De 3 fryktene

Når relasjonen med psykopaten er over – og ofte før – så opplever mange at psykopaten etablerer en ny relasjon med et nytt objekt, poster lykkelige bilder av den nye konstellasjonen på sosiale medier som om de to allerede er godt gift, og som om du aldri eksisterte – selv om psykopaten senest for en måned siden planla en fremtid sammen med deg. Det var ikke slik at psykopaten genuint trodde på en fremtid med deg eller at noe tragisk skjedde mellom dere som gjorde at psykopaten måtte finne en ny partner. Den eneste som trodde dette var deg. Psykopaten løy, og planla et brudd lenge før du så det komme.

Sjokket av å se psykopaten gå videre på den måten som er så karakteristisk for en psykopat, er så traumatisk at det fester seg som et fysisk og kroppslig minne. Det kommer til uttrykk blant annet som frykt. I den første tiden etter bruddet så frykter vi primært tre ting.

  1. At den nye relasjonen skal vare lenger enn relasjonen med oss. Vi ønsker at den skal være et blaff og at psykopaten skal returnere til oss. Senere, når det går opp for oss at vi hele tiden fant oss i nedverdigende mishandling for å beholde psykopaten, så ønsker vi at den nye partneren skal oppleve den samme mishandlingen. Når det (tilsynelatende) ikke skjer, så gjør det noe med oss. Noe blir ødelagt i oss. Hvorfor var vi verdt å mishandle? Hvorfor foraktet psykopaten oss? Hvorfor fant vi oss i det? Når vi til vår store skrekk oppdager at den nye relasjonen virker mer stabil, lykkeligere og mer varig enn relasjonen med oss, så melder frykt nummer to seg.
  2. At psykopaten gifter seg med det nye objektet. Det var oss psykopaten skulle gå ned midtgangen i kirken med. For noen av oss lovet psykopaten det direkte. For andre ble det sterkt implisert. For atter andre ble det vagt hintet til og vårt håp og fantasi gjorde resten av jobben. Uansett gjør det noe med oss når det skjer. Hvorfor var ikke jeg god nok? Hvorfor får den nye partneren det jeg ble lovet? Når vi maktesløse må se på at psykopaten gir andre den lykken vi ble lovet, så dukker frykt nummer tre opp.
  3.  At psykopaten får barn med det nye objektet. Det betyr liksom en forsegling av hans/hennes nye relasjon. Så lenge “kun” de to første tingene skjer, så er det fortsatt håp om en skilsmisse. Det ville trøste oss å se at han/hun ikke kan være sammen med noen. At det ikke gjaldt bare oss. At psykopaten er en rastløs vagabond som ikke får noen relasjoner til å fungere i lengden. Det ville bety at problemet lå hos ham/henne. Men når psykopaten får et barn med det nye objektet så opplever vi ytterligere et nederlag. Nå vet vi at psykopaten blir bundet til det nye objektet i atten år – også selv om de skiller seg. Vi har tapt.

Eller?….

Jeg har brutt NK. Jeg har tittet bak jernteppet – som NK skal være, slik at du som leser skal slippe å gjøre det. Historien er nemlig svært lik med alle disse psykopatene og narsissistene. Alle de tre fryktene har i dag materialisert seg med min psykopat. Han er fortsatt sammen med min erstatter (etter seks år), de har giftet seg og også fått ett barn sammen.

For det første, hva gjør det med meg å observere dette fra sidelinjen etter seks år? Svært lite. Til tross for (eller kanskje på grunn av) omfattende engasjement i personen og saken i form av denne bloggen, så har jeg nesten fullstendig disossiert meg fra ham. Disossiasjonen er forsterket av at jeg knapt kjenner ham igjen på de få bildene jeg har sett. Dette har intet med at han har forandret seg så mye på seks år. Faktisk har han knapt forandret seg. Derimot har det med psykopatisk kameleonadferd å gjøre. Han er en annen nå. Dette har manifestert seg i annerledes ansiktstrekk og en annen stil enn han hadde sammen med meg. Jeg har rett og slett vanskeligheter med å fatte at det er samme person som en gang hyperfokuserte og jaktet på meg. La denne kjensgjerningen fungere som en trøst for dere som tror at smerten aldri vil ta slutt.

