I det siste har det vært flere innslag i kommentarfeltet hvor lesere forteller at de følger med på psykopatens sosiale medier. Årsakene kan være mange. Noen innrømmer at de ikke har klart å blokkere psykopaten på sosiale medier ennå. Noen tror det er ufarlig å følge vedkommende på facebook så lenge de ikke lenger har personlig kontakt. Andre er i undersøkelsesfasen; de er ikke sikre på hva som feiler deres eks og håper å finne svar på facebook eller instagram.
Innen du føler deg skyldig så husk at det strenge fokuset på blokkering er for ditt eget beste. Husk også at de fleste av oss har vært der, inkludert undertegnede. Lenge følte jeg det unaturlig å blokkere en person som jeg hadde hatt en spesielt intim relasjon med (vi måtte da kunne være venner?), og som jeg trodde hadde gode hensikter. Det var også svært vanskelig å gi slipp på illusjonen (som jeg fortsatt trodde på) om at vedkommende hadde tenkt å inkludere meg i resten av sitt liv. Til sist måtte jeg dog kaste inn håndkleet; det var den enorme smerten som oppstod av å ha innsyn i hvordan han seilte videre, som tvang med til å trekke meg ut. Jeg hadde ikke godt av det innsynet. Kjærlighet skal ikke forårsake en slik smerte. De to ekskluderer hverandre; hvis du har funnet ekte kjærlighet så er ikke smerten der, og hvis smerten er der så er det ikke kjærlighet. Det er såre enkelt, men det var ikke fullt så enkelt å innse mens det stod på. Derfor skal du ikke føle skam for å ha “spionert” på eksen på avstand, ei heller skal du føle deg mislykket fordi du har mistet selvdisiplinen og avblokkert eller åpnet for kontakt igjen. Men det du skal, er å fortsette å prøve, igjen og igjen inntil du lykkes. Du skal også slutte å lure deg selv; de fleste av unnskyldningene vi skaper for å få lov til å fortsette med den skadelige adferden handler om fornektelse av en sår virkelighet.
På grunn av den store interessen for psykopatens sosiale medier så vil jeg i dag skissere seks grunner til at du ikke bør følge psykopaten (eller vedkommende du mistenker er en p/n) på sosiale medier – uansett hvorfor du gjør det.
1. Det du ser er ikke virkelig.
I en gammel tekst skrev jeg om psykopatens “facebook show” og hvordan psykopaten bruker facebook til å projisere et glansbilde av sitt liv. Det er en grunn til at man kaller sosiale medier for narsissistenes gavepakke og at de der avslører seg selv. Via sosiale medier så kan de publisere et drømmeliv som de ikke har, men som de ønsker at andre skal oppfatte. Det er ingen grenser for hvor lykkelige de utgir seg for å være der, med den nye partneren, med det nye huset, med den nye jobben og med den fantastiske ferien. Bilder og selfies er ofte ledsaget av svulstige og selvhevdende beskrivelser i håp om å sanke “likes” og beundrende godord fra sine følgere. I tillegg kan de selv samle informasjon om andre. Narsissister og psykopater elsker å snoke i andres profiler og sosiale medier gir dem en mulighet til dette som ikke eksisterte tidligere.
Tenk over i hvilken grad normale mennesker bruker sosiale medier. Normale mennesker gjør sjelden sine egentlige problemer offentlige. I de fleste tilfeller handler det om en lett forskjønnet versjon av virkeligheten. Jeg vet med meg selv at hvis jeg har en dårlig periode så forteller jeg ikke om det på facebook, jeg holder meg i stedet taus. Jeg vil ikke plage andre med mine plager, i tillegg tenker jeg at mine plager er private og kun ment for de nærmeste. Derfor publiserer jeg hovedsaklig nøytral eller positiv informasjon om meg selv. Det gir derfor ikke et komplett bilde av meg som person og er en moderat forskjønnelse av hvordan jeg har det og hvem jeg er. Med en psykopat eller narsissist så kan du gange denne effekten med ti. Det positive forsterkes ganger ti, og det negative skjules ganger ti. De bruker ekstremt mye tid, tankekraft og krefter på å publisere en falsk virkelighet. Fordi det er uvirkelig, så er det heller ikke her du finner svar på dine spørsmål.
2. Det gir dem narsissistisk forsyning.
Psykopaten og narsissisten bruker sosiale medier til å få sekundær narsissistisk forsyning. Den sekundære forsyningen er en mindre potent – men likevel viktig – form for forsyning i form av “tankeforsyning”; de klarer å forestille seg hva det gjør med deg som forkastet partner å se deres lykkelige liv plastret utover skjermen en uke etter at de dumpet deg, og det gir dem en enorm tilfredsstillelse. Det foregår en debatt om hvorvidt du legger igjen “spor” ved å klikke på deres profiler og bilder. Jeg har ennå ikke lest noe entydig om dette. Mye tyder på at så lenge du ikke har blokkert, så vil du dukke opp som “forslag om venneforespørsel” hvis du har vært inne på deres profil. Noen hevder også at hvis du er så uheldig å dobbeltklikke på et av deres bilder, så vil det bli fanget opp som en “like”. Jeg vet ikke om det er hold i disse påstandene, men vil du egentlig risikere å bli avslørt, i tillegg til å gi dem “tankeforsyning”?
3. Det er stalking.
Det spiller ingen rolle hva din intensjon er. Etter definisjonen så er hyppig oppsøking av en person du ikke lenger har en relasjon med stalking/forfølgelse. Å klikke på deres profiler kan sammenlignes med å stå utenfor deres hus hver kveld og kikke inn; det er en besettelse og ikke normalt. I verste fall kan de anmelde deg, og et besøksforbud av psykopaten MOT objektet er faktisk ikke uvanlig (og ja, du trenger ikke å fysisk stå utenfor deres hus for å få et slikt forbud). Ønsker du dette i tillegg til den ydmykelsen de allerede har utsatt deg for? Nå er ikke jeg bekymret for hva du kan finne på å gjøre mot psykopaten, deres velbefinnende bryr jeg meg ikke om. Det som er viktig her er hva slik forfølgende oppførsel gjør med deg som person. Antakelig har du et plettfritt rulleblad, god moral og ville aldri oppført deg som “gal” eller besatt. Det er viktig for din verdighet at du fortsetter slik. Ikke la psykopaten forandre din gode moral. Å trekke deg ned på deres nivå er nettopp hva de ønsker. De får en indre tilfredsstillelse av å drive folk til randen av galskap og umoral. I tillegg til en følelse av makt så får de bekreftet deres egen løgn om at “du var ikke noe å samle på, bare se hvordan du oppfører deg”. Vil du gi dem den tilfredsstillelsen? Neppe. Derfor; ikke lur deg selv til å kalle din besettelse av deres sosiale profiler for noe annet enn hva det er. Det er ikke behov for å få svar. Det er heller ikke fortsatt en relasjon. Det er stalking. Rist deg selv tilbake til virkeligheten og tenk “dette er ikke meg, slik ville jeg aldri holde på, jeg har en bedre moral enn dette”.
