“The most reliable sign, the most universal behavior of unscrupulous people is not directed, as one might imagine, at our fearfulness. It is, perversely, an appeal to our sympathy.” (fra “The sociopath next door” av Martha Stout)
Når man har vært borti en såkalt “åpen psykopat” (eng. overt narcissist/psychopath) som jeg og mange andre har, så søker man ofte til personer med stikk motsatte trekk. En åpen psykopat bærer arrogansen og overlegenheten “på ermet”. Kritikk og aggresjon ligger rett under overflaten, man kan nesten sanse det bare ved å oppholde seg i i samme rom som vedkommende. Ingen får deg til å på eggeskall med lettere steg enn den åpne psykopaten. Man er konstant redd for å vekke monsteret i ham/henne.
Når man endelig har brutt fri fra et slikt ubehagelig menneske, så søker man noe annet – noe som ikke ligner den åpne psykopaten i det hele tatt. En person som ikke trigger det ukomfortable vi opplevde sammen med den åpne psykopaten. Vi søker en person som er mild, ydmyk, behagelig, gavmild, varm og god. En som får oss til å føle oss trygge. Vi vil gå rett i armene til en slik person hvis han/hun skulle dukke opp like etter bruddet med den åpne psykopaten. Vi resonnerer at en slik person – som fremstår som den åpne psykopatens strake motsetning – må være så langt unna psykopatisk som det er mulig å komme.
Vi tar gruelig feil.
En person som opptrer stikk motsatt av den åpne psykopaten er ingen motsetning, men en annen versjon av det samme. Den skjulte psykopaten (eng. covert narcissist/psychopath) vil fremstå som overdrevent sympatisk, nærmest engleaktig. Han/hun vil være godt likt av alle, opptre meget korrekt i de fleste sammenhenger og blende oss med sitt milde vesen. At han/hun er like oppsøkende og pågående som den åpne psykopaten vi nettopp har brutt fri fra, registrerer vi ikke som det røde flagget det faktisk er. Vi er bare sjeleglad for å ha fått et slikt engleaktig vesen inn i livet vårt, etter den grufulle opplevelsen med den eksplosive åpne psykopaten.
Det er mye vanskeligere å avdekke en skjult psykopat enn en åpen. Men etterhvert oppdager vi at det også i den skjulte psykopaten ligger en overflatiskhet i kontakten som vi ikke klarer å sette fingeren på. Vi opplever at vi strekker oss meget langt for den skjulte psykopaten, for hans/hennes sjarmerende og milde vesen oppleves så varmt og trygt. Men uansett hvor mye tid vi tilbringer sammen med vedkommende eller hvor mye vi tjener ham/henne, så går relasjonen aldri opp i en høyere enhet (eller ned på et dypere nivå avhengig av hvordan man ser det). Den skjulte psykopaten synes å like alle like godt som han/hun liker deg, selv om det er du som har stilt opp dag og natt for å dekke vedkommendes varierende behov.
Den skjulte psykopaten har nemlig mange behov, og akkurat som den åpne psykopaten så krever han/hun mye av deg. Også nøyaktig som den åpne psykopaten, så oppdager du at du får lite eller ingenting tilbake for dine oppofrelser utover fagre ord. Bak den meget tiltalende fasaden, så er nemlig den skjulte psykopaten helt lik den åpne psykopaten; samvittighetsløs og en utnyttende parasitt.
Der hvor den åpne psykopaten har den mer røffe jeg-er-best-og-skal-klare-alt-selv holdningen til andre mennesker, så blir den skjulte psykopaten meget pusete og valpete når han/hun trenger noe av deg (og det er ofte). Den skjulte psykopaten er ikke redd for å vise seg svak. Tvert imot, å virke hjelpetrengende er slik han/hun får sin nødvendige narsissistiske forsyning. Ved å appellere til vår sympati så får han/hun jobben gjort – av andre enn seg selv – i tillegg til trøst og støttende ord fra velmente ofre. Ordene vil ofte ha karakter av oppbakking og oppbygging, “du er god nok”, “du er pen nok”, “du er flink og snill”, ord som bygger opp et allerede oppblåst psykopatisk ego. Den skjulte psykopaten er nemlig ikke skjør, selv om han/hun fremstår slik.
Så snart du imidlertid begynner å kreve noe tilbake, så trekker den skjulte psykopaten seg bort. Jeg har selv opplevd hvordan jeg etter å ha hjulpet skjulte psykopater gjennom hva de fremla som alvorlige livskriser, forventet at vennskapet skulle normalisere seg, slik at vi kunne gjøre andre ting sammen enn å løse hans/hennes “problemer”, som å gå på kino, spille spill eller spise mat i hverandres selskap. Det skjedde imidlertid aldri. Heller ikke selv om den skjulte psykopaten lovet at disse tingene skulle vi gjøre. Den skjulte psykopaten benytter seg av “future faking” akkurat som den åpne psykopaten, og han/hun er egentlig ikke interessert i en normal relasjon med deg, kun i sympatien og støtten du gir. Du får følelsen av å ha blitt tildelt rollen som “fortrolig venn” og at din oppgave er å være veileder eller coach. Men når den skjulte psykopaten plutselig og uforklarlig har det bedre og er klar for fest og moro, så hører du ikke et pip. Mellom alle “slagene” hvor han/hun med valpeøyne trygler om din hjelp, så har vedkommende nemlig tid til alle andre enn deg. Og her avslører den skjulte psykopaten ytterligere en manipuleringsteknikk som han/hun deler med den åpne, i dette tilfelle sjalusifabrikkering.
Denne teksten ble innledet med et sitat av den amerikanske psykologen Martha Stout. Stout mener at psykopatens kjernetrekk ikke er løgn, utroskap eller vold, men sympatifisking (eng. pity play).
Selv om jeg personlig ikke er enig i at sympatifisking kjennetegner den åpne psykopaten, så er jeg definitivt enig i at det kjennetegner den skjulte psykopaten. Jeg har hatt flere av slagsen tett innpå livet, og selv om mine romantiske relasjoner alle har vært menn, så har den kvinnelige psykopaten gjort seg til kjenne i form av uttalige venninner jeg i dag kan gjenkjenne som skjulte narsissister/psykopater. Jeg har hatt både mannlige og kvinnelige venner med dette trekket.