For det andre, her kommer noen fakta om samlivet med den nye partneren.

  • Alt er en konkurranse. Alt skal gjøres bedre og større enn normalt. Et ekteskap med en psykopat blir neppe inngått på tinghuset, for å si det slik. I min psykopats tilfelle så ble hele brudefølget flydd til sydligere strøk og fotografert av en innleid fotograf fra Norge. Det må ha kostet en liten formue. En formue jeg vet han ikke besitter. Antakelig har han satt seg i gjeld for begivenheten, og kanskje uten at bruden er klar over det.
  • Paret ser superlykkelige ut på bildene. Ved første øyekast kan en uinnvidd person bli rørt, men samtidig få følelsen av at det er litt “over the top”. For det er nettopp hva det er, når det ikke er grenser for lykke. Hennes lykke/frykt er muligens ekte, hun er antakelig traumebundet og ekteskapet er for henne en garanti for at han nå er hennes. For hva har skjedd i løpet av de seks årene de har vært sammen? Antakelig har han kontinuerlig sjalusifabrikkert henne og i perioder gjort henne usikker på om relasjonen kom til å holde. Antakelig har hun kjempet med forvirring hele veien, men fordi hun er traumebundet så vil hun ha ham for enhver pris. Nå vil hun vise for hele verden at han er hennes, hun sier “jeg vant, så back off!”. Hun tror han er en premie. Kan man klandre henne for det? Overhodet ikke, det er jo det samme som vi en gang sterkt ønsket for oss selv.
  • Barnet fungerer muligens som ytterligere en garantist for å beholde ham. Hvorfor gikk det hele seks år innen barnet kom? Det kan tenkes at hun lenge har presset på for å få barn med ham, men at han har holdt igjen i kjent psykopatisk stil for å gjøre henne usikker på om relasjonen kom til å vare. Da barnet endelig kom, så falt hun midlertidig til ro, men den fortsatt underliggende usikkerheten er synlig i en kommentar hun har skrevet under et bilde av barnet; “et bevis på ekte kjærlighet”. Dessverre finnes det et par tragiske fakta om psykopater og deres barn. Vi vet alle hvor ille det kan gå med barn av psykopatiske foreldre. Barn er heller ingen garanti for at relasjonen med objektet kommer til å holde. Noen psykopater forlater objektet nettopp på grunn av barnet, han/hun tåler ikke en ny hverdag der barnet får den oppmerksomheten som tidligere tilfalt psykopaten. De tåler heller ikke at de nå må dele kjærligheten med en ny person. Barnet er en rival, ikke noe de er stolte av og ønsker å beskytte. I mange ekteskap med en psykopat så blir barnet en kilde til konstant konflikt.

Vi har flere lesere på bloggen som var i hennes sko. De har ekteskap på ti, tyve og sågar tredve år med psykopaten bak seg. De kan skrive under på at mishandlingen viste sitt stygge hode før eller siden. Summa summarum så skal du være glad for at du slapp unna med en kortere relasjon enn det nye objektet. Det betyr at du har vunnet. Du har vunnet mer tid til deg selv enn det nye objektet fikk. Føler du likevel et stikk av sjalusi? Da har du fortsatt en jobb å gjøre med deg selv, du er ikke helt ferdig. Det gjør ikke noe, livet er en prosess. Du kan likevel lene deg tilbake i godstolen med et lite glass vin og feire at du var den som slapp unna.