4. Ikke mat trollet!
Da får det næring og vokser. Det siste du vil gjøre er å fortsette å støtte dette mennesket som bedro deg, men ved å følge dem på sosiale medier så gjør du nettopp det. Du sluker et agn som de har lagt ut og deltar fortsatt i leken. Ikke gjør det. Det ligger faktisk en meget kraftfull symbolsk befrielse i å toe dine hender, si til deg selv “dette vil jeg ikke være med på lenger” og slippe tastaturet. La dem leke alene, eller med andre, men ihvertfall ikke med deg.
5. De klarer å fjernmanipulere deg.
Relasjonen med deg er over. De ga deg svært lite eller ingenting av hva de lovet deg. Men manipuleringen fortsetter så lenge du fortsetter å følge dem på facebook. Mange av statusene de legger ut er faktisk myntet på deg, selv om de ikke skriver det direkte. Bilder og tekster skreddersys for å vekke sjalusi i deg eller for å gi deg kontinuerlige “siste stikk” og kunne tråkke ansiktet ditt ned i søla litt ekstra. De får nemlig aldri nok av det. Det er ikke nok for dem å etterlate deg uten avklaring og sjelelig ruinert. De vil fortsette å tråkke på deg inntil du selv sier stopp. Hvordan gjør de det? De reiser til feriemålet hvor de lovet å reise med deg, men med den nye partneren, og lar deg se det. Eller de publiserer en sang de en gang tilegnet deg, men nå tilegner de den til en annen. Eller de skriver om hvor lidenskapelig opptatt de er av historie. De har aldri vært opptatt av historie. Det er du som er opptatt av historie. Men ved å skrive om dette så klarer de å forvirre deg, i tillegg til at de har stukket av med et av dine personlighetstrekk. Det er spooky og det er farlig, for du blir gående i en slags forvirret transe hvor du fortsetter å analysere deres påfunn, lenge etter at relasjonen er over. Hva skjer når du forblir i en innadvendt transe? Du glemmer hvem du er. Du glemmer å ta vare på deg selv og dine nærmeste. Du utsetter dine ambisjoner – din livsoppfyllelse. Og du går rett på lyktestolpen fordi du ikke er oppmerksom. Mange objekter har faktisk havnet på legevakten fordi de ikke klarer å forholde seg til omgivelsene – de er altfor opptatt med å gruble på psykopatens siste utspill hvor enn de går.
6. Det er ikke NK!
Nei, å slutte å svare på deres telefonoppkall er ikke tilstrekkelig, og det er ikke NK (null kontakt). Det er kanskje et tilstrekkelig vern mot normale mennesker vi ikke lenger ønsker å forholde oss til, men normale mennesker har ikke systematisk idealisert, devaluert og manipulert oss. Det påvirker oss derfor ikke hvis de ringer og vi ikke svarer. Men med en psykopat eller narsissist er vi i en helt annen dimensjon. Det minste livstegn fra dem vil vekke en emosjonell, fysisk og mental kjedereaksjon i deg som vil pågå i dagevis innen du igjen klarer å regulere og balansere ditt velbefinnende. Derfor; ingen telefon, ingen felles bekjente og ingen sosiale medier. Det er en grunn til at dette må repeteres igjen og igjen og igjen på bloggen. Det er derfor det er så strengt. Det er derfor vi minner hverandre på at “det du gjør er ikke NK!”. Det er ikke for å klandre, det er for å vekke deg.
Minner på at bloggen har bursdag den 3. juli. I år fyller vi 4 år. Jeg sier “vi” fordi det er en feiring av både blogg og lesere. I forbindelse med bursdagen vil jeg tillate meg å publisere en innsamlingsaksjon som vil pågå (mest sannsynlig) i to døgn. Jeg ønsker å begrense “pengetigging” til denne ene gangen i året hvor leserne har mulighet til å gi bloggen en fødselsdagsgave som bidrar til å holde bloggen gående i det kommende året. Pengene vil primært bli brukt til markedsføring. Andre tenkelige utgifter er for eksempel innkjøp av emnerelaterte bøker som utvalgte lesere blir bedt om å anmelde. Jeg håper flest mulig kan avse 50 eller 100 kroner når innsamlingen publiseres 2. juli og frem til jeg tar den ned igjen 4. juli.
Link til innsamlingen:
https://www.spleis.no/project/75924
Det er utrolig viktig det du skriver om her Daniel! Jeg er en av de som ikke har klart å innføre NK ennå, da jeg er usikker på om personen er P/N. Uansett er det en person med sterke antisosiale tendenser (i tillegg til bokstavdiagnose), der jeg også kan krysse ut de fleste av Hares punkter.
Men pga min usikkerhet, har jeg latt vær å slette og blokke … foreløpig! Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og føler på skam, da jeg er denne stalkeren du beskriver. Jeg sjekker fb, insta og snap jevnlig, da denne personen driver hard ghosting og silent treatment mot meg. Jeg mistenker vel egentlig at han har stengt meg ute fra nye oppdateringer, da det har vært overraskende få fra den siden i det siste. Er dette noe en P/N kunne gjort? I tillegg er et av de få punktet på Hares liste som ikke stemmer utifra min oppfatning, grandiositet, ha høye tanker om seg selv (16-18 av punktene er spot on). Kan en P/N ha dårlig selvbilde? Eller er dette punktet viktigere enn de andre?
Ellers jobber jeg meg videre mot å bli klar til total NK, uansett om personen er P/N el ikke. Det er bare så utrolig vanskelig!
Alva, dette kunne jeg også skrevet, for jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg er også i tvil om han er P/N, selv om jeg kjenner så mye igjen fra denne bloggen. Han har aldri vært direkte ondskapsfull, men indirekte fordi det er så mye om ikke kjennes riktig og han utsetter også meg for ghosting og silens treatment periodevis. Og så lurer jeg på om han har stengt meg ute fra nye oppdateringer siden min også har vært så rolig der. Men han er inne på FB hele tiden kan jeg se. Jeg tenker at det også kan være at han har møtt karma, og at det er derfor han er så rolig. Vet om en annen P/N som lå lavt i terrenget lenge når han ble fersket i noe, for så å bygge seg sakte opp igjen til nye “tokt”. Men det er så vanskelig å blokke når jeg ikke vet men bare tror
Det spiller vel egentlig ingen rolle om han er p eller n ; når du opplever at han behandler deg dårlig og ting ikke føles ok for deg,så ligg unna. Jeg vet man blir veldig opptatt av å diagnosere , men det viktigste er å unngå et forhold som ikke er bra for en. Samma søren om det er en p/n eller “bare” en drittsekk. NK er veien mot følelsesmessig frihet.
Takk for en «inn med teskje» – viktig!
Det er nå tre måneder siden jeg blokkerte n på fb – det var mer enn smart. Nå hører hun riktignok ikke til den kategorien som flotter seg så enormt, men husker en post noen korte uker etter at det store skrellet kom – «…. føler seg opprømt» i en promotering av en opptreden hun skulle ha. Å si det var sviende, rystende og sårende er og forblir et understatement.