Som Stout påpeker i innledningen, så har den skjulte psykopaten skjønt at han/hun kan trekke flere gode ting ut av godtroende mennesker med sympatifisking, enn å spille på frykt eller beundring alene. Hvor mange ganger har vi ikke hjulpet mennesker som med dådyrøyne fremstår som hjelpeløse? Hvis det i tillegg er snakk om en attraktiv person, så er det meget vanskelig å stå imot. Mange skjulte psykopater har den samme karismatiske sjarmen som åpne psykopater har. Mange mennesker har gått i “hjelpefellen” i håp om å oppnå gunst fra disse attraktive psykopatene. De får oss til å føle oss spesielle ved å signalere at hjelpen må komme fra nettopp oss, at ingen andre kan hjelpe dem like effektivt og ønskelig som oss. De får oss til å føle at vi er spesielt begavet i forhold til andre, og kun vi kan løse det ærefulle oppdraget det er å hjelpe dem.
Det som egentlig skjer er at de oppnår vår beundring i tillegg til at vi gjør skittjobbene deres; lytter timelangt på deres problemer, skifter bildekkene deres, løper deres ærend og blir suget inn i deres sverting av andre. Når du selv trenger hjelp til noe, så har disse menneskene imidlertid ikke tid, eller de har “vondt i magen”.
“Pity and sympathy are forces for good when they are reactions to deserving people who have fallen on misfortune. But when these sentiments are wrested out of us by the undeserving, by people whose behavior is consistently antisocial, this is a sure sign that something is wrong, a potentially useful danger signal that we often overlook.” (fra “The sociopath next door”)
Når noen krever din oppmerksomhet med overdreven sympatifisking, så vær på vakt. Spesielt hvis du egentlig ikke kjenner denne personen ennå, hvis dere nettopp er blitt introdusert eller bare har kjent hverandre kort tid. Det er ikke normalt å pøse dine problemer og behov for trøst og sympati over på personer du ikke er trygg på og ikke har kjent lenge, helst i flere år. Den skjulte psykopaten vil fremlegge det som en tillitserklæring at han/hun er klar til å åpne seg for deg allerede etter kort tid, men dette er ikke en tillitserklæring. Det er ikke normalt å ha slik umiddelbar tillit til noen. At en person som fremstiller seg selv som så stakkarslig som den skjulte psykopaten gjør, skal ha slik plutselig tillit til noen etter bare dager eller uker, er selvmotsigende. Det avslører en utnyttende agenda. Det avslører også at den “stakkarslige” personen slettes ikke er stakkarslig, men har et overdrevent og grandiost selvbilde, stikk motsatt av hva han/hun ønsker at andre skal tro.
Lær deg å være tilbakeholden med din sjenerøsitet og skru ned for empatimotoren. At du har evnen til empati og viljen til å hjelpe betyr ikke at du skal dele ut til gud og hvermann. Tvert i mot, du har en gave som du skal gi til de som fortjener den og ingen andre. Se personene som henvender seg til deg an. Test dem ut. Still noen kontrollspørsmål. La det gå litt tid. Hvordan reagerer de når du selv ber om noe? Har de tid til deg på dine premisser? Lar de også deg komme til orde? Hvordan reagerer de på mild grensesetting? Trekk deg ut av relasjonen hvis motparten viser tegn til at det ikke er plass til deg i den, kun til ham/henne. Ha føttene godt plantet på jorden, vit hva du selv har bidratt med (og eventuelt ikke har bidratt med) og hva du kan kreve i retur. Ha selvinnsikt.
Med selvinnsikt så vet du når psykopaten har gått for langt. Du vingler mindre og vet når din harme er berettiget. Du står stødigere i stormen som vil komme når psykopaten straffer deg for ditt fravær og forsøker å gjøre deg usikker på dine beslutninger.
God helg 🙂
Takk for nok et “grøssende godt” innlegg.
Min “hoved” P/N, og den som i størst grad har gjort livet vanskelig for meg, er min ex mann.
Regner med at han sorterer under kategorien åpen P/N. Når han ikke appelerte med den vanskelige oppveksten og alle de “uforskyldte” vanskelighetene i livet, kunne han være temmelig barsk både mot meg og andre.
Jeg har også et par forhenværende (heldigvis!) venninner som jeg nå skjønner er skjulte P/N.
De hadde også (selvfølgelig) vanskelig oppvekst og alle slags “uforskyldte” problemer med mange
folk rundt seg. De hadde ikke den tøffe fremtoningen til P, men virket mer Skjøre og stakkarslige (når de ikke plutselig fant på å være dronninger i salen). Jeg mener ikke at de forventet spesielt mye praktisk hjelp av meg, det gikk mer på det sosiale. Man skulle trekkes inn og skyves ut etter behov. Dessuten merket jeg etterhvert at de ved sine betroelser og søken etter “intimitet”, fisket etter betroelser og åpenhet fra min side.Da jeg fremdeles var “dum” nok til å bite på dette – hva tror du jeg opplevde? Jo, selvfølgelig at denne åpenheten ble premiert med at de slarvet (veeeldig fortrolig) videre til kreti og pleti.Dette har jeg senere fått vite via andre. Sittet med nyve i pannen og vært såå bekymret for meg, og bare bla bla bla om meg og hvordan jeg “er”.
Gud hjelpe meg for en falskhet!
I det hele tatt bare brukt meg. Også for å gjøre seg interessante med. I seg selv har de ikke mye verken posititvt eller spennende å bidra med.
Trøsten er at det er mange som etterhvert har reagert på dem,og de har ikke mange igjen.
kiki: takk for kommentar. Det er viktig å huske at også den skjulte psykopaten er en fullbåren psykopat, med de samme “kortslutningene” som den åpne psykopaten.
Det er altså ikke bare snakk om “sladrekjærringer”. Men hvis man ser nøye etter, så klarer man å skille de som kjeder seg, liker drama, er falske (som du skriver) fra de som er antisosiale, altså med en forstyrrelse.
Ikke at jeg leser det dithen at du ikke ser forskjellen. Synes bare det er viktig å påpeke 🙂
Hei igjen!
Det er mulig at jeg ikke ennå er fullt ut på det rene med hva som skiller P/N fra andre mindre sympatiske mennesker. Men jeg mener det er noe med mavefølelsen, Jeg har også vært utsatt for slarv fra andre, som jeg mener egentlig har vært ok folk, som bare har bablet litt for mye i andre vin flasken. Det er mulig at jeg må være mye mer konkret for å belyse skillet.Vet ikke om jeg orker det akkurat nå.