 

Husregler for bloggen

  1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
  2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
  3. Vi kommenterer aldri under fullt navn.
  4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
  5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
  6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
  7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
  8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
  9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
  10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected]. Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.
15 kommentarer
    1. Virkelig godt skrevet og endnu engang kan jeg genkende mig selv. Jeg var 29 år sammen med psykopaten. Efter jeg endelig kom væk ( havde prøvet 7-8 gange, at forlade ham ) prøvede han desperat at få mig tilbage i ca et halvt år også selvom vi var blevet skilt og jeg var flyttet til en anden landsdel. Sidste gang han prøvede at få mig tilbage var i juli 2016 og 14 dage efter havde han det nye objekt. To mdr efter var hun flyttet ind, fire mdr efter var de gift og seks mdr efter havde de købt nyt hus sammen. Jeg var spændt på at se hvordan det gik , jeg gav forholdet et halvt år, men de er stadig sammen på 4 år. Jeg havde fundet denne blogg og var spændt på at se om han opførte sug som her beskrevet. Det gjorde han. Det mest spændende var, at det nye objekt begyndte at snakke fortroligt med vores fælles voksne datter og jeg kunne derfor følge med i , hvad der skete i deres samliv. Ret hurtigt var hun i devalueringsfasen og hun spurgte min datter om, hvad der dog var galt med hendes far. Hun går nu til psykolog , tager antidepressiv medicin, tager væk i perioder når det er værst og overnatter ved hendes voksne børn. Akkurat som jeg selv gjorde…men de er stadigt sammen. Min ex P fortæller vidt og bredt hvor godt det går, han kender åbenbart ikke til at hun fortæller vores datter hvad der virkeligt sker. Det mærkelige er, det rører mig ikke længere, takket være denne blogg, har jeg arbejdet mig videre, selvom det var svært. Det var svært at være så glad og forelsket i en mand, som viste sig ikke at eksistere og have spildt en masse år med en psykopat, men jeg er kommet over det. Det nye objekt har lige meddelt at hun tror han har fået et traume for 15-20 år siden og derfror er blevet en narcisist… Ja, ja tænkte jeg..,nu er hun ved at nærme sig…

      1. Takk for ennå en god kommentar. Dine kommentarer hjelper overgangsobjekter med å forstå at de aldri tapte noe da den korte relasjonen tok slutt.

    2. HEHE! Nå når du er over ham, D. så kan du jo følge litt med på hvordan det går i ekteskapet hans. Det typiske er at de ikke orker konkurranse og ” tilsidesettelse” av noen, ikke en gang sine egne barn. Dette kan bli vanskelig for fyren. Må nesten le, hadde det ikke vært så antatt vanskelig for mor og barn. En annen ting: Tenk å kalle et barn for “bevis på vår kjærlighet”?At de har klart å produsere et barn, hva skulle det bevise liksom? Tyder på en viss usikkerhet hos barnemoren, spør du meg.

      1. Ja, det er viktig at ikke hvem som helst kaster seg ut i dette før man er klar. “NK varer livet ut” gjelder fortsatt. De fleste skriver ikke blogg eller bøker, jeg fraråder å bryte NK av ren nysgjerrighet.

        “Bevis på ekte kjærlighet” lyder ved første øyekast som en som fortsatt er forelsket etter seks år, altså intet suspekt, snarere beundringsverdig. Men i avslappede og normale partnerskap så skriver man neppe dette når man får barn. Det lyder da som en som trenger å overbevise seg selv og sine facebook venner om at et barn er noe man får kun når kjærligheten er ekstra sterk.