«Narsissister og psykopater elsker å snoke i andres profiler og sosiale medier» – innrømmet glatt at hun hadde stalket (hennes eget ord) ikke kun meg, men barna mine også i årevis. Da selvsagt lagt frem som et tegn på dyp hengivenhet.
For egen del – i ett tilfelle gikk jeg på ren detektiv-jakt da jeg hadde en sterk mistanke om at det her var snakk om et menneske som førte to parallelle liv. Med elendig anonymisering av brukernavn var det piece of cake. Konfrontert med hva jeg fant fikk jeg i sannhet oppleve det narsissistiske raseriet i full blomstring. Muligens en avsporing, men sagt fordi visse former for stalking faktisk kan føre noe positivt med seg i den forstand at det kan være oppklarende.
Men altså – blokker blokker blokker – slutt å bli oppdatert på hvor lenge siden vedkommende har vært logget på, hvilke arrangementer som han/hun skal på, hvilke nye venner osv. Det er vanedannende og høyst destruktivt. Man blir stående på stedet hvil, og det er ikke noe sted å være.
Noen ganger lurer jeg på om sosiale medier er med på å skape negative tendenser hos mennesker, eller om det bare gjør dem mer åpenlyse enn de ville vært for hundre år siden.
Det åpner en stor mulighet til å fremstille seg selv som et beundringsverdig(eller misunnelsesverdig) glansbilde, det gjør det enkelt å spre rykter om andre, spille mennesker opp mot hverandre, skape eller holde kontakt i forbindelse med utroskap… I tillegg er det jo muligheten til å få oppmerksomhet 24/7, å gjøre seg til en kjendis, i sitt eget hode i alle fall, det blir ikke lenger de naturlige pausene fra oppmerksomheten.
Nei, generelt sett føler jeg at sosiale medier har ført mye mer vondt enn godt med seg. Den konstante sammenligningen skaper usikkerhet, og det går utover relasjoner, dersom andre ikke gidder å holde kontakten når man melder seg ut(selv om den som melder seg ut gjør en innsats på sin side), og at andre bruker tiden på å sjekke og oppdatere når vi fysisk er til stede sammen.
Dette er jo et stort tema, masse å drøfte! Man kan jo ikke vurdere at noen er P eller N ut fra en Instagram- eller Facebookprofil alene, men det virker som om mange P og N er svært tiltrukket av ulike sosiale medier. Muligheten til å skape drama og intrige, muligheten til å fremheve seg selv i gode dager og få en strøm av komplimenter som virker til å aldri ta slutt.
Det burde kanskje vært en post, typisk adferd for P/N på sosiale medier? Som å ”samle på kontakter” (er ikke helt begrenset til P/N), både i kvalitet og kvantitet, å skulle ha lagt til så mange som mulig, gjerne glamorøse og populære mennesker, og gi inntrykk av at man har en nærmere relasjon enn man har, gjøre hilsener og gratulasjoner man ellers ville tatt privat offentlige og så videre…
Giftig og negativ adferd fra bloggere, vloggere og influencere er jo også et tema. Kan ikke diagnostisere noen på avstand, men man ser jo eksempler på sverting, ”flying monkeys” og så videre i noen kommentarfelt. Synes det er litt skremmende at man kan komme unna med en del uthengning og utlevering av andre så lenge man er en halvkjent sosiale medier-profil, og at leserne bruser opp om ”hets og hat”, men ikke om bloggerens egne stygge utspill til og om andre mennesker.
Og en liten glad nyhet! Det er nå et par år siden jeg fulgte eksen på sosiale medier(teller ikke akkurat dager), og jeg merker at det har gjort en positiv forskjell. Mye bedre å slippe påminnelser der.
Kjenner meg igjen i mye du skriver og ser viktigheten av det. Uansett om du mener Nk er innført, blokkeringer og slettinger. Det å bruke andre kilder ( felles venner) for å få bekreftelse på hva du har oppdaget/ erfart/ lært gangner deg ikke i rehabiliteringen etter å ha vært i et forhold/ kontakt med en p/ n. Selv har jeg falt for fristelsem og gjøre dette, bruke felles venner for å få bekreftelse at ting er slik jeg mener og tror. Bekreftelse har jeg fått på mange vis, forhåpnetlig uten å gi noen næring. Men rehabiliteringen min dår ingen frangang av dette. Mitt råd er som beskrevet, jingen innsyn, ingen kontakt, la de bli et uvesentlig kapittel i live ditt så langt som mulig.
Er ikke inne på sosiale medier (facebook og stalker ) gjorde det i begynnelsen.
Har ennå ikke blokkert fordi n da vet med sikkerhet at jeg er sint for noe,VIL IKKE VISE NOEN REAKSJONER I DET HELE TATT, Det er IKKE verd det. ( All aktivitet som kan ev spores er vel fuel ) her er det NADA NIX.
3 mnd med null kontakt, energi på vei tilbake, har også kontroll fordi jeg tenker at n er syk og slave av sin egen tilstand.
( Slik jeg tenker om det, respekterer andres synspunkt )
Mega godt indlæg Daniel , jeg er så enig med dig i alt du skriver. Jeg har ikke været inde på min ex P’s profil og det er jeg stolt af. Jeg er først kommet på F B for et år siden og det var nødvendigt arbejdsmæssigt. Jeg syntes F B har mange dårlige egenskaber ( sikkert også nogle gode ) men netop det med, at alle andre har et fantastisk liv ( og vi andre er helt på bund efter sammenstød med en P ) P er videre..med hundredevis af følgere, iscenesat virkelighed, masser af likes..lige netop eldorado for narcisister m.m
Tre minutter efter jeg kom på F B tikkede der meldinger ind…venner du måske kender ( eller noget i den retning ) det var P og det nye offer der sad forelskede og kiggede på mig , fra deres profiler. Jeg blev fysisk dårligt af det og slettede dem. Kendte ikke så meget til systemet , så blokerede dem ikke . Kort tid efter, ville det nye offer være venner med mig på Facebook og dette slettede jeg også. Siden har der været fred og ro fra deres side, men jeg syntes stadig , at det er en meget overfladisk og virkelighedsforvrængende virkelighed …dette Facebook . I hvert tilfælde efter en psykopat, hvor man må udelukke 80 % af sit gamle liv og starte forfra. Der er også mange dårlige dage, hvor man har svært ved at se sine gamle venner skøjte videre med deres ” fantastiske liv ” mens ens eget hænger i laser…Jeg har i hvert fald svært ved at deltage i det show og efter psykopaten, kan jeg gennemskue meget af det skuespil der foregår..likes mig her og der….lige et eldorado for min ex narcisist …
Ja, de har et mønster hvor hendelser og ord blir tatt ut av enhver sammenheng, vridd/vrengt og satt på hodet – helst ledsaget av horrible påstander og reinspikka løgn. Ofte på såpass finurlige måter at det blir vanskelig å områ seg og ens egne dystre grublerier og uro setter inn.
