Med ønske om en psykopat-fri jul

Nå er den over oss igjen. Julen. Vanligvis kilde til glede og – avhengig av hvor godt man har det og evne til fantasi- en viss magi. Har man vært offer for en psykopat så kan julen være noe man gruer seg til. Man gruer seg spesielt til to ting. 1) Man skal være sammen med familie og venner – ofte barn – og må vise seg fra sin beste side, selv om man har lyst til å isolere seg for å sørge og gruble i fred. Man føler ikke lenger noen tilhørighet med disse menneskene som man har vært knyttet til hele livet via blodsbånd. Blodsbånd betyr ikke at man kjenner hverandre eller møter forståelse. Noen av dem har man dessuten aldri hatt en god relasjon til, og iår blir det rett og slett for mye å spille rollen som blid og høflig people pleaser. Man har mistet den fleksibiliteten og romsligheten som kreves for “å late som”. Man er blitt hissig og står i fare for å fortelle de mest krevende slektningene hva man egentlig har tenkt om dem i alle disse årene.  Skal man nå være nødt til å lytte til alle deres trivialiteter og negativitet? Trangen til å trekke seg bort fra alle juleaktiviteter er derfor stor. Man er redd for at fasaden skal sprekke og at man skal bryte sammen i gråt. Enkelte skal i år feire jul alene og dette er for mange selvvalgt som følge av ovennevnte årsaker, men for noen vil en jul alene være kilde til angst og uro. 2) Mange har klart å holde kvernetankene om psykopaten litt på avstand i hverdagen, ved å holde seg i aktivitet med jobb eller hva som ellers fyller tiden. Men med julen følger mange fridager og vi får derfor god tid til å reflektere over relasjonen med psykopaten. Spørsmålene som vi så langt til en viss grad har klart å holde i sjakk, trenger seg på. Savner han/hun meg i julen, like mye som jeg savner ham/henne? Nå pynter han/hun juletreet sammen med den nye partneren akkurat som han/hun gjorde sammen med meg ifjor, tenker han/hun på meg da? Det føles ufattelig at psykopaten ikke tenker på deg etter alt dere hadde sammen, kan det virkelig stemme? Disse julerelaterte spørsmålene blander seg i en herlig miks med de ikke-julerelaterte spørsmålene rundt relasjonen. Julebudskapet oppleves påtrengende. “Elsk din neste”. Det var jo nettopp det du gjorde, og se hvor det førte deg. Til slutt blir julen en tid man kunne tenke seg å tilbringe under dynen i et mørkt og lydtett rom, hvor ingen julesanger klarer å trenge inn.  

Gjør noe for sjelen din.

Det behøver ikke å være slik. Vi kan omfavne julen selv om vi er i sorg og traumatisert. Relasjonen med psykopaten ødela noe av sjelen vår. Vi ble på en måte bitre. Den livsglade versjonen av oss, som gjerne ville hjelpe og spre glede, avgikk ved døden, eller ihvertfall fikk den midlertidig hjertestans og trenger defibrillering. Vi må “defibrillere sjelen”. Vi må gjøre noe for sjelen for å bygge den opp igjen. Det er hjertegode handlinger som gjør denne jobben. Forsøk å tenke på noen som har det enda dårligere enn deg. En som kanskje er økonomisk dårligere stilt. Eller ensom. Ta kontakt. Stikk innom en nabo med en blomst i julen, du trenger ikke å bli værende lenge hvis det plager deg og du ikke klarer å fokusere på en annen person lang tid om gangen. Nøy deg med fem minutter. Bli stående i dørkarmen med jakken på for å signalere at du ikke kan bli værende lenge. Ingen reagerer på at folk har dårlig tid i julen. Send en sms med ønske om en god jul til en venn som du egentlig liker veldig godt, men ikke har orket å ta kontakt med på en stund. Din gamle bestemor eller bestefar, eller kanskje foreldre allerede er i pleietrengende alder? Dra til dem. Ta deg en titt omkring. Er det fylt opp med ved for julen? Er det rent på kjøkken og bad? Tilby deg å hjelpe dem i en time, hvis det er alt du orker. Ring til din gamle tante og be henne om å klargjøre en handleliste som du så kommer og henter. Du orker ikke det sosiale samværet, men du klarer en handletur.

Gjør noe for sjelen din.

Tygg på denne setningen et øyeblikk. Denne meget viktige delen av deg trenger førstehjelp. Det er sjelen som skiller deg fra psykopaten som skadet den. Uten den risikerer vi å bli som dem (merk, som dem, ikke til dem). Det er ikke ved å sette oss selv først at vi reparerer sjelen. Andre tiltak for heling, som grensesetting, krever at vi setter oss selv først. Men sjelen kan bare repareres ved å sette andre først. Jeg lærte først om dette i august 2014. Jeg leste på en amerikansk nettside om psykopati og dets ofre. “Do something to feed the soul” sa den. Det klang så vakkert i mine ører. Jeg hadde en nabo, en ung mann som jeg likte godt. Han skulle flytte. Han var medisinstudent og skulle fortsette sin utdannelse et annet sted. Vi hadde hatt litt kontakt, og jeg visste at han likte å se dvd-er når han hadde fri. Jeg hadde en bunke med dvd-er som jeg knapt viet interesse. De bare lå der og samlet støv. De fleste hadde jeg bare sett en gang. Actionfilmer og thrillere som jeg innbilte meg at unge menn liker. Jeg samlet dem i en pose og skriblet noen ord ned på et kort. “Det kan bli kjedelig i ****, kanskje disse hjelper. Hilsen din nabo”. Jeg hang posen på døren hans. I spenning ventet jeg på at posen skulle bli borte, at han hadde funnet den og tatt den med inn. Allerede denne spenningen var et tegn på at sjelen min fortsatt var i live. Jeg gledet meg til overraskelsen og ønsket jeg kunne se ham. Dette var mitt gamle jeg som rørte på seg. Sent på kvelden den dagen så var posen borte. Neste ting jeg gledet meg til var hans respons. Innvendig storkoste jeg meg av forventning. Det tok ikke lang tid før det kom en meget takknemlig melding på facebook fra den unge mannen. Det virket som han virkelig satt pris på posen med filmene. Jeg hoppet innvendig av glede. Sjelen min var ikke død.