Det er og blir noe guffent og vanskelig definerbart ved dem. En nifs følelse av utrygghet og uhygge du ikke har ved andre litt sladderaktige personer.
kiki: “Det er og blir noe guffent og vanskelig definerbart ved dem. En nifs følelse av utrygghet og uhygge du ikke har ved andre litt sladderaktige personer.”
Ja. Det tror jeg rett og slett du har veldig rett i. Det er også slik jeg opplever dem.
Nesten 3 uker med null kontakt, føler meg bedre- sorgen er ikke så intens og klarer og la være å tenke på det hele tiden. Gleder meg igjen over livet, alle de fine høstfargene på trærene rundt meg.
Takk for nytt innlegg, alt leses med stor nysgjerrighet:)
Ella: det er fantastisk. Nå kan du løfte fokus fra “en dag av gangen” til “en uke av gangen”. Du vil oppdage at NK blir lettere etterhvert som eksen blir fjernere.
Vær dog obs på at nostalgi slår inn et sted på veien. Hjernen vår er innrettet slik at vi bagatelliserer dårlige opplevelser samtidig som vi maksimerer gode opplevelser. Ikke la det skje, hold hele tiden fokus på hvorfor du innførte NK.
Lykke til 🙂
Takk, jobber med saken:)
Veldig bra artikkel, det er akkurat slik de er 🙂
Jeg fikk noe bra fra den coverte narsissisten jeg var i et forhold med, en potetmoser fra IKEA. Den har jeg brukt og bruker fremdeles mye når jeg skal lage potetmos, så noe positivt kom det da ut av det forholdet 😉
Ole John: hahaha takk for en god latter 🙂
Meget interessant indlæg der rørte lige i min historik! Tak for nyttig og spændende information. Jeg har været sammen med en pralende udadvendt P, for mange år siden. Efter endt forhold med ham, lovede jeg mig selv, aldrig at falde for sådan en type igen. Senere møder jeg så den mest søde, opmærksomme, tillidsfulde og milde gentleman. Og jeg tænkte, fantastisk at møde en rigtig dejlig MAND. P2 havde stort set alle de modsatte træk af P1 og det gjorde mig sikker på, at han var en skøn mand. Men jeg tog så forfærdelig fejl! P2 er en Covert Narcissist og det viste sig så flere år senere, at han absolut er det ondeste jeg nogensinde har mødt. Godt dækket bag en intelligent maske af selvkontrol. Jeg så det slet, slet ikke komme, at P2 har en meget syg personlighed. Han var jo så sød. Det var meget lettere at gennemskue P1, kan jeg tydeligt se den dag i dag.
De har dog sammenfald i væremåde. Begge er mystiske, super-brugere i IT, ALFA HANNER, nærige med penge, utro, har haft hårde fædre i barndommen og vage, opofrende mødre, de er forfængelige, feje og nogle gennemsyrede fake-typer.
Mit spørgsmål er så; HVORFOR mon man møder endnu en P (dog i en helt anden udgave)? Er det fordi man ikke har lært de røde flag fra en P i første forhold? Eller fordi man ikke har fået kigget på sig selv????
Anonym21: Det som skiller den skjulte narsissisten fra andre psykopater, er at de har et ekte selvbilde langt under gjennomsnittet og et falskt selvbilde langt over. På den ene siden VET de at de er helt gjennomsnittlige, eller gjerne under, når det gjelder menneskelige og sosiale egenskaper. De vet fra barns ben av at de ikke er spesielt smarte, modige eller fysisk sterke. De har tidvis meget dårlig selvtillit og generelt et lavt energinivå, og de kan fremstå som underlegne, i motsetning til den åpne narsissisten/psykopaten. De har aldri stukket seg frem eller vunnet noe av betydning. De er alfa-personens rake motsetning. Hvis vi tenker oss om, så kan en slik beskrivelse også passe på mange mennesker som lever sitt A4-liv uten de store overskriftene eller kontroversene. De fleste trives i sitt tilbakeholdne liv. Det er en slik person du tror du har møtt! En intelligent, fredselskende og avslappet person. Men faktum er, at den skjulte narsissisten hater at de “bare er midt på treet”. Han/hun forakter det de anser for å være svakheter. De er selve midtpunktet i sitt eget univers, akkurat slik psykopaten og den åpne narsissisten også er det. Men den skjulte narsissisten VET at han/hun BARE er gjennomsnittlig. Når man er sitt eget midtpunkt men allikevel gjennomsnittlig, så oppstår en indre konflikt. Striden foregår altså inne i narsissisten, og man må kjenne de nokså godt og over tid for å avsløre dette. Derfor er de for øvrig hypersensitive for negativ kritikk og avvisning. For å kamuflere sin middelmådighet, bygger de opp rundt sin kunstig selvoppfatning, som går ut på at de egentlig er helt enestående! De ER intelligente, veltalende og spesielle. I deres verden er det utenforliggende årsaker som har gjort dem middelmådige. De klandrer i stillhet foreldrenes dårlige gener og mangelfulle evner til å dyrke frem geniet i dem. De har hatt dårlige skoler, de var mobbeofre i et dårlig oppvekstmiljø, de har psykopater til sjefer, kollegaer og naboer, i motsetning til den åpne narsissisten/psykopaten, som har opplevd en “perfekt” barndom. Alle andre enn dem selv har skyld i at han /hun aldri ble så bra som de hadde fortjent å bli. De beskylder samfunnet for at de aldri fikk utviklet sitt eminente potensiale. For, hadde alt vært opp til dem selv, så ville de vært guddommelig! Det falske selvbildet de bygger opp, er nesten identisk med en psykopats eller en åpen narsissists mer ekte selvbilde, som går ut på at de er best og størst, uavhengig av alt og alle. De som er høyt hevet over samfunnet. Med et slikt falskt selvbilde “faker” de god selvtillit, uten å ha det. De er feige. Det er kun inni dem selv at de ikke viker unna for noe. Det ekte men dårlige selvbildet, tvinger de til å holde seg litt i bakgrunnen. De er gjerne grønne av misunnelse og forvridd av sjalusi inni seg overfor alfamenneskene som styrer showet. I den skjulte narsissistens oppfatning er dette skrytepaver, snyltere, juksemakere og pappagutter. Det er mennesker som har kommet enkelt til det. De som har alt den skjulte narsissisten aldri fikk. Det som skjer når du dukker opp og gir den skjulte narsissisten positiv oppmerksomhet, er to ting; For det første, du tror du møter en vennliginnstilt, intelligent men forsiktig og høflig person. En som misliker brautende mennesker. For det andre, den skjulte narsissisten ser raskt nytten i at du IKKE har gjennomskuet at han er gjennomsnittlig, men du ler og smiler og gir komplimenter som om du liker vedkommende. Så lenge du ikke har merket deg at han kun er kjedelig A4, så er du et potensielt offer som kan manipuleres til å gi mer narsissistisk næring til det falske selvbildet. Narsissisten anser at han fortjener akkurat det og han trenger ikke gi noe i retur. Konflikten mellom de to selvbildene kan sees av de som er i nær relasjon over tid til den skjulte narsissisten. Problemet er at man ikke skjønner hva det egentlig er man står i. Man oppfatter, men skjønner ikke hva som gjør at denne veltalende, fredens elsker er den samme som gir fullstendig blaffen i å betale regninger fordi han/hun er høyt hevet over samfunnets lover. Man oppfatter men skjønner ikke hvorfor den høyt ansette og elskelige sykepleieren skjeller ut barnet sitt og beskylder det for å være pysete når barnet gråter fordi det har slått seg. Det er relativt menneskelige avvik i starten, man ser ikke på det som røde varsellamper. Det bagatelliseres over tid, til man enten får nok og setter ned foten, eller lar seg overbevise om at man har tatt feil. Den skjulte narsissisten vil, som enhver god psykopat, gjøre alt for å overbevise deg om at dette ikke hadde skjedd dersom du eller andre hadde brydd seg mer, bidratt mer, passet bedre på osv. En skjult narsissist er en kameleon, og det er vanskelig å gjennomskue de før det er for sent.