Med manipulerte tredjepersoner inne i bildet snakker vi om omvendt bevisbyrde, den vanskeligste av alle. Fy satan for en tilleggsbelastning!
Dette er supervanskelig! Jeg er redd for å gå f.eks på butikksenteret her jeg bor – hva om jeg støter på P? Så det ble en slags rutine til slutt; sjekke hans profil for å se hvor han var i verden før jeg kunne gå dit jeg ville. For, som P og N flest kjører han jo et “facebook show” og sjekker inn både her og der, for å vise hvor flink han er i jobben sin. Heiagjengen hans gir ham NF i rikt monn. Nå øver jeg meg på å la være å sjekke hvor han er, prøver så godt jeg kan bare å gå dit jeg vil og å gjøre det jeg ønsker. Men angsten sitter i allikevel, og hver gang jeg har vært på butikksenteret er jeg helt utslitt etterpå. Så det koster mye. Jeg har også fått bevis på at han stalker meg, jeg trykket “liker” på noe jeg vet P hater, og kort tid etter tikket det inn en melding fra ham der han kjeftet på meg fordi jeg har en annen mening om en sak enn han (kan ikke ha NK pga felles barn).
Jeg vet! Og det er derfor jeg virkelig har tatt tak nå, ikke sjekke hvor han er og hva han driver med. Det skaper unektelig et mye større ubehag og mer angst nå, men på sikt vet jeg at jeg får det bedre.
I mitt tilfelle er ikke P/N på FB, så vidt jeg vet. Det fordi han har for mange “svin på skogen” anng.kriminalitet”. Men, husker han sa en gang: Jeg har mange følgere. Spurte han ikke anng.hvor. Så han er der ute, helt sikkert. Det jeg ikke har skjønt, er: plutselig dukker det opp dobbelt profiler på FB av familie medlemmer jeg er venn med. Skjønner ikke hva det handler om.Vet noen hva det handler om?
Jeg har i forbindelse med denne teksten lyst til å fortelle om “Utsettelsesmetoden”. Den er relevant når eks objekter som sliter med NK er fristet til å titte på sosiale medier eller til og med ta direkte kontakt med p/n.
Utsettelsesmetoden er viktigst i begynnelsen, kanskje det første året med NK, deretter har man sjelden bruk for den.
Den handler om at du, når behovet for kontakt river som verst i deg, sier til deg selv “ok, hvis behovet er like sterkt om en uke, så skal jeg tillate med å titte/ta kontakt”. Deretter slapper du av, for du har lovet deg selv å ta kontakt f eks torsdag i neste uke, så du må bare holde ut frem til da. Når torsdagen kommer så gjør du noe som styrker deg, f eks leser noe om psykopaten eller NK, og sier “ok, jeg holder ut enda en uke uten å titte”. Eller du kan belønne deg selv; i stedet for å gi etter og ta kontakt, så kan du gå på kino, spise en is eller kjøpe en gjenstand du har ønsket deg. Så roer du deg en uke til fordi du vet at du kan titte på sosiale medier “om en uke” hvis du ikke klarer å utsette det lenger. Slik lar du tiden jobbe med deg. Senere i forløpet når du er mindre desperat, så kan du “utsette” kontakt en hel måned om gangen. Slik holder du det gående inntil du ikke lenger har noe behov for å utsette.
Det er lov å sprekke. La oss si at du har klart å holde deg frem til den fristen du har gitt deg selv men den dagen klarer du ikke å vente en eneste dag lenger. Da er det lov å gi etter. så sant ingen andre mestringstrategier eller distraksjoner fungerer; titt på sosiale medier, klapp deg selv på skulderen og si “jeg klarte i det minste å vente en hel uke”. Neste gang utsetter du i TO uker.
Mange takk 🙂
Å bli gjort oppmerksom på den bloggen har vært en sann blessing.
Langt på vei mer virkningsfullt enn noen timer tilbrakt på et psykologkontor. Bloggforfatter og temaene som blir bragt til torgs med stor innsikt – selvsagt, men også og ikke minst alle kommentarene som kommer i kjølvannet. Jeg har tatt meg i å lese til øyet har blitt stort og vått i sjokk og gremmelse til å le så tårene har trillet etter en treffende innertier. Har tenkt – for et flott knippe mennesker dette er.
Vi er alle forskjellige, i større og mindre grad, men med en fellers skjebne og et felles mål. Hvilke verktøy vi bruker vil sånn sett også være så ymse. For å ta opp hansken – lyrikk og musikk (sangtekster) har alltid stått meg nært, men siden vi akkurat nå snakker om SoMe – kom over disse sannhetsordene å strekke seg etter i dag fra en av de få jeg følger på fb, Ricky Gervais.
– Be happy. It really annoys negative people.
Gratulerer med dagen og et fantastisk frivillig arbeid!
Mange takk 🙂
Haha – en super en fra gamle Sigmund!
Lagres for alt den er verdt, og det er ikke lite…
Kanskje en digresjon, men det er litt usikkerhet rundt opphavet til det ordtaket. Høyst sannsynlig så stammer det fra en tweet i 2010. https://quoteinvestigator.com/2014/10/25/diagnose/
En stor takk til Daniel.
Jeg og leser og leser.
Det er fordi det er så mye jeg kjenner meg igjen i, Selv om jeg ikke er/har vært i et kjærlighetsforhold til en P/N over noe tidsrom. Jeg har blitt utsatt for en p/n sin uønskede kjærlighet/tilbeding av meg i en jobbrelasjon over flere år. Jeg holdt ut for lenge og trodde alt skulle bli bedre og gå over. Det ble det ikke. Det ble hinsides forferdelig, når det endelig gikk opp for p/n at det ikke ble oss to. Og et lite tips til dere som vil forstå, ha bevis ol. Det var det som gjorde at jeg aksepterte så mye hinsides oppførsel, jeg forstod ikke. Jeg ville forstå og var og nysgjerrig på bisarr oppførsel. Det kan ende ille.
Jeg har ikke andre nære som helt forstår meg, jeg har vel ikke helt forstått meg selv heller. Men det opplever jeg her på bloggen. Jeg har store utfordringer med giftige mennesker og en utslettende personlighet ved stress. Har vel i noen år nesten prøvd å skjule hvem jeg er, fordi jeg er et attraktivt objekt for P/N med mine pleasende egenskaper og lite selvverd. Nå jobber jeg for å slå ut i full blomst som den jeg er med sunne grenser, blant annet ved aktiv lesing av bloggen. Derfor har jeg gitt bidrag. Det håper jeg flere vil gjøre.
En stor takk igjen, Daniel.
Takk for din støtte 🙂
Til andre som vil bidra, så varer innsamlingen ut dagen i dag. Følg denne linken https://www.spleis.no/project/75924
Tusen takk for en veldig informativ blogg! Har lest mye bare på en dag og jeg skal lese meg igjennom alle innleggene, det er målet mitt. Jeg har nettopp gått fra en P/N , det er to uker siden jeg blokkerte han og gikk NK. Men han har noen ting hos meg fremdeles, og er litt usikker på hva jeg burde gjøre med det. Jeg har tilbudt meg å frakte det til han, men det var ikke interessant. Jeg tenker at dette er hans måte å kontrollere meg på og fortsatt ha en forbindelse til meg. Han har også truet meg med å anmelde meg om jeg kaster det. Så her er jeg litt i beit? En annen ting som jeg lurer på som jeg har opplevd i noen tilfeller. P/N har vist seg å være veldig glad i dyr? Har du noe svar på dette? Er det fordi de kan være autoritær og bestemme ? Min mor var P/N , men var veldig glad i dyr og hadde mange husdyr ( hund, katt, innegris osv). Har de evne til å vise kjærlighet til dyr men ikke mennesker?
Velkommen til bloggen. Ikke behold tingene! De vil bli brukt som påskudd til å holde kontakten åpen i lang tid. Om tre mnd vil han spørre etter boka, om seks mnd vil han ha skjorta si, om ni mnd barbermaskinen etc. Han vil trenere og tyne situasjonen, ikke gi ham den muligheten. Har han slektninger du kan sette dem hos? Gjør det. Eller still de i en kasse utenfor leiligheten hans, et trygt sted. Send så en siste sms hvor du forteller “nå står tingene der eller der. Adjø”. Hvis ikke du har mulighet til å avlevere tingene så kan du stille et ultimatum; “hent tingene dine innen en uke, ellers går de til fretex”.
Angående det med dyr, ja, mange p/n kan godt ha kjæledyr og faktisk behandle dem bra. Men ofte vil de ikke ha noe som helst problemer med å gi fra seg kjæledyret til andre dersom noe veldig interessant dukker opp og gjør at det ikke passer med dyr lenger. Folk flest vil jo oppleve sorg og savn og helst unngå å overlate kjæledyret til andre mennesker. Og om et kjæledyr dør, kan en n bruke den hendelsen også til å få masse NF , altså narsissistisk forsyning/oppmerksomhet, særlig på nettet. Det har jeg faktisk sett.
Men så finnes det jo enkelte p med sadistiske trekk som mishandler dyr, så det er variasjoner blant p/n som blant andre.
Takk for denne bloggen Daniel. Et lite bidrag er gitt, skulle bare mangle etter at du har hjulpet meg og så mange andre.
Når det gjelder sosiale medier så kuttet jeg helt ut fb samtidig som det ble slutt med psykopaten, og nå er det bare deilig å være uten. Jeg kan uansett forstå dette med behovet for å sjekke hele tiden. I min verste periode, da alle varsellampene lyste når jeg fremdeles var i forholdet, følte jeg meg nesten avhengig av å sjekke hans fb ofte. Det var så mye rart, ting som ikke stemte, og jeg oppdaget at han hadde stengt veggen sin slik at jeg bare så noen få innlegg. På bursdagen hans feks kunne jeg ikke se hvem som hadde gratulert og syntes det var rart. Han sa og at han ikke likte fb og sjelden la ut noe der, likte ikke å bli tagget feks, men samtidig så jeg at han var pålogget til stadighet.
Det er alt for lett å bli besatt av å sjekke, feks vennelister, og da jeg fant ut at han hadde gått rett fra et annet forhold og inn i forholdet med meg, etter en god stund, så jeg at han hadde henne som venn på fb fremdeles. Dette fikk meg til å sjekke hennes fb ofte, og hun var svært aktiv og hadde åpen profil. Jeg fant bilder av dem sammen og alt de hadde gjort, der han var tagget, selfier sammen. (Ville altså ikke bli tagget med meg, eller ta selfier sammen) og det var som om jeg ikke kjente ham igjen slik hun fremstilte ham.
Fb kan være skummelt for ethvert forhold, psykopat eller ikke, og man kan lett bli urolig, sjalu, mistenksom og få vanskeligheter med slappe av i et forhold..
Jeg er glad jeg ikke er der mer, og vet at det er alt for lett å begynne å snoke på min nye kjærestes fb, og det vil jeg ikke. Det er ikke verdt det for meg:)
Takk for din støtte 🙂
Hei og takk for svar!
Jeg sa til han at han hadde en uke på å hente det, ellers ble det kastet. Da fikk jeg til svar at han skulle anmelde meg for tyveri. Nå har jeg tatt vare på alle meldinger. Jeg tror ikke han kommer til å hente dem. Han skjønner at han er avslørt og at jeg er viljesterk, så han tenker nok at jeg er et “ødelagt leketeøy”. Jeg har ingen mulighet til å levere dem eller gi de til venner eller slek av han. Skal jeg bare kaste det?
Han kan ikke anmelde deg når du har gitt et varsel. Ikke la deg skremme. Stå fast ved dine “ultimatum”, ellers vet han at han enkelt kan få deg til å vakle.
Hvis det er mindre gjenstander, altså ikke digre møbler, så er en løsning å få tingene i en kasse og sende i posten til ham. Da skriver du ikke noe annet enn utydelig rabbel som navn og adresse på deg selv, altså avsender, så posten ikke kan returnere til deg om han ikke henter pakka. Vips, problemet borte…men du har kvittering på at det er sendt.
Hei! Jeg har nå vært å levert dem. Jeg satte de utenfor døra til bygget han bor i. Opphevet blokkingen og sendte en sms om at de stod der. Blokkerte nr straks etterpå og kjørte. 🙂 Det hjalp å få hjelp og rådgivning fra bloggen og deg Daniel. Tusen takk!
Haha, flink var du nå! ❤️👍🏻
Unnskyld at jeg ler, men hans behov for å ha ting hos deg, fikk meg til å tenke på katters markering på sitt territorium… Du fjernet markeringen.
😀 Jeg var litt usikker på om jeg skulle “føye” meg og gjøre det han ba meg om- altså levere det til han. Så jeg stod mellom å stå på mitt ( at de ble kasta om han ikke kom å hentet det, eller levere det og bli ferdig med hele han så han ikke hadde noe å bruke mot meg lenger).
Men som jeg fikk råd om, så var det nok riktig avgjørelse å bare levere det. Det var ganske mye, var ikke bare en pose med noe småtteri, så jeg måtte skaffe meg varebil. Ting han har gitt meg i gaver og for å hekte meg ga jeg også tilbake. Han visste at jeg elsket å få gaver, så dette ble hans måte å manipulere meg på ( trodde han). Alle mine forhold har dessverre vært av denne typen, så jeg har fått mye “trening”. Men det er ikke før nå denne siste gangen at jeg virkelig fikk øynene opp og måtte se på mitt eget mønster, i dybden. Denne bloggen har vært til enormt stor hjelp!! Og jeg har lært utrolig mye om meg selv ved å lese her inne. Har forstått at grunnen til at jeg har gått i samme spor er fordi jeg har hatt en mor som har vært P/N, men også dette gikk ikke opp for meg før nå nylig! Som barn var jeg veldig føyelig og hadde respekt for voksne. “Hvis de sa jeg ikke måtte tisse, så måtte jeg ikke det”. Gjorde jeg noe eller sa noe feil, fikk jeg fysisk og psykisk straff som taushet, ble stengt inne på rommet i mange timer osv. Jeg trodde det var noe galt med meg, men jeg ser tydelig at dette er en P/N person i høyeste klasse! Har også slitt med å stole på min egen virkelighet, og det skal jeg gjøre noe med. For min virkeighet har ikke vært “sann” , jeg har tvilt på at den har vært riktig. Så feil kan man ta. 🙂 Igjen, tusen takk for alle svar og en utrolig god og hjelpsom blogg!
Maria – På generelt grunnlag – la deg ikke 3dje personer trigge empaten i deg, nærm deg for all del ikke vepsebolet!
Og pust med magen og reflekter over den reisen du sikkert har hatt…
Husk at de ofte er på facebook med falske navn. De kan også bruke sitt riktige navn, men med innstillinger skjule seg for søk. Faktisk har jeg ennå ikke hørt om en p/n som ikke bruker sosiale medier.
Etter et langt ekteskap med min ex. oppdaget jeg på slutten, før jeg kom meg ut…… Det var så mye som skurret at jeg ble en detektiv. Jeg likte ikke meg selv at jeg snoket men jeg var så forvirret. Han hadde 2 fb. kontoer, 2 Skype kontoer, Instagram og 2 LinkedIn kontoer. De doble med falsk id.
Han postet ikke mye på disse årene og og var sparsom med likes til andre.
Oppdaget også at det var mye porno titting på han.
Skulle bare ønske at jeg ikke hadde disse erfaringene som har gjort at jeg er blitt så mistenksom til andre.
Jeg er så sliten.
Har andre samme erfaring?
Hans nye partner har fb show og på Instagram med mye skryt. Har blokkert begge men hører mine barn sier at hun er en opportunist. Prøver å snakke det bort for jeg vil ikke vite noe.
Hva han brukte de doble kontoene til vet jeg ikke.
Det har i ettertid fått mange brikker på plass.
Hele fam er ødelagt, har ødelagt vennskap (jeg har trukket meg bort da han pleier vennskap til venner som han baksnakket før)
Tryggheten min er borte og jeg ser klart falskheten.
Når jeg har det tungt slår jeg opp i denne bloggen som hjelper meg masse. Tusen takk Daniel for det arbeidet du gjør. Har så ofte tanker om at alt er min feil men hjelper når jeg leser og finner historier som er så lik min.
Maria – bare hyggelig! Som en bonus av flere i tillegg til hvert enkelt tema er det faktum at vi som ytrer oss rett så ofte også bistår hverandre med råd og vink, faktisk helt ned til et forløsende enkeltord.
Så takk for sist!
Maria – angående å holde døra åpen og alt for mye som skal ut.
Jeg holdt døra på gløtt i åtte år og da hun (endelig) banket på igjen sto den på vidt gap med lynets hastighet. Enda varsellamper og de røde flaggene kriget om den indre oppmerksomheten. Som et mann som har levd ganske lenge, vært inne i kjærligheten flere ganger, kan jeg trygt si – hun var kvinnen i mitt liv på tross av alt jeg visste. Trodde jeg helt til jeg måtte innse med full tyngde at det hele var en fiksjon overfor et sykt menneske.
Og Gud i himmelen skal vite at det er mye som må ut, og det kommer gjerne i rykk og napp. En ting har imidlertid ikke forlatt meg – det definitive oppgjøret jeg hadde med henne kom jeg dårligere ut av enn fortjent selv om jeg fikk fram det narsissistiske raseriet. Var fremdeles for mye under her spell og fordi jeg bla ikke hadde lest meg opp her; responstid osv… Jeg føler at en møllestein ville sluppet taket om bryst og mage om jeg en gang i få setninger hadde fått sagt nøyaktig det jeg ville.
Kort fortalt – under nær sagt hele rekontakten hadde hun parallellt i det skjulte jobbet med egen kjønnsidentitet, vært inne på transmenn blogger og ytret seg og bedt om råd på de samme dagene jeg ble overøst med kjærlighet i alle mulige varianter; bla slutty bilder og filmsnutter, future faking – ja hele sulamitten. Avslutter meg på sms tre timer før jeg ventet henne inn døra – jeg er ikke kvinne, jeg er mann og forelsker meg ikke i menn. Ber meg i samme slengen bruke hennes nye mannsnavn og sender også en bursdagshilsen signert med sitt nye navn et par uker senere. Gledet seg bare til å crossdresse i Pride-paraden (som en definitivt feminin kvinne må det ha vært en sann utfordring) osv… Alt med den største selvfølgelighet, med henne og kun henne i sentrum, og kjemisk fritt for empati. Et totalt likt mønster fra tidligere brudd og oppførsel, bare mer spektakulært denne gang.
Forteller at hun har fått seg ny venn – en som kan se mannen i en kvinne og som har hjulpet henne enormt med å finne sitt mannlige uttrykk. Med andre ord narsissistisk forsyning så det holder.
Eventuelt gamle lesere – vet jeg har rippet opp i dette før. Beklager!, men det måtte med.
Saken er altså den, og det gnager, at for mye ble konsentrert om hennes identitet, det ble en for detaljstyrt «kommunikasjon». Det er ikke den jeg ville til livs (selv om jeg har mine tanker om den også ut fra et meget godt kjennskap til henne), men kynismen, løgnene og fortielsene i sameksistens med et sykt sinn. Har sånn sett brygget på å sende et postkort (vi er blokkert på alle fronter) med noen ikke sinte, men velvalgte ord for siste gang i det livet her. Ord hun kan tygge på.
Eller skal jeg sette meg på hendene mine spør jeg ut i lufta?
NB. Tydelig at etter et visst antall svar på ett innlegg blir det umulig å svare der. Derfor her.
“Jeg føler at en møllestein ville sluppet taket om bryst og mage om jeg en gang i få setninger hadde fått sagt nøyaktig det jeg ville.”
Jeg har lyst til å trøste deg litt her.
Veldig mange går og bærer på det tunge “hadde jeg bare gjort…. hadde jeg bare sagt….”. Det hemmer vår rehabilitering og stjeler energi.
Jeg kan fortelle deg at ingenting du kunne sagt hadde utgjort noen forskjell. Disse menneskene lytter ikke, de er ikke interesserte i om du har det dårlig og de klarer å hente NF ut av absolutt alt, inkludert veloverveide anklager.
Dine ord hadde falt for døve ører.
Den eneste som kanskje hadde hatt det bedre etterpå hadde vært deg selv. Til det vil jeg si at det viktigste du har gjort er i det hele tatt å reflektere over en god respons inne i ditt eget hode. Det betyr at du er ute av tåka. Jeg tror responsen faktisk gjør mer nytte der, enn om den hadde forlatt dine lepper og entret psykopatens ører.
Jeg har blokkert alle mine P/N på alle sosiale kanaler, også venner og bekjente av dem for å unngå svevende aper. Det siste “forholdet” jeg var i, var med en jeg har kjent i veldig mange år, men som ikke ble noe før i fjor. Vet ikke om dette var tells eller om han forsnakket seg, men han innrømte at han hadde alle damene han hadde holdt på med på FB osv for å se hva de drev med osv. Dette var før jeg trakk meg ut og forlot han. Det var så mange røde flagg at jeg skammer meg over å være så godtroende og dum. Han ble veldig overraskesket da jeg det var over og spurte hvorfor jeg “ødela dette her”. Jeg trodde seriøst at han var min store kjærlighe. Første gangen jeg så han for mange år siden, fikk han en spesiell plass i hjertet mitt, uten og egentlig ha gjort noe spesielt. Men de har denne virkningen på oss. Nå som jeg ser hvor forstyrret han er, så ble det også lettere for meg å bare gå. Har vært i flere sånne forhold, så gjenkjente personlighetstrekkene før det gikk for langt. Etter å ha lest bloggen her og fått større og klarer innsikt, ser jeg at flere av mine venner og også menn som har invitert meg ut ( men som jeg har takket nei til) faktisk er en P/N. Hadde det ikke vært for denne bloggen så hadde jeg aldri fått et sånt klarsyn og et vendepunkt som jeg føler jeg er i nå.
“Jeg trodde seriøst at han var min store kjærlighe. Første gangen jeg så han for mange år siden, fikk han en spesiell plass i hjertet mitt, uten og egentlig ha gjort noe spesielt. Men de har denne virkningen på oss.”
En beskrivelse jeg kjenner meg veldig presist igjen i. Jeg falt til bakken som truffet av lynet ved første syn av henne. Da må jeg legge til at hun ser ut som folk flest. Sa om seg selv en gang – menn må gjerne se tre ganger på meg før de… Kan det ha vært de litt ville og utfordrende øynene, som skulle vise seg å skjule så meget, har jeg tenkt i ettertid.
Etter en kort innledende periode hvor hun viste humør, humor, spontanitet, klokskap, varme mm fikk jeg for alvor innblikk i medaljens bakside. Da var jeg allerede solgt og påtok meg bla rollen som stabilisator. Den trodde jeg fullt og fast på helt opp til målstreken, faktisk mer da enn på noe annet tidspunkt.
Det både angrer og ikke angrer jeg på. Angrer fordi jeg ikke innså, til tross for alle alarmklokkene, at dette var håpløst, for alvorlig. At jeg langt på vei ville ødelegge meg selv. På den annen side – vi må ikke ekskludere mennesker fordi de sliter (da baner vi vei for et inhumant samfunn), men ta et steg eller to tilbake, betrakte og søke råd og veiledning der det er mulig. Som her.
Jeg mener bestemt at du ikke skal tenke på deg selv verken med skam eller som dum – dette har ingen ting med de to ordene å gjøre! Vi snakker om høyst menneskelige egenskaper hvor det å være godtroende er ett. At vi lærer og eventuelt sparer det godtroende til noe mer uskyldig enn det syke og destruktive er en annen sak.
Psykopati og Maria – Takk!
Psykopati – ja, jeg vet at det ikke vil utgjøre noen forskjell – det var ment til innvortes bruk og stort sett intet annet. Kanskje med et håp om at en flik eller to ville nå inn med stunder i et «edruelig» øyeblikk. Tåka er jeg ute av, men brennmerket sånn som kveg – det forsvinner ikke uten videre. Kjønnsidentitet har jeg lest meg godt opp på, men har det seg slik at du også har skrevet om det mottar jeg mer enn gjerne en direkte lenke.
En ting. Under den verste perioden, mens sjokket rådet og jeg knapt visste hvilken ukedag det var ringte jeg Mental Helse telefonen en kveld. Herregud – der fikk jeg en leksjon i det problematiske med å komme ut av skapet, samt – du har kjærlighetssorg – ta den tid du trenger bla bla bla… Da brukte jeg et døgn på å stabilisere meg dit hen at det faktisk ikke var meg det primært var noe feil med. En stor skam, en fornærmelse – jeg burde krevd navn på vedkommende og lagt inn en skriftlig klage. Regner med at alle samtaler der blir tatt opp og lagret en viss tid.
Maria – felles trøst i felles skjebne betyr alt! «forstyrra vesen» var uttrykket en venninne av meg, som faktisk gjorde meg oppmerksom på denne bloggen og boka, brukte om henne way back. At du legger til gjennomsyra fortoner seg bare som den vakreste musikk i mine ører.
Jeg har for lengst forstått at du fikk sagt ditt der og da og at du ikke lot det valse over lenger, men gjennomskuet ham – Bravo! Oppe i det som garantert var et helvete må det ha gitt en viss tilfredstillelse å kunne time det hele såpass bra, vil jeg tro. Og jeg ser at din ex også raskt fant seg et nytt objekt, all by the book. Mitt oppgjør fant sted etter tre døgn uten fast føde midt i mørketida med en viss selvmedisinering i form av vin (dog ikke fyll) – en absolutt dårlig kombinasjon. Men jeg fikk i det minste bla sagt – enhver sannhet får en annen valør når veien dit er brolagt med løgner og fortielser.
Ja, det er en tapt sak, et svart hull i utgangspunktet. Derfor så viktig å distansere seg og plassere det der det hører hjemme. Selvsagt lettere sagt enn gjort, men vissheten om det må råde 24/7. Å forstå har jeg for lengst gitt opp – det har vi vært inne på før og dine ord råder her – som risset inn i stein.
Tanken på postkort har i løpet av kvelden blitt lagt på hylla – jeg vet, hun vet at jeg har vært konsistent overfor henne i hele vår sameksistens. Skulle hun i et kort anfall av selvransakelse i et klart øyeblikk en gang tenke i de baner vet hun at hun ikke kan si det samme selv. Det er nok best å la det ligge der.
Kanskje du kan finne noe her https://psykopati.blogg.no/1514462971_psykopaten_og_seksualitet.html
Takk så mye! Meget interessant, også kommentarene.
Jeg kunne saktens sagt en god del om seksualitet (hennes), men stopper der. Det blir et sidespor her og nå, føler jeg. I en annen sammenheng melder jeg meg gjerne på.
Men en liten hale på egen historie til slutt – i oppgjørets time fikk jeg vite at identiteten ikke lenger var ren mann, men kjønnsflyter. Og at et visst problem var at mannen i henne var aseksuell. Dette mm personlig (bla om barna) midt inne i det narsissistiske raseriet – da tok jeg det tungt, i dag fortoner det hele seg som at den syke uforvarende skrev sin egen journal.