Det er slike handlinger som gir sjelen sårt tiltrengt påfyll, og det er den eneste måten å gjøre det på. Det er nemlig omgivelsenes positive speiling som bygger sjelen (og vi snakker ikke her om den avvikende psykopatiske speilingen). En død sjel viser seg ved fullstendig manglende interesse for andres glede og velferd, inkludert din egen. Den oppstår fordi den positive speilingen uteblir. I våre tilfeller skjedde dette fordi vi speilet oss i psykopaten – en forstyrret person som vrir og vrenger på vår innsats til vi ikke lenger vet om hva vi gjør er godt eller dårlig.

Det er en veldig god følelse å merke at du ennå ikke er fullstendig likeglad; at psykopaten ikke har klart å drepe ditt indre. Ditt indre er bare lamslått. Det hjelper med en enkelt god gjerning, det utgjør en enorm forskjell fra ingenting. Men du må gjenta den med jevne mellomrom. Hver gang du føler overskudd så gjør en god gjerning. Også selv om du egentlig ikke har lyst. Gjerningen trenger ikke være stor eller ta lang tid. Tro meg, følelsen etterpå er fantastisk, og din skadeskutte sjel trenger det. En levende sjel bekrefter at du eksisterer og at du betyr noe. Derfor, gi den næring. 

Til deg som skal feire jul alene.

Enten det er frivillig tilbaketrekking eller ufrivillig isolasjon. Det er trist at du må tilbringe julen alene, men det behøver ikke å være det. Selv skal jeg ikke være alene akkurat iår men jeg har vært det tidligere. Hva jeg gjorde den gangen var å lage julaften for meg selv! Jeg stekte ribbe, spratt ei flaske vin, pyntet meg og hørte på julemusikk. I bakgrunnen snurret de tradisjonelle julefilmene på TV. Jeg opplevde det ikke som “patetisk” men faktisk som å sette pris på meg selv. Det var ikke optimalt men det ble en hyggelig og selvoppbyggende opplevelse. Jeg er ikke redd for å feire jul alene igjen. Alternativet er å “late som om det ikke er jul” og det tror jeg ikke er bedre, verken for trivsel eller selvbilde. Mitt råd er derfor å kaste deg rundt og gjøre de nødvendige forberedelser for å lage jul til deg selv.

Hva du enn gjør, oppretthold NK i julen.

Faren er stor for nostalgi i julen. Opplevelsen av ensomhet kan også være større enn ellers, også selv om du er omgitt av familie og venner. Lenge etter bruddet så er det ikke disse menneskene du ønsker å være nær, kun psykopaten. Samvær med andre mennesker hjelper derfor ikke. Du er mer ensom sammen med dem, enn du er alene. Kognitiv dissonans og falsk nostalgi er ille nok i hverdagen, i julen kan det oppleves ti ganger sterkere. Det ligger et budskap i julen at nå skal vi kontakte alle vi har forsømt. Plutselig er alle opptatt av å sende julehilsener til mennesker de ikke har snakket med siden forrige jul. Det ligger også et budskap om å tilgi. Alt dette påvirker oss. Derfor må vi stålsette oss litt ekstra. Å plukke opp telefonen for å sende psykopaten en “uskyldig” julehilsen kan bli for fristende.

Sjansen er også større i julen enn ellers for at psykopaten tar kontakt først. Henvendelsen kan virke vennlig, men intensjonen er å ødelegge din julefred. Psykopaten elsker å stikke kjepper i hjulene for gode opplevelser for ofrene, slik som bursdager, ferier, høytider eller boligkjøp. Din nye valp virker funksjonshemmet, din nye bolig har jo en elendig planløsning. Psykopaten gjør og sier alt for å stille dine store og vanskelige valg i et dårlig lys, slik at du skal tenke “var det ikke så smart valg likevel?”. Julen er intet unntak. Psykopaten vet at du vil fokusere ekstra mye på ham/henne, hvis de sender deg en julehilsen. Hvis dette skjer, så må du for guds skyld ikke svare. Du må også forsøke å ikke legge mer i meldingen enn hva den er ment; ingenting av betydning.

For å minne deg på hvor viktig din taushet er, så tror jeg vi må hente fram det store skytset.  

Psykopaten savner deg ikke i julen. Og den versjonen av ham/henne som du savner, var falsk. Den ble skapt for å fange deg. Nå er psykopaten en annen. Uten deg. Med en annen. Sjansen er stor for at du ikke ville kjenne ham/henne igjen, hvis du fikk være flue på veggen i hans/hennes nye liv. Et nytt sjokk. Sjokkene står i kø etter en relasjon med en psykopat. Psykopaten er et monster med et tomt indre som han/hun søker å fylle med onde gjerninger. Og nå ønsker psykopaten å fylle det med vissheten om at du lider. Derfor skal du ikke fortelle ham/henne det. Derfor skal du ikke svare på hans/hennes henvendelser. Derfor skal du ikke selv henvende deg. Selv om du lider, så er du nødt til å holde det for deg selv. Du har verdens beste grunn til å bli rasende på dette uvesenet som lovet deg gull, grønne skoger og kjærlighet med slik overbevisning, og deretter forlot deg som om du aldri eksisterte. Attpåtil med følelsen av skam. Men du har ingen grunn til å skamme deg. Alt du gjorde var å slippe et menneske inn, som syntes å trygle deg om forståelse og kjærlighet. Til slutt ga du ham/henne hva han/hun ba om, fordi du er en god person. Dette mennesket som banket på din dør er ikke et menneske, det er antikrist. En demon i menneskedrakt. Er det da din skyld at du havnet i dette uføret? Tilkalte du bevisst en demon? Selvfølgelig ikke. Det hadde forutsatt at du malte stuen din sort med et pentagram i taket, trakk fram ouija-brettet mens du ofret en kylling og påkalte satan. Satan dukket ikke opp. Men en av hans utsendinger gjorde det, pakket inn i et elskelig vesen som du mest av alt ønsket å omfavne og fortelle at han/hun er elsket og verdifull. Mens du omfavnet satans utsending og forsøkte å få hverdagen til å fungere for dere begge, så plottet han/hun neste ondskapsfulle sabotasje av din glede og ditt liv. Så nei, psykopaten savner deg ikke i julen, han/hun trenger ikke det, deres indre er tilfredsstilt og mettet av å vite at det går deg dårlig.