Anonym21: “HVORFOR mon man møder endnu en P (dog i en helt anden udgave)? Er det fordi man ikke har lært de røde flag fra en P i første forhold? Eller fordi man ikke har fået kigget på sig selv????”
Ditt spørsmål er viktig.
En av grunnene har jeg såvidt nevnt i teksten. Vi flokker rundt den åpne psykopatens motsetning som møll rundt lyset. Vi søker etter lindring, etter den enorme belastningen som den åpne psykopaten var. Den skjulte psykopaten står med armene åpne, klar til å fange oss.
Den åpne psykopaten fant oss i sin tid i en sårbar situasjon. Vi var i sorg over noe, eller nytilflyttede, eller ensomme, eller nye i jobben, eller noe annet. Etter bruddet med den åpne psykopaten er vi påny sårbare. Ikke bare er vi i sorg, men også forvirret, i sjokk, i panikk, sinte, i posttraumatisk stress, det er nesten lettere å fortelle hva vi IKKE er. Den skjulte psykopaten snapper opp dette like lett som den åpne gjorde.
Du har rett i at vi ikke har kikket på oss selv enda. Vi har heller ikke forstått de røde flaggene. Begge disse tingene tar tid å integrere, ofte noen år. I mellomtiden er vi fortsatt lette ofre for psykopater som ikke er nøyaktig lik han/hun vi brøt med.
Jeg har studert psykopati intenst i to år nå. Likevel var jeg et forholdsvis lett offer for en skjult psykopat for senest et halvt år siden. Faktisk lenge etter at jeg startet med denne bloggen. Så vanskelige er de å avsløre.
Forskjellen er at nå skjønner vi tegninga mye fortere, og vi bryter lettere med psykopaten. Selv om vi ikke er blitt psykopat-immune så har vi utviklet antistoffer som virker forutsatt at de får tid til å jobbe. Disse hadde vi ikke før. Og de fleste mennesker rundt oss har dem ikke i det hele tatt.
Det er derfor ingen grunn til håpløshet.
Takk for din kommentar 🙂
Kari: sikkert mye godt og riktig i det du skriver, men jeg synes forskjellene mellom åpen P/N og de skjulte beskrives litt bombastisk.
F.eks er ikke alle psykopater veldig vellykkede alfa typer. Her har du hele spennet fra fangebefolkningen til den vellykkede næringslivsmannen. Barndommen til psykopaten vil heller ikke vanligvis bli beskrevet som spesielt “perfekt”.
Det de har felles alle typer P/N er en narsissistisk skade fra tidlig barndom.
Dette har påført dem et slags hull i sjelen, som de merker, men ikke skjønner hva er. Derfor vil de tro at det er opp til andre å fylle denne tomheten, og de opplever det som at bare andre var annerledes og anstrengte seg litt mer osv, ville de bli bra.
Dette skjer desverre ikke. De må selv heles. Andre kan ikke ved sin oppførsel helbrede dem. Jobben må de selv gjøre.
I hvilken grad de kan heles er vel også tvilsom.
På grunn av denne personlighetsforstyrrelsen kommer hele regla, ustanselige krav til andre, berettigelse for seg selv (som ikke gjelder andre), upålitelighet,svik og selvopptatthet. Ondskap ved grensesetting og projisjering av egne dårlige egenskaper over på andre osv.
Så er det kanskje forskjeller i hvilken rolle de spiller utad, som åpne eller skjulte P/N.
Jeg vet sannerlig ikke om forskjellen skyldes at de skjulte er mindre ressurssterke og intelligente enn de åpne. Mulig.
Det tragiske er at du kan ikke kreve andres kjærlighet,beundring eller respekt. Du er avhengig av å få det gitt. Her kommer din egen oppførsel sterkt inn i bildet. Det skjønner de ikke noe av.
Så dundrer de i vei med sin kravmentalitet når de har,eller tror de har, deg på kroken.
Men hvilken kjærlighetsevne, beundring og respekt har de selv å by på?
Vil ikke alle psykopater “forsvinne” uansett om de er åpen eller skjult dersom man setter grenser ganske fort i relasjonen?
Ella:
Som regel, ja.
Husk imidlertid at psykopaten er et rovdyr som ikke jakter for å overleve, men for sporten.
Enkelte psykopater vil da se det som en spennende utfordring å nedlegge en person som er ekstra utilgjengelig..
Ella: Dessuten vil de gjøre seg “lekre” og hengivne i begynnelsen, slik at du blir forvirret og ikke tenker på grensesetting i første omgang. Du tror du har gjort noe feil
og legger skylden på deg selv .De er eksperter på manipulasjon.
Det kan faktisk gå lang tid før du tenker på grensesetting. Og det lykkes desverre ikke heller å grensesette en psykopat, uten med det at du stikker.