    3. Det kan til tider være rart å tenke på at psykopaten valgte en annen enn meg, men samtidig så ønsker jeg ikke at det var meg heller. Jeg vet hvor ulykkelig og ødelagt jeg var da jeg var med psykopaten, og hvis vi skulle giftet oss, ville jeg fått et forferdelig liv. Psykopaten hadde kun behandlet meg bra foran andre, for å vise hvor bra vedkommende er, men aldri ellers. Tør ikke tenke på hvor mye mer psykisk nedbrutt jeg hadde blitt hvis jeg hadde vært sammen med vedkommende i enda flere år, for jeg var langt ifra den beste versjonen av meg selv, jeg var blitt så psykisk mishandlet over tid at jeg hadde mistet meg selv totalt. Så jeg er glad jeg er kommet til det punktet hvor jeg har innsett at det er bedre uten psykopaten.
      Jeg må også nevne det med at psykopaten har forandret seg utseendemessig. Jeg kom tilfeldig over et bilde av vedkommende, og da hadde jeg ikke sett vedkommende på kanskje ett år. Psykopaten hadde forandret seg nesten totalt utseendemessig, jeg klarte nesten ikke å kjenne vedkommende igjen. Men i mine øyne klarer jeg heller ikke å se på psykopaten som før, for eksempel med vennskapelig kjærlighet, og det vil jeg heller aldri gjøre. Det er jo kanskje normalt at når to mennesker har hatt en relasjon sammen over tid, har de en form for vennskapelig kjærlighet for hverandre, og kanskje hilser når de ser hverandre på gaten. Men når jeg ser psykopaten, føler jeg kun kvalme, hat og negativ energi. Det føles som om jeg nesten aldri delte noen intim bånd med vedkommende, selv om vi var sammen i flere år. Det føles nesten som om relasjon aldri skjedde, og alt var en fjern drøm. Derfor vet jeg også at hvis psykopaten noen gang hadde kommet tilbake og om så tryglet, ville det aldri fungert, fordi jeg føler så mye kvalme og hat ovenfor vedkommende at jeg ikke hadde tålt psykopatens nærvær i engang ett minutt.

    4. Kan du skrive litt om “Euphoric recall”? Hørte om det i en youtube-video med DoctorRamani (som har mange gode videoer om hva narsissisme er). Føler dette var ganske så oppklarende i forhold til at vi går tilbake til P/N gang etter gang. At vi er ganske bestemt på att nok er nok – nå tolererer vi ikke mer mishandling – og at vi forlater relasjonen og skal aldri respondere på hoovering. Men så går ukene, så husker vi bare det gode og at egentlig var det ikke sååååå ille og at det igrunnen var litt vår skyld også. Jeg vet at det er sånn for min del. Jeg glemmer hvor nedverdigende og ussel behandling jeg fikk, og husker bare den gode rusen og de euforiske øyeblikkene (som jeg laget i mitt eget hode). Dette er virkelig en felle. Hvordan overlever vi “Euphoric recall” uten å gå tilbake? Jeg vet det hjelper å skrive ned alt som var fælt og lese på det når det røyner på. Men er det noe utover det?

      1. Det er egentlig intet hokus pokus i hva Ramani kaller “euphoric recall” – forøvrig et passende navn til fenomenet. Bare tenk etter hvor lett vi glemmer ubehagelige opplevelser; den ferien i 2005 som egentlig var ganske middelmådig, husker vi i dag som en veldig god ferie og gjør den feiltakelsen å booke et nytt opphold på samme hotell. Vennen som vi kuttet kontakten med i 2010 – fordi vedkommende egentlig ikke var så hyggelig – klarer å invitere seg selv hjem til oss, til og med overnatte, fordi vi kun husker de øyeblikkene med god stemning. Når noen da i tillegg gir oss en euforisk rus, som psykopaten gjorde, så er det intet under at vi lett går tilbake. Tenk bare på alkohol. De fleste av oss tar gjerne en fest, gang etter gang, fordi vi husker rusen og glemmer bakrusen dagen etter. Hvem i sitt friske sinn gjør egentlig noe frivillig vel vitende at det ødelegger hele dagen etterpå? Det er hjernen som spiller oss et puss. Den gjør det for å beskytte oss, for livet hadde blitt ulevelig hvis den fungerte omvendt – at vi glemte det gode og husket kun det vonde. Men når det gjelder psykopaten så beskytter den oss jo ikke, hvis “euphoric recall” – som også kalles “abuse amnesia” – gjør at vi går tilbake til psykopaten, inn i det brennende huset igjen.