Savner du fortsatt psykopaten? Gjør du det, så må du lære mer. Lær til det synker inn. Bli sint. Men ikke la raseri ødelegge juledagene. Bruk det heller til å skyte deg ut av kognitiv dissonans, og ett skritt nærmere heling.

Vær takknemlig

Som julehilsen på bloggen ifjor, fokuserte jeg på viktigheten av å være takknemlig. Jeg vil repetere dette budskapet iår. Takknemlighet fortrenger bitterhet. De to kan ikke sameksistere. Etter relasjonen med psykopaten så har det ingen verdi for oss å være takknemlig for de store tingene. Hvorfor skulle det ha verdi, når mange av oss ikke ser noen mening eller fremtid. Derfor, vær istedet takknemlig for alle tegn på at du kommer gjennom enda en dag. Vær takknemlig for at du fortsatt har noen kroner på konto. Vær takknemlig for den varme koppen med te. Vær takknemlig for at du klarte å stå opp til middag i dag. Vær takknemlig for at du orket å riste den loffskiven. Vær takknemlig for at du i tillegg klarte å spise den. Vær takknemlig for vennen som kom på besøk og var der akkurat lenge nok til at du opplevde besøket som givende. Vær takknemlig for vennen som har sosiale antenner nok til å kjenne sin besøkelsestid. Vær takknemlig for at du har funnet en bok eller en nettside om psykopati som ga deg så mye trøst og forståelse. Vær takknemlig for at du klarte å snakke med din mor i telefonen i dag, og at det var en god samtale. Vær takknemlig for den halvtimen da du klarte å fokusere på noe annet enn psykopaten. Vær takknemlig for den fine julestjernen i vinduet, og månen som lyser trofast hver natt i bakgrunnen. Månen bryr seg ikke om psykopaten. Den dukker opp hvert døgn som den alltid har gjort. La det være et symbol på hvor lite psykopaten tross alt betyr. Verden går videre.

Vi som har kommet litt lenger kan være takknemlige for at enda et psykopat-fritt år er gått og at vi har begynt å finne en slags mening med tilværelsen igjen. Vær takknemlig for at du har klart å opprettholde NK i enda ett år. Vær takknemlig for at du mot alle odds, fortsatt er her. Vær takknemlig for at du dessuten klarer å jobbe. Vær takknemlig for at du føler deg sterkere for hver måned som går. Vær takknemlig for at du forrige uke klarte å le, du vet sånn skikkelig godt, sånn latter som gjør vondt, og som du pleide å le innen du traff psykopaten. Vær takknemlig for tegnene på at du er iferd med å finne deg selv igjen. Vær takknemlig for at du har klart å tilegne deg nye kontakter etter psykopaten. Vær takknemlig for at mennesker fortsatt trekkes til deg, dette er et tegn på at sjelen din heles.

Vær takknemlig for en jul uten en psykopat som ønsker å ødelegge den.

God jul 🙂 

28 kommentarer
    1. Jeg hadde gjort så mye. I had fed my soul. Kjøpt gaver til noen nære venner, skrevet hyggelige kort jeg vet blir satt pris på. Begynte å kose meg i min nye leilighet, hadde tro på 2017. Har minst mulig kontakt med P. Før telefonen ringte. Det var P og jeg svarte allikevel – hvorfor i all verden gjorde jeg det? Det endte med nesten 2 timers monolog og ordsalat, vekselsvis elsk og hat fra hans side, sykeliggjøring av både ham selv og av meg. Han vrir og vrenger på alt jeg prøver å si. Han elsker meg, han har ingen annen – vil ha meg tilbake. Jeg er Kvinnen i hans liv. Jeg har ordnet det slik at barna kan være hos ham julaften, allikevel får jeg høre at jeg er egoistisk og gir f… i alt – særlig gir jeg f… i julen og i barna. Barnebidraget jeg har søkt om er kun for å ruinere ham økonomisk (barna bor like mye hos begge og han tjener det dobbelte av meg). Han skrek til meg, han skrek så høyt til meg at stemmen hans nesten brast. Til slutt la jeg på.
      Nå sitter jeg her med en klump innvendig og gråter. Tenker destruktive tanker om at han har rett, at jeg er unormal. Samtidig vet jeg at om jeg skulle ha blitt hos ham, så hadde jeg blitt ødelagt. Det er nå 3 mndr siden jeg flyttet, og folk sier at jeg blomstrer, at jeg har et nytt glimt i øynene. Da vet jeg at jeg har gjort riktig. Men allikevel gjør det så inderlig vondt. Han får meg til å føle dårlig samvittighet, skyld. Jeg vet at han nå i jula vil mate barna med drittprat om meg, og det er det vondeste av alt å tenke på…

    2. Anna: det de gjør når de kommuniserer med oss, er å “plante frø”. Det kalles å plante frø, fordi effekten varer lenger enn selve kontakten. Ofte starter effekten ETTER at kontakten er brutt. Frøet gror lenge etter at den som plantet det, har gått. Det er hva som skjer med deg nå. Samtalen er over, men du gråter og har det vondt. Frøet har begynt å vokse. Ikke godta kontakt. Ikke la ham plante frøet. I ditt tilfelle må du ha litt kontakt, men begrens den til å gjelde barna, og den må begrenses med hard hånd. Det er ikke tilfeldig at han ringte i dag, rett før jul. Lær deg å gjennomskue alle trekkene, da vil du etterhvert istedet kunne le av hans patetiske forsøk på å skade deg. Hans manipulasjon av barna kan du ikke gjøre noe med. Legg fra deg all trang til å kontrollere hva du ikke kan kontrollere. Mitt råd er å ikke si noe for å forsvare deg. Snakk heller ikke om ham til barna. Bare VIS. Vær deg selv, uansett. Vis at det han sier ikke stemmer. Barna vil snart se tegninga. Med ønsker om en best mulig jul 🙂

    3. Takk for svar, og god jul. Jeg er veldig glad jeg har oppdaget denne bloggen! Tusen takk for at du skriver! Det er nyttig å lese, både om det en P gjør og sier, men også for å lære mer om egne reaksjoner. Bare det å tenke på seg selv og å sette grenser er uvant…

    4. Tusen takk for en fin og nyttig blogg som har hjulpet meg masse. Jeg har lest og lest, er inne og ser hver dag etter nye innlegg eller flere nyttige kommentarer fra fine mennesker. Jeg leste din kommentar, Anna, og kjenner meg godt igjen. Holder på å rigge meg til i ny leilighet og skal feire jul alene. Orker ikke være med så mye folk akkurat nå. Som forfatter skriver; jeg trenger å mate sjelen min. Han har barna i jula. Jeg orket ikke ordne julegave til han fra barna og fikk selvfølgelig veldig dårlig samvittighet da han hadde ordnet gave fra barna til meg. Men så tenkte jeg, nei, hva er det han har funnet på? Vil ikke åpne en julegave på julaften som gjør meg trist eller sint. Jeg åpnet den, ganske riktig, ei bok om hvilke kvaliteter han mener jeg er dårlig på, en god stikker. Men jeg nekter for at han skal få bestemme hvordan jeg skal ha det, jeg vil ha varme og ro inni meg. Og hvem gjør noe slikt mot andre? Det er jo rett og slett stygt gjort.
      Og til det at du føler dårlig samvittighet og skyld, hvordan ville du tenkt på den telefonsamtalen før du møtte han, altså den gamle deg? Tipper du ville syntes at dette er absurd, som å være på film. Prøver å tenke på det som bakgrunnsstøy. Han prøver å trykke på alle knapper han kan for å ramme deg, ikke la han få lov, og ikke straff deg selv for at du tok telefonen, du fikk nok et bevis for hvor stygg han er. Gråt litt og gå tilbake til å kose deg, du fikk bare nok en bekreftelse på at du har gjort det rette:)
      Ha riktig god jul:)

    5. Veldig treffende og bra skrevet innlegg.
      Ligger her å tenker på hvordan jeg skal komme meg gjennom jula uten å bryte sammen. Feirer ilag med en liten del av familien. Veldig godt på en måte, men med mine tanker og humør, burde jeg nok heller sittet på en hytte langt oppå fjellet-alene! Men jeg skal gjøre alt jeg kan for at de rundt meg skal få en fin jul.
      Min p feirer jul en annen plass og bruker tiden sin på å legge ut på sosiale media om hvor bra han har det, gjerne med bilder, småflørte litt, bygge opp nye damebekjentskaper og sende meldinger til meg (elsk/hat). Han vet akkurat hvor mye dette sårer meg og hvor vanskelig jeg får det med å omgåes andre når tingenes tilstand er slik de er nå. Nå er det straks tid for å stå opp til en av de beste dagene i året, men jeg er redd.. “hva skriver han i dag, hva har han spart til selveste julaften, bryter jeg sammen, eller klarer jeg å holde det for meg selv, tenk om noen i familien begynner å prate om han, hva skal jeg si (kan ikke fortelle de akkurat nå om hvordan det egentlig er), klarer jeg å holde fasaden da.. Ja, dere skjønner, tankene på høygir.
      Noen tanker fra min situasjon, håper dere andre får en fantastisk flott jul og at deres p ikke klarer å ødelegge gleden for dere. Juleklem til dere alle

    6. Abc: god jul til deg. Psykopaten din kjeder seg, kombinert med at han ikke selv er istand til å føle juleånden. For ærlig talt, hvem i sitt normale skinn gidder å holde på som de gjør. Vi andre har nok med å være tilstede sammen med de som faktisk er i rommet, enten det er venner eller vi er alene. En psykopat er konsentrert om alt og alle andre. Derfor, selv om han/hun tilbringer tid sammen med en annen, så ikke tro at de opplever at psykopaten er tilstede.

      Hvis du er redd for hva som kan komme av meldinger fra ham, så slå telefonen av i dag. Du er ikke forpliktet til å ha den på hele tiden. Venner kan nå deg på andre vis. Du kan også skrive en melding på sosiale medier hvor du skriver at du akkurat i dag ikke kan nås per telefon.

      Ønsker deg lykke til og en best mulig julaften 🙂

    7. Fri: selv takk for at du leser bloggen og finner støtte i den.

      Jeg forstår veldig godt at du ikke orker å feire sammen med andre akkurat i år. Aleneheten er god og vond på samme tid. Likevel håper jeg at du anstrenger deg litt for å skape jul for deg selv. Pust inn og kost på deg et lite smil. Du er her fortsatt. Du fungerer, selv om skuta går for halv maskin akkurat nå. Dropp all dårlig samvittighet. Sett opp et mentalt skjold mot alle stygge handlinger fra hans side. Bestem deg for sterkere grensesetting fremover.

      Hvis det er noe du mangler av varer for juledagene, så mobiliser de kreftene du trenger til å løpe til butikken før de stenger i dag. Unn deg noe ekstra godt, noe med kalorier 🙂

      Ha en riktig god jul 🙂

    8. Jeg nyter julaften i år og jeg har nytt tiden før jul! I år trengte jeg ikke å bruke penger på juleklær til ham og hans barn. I år trengte jeg ikke å betale for julegaver til hans familie. I år trenger jeg ikke å lure på hvorfor han behandler meg annerledes i juleselskap enn når vi er alene. I år trenger jeg ikke å bekymre meg over de lettkledde snapene han får av «venninner». I år trenger jeg ikke å føle meg tjukk selv om jeg egentlig er tynn. I år trenger jeg ikke å tenke på at jeg har fått smilerynker som ikke «venninner» har fått enda. I år trenger jeg ikke å bekymre meg for hvor full han kommer til å bli. I år kan jeg nyte alkohol selv, fordi jeg ikke trenger å passe på ham når han blir full. I år kan jeg bruke tid på de jeg VET liker meg for den jeg er. God og harmonisk jul til alle😘

    9. Anonym: så fantastisk at du ser alle fordelene ved NK så tydelig. Jeg er glad for at du klarer å nyte julen til fulle. Riktig god jul til deg 🙂

    10. Tradisjonen tro og akkurat etter oppskriftsboken begynte julen med en “uskyldig” sms fra p.
      Det medførte litt tanker og dårlig samvittighet men jeg svarte ikke – for første gang 🙂 Hadde bestemt meg i forkant at i år – om det kommer – så svarer jeg ikke. Dårlig samvittighet fordi han som vanlig skyver barna sine foran seg men har jo gjennomskuet den og så egentlig har jeg ikke dårlig samvittighet i det hele tatt.
      Det er helt utrolig egentlig – å sende en god jul hilsen etter år med dårlig behandling av meg som jeg ikke skal ta opp igjen nå men også det at han selv fremhver seg som offeret og jeg som den grusomme. Da er det jo helt normalt å liksom sende en god jul hilsen og….
      Dedikerer takk til bloggen for motet til å ikke svare i år 🙂 Før har jeg vært redd for å såre barna hans, utløse sinnet hans og bare spilt med med overfladiske ord. Forhåpentligvis blir det bare med dette og han sender ikke til neste år. Det får bare tiden vise.
      Så fantastisk kommentar skrevet av deg anonym 🙂 jeg har og bare kost meg – i fred og ro, uten å gå på eggeskall- sånn som livet skal være egentlig.
      Ønsker dere alle en riktig god jul og takk for den fantastiske jobben du / dere gjør:) og til dere som har det vanskelig – hold ut, det blir bedre – verdsett deg selv.klem

    11. God jul, alle sammen 🙂 For oss som har en del felles bekjente med sin tidligere eks, så er dette også en utfordring i høytiden. Jeg og min P bor i hver vår by, og har ikke kontakt. Vi er fra samme småplass, og begge er kommet hjem i jula. En kompis fortalte meg at han var på byen, så jeg unngikk de plassene jeg veit at han drar på. Men, stadig dukket det opp bekjentskap som knytter meg direkte til ham, og jeg ble veldig usikker. Det ble samtlige av dem også. Noen snudde til og med da de så meg, ikke uventet, men da begynte selvsagt tankene å kverne. Jeg lurer på hva han egentlig har fortalt dem, og konkluderer med at han har vridd på det meste. Jeg er sikkert ustabil, voldsom, krevende etc. Det er tungt å svelge, jeg veit at det er utenfor min kontroll, men samtidig så vil jeg ikke være den personen. Kan du skrive et innlegg om dette ved en senere anledning? Ha en fin kveld 🙂

    12. Kjære Frøya:Beklager å måtte si det, men du sitter fremdeles “in the big shit” der du lar P og kupanene hans få makt til å definere deg. Etterhvert vil du komme ut av det og få en ny selvtillit. Da vil du bare “drite i” hva de måtte tro om deg. Tro på meg, for jeg har vært der.
      De aller beste ønsker for det nye året til deg og alle dere andre her på bloggen!

    13. Jeg har holdt NK i 4 måneder, og når julen kom, begynte min eks å ringe meg flere ganger om dagen med ulike nummer, da til og med på julaften. Jeg har kjent på sorgen mer i disse tider, da det vekker minner med min p. En felles venn av oss fortalte meg at P ville ha 5 min på tlf,hvis ikke var jeg en forferdelig person. Så dum og samvittighetsfull som jeg er, så ringte jeg han. Som førte til en 2 timers telefonsamtale med masse forståelse, beklagelser og mimring av gamle minner fra hans side. Nå sitter jeg med en rar følelse. Denne gangen er jeg ikke trist eller sint etter hans store løfter og ord. Men forvirra og tankene kvernes frem og tilbake… det er dumt å bryte NK, for da begynner man å tvile på de sterke meningene om hva man har vært sammen med. Og nå må jeg igjen lese meg opp, for å minnes om hva jeg har hatt i livet mitt så lenge.

    14. Pia: det er så lett å “glemme”, bli blendet av dem og la dem suge oss tilbake inn i relasjonen. Tilbake inn i dramaet, hvor de kan næres av våre følelser. Og selv om vi ikke glemmer misandlingen og smerten, så gjør en blanding av frykt og “psykopatisk bånd” det meget vanskelig å nekte dem noe.

      Jeg tror at hvis min psykopat plutselig stod på døren og insisterte på å snakke med meg, så hadde jeg gitt etter, til tross for all min viten. Derfor må jeg la være å åpne døren hvis jeg på forhånd ikke vet at noen kommer på besøk. Å se dem eller høre dem er nemlig livsfarlig. Da risikerer man å stilles tilbake til nullpunktet, og gå gjennom hele mølla med idealisering-devaluering-forkasting påny.

      Derfor er NK så viktig. Psykopaten må aldri kunne nå deg.

      Men børst skammen av deg og hiv deg opp på hesten igjen. Vi er mange som har “sviktet” oss selv på denne måten. Les deg opp som du skriver, og dediker deg til NK påny.

      Lykke til og fortsatt god jul 🙂

    15. Frøya: jeg forstår deg godt. Det er riktig som Kiki skriver under her, at du fortsatt står til halsen i skitt. Problemet er at det gjør man i lang tid. Det kan gå mange år innen man ikke lenger blir påvirket av psykopatens krumspring.

      I mellomtiden må man beskytte seg. Jeg kan fortelle deg at du aldri vil få svar på hva han har fortalt om deg. Antakelig er det løgner spunnet på et gram av sannhet, for dette er psykopatens spesiale. Men jeg vil råde deg til ikke å spekulere på hva, og under ingen omstendigheter ta kontakt med noen av deres felles bekjente for å få svar, det vil ikke komme noenting ut av det som er til din fordel.

      Du er blitt rammet av flygende aper og svertekampanjen. Er det dette du ønsker jeg skal skrive om?

    16. Ja, dere har helt rett. Jeg ble bare så fortvilet, fordi at jeg trodde jeg hadde kommet meg lenger. Jeg var sikker på at jeg ville takle disse menneskene bra, men nei. Jeg ønsker gjerne å lese litt om flygende aper og svertekampanjer, mener det er skrevet noe om det tidligere? Jeg takker daglig for denne bloggen, den er helt utrolig.

    17. NK har vært opprettholdt i et halvt år, og jeg har vært helt gråstein. Jeg har to nære venner jeg kan snakke fritt med, som ikke kjenner P. Og så skulle det bli /meg/ som brøt NK’en, ikke P. For et nederlag! Da jeg innførte NK, gjorde jeg det grundig; jeg blokkerte P og den nye på sosiale medier, på telefon og e-post, jeg flyttet til uregistrert adresse ved hjelp av en venn som selv har vært utsatt for en P, jeg fikk meg nytt uregistrert telefonnummer, jeg ignorerte P eller var helt gråstein om vi møttes, jeg blokkerte flyvende aper og ga dem samme behandling (NK). Jeg klarte det. Ingenting /ut/ fra meg, overhodet ingen informasjonsflyt fra meg til P. Bare fra P til meg, via sosiale medier, media, kolleger og felles venner. Men så kom desember. Og jeg sprakk. Så nå vet P telefonnummeret mitt… Men jeg velger å se positivt på det, for nå har jeg erfart at jeg har en helt annen holdning til P. Og så blokkerte P det nye telefonnummeret mitt, det har P aldri gjort før etter det jeg vet. Og det var den fineste julepresangen noen kunne gitt meg! Jeg ble faktisk lettet og glad, og er det enda. For med det hjalp P meg i å opprettholde NK, uten å vite det selv. Så angrer jeg på at jeg tok kontakt? Ja. For det fikk meg til å føle meg ynkelig. Og hadde det ikke vært for blokkeringen, ville P også mottatt mitt tilsvar. Det skjedde heldigvis ikke. Og jeg sier heldigvis fordi /det/ svaret var ikke hogget i gråstein slik den første var, men av mykt, bølgende og fargerikt korallrev… Så, jeg anbefaler ingen å bryte NK! For jeg hadde rett og slett flaks. Det kunne gått så ille, rykket meg helt tilbake til start.

    18. OgsåAnonym: Kjære deg, jeg tror de fleste av oss har sprukket under NK. Noen sprekker mange ganger.

      Selv sprakk jeg etter tre måneder.

      Det oppleves som et nederlag å sprekke, men er faktisk ikke det. Vi skal være glade for i det hele tatt vite hva NK er, og at det er dette som er “behandlingen” mot psykopaten.

      Tenk hvor mange ganger vi hadde sprukket hvis vi ikke visste. Vi hadde ikke forstått hvordan psykopaten fungerer, og sprukket ved hvert minste vink fra hans/hennes side.

      Du klarte seks mnd. Det er grunn til å feire. Antakelig har psykopaten allerede merket at det er betraktelig med motstand og tilbakeholdenhet i deg, enn i mange av hans tidligere ofre.

      Kast deg på NK-hesten påny. Denne gang tipper jeg at du holder enda lenger!

      Ønsker deg all lykke til 🙂

    19. Ja, jeg viderefører NK. Og der hvor vi eventuelt møtes, forvandles jeg til gråstein ovenfor P eller jeg later som at jeg ikke ser P. Samtidig forsøker jeg aktivt å minimere slike “tteffpunkt”. Det er trist. Jeg føler at livet mitt styres av dette. Og samtidig er jeg så i sorg over alt som kunne vært, hvis bare… Jeg ser hvor bra de har det sammen, og dør innvendig. Denne sorgen er ved å knekke meg. Jeg eksisterer. Jeg klarer ikke å leve.

    20. OgsåAnonym: jeg vet ikke hvor lang tid det er gått siden bruddet ditt, men livet kommer tilbake, bit for bit, så gradvis at du nesten ikke merker det. Plutselig en dag så føler du deg levende igjen. Selv har jeg stadig flere slike dager, tre år etter bruddet.

      I mellomtiden eksisterer man bare, som du skriver. “Fake it till you make it”.

      Jeg skrev for en stund siden at det tar 18-24 måneder å kommer over psykopaten. Det er da snakk om den emosjonelle løsrivelsen. Smerten og ettervirkningene i form av PTSD og omrokkeringen på det sosiale livet kan ta lenger tid.

      Hold ut 🙂

    21. Straks er 2016 over, og for min del ser “regnskapet” helt greit ut. Jeg kjenner meg følelsesmessig stabil, jeg er mer rolig og glad enn trist og utmattet. Jeg ser frem til nye utfordringer. Antall timer hvor jeg har brukt til å tenke på min eks har dessverre oversteget det forhåndstenkte “budsjettet”, men ikke en eneste av timene har stått i savnet eller sorgens tegn. Det kjennes veldig bra, og det bør gi håp til andre! 🙂 Jeg har tenkt mye, men målrettet for å bli klokere på han. Noen av timene ble dessverre både anspente og sinte, ikke minst fordi han har klart å snike seg gjennom eller fobi min NK-barriere og med det nådd frem til meg følelsesmessig. Han burde holdt seg unna meg nå! Det har gått et tosifret antall år siden jeg gjorde det slutt. Jeg burde kanskje forholdt meg enda mer likegyldig til alle hans krumspring, enn jeg har klart. Regnskapet viser riktignok at jeg utad har klart å være en grå stein, jeg har ingen respons som går i retning av han eller hans fanklubb. Men inni meg har det kokt. De gangene han har nådd meg har han gått over mine tydelige grenser. Med nyopprettede mailadresser har han husket på absolutt alle merkedager. Jeg kan nesten kalle det “merkeuker”, for så langt har oppmerksomheten fra han strukket seg. På bursdagen min kom han på døra, men ikke lenger. Jeg åpnet ikke. Han har oppsøkt områder og aktiviteter som er “mine”, og sånn sett tvunget meg til å avstå. Han provoserer meg helt bevisst, men han holder seg alltid “innenfor” slik at han kan forsvare hensikten sin. Nå er det nyttårsaften, og som en slags skrudd nyttårshilsen har han publisert to gamle bilder av mitt barndomshjem på instagram under den anonyme hashtagen “minner”. Det er bare jeg og familien min som kjenner igjen bildene. Han forventer garantert at jeg skal bli provosert, gå fem på og reagere med skriftlig sinne. Han forventer kanskje at jeg skal be om å få tilbake bildene. Han har definitivt ingen grunn til å tro at jeg skal bli rørt og glad, men kanskje håper han på positiv oppmerksomhet fra andre. En myk mann som publiserer gamle minner fremfor egenopplevd perfeksjonisme, fremstår jo både som romantisk, følsom og veldig ufarlig. Men det sier også noe om hvor dypt han er villig til å synke for å kunne plage meg. Jeg vet jo at mitt barndomshjem ikke betydde noe for han den gang vi var sammen. På tre år ble han med meg kun en gang. Vel, han får ikke min offentlige oppmerksomhet. Mitt nyttårsforsett er å opprettholde NK. Men i tillegg skal jeg engasjere meg i en ny aktivitet som vil kreve mye mer av tankene mine. Kanskje klarer jeg å unngå å reagere på noe som helt som kommer fra han? Jeg kjenner meg veldig klar for å fylle hodet med noe nytt. I mine øyne er akkurat det et godt tegn på at jeg er friskmeldt.
      Så jeg sier derfor hjertelig velkommen til 2017! Jeg ønsker alle et kunnskapsrikt, frigjørende og våkent nytt år.

    22. KARI: takk for en velreflektert oppsummering av 2016.

      Det er helt greit å tenke på alt man kunne gjort bedre, så lenge man ikke sitter fast i ergrelsen. Når det kommer til en relasjon med en psykopat så er så mye dømt til å gå galt, at det er utrolig at vi klarer å gjøre noe riktig. Oddsene er mot oss, så klapp oss selv på skulderen for hver eneste dag med NK og hver eneste time uten sorg og savn.

      Takk for samarbeidet i 2016, og med ønske om et enda mer psykopat-fritt 2017 🙂

    23. Hei! Jeg har lest gjennom innleg etter innlegg hele kvelden og kjenner at jeg sitter igjen med en slags lettelse over at mine mistanker ikke bare stemmer, de stemmer på en prikk! ang noe jeg har undret meg over lenge. Samtidig som det er skummelt at alt plutselig har blitt så virkelig. Jeg møtte min P for ca 2 år siden, trodde han var drømmen, jeg ble overøst med komentarer, ferier, gaver,middager, ect. Introduserte meg for livet sitt. Jeg var selv ganske tilbakeholden gjennom hele relasjonen fordi det hele rett og slett ble for mye, og jeg ble introdusert for et helt annet miljø en det jeg ellers befinner meg i. ( i tilegg var jeg samtidig med en annen, som jeg fortsatt tror P aldri har funnet ut) Etterhvert utviklet det seg til at avtaler ble brutt, P seksualiserte meg veldig til den grad at jeg følte meg utrolig mindreverdig, både når vi var alene og sammen med hans venner. Han la virkelig ikke sjul på at jeg kun var et objekt for sex. Tilslutt førte tilværelsen til en voldtek, den mørke siden kom som lyn fra blå himmel egentlig. Etter det brøt jeg all kontakt bastant med det samme. ( En stund trodde jeg dette var straff fordi han hadde funnet ut om det andre forholdet, men samtidig ikke ville gi slipp. Jeg har skjønt at det ikke er tilfellet, fordi kjærlighet og vennlighet (følelser) ikke eksisterer i hans verden. Jeg innrømmer at jeg klamret meg til det andre forholdet ene og alene fordi jeg hele tiden hadde en følelse av at denne personen kom til og såre meg og trengte en trygghet) Mange måneder senere har det kommet meldinger nå og da, korte men vennlige, selv om han er sperret fra alle sosiale medier.( jeg har aldri svart på disse) For ca en måned siden, etter mange måneders avstand hadde jeg rett og slett glemt det verste. og gikk med på et nytt møte. Etter all denne tiden, møtte han meg på samme nedverdigende måte ( som var et sjokk i forhold til hvordan kontakten var på sosiale medeir) møtet ente på akkuratt samme viset som det siste.
      Det er ikke vits i å anmelde, da P har en mye sterkere samfunnsposisjon en meg og kan snakke stein om til gull. Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg burde være livredd da ting har utviklet seg så fysisk, likevell klarer jeg ikke være redd for dette mennesket?! Jeg føler jeg går frivillig inn i en løvehule. Etter det siste møtet bestemte jeg meg såklart for NK. Og det blir permanent. Jeg er ikke forelsket i P og er sterk nok til og riste det av meg, fordi jeg allerede har jobbet hardt og lenge med å komme meg over det i første omgang.
      Utifra bloggen har jeg forstått, idealisering, bruk og kast. Overvåkning etter ent relasjon, flere partnere. Jeg klarer bare ikke skjønne hvilke motiv P har for at dette skulle være det første han gjorde etter all den tiden? Og nå i ettertid fortsette og prøve å late som alt er normalt og vi skal gjenoprette det vi hadde?!!. Jeg har bare ikke kommet over et innlegg som forklarer akkuratt det jeg sliter med. Er det hevn fordi han ikke fikk avsluttet forholdet selv? Håper på svar 🙂 Hilsen forvirret jente.

    24. Anonym3: sliter du med at psykopaten fortsatt behandlet deg dårlig etter den lange pausen dere hadde? Jeg trenger et litt tydeligere spørsmål, innen jeg kan svare.

    25. Innerst inne vet jeg vel svaret på det. Men ja, det kom så overraskende på meg at psykopaten kunne gjøre det, etter den lange pausen. Det som var, var allerede blitt et fjernt minne. Hvordan personen ikke viser noen frykt for at jeg skal gjøre noe med det. Det hele føles som om jeg blir terorissert av en person som ikke vil la meg gå, men som ikke har tenkt å noen gang behandle meg verdig igjen helder. Jeg føler det så provoserende at personen ikke står meg nært nokk til og i det hele skulle prøve å bryte meg ned. Personen vet at jeg vil blokkere og innføre NK, men likevell velger å gjøre dette når en kjangse byr seg.

    26. Anonym3: ok, dette har mange årsaker.

      1) Psykopaten har et annet forhold til tid enn normale mennesker. Det kan gå mange år uten kontakt. Normale mennesker har da beveget seg bort fra relasjonen. De fleste har også på den tiden utviklet og forandret seg emosjonelt, kognitivt og sosialt. Men psykopaten tror han/hun kan plukke opp tråden der den slapp for mange år siden som om ingenting har skjedd i mellomtiden. De skjønner ikke at dere nå nærmest er fremmede. Det pussige er, at de husker alt om deg fra så langt tilbake i tid og også hvilken sinnstemning dere var i den gangen, for de glir direkte inn i den igjen. Jeg mener jeg har skrevet en egen tekst om dette, kalt “psykopaten og tiden” eller noe slik.

      2) Psykopaten nekter å innse at ting har forandret seg og at relasjonen har surnet. Jeg har en psykopatisk venninne, eller dvs jeg hadde. Det er lenge siden jeg har trukket meg vekk fra henne. Men hun har ikke evnen eller viljen til å se dette. Slik at på sosiale medier – altså utad mot alle andre – så lager hun et bilde av at vi fortsatt er beste venner. Hun skriver virkelighetsfjerne kommentarer om hvor glad hun er i meg etc. Fasaden er alt, og å innrømme at relasjonen ikke lenger fungerer er en sprekk i fasaden, et nederlag, eller jeg vet ikke hva. Muligens ligger det et “vennskapet er ikke over før hun bestemmer det”, bak.

      To mannlige psykopater, som har sveket og bedratt meg på et dypere nivå – fordi relasjonene var mer romantiske og håpefulle, oppførte seg begge som om det aldri har skjedd noe som trenger å snakkes om og repareres. Relasjonene med dem pågikk også mye lenger enn jeg egentlig hadde ønsket, nettopp fordi jeg ventet på en kompensasjon som aldri kom, en ektefølt unnskyldning, en erkjennelse… you name it. Bare et eller annet slik at vi kunne gå videre. Denne ventingen fikk meg til å gi dem flere sjanser enn de fortjente, og det medførte at relasjonene pågikk langt på overtid. Men noe man kan glemme med en psykopat er bot og bedring. Istedet for å kompensere eller gjøre bot, så svikter og bedrar de bare igjen.

      Så, hvorfor var det så viktig for meg å kompenseres? Kunne jeg ikke bare legge dumme svik bak meg og fortsette å være venn? La fortiden være og se fremover? Er jeg et lett fornærmet persilleblad? Nei, det handler ikke om det. Vi ønsker og trenger å se at de har en menneskelig side og evne til refleksjon. I tillegg er krenkelsen fra en psykopat som regel så stor at vi ganske enkelt ikke kan gå videre uten å se dette meget viktige tegnet på at vi betyr såpass mye for dem at de reflekterer over hvordan de behandler oss. Puh! Det siste var en lang setning.

      Men den viktige samtalen jeg trengte uteble. De bragte det aldri på bane, og denne unnlatelsen gjorde at jeg tilslutt måtte bryte med begge. Dette igjen, førte til at jeg ble oppmerksom på psykopati.

      Så har du enda en årsak. Psykopaten er grandios og berettiget. I deres øyne så skylder de oss ingenting. Vi er underlegne og skal være takknemlige for at de gidder å tilbringe tid med oss.

      Jeg tror du skal glemme denne mannen, og være glad for at du er klar for NK, Nå må du bli bestemt nok til faktisk å gjennomføre det. Ikke la noe han ennå ikke har sagt eller gjort få deg til å utsette NK, ingenting av hva han fremtidig foretar seg kommer til å oppklare noe. Du går med andre ord ikke glipp av den “avgjørende innrømmelsen” eller et gjennombrudd ved å vente. For det kommer aldri. Men de vil gjerne ha oss til å tro at vi har noe stort i vente, hvis vi holder ut. Men jeg kan love deg at det skjer ingenting, annet enn mer manipulasjon og mishandling.

      Jeg håper du kan bruke dette svaret til noe. Lykke til 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg