunne derfor knapt tro det var sant da ikke hvermansen dukket opp og viste interesse for oss, men en ridder på hvit hest!
Men så skjedde det uunngåelige, og virkeligheten slo oss over ende. Nå vet vi at når noe er for godt til å være sant, så er det fantasi.
Faktum er at hvis du blir idealisert av noen som har kjent deg i to dager, så vet du at det er falskt. Ingen kjenner deg etter to dager, for da har de kun sett bruddstykker av deg. Og kun svært usunne mennesker dyrker noen de ikke kjenner.
Det er for øvrig en grunn til at du opplevde idealiseringsfasen som å leve i en film. Det er nemlig fra film som p/n henter sine idèer. En psykopat har ikke styr på hvordan kjærlighet oppleves, verken av seg selv eller andre. Derfor gjør de som på film! For den litterære og dramatiserte kjærligheten er den eneste de kan forholde seg til. Og derfor overdriver de love bombingen. Dessuten oppdager de at det virker. Objektet lar seg henrive og blir alvorlig hektet, hvis p/n gjør som på film.
Men lar alle seg hekte av en slik grandios love bombing?
Nei. Og det er her vi må gå i oss selv og studere vår egen tilbøyelighet til å tro på fantasier. Det betyr ikke at vi skal slutte å drømme. Mange drømmer er realiserbare. Men ikke denne.
Hvorfor hadde vi et behov for å bygges opp?
Hvorfor trengte vi å føle oss viktige?
Hvorfor var vi ensomme? Og hvorfor trodde vi at man må være to for å leve et godt liv?
Du kan bygge opp deg selv. Da er du ikke avhengig av at andre gjør det for deg.
Ja, du er viktig – for deg selv. Og det mener jeg ikke sarkastisk. Når vi forstår at vi er viktige for oss selv, så beskytter vi oss selv bedre og tar valg som er bra for oss. Det er derfor viktig at du forstår den verdien du har for deg selv, og ivaretar den.
Men å tro at du kan være viktig for andre? Du vil være viktig for en håndfull mennesker. Men de aller fleste vil – ja, la oss holde oss i virkeligheten – driter i deg.
Så, hva er innafor å drømme om, og hva bør du legge fra deg?
Drøm om realiserbare drømmer, om hva du vil gjøre med livet ditt. Det være seg hvor du vil bo og hva du vil jobbe med. Hvor mange penger du vil ha (ja, det er innafor å drømme om rikdom. Det er også mulig å tjene mest mulig). Om steder du vil besøke (også en motivator for å tjene mest mulig), og hvordan du vil være som person. Vil du være glad og sjarmerende? Det lar seg gjøre! Ønsker du deg mange og gode venner? Lar seg også gjøre! Det ligger i din makt å bli den personen du ønsker å være. Og jeg snakker ikke her om maskeskift a la psykopaten.
Hva bør du legge fra deg? Fantasier om å bli reddet. Ingen kommer til å redde deg. Det er lov å tro på høyere makter, men Gud hjelper den som hjelper seg selv. Det samme gjør mennesker. De blir tiltrukket av deg, hvis de ser at du jobber hardt og har god moral og integritet.
Hva mer bør du legge fra deg? Fantasier om å kontrollere andre. Selv om du jobber hardt og har god moral, og tiltrekker deg mennesker, så har du ingen kontroll på hvem du tiltrekker. Du må ta dem som kommer, og kan velge blant disse.
Du bør heller ikke fantasere om å få en djevel tilbake i livet ditt.
Er det noe i veien med å fantasere? Ikke i det hele tatt. Fantasi er nødvendig. Hvordan skulle ellers de gode romanene oppstå? De gode historiene? Teknologiske oppfinnelser stammer også fra det som i utgangspunktet var en fantasi. Men her snakker vi om fantasier som beriker og skaper framdrift. Ikke fantasier som ødelegger livet ditt.
Husk at ingen bor i Disneyland. Der slukkes lysene om kvelden og Tornerose går hjem til virkeligheten.
Minner om at bloggen drar på Norgesturne til sommeren.
Foreløpig er 75% av dere som har meldt interesse, bosatt i Oslo. Det spøker derfor for småstedene. Men det er ikke for sent. Jeg kartlegger interessen frem til ca 15, mai. Deretter beslutter jeg hvor det eventuelt blir foredrag/treff. Ønsker du et foredrag i din nærhet? Skriv til [email protected]
Les ytterligere detaljer her.