    5. Dere som har god greie på Facebook – I går fikk jeg opp 3 venneforslag på Facebook. Jeg kjenner ingen av dem, det eneste vi har til felles er at vi alle er venn med min P/N. Ingen andre felles venner. Det ene venneforslaget var sågar hans mor. Og de andre 2 tror jeg er noen han liker veldig godt. Tilfeldighet? Har han startet svertekampanje mot meg? Jeg er en såkalt “hemmelig” supply som han har hatt på “si” – tror jeg er en av mange. Han er gift, så han kan vel ikke sverte meg i full offentlighet. Men jeg syns dette var rart siden jeg aldri har verken truffet eller snakket med disse personene.

    6. Jeg var sammen med min P/N i 20 år. Klarte å flykte fra ham for fire år siden. Årene rett etterpå innebar bl.a. trakassering med utallige meldinger fordi jeg måtte ha en kanal åpen pga felles barn. Nå er barna over 18 år, og P har vært sammen med sin nye kjæreste i litt over et år. Og ganske riktig; han poster lykkelige bilder i sosiale medier av “jenta mi”, “verdens vakreste”, osv. Iflg vårt yngste barn planlegger de to å flytte sammen i hennes hus, han skal visst kjøpe seg inn. Jeg tenker at da sitter kjæresten hans i klisteret. I tiden etter at jeg gikk, har P eid i hvert fall 7 ulike biler og bodd 5 forskjellige steder. Hva i all verden tenker hans kjæreste om det? Kanskje hun er så blendet av oppmerksomheten hun får at hun ikke ser..? Men det er ikke mitt problem, selv om jeg skulle ønske at noen kunne advare henne. Jeg har ikke hørt direkte fra P på snart et år, og det er så deilig å føle at livet går seg til. Men, jeg har fått diagnosen PTSD og må leve med angst og flashbacks. Allikevel klarer jeg meg bra, og har fått meg en ny fantastisk kjæreste som er en bauta for meg.

    7. Det er en ting jeg ikke skjønner med disse tre fryktene; hvorfor i alle dager vil noen gifte seg eller få barn med psykopaten? Hvorfor vil noen dele sitt liv med en så arrogant, selvgod, dårlig og egoistisk menneske? Klarer psykopaten å holde masken så godt? I så fall, kan de jo ikke holde masken hele livet.. Eller er det slik at ekteskapet vil bestå av store berg og dalbaner? Etter at jeg ble ferdig med psykopaten, og vedkommende giftet seg, klarte jeg bare ikke å skjønne hvorfor objektet ville gifte seg med en så fæl person. At av alle mennesker, så velger objektet psykopaten å gifte seg med..

    8. Til K :
      Da jeg mødte min ex N , var jeg meget i tvivl om jeg skulle dele mit liv med ham. Han havde fuld fart på og hele tiden skulle der ske noget. Han havde en utrolig charme, var hjælpsom, glad og positiv og han havde en humor alle faldt for. Aldrig kunne jeg drømme om, at den mand ( mange år senere ) blev til den mørke, sure, indadvendte , tavse , modbydelige person som mishandlede mig med psykisk terror. De to personer var så langt fra hinanden som man kan være.
      Mishandlingen kom snigende…fra en dårlig dag ( det har de fleste ) til flere dårlige dage…senere mange flere dårlige dage og tilsidst flere dårlige dage end gode. Den mørke side kom langsomt snigende og jeg konfronterede ham med hvad der dog var galt . Jeg troede han havde en depression på et tidspunkt . Tilsidst vidste jeg at der var noget endnu værre end det og da jeg begyndte at læse om personlighedsforstyrrelser , var jeg ikke i tvivl længere..denne her ..coveret narcisist passede 99,8 på ham. Det tog lidt tid med at forstå det…var det virkelig så slemt , det jeg havde været oppe imod i alle de år. Kæmpet med til ingen verdens nytte, for jeg erfarede jo at psykopati ikke kan helbredes og han ville heller ikke hjælpes . Han fejlede jo ikke noget, sagde han. Det eneste man kan, er at flygte hurtigst muligt ….og det gjorde jeg så.