Enig – sitatet burde være hugget i stein akkurat som ditt eget fra noen uker tilbake! Etter som jeg har opparbeidet meg en viss kunnskap om temaet har jeg kommet dit hen at en enkel setning, ja ett enkelt ord kan være det som er forløsende og skaper større klarsyn. Altså helt i tråd med less is more prinsippet.
Språk – føler meg dønn trygg på at vi er enige om at det viktigste er hva vi skriver… Men tusen takk, Maria – du skriver da selv som en gudinne!!
Enig, det er bedre å bruke bloggen. De er klin koko…
Jeg fortalte annet sted i bloggen om eks-n som prøvde seg på meg etter vi har vært skilt i årevis, og jeg blokkerte like greit uten å svare. Men det skjedde noe rett etter. Yngste datter og samboer dukket opp med invitasjon til noe, og der skulle selvsagt n og familien også være. Jeg kjente jeg ikke orket, og jeg nekter å bite tenna sammen og holde ut mer, så jeg lot også den datteren få vite årsaken og lese meldingene. Hun ble morsk på faren, gråt litt fordi jeg hadde hatt det vanskelig pga ham ( glem det, jeg har det fint nå, sa jeg), og jeg sa jeg ikke klarer å være der nå. Dessuten vil jeg ikke kona skal vite det, så hun blir lei seg. Jeg vet datter er glad i henne, så hun kom ikke til å si noe. Dagen etter snakket hun med n, han spurte om jeg kom, og hun sa “Nei” Så føk det muligens en faen i henne, for hun kunne ikke dy seg og la til: ” Hun har visst fått noen ubehagelige meldinger fra deg” . Hun fortalte at han raskt snakket om noe annet. Nå var saken slik at han ikke visste hva hun visste, han kunne jo ikke si noe om saken, var kjørt opp i et hjørne, og det stikket hennes tålte han absolutt ikke. For enda et døgn etter gikk han plutselig amok, ble helt rabiat med masse onde meldinger til henne. Hun har ikke sagt noe til meg, men fortalte det til en søster som så fortalte meg det. Jeg sa: Tror du det er det de kaller “det narsissistiske raseri?” ” Ja”, sa hun kort.
Som sagt: de er klin koko….
Jeg sitter og leser boken din nå Daniel. Den har virkelig fått opp øynene mine. Har ikke lest hele, men har noen spørsmål som kanskje noen har et godt svar på. min siste P/N, ble aldri offentliggjort som noe forhold, men dette var jeg klar over fra før vi gikk inn i det intime. Det som kanskje forvirrer meg mest som jeg ikke forstår noe av ( enda) er at han var så åpen ang hvem han var, da vi var venner. Hadde jeg visst så mye om psykopati som jeg gjør nå, hadde jeg jo aldri involvert meg mer i denne mannen. Han sa ofte ting som : jeg respekterer ingen, jeg skal alltid ha kontrollen og jeg skal aldri i noe forhold igjen for det er ikke noe for meg. Dette sa han ofte, vi hadde mange samtaler som handlet om at han kjedet seg hvis han var med en dame mer enn noen år. At han alltid var utro, ikke stolte på noen, at han alltid var mistenksom og at han var god til å snakke for seg og lyve… Jeg blir så forvirret, for jeg trodde en psykopat prøvde å skjule disse tingene?
Sandra: de forteller alltid om seg selv, men ikke før ofrene er hektet. ( Min erfaring )
Kort svar: så fint at boken hjelper deg. Det du hørte ham si er hva som kalles en “tell”. Du kan lære mer om dette her på bloggen i tidligere tekster. Det heter forøvrig det samme på engelsk så du kan hente mye informasjon ved å google f eks “psychopathic tells”.
Sandra:
Dèt er i aller høyeste grad en psykopatisk “tell”. Hvorvidt dette faktisk er genuine advarsler fra deres side, eller om de rett og slett forsnakker seg skal jeg ikke uttale meg om..
Min X P kom med en del fraser som “Jeg er en kamelon”, “My way or the highway”, “Jeg har ingen problemer med å kvitte meg med folk”..
Dette var jo selvsagt blinkende røde flagg, nærmest *strobelight*.. Men jeg avfeide dem.. Sikkert pga hennes totalt dysfunksjonelle familie, som hun faktisk ikke hadde verdens største kontakt med.
Innbilte meg vel at hun hadde forkasta dem, men ser jo nå at hun er en av dem.
Kan psykopati ramme en hel familie? I dette tilfellet virker det sånn.. Og det bekrefter også mine antakelser om at flere psykopater i samme rom er tredje verdenskrig..
Det er interessant.. Da har nok han trodd at jeg var hektet når jeg ikke var. Men så trodde jeg ikke på det han sa heller. Tenkte at : Ingen som er alt dette, vil si det så åpenlyst!! Så tok det mer som humor i starten til jeg forstod at det faktisk var sånn det var!
Sandra: det hvertfall min erfaring, og jeg har møtt på flere langs min vei, måtte møte på en skikkelig ille før jeg forstod. Interessant å høre hva andre mener om dette, noen som har andre erfaringer?
Tusen takk for en fantastisk blogg, den har så og si reddet meg de to siste årene!
Som Daniel skriver er det bare en ting å gjøre når det gjelder sosiale medier. Har kjent min x p i fem år og var sammen det siste året. Har sett hvordan han legger ut ting for å gjøre andre eller meg sjalu, det er (var) vondt, men bare å blokkere, beste hevnen man kan ta. De hater det og håper du sprekker en dag. Vær sterk.
Det de legger ut er kun en falsk fasade av det «perfekte» livet. Jeg gjorde det slutt i november i fjor, to mnd senere legger han ut bilder med den nye dama. Kom ikke som noe sjokk, men med meg skulle han for all del ikke legge ut noen bilder av oss, osv.
Nå har jeg holdt han blokkert siden November 2018, men skal innrømme at jeg har vært innom da han opphevet blokkeringen på insta noen mnd etterpå. Eneste stedet jeg ikke rakk og blokkere han på da jeg kalte han psykopat i november. Noen mnd senere opphever han blokkeringen på insta kun for å vise frem den nye dama, stakkars tenkte jeg, og blokkerte i en fei og sånn må det bli. Når jeg ser bilder via andre blir jeg bare glad for at det ikke er meg, hun vet ikke hva hun har i vente. Nå kan jeg le av han og tenke at jeg vet hva slags fadese livet hans egentlig er! Og han klarer ikke provosere frem en eneste kontakt eller kommentar ifra meg, vet jo hvorfor han gjør det. Morsomste av alt er at han fortsatt har beholdt profilbilde som jeg tok i fjor. Uansett, tenk at du er bedre, fortjener bedre, er sterkere og myyyye mer verdt. La han seile sin egen sjø, den er rimelig svart. Må være slitsomt å leve sånn.
Innerst inne vet de hvem de er når masken faller. Er vel derfor jeg ikke har hørt noenting på 6 mnd.,heldigvis!
Igjen, tusen takk for en fantastisk blogg!!!
Gratulerer med ett år NK/brudd 🙂
Gledelig jubileum! Bloggen din er veldig fin.