Kiki: Ja, den ble kanskje litt bombastisk.. Avhandlingen min ble i utgangspunktet altfor lang i forhold til formatet, og jeg er helt klart ikke stødig verken på å utbrodere eller å nedskalere. Jeg fjernet mye og skjønner at det har gått ut over både nyanseringen og hensikten med innholdet. Jeg har kanskje tatt det for gitt at jeg kunne lene meg på tidligere uttalelser på bloggen. Derfor satte jeg blant annet påstander i anførselstegn, som for eksempel at psykopaten fremstiller barndommen som “perfekt”. Psykopatens barndom kan være så mye, men de liker å fremstille den som perfekt, selv om det ikke stemmer med virkeligheten. I motsetning til den skjulte narsissisten, som gjerne skulle ha vært perfekt men som ikke mestrer å gi det sterke inntrykket i samme grad som psykopaten, fordi de er så innmari klar over sine egne begrensninger. Isteden går de inn i en slags offerrolle der de klandrer foreldre, barndom og alt rundt dem for å unngå å tape ansikt. Det er såre enkelt å føle medlidenhet med en slik skjebne, samtidig som at førsteinntrykket til forveksling kan minne om det normale i større grad enn psykopatens. Det jeg ønsket å få frem, var forskjellene i grove trekk. Forskjellene som gjør at man ikke umiddelbart ser faresignalene ved den skjulte narsissisten. Min hensikt var ikke å gi et svart/hvitt-bilde. Utfallet for offerets del, enten relasjonen er til en psykopat, en åpen eller en skjult narsissist er like fullt skadelig, noe vi kan være enige om.
Heia og takk for bloggen! Kari, jeg er enig med det du skriver om covert narsissist, men ikke enig i at h*n nødvendigvis er lite intelligent, husk det er flete typer intelligens. Tvert i mot kan denne personligheten være lynende intelligent og ha flotte stillinger i samfunnet, men er amøber på det viktigste området, nemlig det emosjonelle/følelsesalfabetet- emosjonellintelligensen. …dog har de kunnskaper der, via teori og erfaring fra samspill mellom normale, og nettopp det, er deres nådeløse våpen. Presenterer seg som hjertevarme, spandable, forståelsesfulle og hjelpsomme storsjarmører for så å klappe sammen ved nærmere bekjentskaper, innenfor de “fire vegger”. Et meget energikrevende genistrek for en uten empati, kan man vel unne å komplementere disse for… Når det er sagt, dette er nok den farligste av alle da det er livsfarlig med en lynkjapp intelligens, i en voksen kropp, men med et trassig fireårings hode. Nettverket rundt er like lett å lure som den som går i garnet da narsissisten er ekspert på overfladisk sjarm, noe som gir livsnødvendig storhetsfølelse- beundringen de blir betalt med, i tillegg kommer viktigheten av et nettverk som støtter dem når personligheten deres forsøkes avsløres av “fangen”, i et rop om hjelp når verden med ondskapen blir kaotisk og absurd-verden narsissisten spinner rundt ofrene sine. Imidlertid mangler narsissisten følelsesdybde og kan ikke gi eller vise noe de mangler i et samspill i nære relasjoner. Mennesker er bare sjakkbrikker i deres liv. Dette er personer som er følelsesmessig avstumpet, med ildsjelstaktikk for å overleve i en normal verden hvor de fleste, heldigvis, har det de selv mangler…
Må få legge til, når det gjelder “stakkars meg” er narsissisten for et “geni” å regne…
Kari: OK 🙂
Jeg er nok ingen ekspert på forskjellene mellom de forskjellige typer P/N. Vi er iallefall enige om at de kan fremstå som veldig forskjellige i utgangspunktet, men egentlig er det mye likt under overflaten.
Det gjelder å tenke på det vi nå har lært, være obs på røde flagg og vår egen mavefølelse.
Særlig det siste opptar meg om dagen. Har tidligere vært god på å bortforklare den. Senere har jeg skjønt at intuisjonen har hatt rett! Jeg må bare stole mer på den. Har også hatt det problemet at jeg har vært redd for at jeg overreagerer på grunn av tidligere erfaringer, men det er intuisjonen jeg først og fremst må lytte til.
Tak for svar.
Kari: En skjult narsissist er en kameleon, og det er vanskelig å gjennomskue de før det er for sent. Jeps, jeg giver dig fuldstændig ret! Jeg vil vove at påstå, at man ikke har chance for at gennemskue dem (skjult N/P), mens man stadig sidder i foholdet. Der er man så viklet ind i det psykopatiske usynlige bånd. Det er derfor man kommer i chok tilstand, når relationen er over and yt. Rædselsfuldt at tænke på.
Blog forfatter: Ja, jeg håber virkelig at der bliver udviklet meget stærke antistoffer mod psykopati, med tiden. Der må være grænser for, hvor mange af den slags uhyrer man kan tåle at have en relation ti. De æder jo en i krop og sjæl!
Har netop se filmen/thrilleren: Kvinden i toget (fra bogen af samme navn – af Paula Hawkins) Netop kommet i biografen. Den viser veldig godt, hvad skade en P gør, mod hende der har hovedrollen i filmen. Hovedfiguren og offeret i filmen, spiller usandsynligt godt!!
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/sa-opp-jobben-paa-grunn-av-lurelegen/a/23829842/
Er det flere her som har fått med seg denne saken her? Det er seriøst 20 lys som blinker i mitt hode og skriker “psykopat” til meg!!! Altså tenk å være så flink til å lyve og manipulere! Det er helt ekstremt. Det er så rart å se hvor fæle mennesker det finnes der ute.. Hva er det hun forventer å få ut av en slik løgn? Sannheten kommer jo frem tilslutt? Det er umulig å lyve om noe slikt og ikke bli tatt?
Hei igjen til alle dere…
Lenge siden jeg har skrevet her, men vit at jeg leser hvert et innlegg. Jeg føler med dere alle, for ingen vet vel bedre enn oss hvordan vi har det og hva vi har gått gjennom.
For å si noe om dette siste blogg-innlegget, kan jeg vel si at min psykopat var skjult i begynnelsen, men han var så definitivt en åpen og tydelig en etterhvert…..
Sist jeg skrev i sommer, var jeg god på vei til NK. Jeg syns jeg klarte meg egentlig bra, fordi jeg klarte og holde avstand. Jeg skulle dog ønske følelsene mine, hjertet mitt og tankene mine også var på avstand, men jeg tenker fremdeles ALTFOR mye på min eks.
Og så en dag…. 3 md etter bruddet … kom meldingene…………….
Spørsmål om hvor jeg skulle på ferie og når, og jeg trodde det var ufarlig å svare……. Jeg svarte kort og konsist….
Så brøt helvete løs……
Fordi jeg svarte så kort og utydig (for han), klikket han helt……… Jeg orker ikke å gjenta alt det stygge og vonde han skrev, men han kalte meg de styggeste tingene, fortalte meg i klartekst hvor fæl jeg var og hvordan familien hans ( som jeg har hatt et fantastisk godt forhold til ), ikke lenger likte meg…. De syns jeg og væremåten min, og fraværenheten min var helt forkastelig…. Jeg som person var kald, og ingen likte meg…… Jeg kunne bare holde meg langt unna, for han og familien hans brydde seg overhodet ikke…….
Jeg klarte å la være å svare……. men inni meg var jeg knust…………
Noen dager etterpå kom det en unnskyldning…. Men den ble avsluttet med at jeg måtte huske at det var min egen feil at han ble så sint, fordi jeg ikke klarte å oppføre meg og kommunisere ordenlig lenger..?!
Jeg klarte nok en gang å la være å svare…………
MEN så kom tilbakefallet….. Han skrev nok en unnskyldning…. Og ville møte meg…. Ville møte meg for å se mitt vakre ansikt og min snille, gode personlighet…., for å se at jeg var den samme… Han skrev at han ville se og høre min glade stemme og mitt blide veste, for han følte jeg var så forandret….. Da knakk jeg sammen….., og møtte han….:(
Det gikk som det gikk, han sjarmerte meg igjen……
Men dagen etter var han kald og uberegnelig igjen…… Akkurat som jeg visste han ville bli….. Det var et spill…. Igjen….
Jeg trakk meg unna…. og ga ikke lyd fra meg…..
Jeg var flau av meg selv, tenkte på alle de gode rådene jeg har fått her og fra venner og familie rundt meg….. Jeg skammet meg…. Og sa ikke til noen at jeg hadde møtt han……
Jeg gikk inn i depresjon….. Jeg ble sykemeldt… Jeg slettet facebook for jeg følte han overvåket meg, til tross for at jeg har delvis skjult….. Jeg blokkerte han for meldinger…..
Hva skjer? Jeg får mail!!!
Og nå skriver han til meg som om ingenting er skjedd……. Kaller meg de fine tingene han gjorde før…. Gullet mitt, deilige jenta mi…. Nurket mitt…. Snakker om så fin jeg er, så snill jeg er…. så flott jeg er……………
Jeg forholder meg taus…. Jeg er fremdeles i en slags døs, og aner ikke hva jeg skal gjøre…………
Neste uke kommer han hjem fra sjøen igjen….Han er ute 4 uker, hjemme 4 uker….
Jeg kjenner jeg gruer meg……..
Til anonym, forstår deg veldig godt- vært gjennom noenlunne det samme, men- nå etter 3.5 uke etter null kontakt letter det, tankene mine kretser ikke over han 24.7- har fult fokus på å jobbe med meg selv i stedet.
Null kontakt er virkelig hjelpsomt, dvs alle veier inn må lukkes. Hva med å slette gammel mail adresse?
Ønsker deg all lykke til, dette klarer du!
Anonym:
Kjære deg,
Først en formalitet. En psykopat kan ikke veksle mellom å være skjult eller åpen, fordi det er to vidt forskjellige vis å være psykopat på; forskjellige personligheter om du vil.
Når din psykopaten i starten skjulte sin psykopati, så hadde han det vi kaller “masken på”. Normalitetsmasken beholder de på for de fleste utenforstående, og for alle ofre i starten. Masken tar de etterhvert av for alle som står dem nær nok. Det varierer hvor lenge de beholder masken på innen de tar den av første gang.
Men så, til din historie så vil jeg si at det er meget leit hva som har skjedd deg. Jeg ønsker å fortelle deg at dette er hva psykopaten gjør, de “resirkulerer” gamle ofre, igjen og igjen, hvis de kan.
De kan hvis ofrene lar dem. Det er lettere for en psykopat å resirkulere gamle ofre enn å finne nye (som er hardt arbeid).
Det er viktig at du har to ting klart for deg:
1) Mishandlingen blir verre og verre hver gang offeret lokkes tilbake til psykopaten. Derfor, kom deg ut av dette!!!
2) Ikke skam deg for at du lot deg lokke tilbake. Psykopaten er en vanvittig god skuespiller og får oss til å tro at de har forandret seg til det bedre, eller at vi har feilvurdert dem.
Ingen av delene er riktig. Men vi elsker ofte dette mennesket og vil så gjerne ta feil.
Igjen lar vi tvilen komme vedkommende til gode. Det er dette de spiller på, vår evne til å tilgi og se det gode istedetfor det dårlige.
Ikke la det skje deg. Du er ikke fortapt eller svak, selv om du returnerte. Du må bare børste skammen av deg og innføre NK på nytt. Så kan du elske denne mannen på avstand inntil tid og NK gjør at du ikke elsker ham lenger. Men ikke gi ham plass i livet ditt!!!!
Dette er bare mitt råd men jeg håper du tar det på strengeste alvor.
Lykke til 🙂
Kære alle på denne fantastiske blog, som jeg har fuldt en tid. Hermed en hilsen fra Danmark. Jeg håber ikke, sproget er for forstyrrende, men vi har også psykopater i Danmark, kan jeg skrive under på, og en dansk blog som denne har jeg hidtil ikke kunnet finde.
Vigtigste problem: Det meste, jeg læser om psykopater på dansk, sætter fokus på den fysiske vold, kriminalitet, massiv økonomisk udnyttelse eller i hvert fald en så synlig dramatisk adfærd, som jeg overhovedet ikke kan genkende og aldrig ville blive tiltrukket af. Så jeg er igen og igen blevet forvirret og har tænkt igen og igen, at min P ikke er en P, men at det jo er mig, der er noget galt med, når jeg har følt/føler, at noget ?skurrer?, ikke føles rigtigt.
Vigtigste pointe: Denne blog er fantastisk, fordi den ikke sætter fokus på de dramatiske handlinger, som omgangen med psykopater jo også kan indebære ? men ikke nødvendigvis ? men der i mod sætter fokus på de psykologiske mekanismer, som kendetegner den grundlæggende psykopatiske adfærd og de grundlæggende psykologiske reaktioner, som man oplever som offer. Fantastisk. Meget stor hjælp for mig!
Aktuelt: Har forladt min P for i dag 4 uger siden ? efter sammenlagt 8 år, hvor jeg har forsøgt et ukendt antal gange, men hver gang vendt tilbage efter få dage/uger. Opfatter mig selv som et intelligent menneske med visse ressourcer. Jeg er DYBT rystet over, hvor svært det er!
Værst for tiden: Jeg er rystet over, hvor ?okkuperet? min hjerne er af ham. Jeg kan vel reelt ikke rigtig tænke på andet, og jeg er bange! Dels er jeg bange for mig selv, for der er tidspunkter, hvor jeg tænker, at hvis han skrev/ringede lige nu, så ville jeg på stedet invitere ham til at komme. Dels er jeg simpelthen bange for ham. Jeg hører ikke noget, men hvilken hævn er han i gang med? Jeg har jo forladt ham, og jeg har været så dum undervejs. Han ved, han er afsløret. Og jeg ved fra hans historie, at han er hævngerrigt anlagt ? selv om han vel er den mest skjulte, diskrete psykopat, jeg kan komme i tanke om.
Jeg har selvfølgelig min historie, og måske vil det føles godt og være relevant for andre at fortælle den her ved senere lejlighed. Foreløbig: tusind tak for denne blog og for bogen ?Null kontakt & motmakt?, som jeg har købt. Jeg ser frem til flere indlæg med kommentarer.
Mange hilsner fra Danmark til jer alle
AM: takk for at du følger bloggen og synes den er nyttig.
At psykopaten “okkuperer” (som du så fint beskriver det) hjernen er meget normalt, og egentlig et ganske sikkert bevis på at du har med en forstyrret og manipulerende person å gjøre. Normale venner, partnere og familiemedlemmer i livene våre “okkuperer” ikke oss på samme måte.
Årsakene til denne “okkupasjonen” er mange. Noen er bevisst opptreden fra psykopatens side, resten av jobben gjør vi selv. Det er meget kompleks og jeg kan ikke gå inn på alt her. Jeg vil fortelle at en av mekanismene bak er såkalt “intermitterende belønning”. Psykopaten opererer slik at vi av og til får belønning for en viss adferd, men vi vet ikke når belønningen kommer eller hvilken form den gir. Ofte kommer den ikke og noen ganger til og med i form av straff. Men vi vil så gjerne ha belønningen at vi føyer oss etter psykopatens ønsker og behov, og vegrer oss for å ha egne meninger eller å protestere på psykopatens forferdelige behandling av oss. Vi er redd for at hvis vi gjør det, så vil belønningen utebli eller enda verre at psykopaten forlater oss for en annen.
Vi oppfører oss også som om belønningen er i form av milliongevinst, når det egentlig koker ned til noen vennlige ord eller at psykopaten tar seg tid til å tilbringe kvelden med oss. Vi føler oss beæret som om det er kongen eller dronningen selv som vil gi oss et par timer av deres dyrebare tid. Ja faktisk tror jeg vi verdsetter psykopaten høyere. Vi tenker ikke over at smulene vi strekker oss så langt for å få, egentlig er et minimum av hva vi kan forvente av noen som kaller seg vår venn.
Dette er alt hjernevask, og det eneste som hjelper er NK. Det er derfor du leser om NK igjen og igjen her på bloggen. Det er en grunn til det.
Jobben med å forlate psykopaten og sette den siste streken må du gjøre selv. Men bloggen, forfatteren og bloggens lesere er her som din og hverandres private “heiagjeng”.
Akkurat nå kverner tankene dine fordi NK også innebærer at du mister kontrollen på psykopaten, en kontroll du er vant til å kjempe for å ha. Du har så lenge forsøkt å kontrollere noe ukontrollerbart. Men nå er det på tide at du slipper det du ikke har kontroll på. Slipp psykopaten. Slutt å kjempe for å beholde kontrollen, pust ut og la det slippe ut av hendene.
Vi er vant til å (over) analysere alle deres trekk. Nå er du redd for at psykopaten plotter hevn og dette er delvis rasjonelt og delvis paranoia. Psykopaten plotter ofte hevn men for å gjøre det så er han/hun avhengig av informasjon om deg. NK stopper denne tilgangen til informasjon. Psykopaten har derfor kun gammel viten å kjøre på og etterhvert som tiden går så tørker også denne brønnen ut.
Husk også å begrense eventuelt stoppe kontakten med felles venner.
Ønsker deg all lykke til 🙂
AM- Jeg er også landet på denne blok, af samme årsag som dig. Der findes ikke noget lig i DK, så vidt jeg har udforsket. Og denne blog er fantastisk. Du skriver, at han er den mest skjulte, diskrete psykopat, du kan komme i tanker om. Det er min P også (Covert Narcissist) Så er der i hvert fald 2 i Danmark Spøg til side. Det er ALT ANDET end sjovt at støde ind i sådan et farligt menneske, som bluffer alle!!
Det er intet mindre end fuldstændig chokerende, når man langt om længe finder ud af, hvad de består af. Mit verdensbillede ændrede sig 180 grader! Jeg har aldrig oplevet noget lignende i hele mit liv.
Jeg fik massiv hjælp af en psykolog, læste op på utallige net sider og gravede i min P s fortid. Og jeg blev også mere og mere bange, for jeg læste jo om et iskoldt uhyre og ham havde jeg levet tæt sammen med i flere år og jeg savnede ham, så jeg bogstaveligt talt kunne brække mig. Et frustrerende faktum. Angsten er irrationel. Jeg fik endda traumebehandling, så mine nerver kunne falde bare en smule til ro.
De professionelle råd jeg fik var: Bloker ham overalt, som overalt!! Skift koder på e-mail, FB, banken etc. etc. Tag afstand fra evt. fælles venner og vær klar over, at det kommer til at tage lang tid at komme sig over sådan et forhold. Det er meget alvorligt at have været i et forhold med en P!!! Så hav tålmodighed!
Håber du kan bruge lidt af rådene. Og en lille teknisk ting, når man skriver anførselstegn og bindestreg og flere punktummer i streg, så skrives det som spørgsmålstegn på Bloggen og jeg ved ikke hvorfor.
Sender dig tanker med styrke og omsorg.
Tusind tak for tanker og råd, også de tekniske med tegnene. Kunne ikke helt kende mit skriv 🙂
Jeg har gennem adskillige år holdt min relation med P helt adskilt fra min familie og mine venner, fordi små episoder gav mig en instinktiv fornemmelse af, at det var bedst, og fordi de simpelthen ikke bryder sig om ham, hvilket de høfligt prøvede at skjule, men jeg kunne mærke det. Alligevel har jeg altså ikke kunne overholde NK. Det har været et mærkeligt, skamfuldt liv med denne hemmelige relation helt uden sammenhæng med sit øvrige liv, og min P har da fra tid til anden også været fornærmet og selvmedlidende over, at jeg ikke ville blande tingene, men han er så selvoptaget, at han for det meste nærmest glemte, at jeg har dejlige mennesker i mit liv, der betyder noget for mig. Spurgte aldrig til dem etc.
Så i den forstand ved han ikke alt om mit liv, men samtidig er han meget dygtig med computere og tal, og uden at paranoia skal dominere mit liv, tror jeg, jeg vil følge rådet med at skifte koder osv.
Det med at miste kontrollen og slippe kontrollen er en ny vinkel for mig. Jeg har gennem hele forløbet været ekstremt kontrollerende og har haft svært ved at forstå det og kende mig selv. Har følt stor skam. Han har også været særdeles dygtig til at holde min jalousi i stadigt kog uden direkte at være mig utro, så vidt vides.
På samme måde har jeg ikke tænkt på, i hvor høj grad jeg har overanalyseret ALT, hvad han har sagt og gjort. Meget tankevækkende. Og jo ikke noget at sige til, at man bruger tid og kræfter på forholdet langt ud over, hvad der er rimeligt.
Hvis tid og overskud ville det være meget spændende og givende måske for flere end mig med en uddybende artikel omkring disse begreber, kontrol og analyse.
Gode tanker og hilsner herfra
Psykopater er født og det er genetisk anlagt. Hjernestrukturer deres er annerledes enn «normale» mennesker. Dette viser når man scanner hjernen til de som har psykopatiske trekk. Forskjellen mellom fungerende psykopater og de som sitter i fengsel, ligger ofte i intelligens og sosialkompetanse. Det som skiller de fra oss andre er at de ikke har anlegg til å føle genuine og dype følelser. For eksempel så kan de ikke føle ekte kjærlighet, redsel, tristhet. De er tomme innevendig og kan derfor ikke relatere til andre sine følelser. De minimerer ofte følelser til andre og det kan virke veldig overbevisende, men de føler bare korte og overfladiske følelser.
Det er på grunn av de har mindre forbindelse mellom de delene av hjernen som heter prefrontal cortex og amygdala. Amygdala er den som gjør at man føler empati, skyld, redsel og angst. Det er faktisk tilfeller der noen har fått en hjernerystelse og i ettertid utviklet psykopatiske trekk, fordi de har fått skade på amygdala.
Dette er en av grunnene til at mange psykopater med høyere intelligens gjør det bedre i arbeidslivet og spesielt i lederjobber. De er ikke styrt av følelser, ikke redd for å ta sjanser, tviler ikke på seg selv, er sjarmerende osv. Det er stort sannsynlighet for å bli født psykopat hvis noen i familien er det.
Det går heller ikke å forandre på dem. Skulle virkelig vært et kirurgisk inngrep som kunne gjort så de kunne føle empati, men det finnes ikke. Det å prøve å få de til å føle empati, er det samme som å si at de skal se at noe er rødt, men de ser at det er blått.
Hvis man har hatt en dårlig oppvekst og ikke har fått integrert ordentlig empati som barn, blir man til sosiopat. Forskjellen fra en psykopat, er blant annet at de er miljøskapt og de har anlegg til å føle følelser som angst osv. Det er dermed ikke sagt at alle som har hatt en dårlig oppvekst blir til en sosiopat eller narsissist, det må ligge en genetisk predisposjon til det som er en stor faktor.
Hei. Takk for mange gode og opplysende innlegg Daniel. Det er et år siden jeg fyttet fra min P, og i denne tiden har jeg lest nesten samtlige av dine blogginnlegg samt sett alle dine YouTube-innlegg. Jeg tør påstå at dette har vært helt avgjørende for min forståelse og innsikt i hva min x er, hvordan han har manipulert meg og hvorfor, samt at det har hjulpet meg å heles <3 Jeg har fortsatt en vei å gå, for jeg merker at traumebåndet er vanskelig å røske over.
Men nå er det en annen person jeg mistenker er en P, nemlig min far. Han var svært voldelig overfor min mor da jeg var barn inntil de skilte seg da jeg var 11-år. Mye fyll, sjalusi, kontrollering og fysiske vold. En gang fant han en øks og jagde mamma, søsknene mine og meg ut av huset og gatelangs mens han skrek at han skulle drepe oss med øksen, jeg var da ca 4-5 år. I ettertid har disse tingene aldri blitt nevnt, bare skyvd under teppet. Jeg har hatt minimal kontakt med han opp gjennom årene, men de siste årene har det blitt tiltagende da han har tatt mer kontakt og forventet mer kontakt fra min side, noe jeg har bitt i meg og stått i pga at jeg nå har barn og ønsker at datteren min skal ha gode minner av sin bestefar. Inntil 1. juledag i år. Da var jeg på besøk hos ham og nok en gang satt jeg der å kokte innvendig over at han sutret over at det er så få som sender ham julekort, han var fornærmet over at datteren min ikke var med på besøk og han fordømmet en person han ikke liker, sa at denne personen har skadet ham på sjel og sinn (til tross for at vedkommende aldri har gjort ham noe) Jeg mistet med dette besinnelsen, sa at han ikke burde sitte der å fordømme andre når han selv har gjort alle disse tingene mot barna sine da vi var små. Jeg var veldig opprørt og han fikk servert alle mine minner i fanget. Jeg har lenge trodd at han har angret på sine handlinger, men nå fikk jeg vite at det slettes ikke var sånn, han påstod at jeg løy og at han aldri har gjort disse tingene. Jeg løp derifra i sinne og frustrasjon. To dager etterpå fikk jeg melding fra ham om at vi skal aldri snakkes mer, han kuttet kontakten med meg. Mitt spørsmål er, høres ikke dette ut som en psykopat??? Jeg er egentlig lettet over at han kuttet kontakten, men jeg synes det er svært trist for min datter.
Oj,her er det litt skummelt å uttale seg. Selv om du forteller om flere psykopatiske trekk så synes jeg din far lyder for dramatisk til å være en ren psykopat. Har du vurdert sinnslidelse?
Tenker du på psykose? Mulig han kan ha hatt alkoholutløst psykose da jeg var liten og voldshandlingene fant sted (jeg kan ikke nok om dette), men jeg tror ikke han har vært psykotisk i edru tilstand.
Jeg forstår virkelig ikke hva han lider av, og mest sannsynlig vil jeg nok aldri få svar på det.