      1. Men hvordan klarer psykopater å holde på idealiseringsfasen i så mange år, hvor de er snille, greie og sjarmerende, og skjuler sitt sanne jeg så lenge? Er det ikke tungt for dem å holde masken i så mange år, eller får ikke det dem til å bli utålmodige?

        1. Det som gavner dem, klarer de helt fint.
          Min eks N ..ok, han døde plutselig i vår, og jeg sitter faktisk og føler medlidenhet med ham pga han neppe hadde det beste livet likevel etter han gikk fra oss. Vi var gift i noenogtjue år.
          Du skjønner..kona hans gjennom de siste 18-19 årene har vist seg å være en mye verre N, ev P , enn han var. Maska ramlet av henne etter hans død. Vi trodde hun var ganske ok og følte medlidenhet med henne opp gjennom årene pga mannen. Nå sitter folk her og er nesten sjokkerte. Jeg tviler på at han skjønte hvilken jævla kone han hadde fått seg. Eller kanskje han satt i klisteret? Han drakk og misbrukte piller og ødela egen helse. Et av våre barn sa hun har vært covert N , og det er hun ikke lenger. Covert= skjult. Ekstremt manipulerende og løgnaktig person. Det er mye rart som foregår nå pga arvesaken.
          Jeg holder meg på sidelinjen og ser på.

        2. Jeg var i ett intenst sjelevenn-forhold med psykopaten, ingen kjæresterelasjon. Vi var begge i ekteskap med en annen. En dag forteller han meg at kona vil forlate ham, men makter ikke gjøre det. Javel tenker jeg…Så fortsetter han: Det er jo hun som eier huset og har alle pengene… Og jeg ble helt forvirret, er det pengene som bekymrer ham? Han kunne ikke ha skjønt selv hvor absurd det hørtes ut. Denne mannen levde i et langvarig forhold for status og penger. Ved siden av hadde han prosjekter – som meg, der han involverte seg for så å leke med følelser og ødelegge. Det er ikke bare i en romantisk relasjon han får utfolde seg. En partner for psykopaten vil aldri bli viktig som menneske, kun som gjenstand. Og jeg tenker at en psykopat kan ha viktigere ødeleggelsesobjekt enn partneren. Det kan være barn, en venn, kollega….

    9. “Antakelig har han kontinuerlig sjalusifabrikkert henne og i perioder gjort henne usikker på om relasjonen kom til å holde. Antakelig har hun kjempet med forvirring hele veien, men fordi hun er traumebundet så vil hun ha ham for enhver pris.”

      Dette tror jeg min eksmann har gjort med sin nye partner, falsk sjalusifabrikkering i forhold til meg som en trussel i kulissene. Han har også selv sagt at han har holdt igjen mht hennes store ønske om et felles barn.
      Og til meg sa han relativt tidlig/eller nok et stykke ut i forholdet, at jeg måtte forberede meg på at vi trolig ikke kunne få barn sammen hvis vi ble gift, pga hvor grusomt han hadde det ved min fortid med flere seksuelle partnere før vi ble sammen ( samme årsak som han gjentatt trakk frem som begrunnelse og legitimering for sinne/annen atferd jeg tok opp som vanskelig og uholdbar for meg. At dette var noe jeg måtte regne med og leve med og ta i betraktning og alltid ville være en faktor i vårt liv som ville forårsake redusert lykke og et stort tungsinn og sorg hos ham).
      Det er egentlig ganske skrekkelig. Da vi omsider fikk barn, “glemte”/fortrengte jeg dette i mange år. Og kom først på det igjen i en samtale med min tante kort tid etter bruddet.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg