Vi har tidligere snakket om hvorfor psykopaten plukket akkurat oss. Hvordan han/hun klarte å speide oss blant mange andre, og initiere kontakt meget tidlig, ofte første dagen. Vi har snakket om hvilke egenskaper vi besitter, som tiltrekker seg antisosiale mennesker.
Det er bred enighet, både blant ofre og fagfolk, at psykopaten ønsker seg ofre med egenskaper og personlighetstrekk han/hun ikke har selv. Det vil da ofte dreie seg om egenskaper som omtanke, samvittighet, empati, omsorgsevne, livsglede og andre positive egenskaper. Det synes som om psykopaten ønsker å fortære disse egenskapene inntil offeret er tømt og ikke har mer å gi. Alternativt tror psykopaten at han/hun selv kan tilegne seg slike positive menneskelige trekk ved å befinne seg tett på offeret, som om de kan “smitte over” på psykopaten ved tett og hyppig kontakt med besitteren.
Vi kan uansett være enige om at psykopaten ikke vil ha hvem som helst som offer. Det skal understrekes at både ressurssterke og ressurssvake mennesker kan bli et mål for psykopaten. Rike og fattige, tykke og tynne, eldre og unge, kvinner og menn, alt er avhengig av hva psykopaten trenger av narsissistisk forsyning der og da. Men vi kan også være enige om at psykopaten skygger banen for mennesker med klare og sterke personlige grenser. Grensene kan være av selvbeskyttende (sunn) eller selvtjenende (usunn) art, uansett verken kan eller vil psykopaten velge grensesterke mennesker, eller mennesker som ikke er sjenerøse eller har noe å gi andre. Mennesker med lav toleranse for merkelig oppførsel. Egoistiske mennesker. Selvopptatte mennesker. Mennesker som ikke ser andre enn seg selv – negative trekk som faller mer eller mindre innenfor hva som anses for normalt men utenfor psykopatens nedslagsfelt. Psykopaten er ikke interessert i dem.
Psykopaten skiller “klinten fra hveten” veldig tidlig i relasjonen. Psykopaten har en spesielt godt utviklet sans for å unngå de selvopptatte menneskene. Psykopaten er effektiv, og bruker intet krutt på dem. “Seleksjonsprosessen” skjer via et inngående studie av offeret, nærmest i form av et jobbintervju. For eksempel kan psykopaten teste offeret ved å fortelle en tårevåt historie med seg selv (eller en annen) i hovedrollen, for å se hvordan offeret reagerer. Psykopaten får på denne måten et inntrykk av offerets empatinivå og i hvilken grad offeret har evne til sympati og omsorg. Men offeret merker sjelden at en slik test pågår, han/hun er allerede opptatt med å lytte til en historie fra en skadeskutt fugl som tilsynelatende trenger hjelp. Psykopaten trenger ikke hjelp, han/hun sonderer bare terrenget for å vurdere om du egner deg som vert for hans/hennes parasittisme.
Mennesker med klare grenser vil allerede her riste psykopaten av seg. De tenker “Wo! Jeg har kjent deg i en time og du forteller meg allerede om din voldelige mor”. Disse menneskene vil på en tydelig eller subtil måte trekke seg unna psykopaten. De vil avslå hans/hennes ytterligere tilnærmelser. Dette er de ikke interessert i. Empatiske og høysensitive mennesker vil også reagere på hva de blir servert. De vil, på samme måte som de med klarere grenser, også synes det er merkelig og ubehagelig, men de undertrykker faresignalene. De merker dem, men de har ikke hjerte til å avvise psykopaten. De stiller andres behov foran sitt eget velbefinnende. “Jeg synes det er ubehagelig, men denne personen trenger meg, jeg holder ut en liten stund eller noen dager i vedkommendes selskap”. Det er nettopp denne ettergivenheten psykopaten søker. Og etter noen dager? Da sitter offeret allerede dypt fast i en psykopatisk idealisering som offeret ikke lenger har lyst til å unnslippe.
Som sagt, psykopatens evaluering av dine personlige egenskaper foregår meget tidlig i relasjonen. Men nå skal vi se på to faktorer som psykopaten fanger opp enda tidligere, og som ytterligere forklarer hans/hennes valg av deg som offer. To faktorer som er mer situasjonsbetinget enn de andre mer grunnlagte personlighetstrekkene. Hva er det psykopaten “ser” nesten umiddelbart?
1) Du er ubeskyttet.
2) Du er i sorg.
At du er ubeskyttet, vil ofte bety at du er ny et sted eller at psykopaten oppfatter at du har et utilstrekkelig sosialt nettverk. Kanskje er du langt fra din familie. At du står alene er viktig for psykopaten for å kunne isolere og manipulere deg bedre. Hvis du har et rikt sosialt liv så vil det bli vanskeligere for psykopaten å beslaglegge din tid, han/hun må “dele” deg med andre og dermed jobbe mye hardere for din oppmerksomhet. Et rikt sosialt liv betyr også at du vil få impulser fra andre, som vil kunne gjøre deg oppmerksom på at psykopaten faktisk ikke er bra for deg. Dette vil psykopaten for enhver pris unngå.
At du er i sorg betyr at du nylig har gjennomgått en eller annen form for tap. Kanskje har du nettopp flyttet. Kanskje måtte du avlive ditt kjæledyr. Kanskje har du nylig brutt med kjæresten. Kanskje er din elskede bestemor død. Sorg og ensomhet skaper et behov for lindring. Psykopaten får dermed en inngangsport. Han/hun vil i startfasen finne dine sår og lindre dem.
Ikke alle ofre vil gjenkjenne at disse to faktorene var tilstede da de traff psykopaten. Kanskje var du tvertimot svært lykkelig på det tidspunktet. Det var likevel noe ved deg som psykopaten oppfattet som sorg og sårbarhet, selv om det ikke stemte med din egen opplevelse av ditt liv. For av og til fortrenger du ting, som andre ser. Men av og til tar psykopaten faktisk feil, med ubehagelige følger for både offer og psykopat.
I mitt eget tilfelle så stemte ett av to. Jeg var i kjærlighetssorg etter at en person jeg elsket dypt hadde flyttet. Dette skjedde to måneder innen jeg traff psykopaten, men sorgen lå nok fortsatt som et slør over meg og var slik sett registrerbar. Og jeg var selv meget godt klar over min sorg. Jeg var bare ikke klar over psykopatene blant oss.
At jeg var ubeskyttet stemte imidlertid ikke, men psykopaten trodde jeg var det. Psykopaten og jeg var kollegaer. Han var nyansatt, og han trodde at også jeg var ny da jeg dukket opp på jobb to uker etter ham. Men jeg var ikke ny, jeg hadde bare vært på ferie. Og jeg hadde et rikt sosialt nettverk på stedet.
Senere i relasjonen så avslørte han at han først hadde oppfattet meg som “ubeskyttet”. En kveld vi spiste kveldsmat så klarte jeg ikke å legge lokk på min nysgjerrighet lenger. Jeg spurte ham “du snakket ikke med noen av våre kollegaer i begynnelsen, men du snakket til meg allerede første dagen du så meg. Hvorfor gjorde du det?”. Han svarte “jeg trodde jeg kunne vise deg rundt. Ikke visste jeg at du var den mest kjente i hele bedriften”.
Jeg trodde jeg kunne vise deg rundt. Ikke visste jeg at du var den mest kjente i hele bedriften.
Tygg litt på disse setningene. De avslører så mye, både sannhet og løgn. Løgnen ligger naturligvis i at psykopaten ikke ønsket å “vise meg rundt”. Hvis han ønsket å vise meg noe, så var det hvor skapet skulle stå. Han ville dominere og kontrollere en ny person, både på jobb og privat. “Ikke visste jeg at du var den mest kjente i hele bedriften”. I denne setningen ligger sannheten. Han sa det med et smil og en liten latter. Han var så sjarmerende da han sa dette. Den gang tok jeg det som et kompliment, selv om jeg tenkte at et mer naturlig svar hadde vært “fordi jeg likte deg”, “fordi du smilte så pent” eller “fordi jeg trengte en venn”. Men i dag vet jeg at min status spolerte hans planer for meg, da han etter få dager oppdaget at jeg slettes ikke var ny på arbeidsplassen slik han trodde. Jeg var faktisk hans veileder! Han likte dette dårlig, og her ligger de ubehagelige konsekvensene; antakelig var dette mye av årsaken til at han så tidlig tok masken av. Han viste meg tidlig sine aggressive tilbøyeligheter. Relasjonen vår fulgte ikke hans ferdigskrevne manuskript, og det fikk jeg merke på kroppen innen den første uken var over.
Når en psykopat avslører noe om seg selv på denne måten, så skal man lytte. Det er en av de få gangene en psykopat viser innsikt og er ærlig. På engelsk heter det “psychopathic tell” og forekommer ofte i starten av relasjonen, og som regel kun en gang. En “tell” er en glipp fra psykopatens side i et ikke-manipulativt øyeblikk. Psykopaten kan ytre “jeg kommer til å skade deg, du bør løpe” eller “jeg liker ikke folk, jeg legger dem lett bak meg når jeg er ferdig med dem”. En “tell” fungerer slik sett som en advarsel til offeret, men en advarsel som offeret dessverre ikke tar på alvor fordi det lyder så fjernt. Utsagnene har ofte tvert imot motsatt effekt, og får offeret til å nærme seg psykopaten enda mer for å berolige ham/henne; “du er ikke farlig, jeg er jo her og er glad i deg”. Da psykopaten sa til meg “jeg trodde jeg kunne vise deg rundt. Ikke visste jeg at du var den mest kjente i hele bedriften” så avslørte han hans opprinnelige intensjon med meg. Han avslørte at det var av avgjørende betydning for hans tidlige tilnærmelser til meg, at jeg var ny. Han trodde jeg var ubeskyttet. Det var en psychopathic tell. Jeg var bare ikke klar til å se tankene bak ordene. Istedet ble jeg smigret.
I dag vet jeg bedre.
Hei igjen… Ja, hvorfor valgte han meg?? Jeg er nettopp akkurat som beskrevet her; Full av livsglede, masse empati og kjærighet for mennesker og dyr, utadvendt til en viss grad, smilende og blid og lett og ha med å gjøre.. Blir lett godtatt av andre og i nye situasjoner… Alle disse tingene var min kjærest SÅÅÅ glad for at jeg hadde i begynnelsen, etterhvert gjorde han narr av mine gode egenskaper…. Hvorfor skulle jeg ALLTID smile?? Hvorfor måtte jeg til enhver tid være så glad??? Hvorfor skulle alle få en klem?? Hvorfor gråt jeg når det kom triste reportasjer på TV?? Osv osv… Det var jo bare syke og svake folk soom var slik………..
Han har ingen empati, ingen nestekjærlighet.. ingen tristhet over å se at andre har det vondt… Tvert imot…, han nesten smiler…. Valgte han meg for å prøve å “lære”??
Han ødela mine gode egenskaper… Jeg var på bunn fullstendig når han var “ferdig” med meg…. Jeg ble psykisk og fysisk syk i flere måneder….. Helt til jeg fikk hjelp av en venninne om å lese meg frem til hva som faktisk foregikk, og at min “vakre” kjærest kanskje var en psykopat… Ved hjelp av bloggen, skjønte jeg virkelig at dette var en dårlig relasjon…..
Denne bloggen hjalp meg til å gå……… Med å lære meg NK og å ikke la han se meg svak flere ganger…. Han nyter nemlig min sorg, når han sier og gjør stygge ting……
Jeg har skrevet her før og fått veldig god hjelp og fine svar……
Det er nå snart 4 mnd siden jeg avsluttet med melding….. For en mnd siden fikk jeg en melding fra han som liksom var “feilsendt” , som skulle til en annen kvinne…….Han visste at jeg ble såret….. (typisk psykopat?? )
Jeg klarte å la være å skrive noe tilbake….:)
Men før helgen kom der melding igjen… Denne gangen med komplimenter for et bilde han hadde sett jeg hadde lagt ut på facebook……. DUMME meg svarte : Tusen takk………………..:( Dermed var han igang…… Og avsluttet det hele med å sende meg et bilde fra en ferietur der vi hadde det faktisk helt fantastisk og skrive: Gode minner……
HJELP!!!! Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre…………. Nå har han “bitt” meg igjen…….
Når skal han slutte???
Nå som alt gikk fremover………………………..:(
Takk for at du deler! kjenner meg slik igjen.
1. Ble servert en tåredryppende historie om en mor som hadde behandlet han dårlig og tidligere gale ekskjærester.
2. Var på tidspunktet ved kontakt utbrent, livet var kun jobb og jeg var ensom.
Varsel fra psykopat: “hvis ikke hun hadde besøkt meg så til helvete med hun”! sagt over hodet på meg med granskende stygt blikk.
Jeg ble i relasjonen likevel;) for å si det slik så leser jeg, skaffer meg kunnskap og hører på psykologer om emnet.
Nå har jeg pausekort;) og jobber mot å slette han helt fra facebook.
Takk for livsviktig blogg! synd du måtte oppleve dette, du virker som et veldig godt menneske!
Anonym: kjære deg, NK er to skritt frem og ett tilbake, det er så vanskelig – spesielt fordi det inkluderer alt som har med psykopaten å gjøre, ikke bare direkte kontakt. Titting på sosiale medier, blokkering av falske profiler, kontakt med flygende aper eller felles venner… absolutt ALT må unngås i NK.
Inntil man har forstått dette og er mentalt klar, så går vi i fella gang på gang på gang. Det vanskeligste er når psykopaten “oversvever” på den måten du beskriver. På engelsk kalles det en “hoover” og er når psykopaten opplever at han/hun mister makten over offeret, da tar psykopaten kontakt igjen for å re-etablere makten. Og vi biter på fordi vi savner vedkommende så fælt. Men når han/hun så merker at offeret fortsatt er der, fortsatt sitter fast i sorgen, så forsvinner psykopaten igjen…
Og offeret må nullstille sin NK klokke.
Det er så viktig å huske at det heter ikke “litt NK”. Man kan ikke moderere seg. “Litt NK” er det samme som “full avhengighet”. Man må derfor kutte fullt og helt.
Så… reis deg opp, børst støvet og skammen av deg og dediker deg påny til NK. Du klarer det! Du var så godt i gang. Denne gang går det enda bedre 🙂
Masse lykke til 🙂
Psychopathic tell. Det er noen år siden jeg første gang leste om fenomenet. Allikevel tok det veldig lang tid innen jeg så helheten i hva han hadde sagt, og hva som etter hvert viste seg å være selve roten i hans ondskapsfulle handling. Det hele startet som et slags hjertesukk fra min utkårede, en stund etter at jeg traff han første gang. Jeg husker ikke om det var tredje eller fjerde uken, men jeg husker at vi nettopp hadde hatt sex, og at den intime arenaen spilte en stor rolle for min negative reaksjon. “Jeg syns synd på folk som gifter seg og blir værende med den samme partneren livet ut, at de aldri skal kunne være sammen med noen andre!” Jeg reagerte med forbauselse, som om uttalelsen kom fra en annen enn han. Men det ble sagt i fullt alvor, av han. Uansett om det aldri skulle bli han og meg i fremtiden, så syns jeg uttalelsen der og da virket umoden og usjarmerende. Dette var noe man kunne finne på å si i 12-13 års alderen, før man hadde erfart hva seriøs forelskelse og kjærlighet var. Det var definitivt ikke noe å komme med i vår intime situasjon i hvert fall. Forsøkte han å såre meg? Han var en voksen mann, nærmere førti. Han var far, og ikke minst hadde han vokst opp i en kjernefamilie som holdt sammen. Uttalelsen skilte seg veldig ut fra alle andre synspunkt han hadde ytret. Han, som var opptatt av forhold og familie, det å alltid være nære og intime, alltid vise hverandre kjærlighet, finne felles interesser, samarbeid om alt, legge planer og oppleve fremtiden sammen. Plutselig var det som om han var en helt annen. Burde jeg forberede meg på å bli dumpet i løpet av nærmeste fremtid? Han forsøkte ro seg i land, om enn på en litt søkt måte. Han sa “Hvis jeg hadde blitt værende med barnas mor, så ville jeg aldri møtt deg. Jeg ville aldri funnet ut at det eksisterte et menneske som jeg passet bedre sammen med. Hvorfor reagerer du så negativt på det?” Hele seansen ble værende i hukommelsen som en malurt i det perfekte begeret. Jeg følte dessuten forklaringen hans som kunstig, litt for betimelig på en måte. Allikevel valgte jeg å skyve det til side. Men en tid seinere kom enda et “hjertesukk” i samme retning. Ut av det blå tok han til tårene og erklærte at han følte seg mislykket fordi han aldri fikk til forhold. Når jeg sier “ut av det blå” så var det virkelig det; Det kom om morgenen, vi hadde ikke stått opp ennå. Jeg reagerte med vantro fordi vi hadde det jo helt perfekt. Det hører med til historien at jeg gjorde det slutt noen uker senere. Det gikk virkelig opp for meg at han egentlig ikke var interessert. Han dukket imidlertid opp igjen etter noen måneder, og da limte han seg fast til meg en gang for alle.
Dette gav meg frysninger… Jeg var midt i en skilsmisse… Men en som hadde isolert meg i mage år, hadde derfor lite nettverk.
Lett offer for en som hadde gått gjennom det samme og skjønnte hvordan jeg hadde det.. Kom med gode råd osv.,.
Det rare er.. Advarslene kom.. Og det utav det blå..kanskje mens vi pratet.. Jeg er ikke noe godt menneske… Det rare med deg er at deg blir jeg aldri lei av..
Du burde holde deg langt borte fra meg…den siste glemmer jeg aldri, det etter at han hadde etablert ny kontakt etter nk i 6 mnd. Han strøk meg over håret sukket og sa.. DEG får jeg ALDRI kontroll på… Uff jeg får frysninger når jeg tenker tilbake. Men det var og siste gangen vi hadde fysisk kontakt. Herregud jeg må ha vært hjernedød!!
Og den tårevåte historien…
Da jeg skilte meg var jeg så deprimert at jeg satt nede ved fyret og bølgene slo mot meg og vurderte å ta mitt eget liv… Jeg fikk utrolig vindt av at han hadde hatt det så vanskelig. Og når jeg ikke ønsket å fortsette i forholdet brukte han dette. Han sendte meg en sms 03 om natten .. Du har ødelagt meg!! Jeg skal aldri plage deg igjen, jeg er ute ved fyret, farvel jeg elsker deg!!
Jeg fikk panikk, ringte ham 11 ganger den natten uten at han svarte. Senere viser det seg at han satt hjemme i sin egen stue og sende disse sms ene.
Feige manipulerende syke mennesker…de gjør sånt.
Ubeskyttet og i sorg……..det stemmer jo. Begge gangene jeg har hatt forhold til en p. Jeg var enkel å lure, trodde andre var som meg…….bare ville andre godt. Men devalueringen, isolasjonen, utroskapen, merkelig at jeg holdt ut. Men jeg likte ikke livet jeg hadde.
Min siste p var voldelig og destruktiv, når ble han det? Vi som hadde det så fabelaktig. Han isolerte meg, de eneste jeg hadde kontakt med var apene hans, det forstår jeg nå. Min familie var null verdt, han lot som han var interessert i sin. Men det var jeg som måtte ordne alt av gaver……og dum som jeg var tenkte jeg ikke over at det var jeg som betalte alt.
Vanligvis brukte vi en felles lommebok til utgifter som vi puttet like mye penger i. Det ble litt rart da han sa at han betalte for mye. Matmessig skulle ikke han betale halvparten, fordi han spiste det meste. Han skulle betale mye mindre! For jeg veier 46 kg og han 120 så trenger han mer mat……
Jeg er inderlig glad for at jeg er kvitt ham. Jeg har sett ham stolprende på krykker i hovedgaten her…….æsj og fysj!!!!!! Fireåring enda en gang!
Anonym: Blokker ham på mobilen og alle andre steder du kan, det trenger du.
Hjernen er merkelig, når vi søker trøst så er det det siste valget som dukker opp. Gjør om på det! Så ikke dritten dukker opp hele tiden.
Jeg hadde min D-dag 11/4 og stakk 18/4 da p viste tendenser til drap. Dritredd! Stakk fra huset og alt, bare med håndveska. Men jeg lever, og nå er jeg lykkelig inni meg.
Jeg har brukt sommeren på å være med familien, og gjenforstå hvordan folk oppfører seg mot hverandre. Nå føler jeg meg back, jeg er imegselv sånn jeg var for lenge siden, Og det er en stor glede å glede andre! Var på fotballcup i går, sa til mitt elskede barnebarn på ni år at det var første gangen jeg var fotografert med en fotballspiller! ……..etterpå knuste de motstanderne!
Bloggen her er fantastisk, jeg takker!!!! Jeg har unngått mye dritt og funnet igjen meg selv . Tusen takk!!!!!
Ella: “synd du måtte oppleve dette, du virker som et veldig godt menneske!”
Takk for din støtte. Empatiske mennesker klarer å se at andre har det vanskelig, selv om de også har det vanskelig selv. Disse egenskapene har vi, og psykopaten forsøkte å utnytte dem.
Når det gjelder mine egne opplevelser så bruker jeg dem der de passer, for å illustrere teoriene jeg omtaler på bloggen. Det er for å “få kjøtt på beinet” med håp om at det virker oppklarende for den som leser. Men mine opplevelser er ikke viktigere enn lesernes. Her sitter vi alle i samme båt, noen har bare rodd litt lenger enn andre. Noen har hatt NK i flere år, mens andre fortsatt befinner seg i tåka. Det som er så fint med kommentarfunksjonen, er at alle som ønsker kan fortelle litt av sin egen historie. Her kan vi støtte og bekrefte hverandre, oppmuntre og korrigere med en vennlig hånd.
Takk til deg og alle som kommenterer 🙂
Kjenner jeg blir sint når keg leser bloggen i dag. Sint på vegne av alle de flotte menneskene som er empatiske og gode mennesker som har troen på det gode i mennesket men blir behandlet på en sånn måte.
Sint for alt de må gå gjennom av fortvilelse, tvil, hjertesorg og ikke minst forvirring og en tåke i sin egen boble i lang tid der det bare er mange ubesvarte spørsmål som man så inderlig skulle ønske svar på som man ikke får.
Selv tok meg et år å komme ut av den boblen, men fremdeles vekker det mange følelser i meg når jeg leser og skriver her.
Jeg bestemte meg for å ta tak i livet mitt og bli sterke en noen gang. Og jo større musklene blir jo sterke blir jeg i meg selv også.
Til alle dere som lurer på hva dere skal gjøre, Kvitt dere med ALT som ikke er bra for dere, slutt å lur! Kom dere bort og lev det livet dere virkelig fortjener!! Ingen av dere fortjener dette dere fortjener kjærlighet!!
Jeg hadde det på mange måter bedre enn jeg hadde hatt det på mange år like før jeg møtte NN. Jeg hadde gjennomgått en periode av følelsesmessig avklaring og mental opprydning knyttet til vanskelige ting i min familiebakgrunn. Jeg hadde lagt ting bak meg, fått aha-opplevelser, kommet til erkjennelser om at jeg måtte ta vare på meg selv, ta ansvar for eget liv. Denne fasen var nødvendig og sunn, og samtidig såpass tilbakelagt og over, at jeg på tidspunktet da jeg møtte NN var livsbejaende, nysgjerrig på livet og følte på en indre ro. Kanskje spottet NN noe ved meg som likevel var en slags melankoli jeg bar med meg over de nye innsiktene, eller kanskje han feiltok min takknemlighet og ydmykhet over en ny start for å være en slags sorg, sånn som du beskriver over. I tillegg tror jeg min fornyede tillit til verden gjorde meg sårbar når jeg først traff et så giftig menneske – jeg hadde ikke guarden oppe, jeg var utforskende, nysgjerrig og glad, og jeg ville forstå andre mennesker. Jeg var lykkelig, og dermed mer tolerant enn vanlig. Det snappet han sikkert også opp.
Jeg husker mange av de innledende “intervjuene,” som også nevnes i blogginnlegget. Da skjønte jeg ikke hva det var, men jeg opplevde samtalene som svært ubehagelige, uten at jeg klarte å sette fingeren på hvorfor. Han stilte spørsmål om mine personlige egenskaper, hvorvidt jeg selv opplevde meg som empatisk, han stilte spørsmål rundt min historikk og mine tidligere relasjoner. Han kamuflerte det som vanlige samtaler og ønske om å vite ting om meg (han sa: “jeg vil vite mest mulig om deg”, og det i seg selv tolket jeg som interesse og kjærlighet; i dag grøsser jeg av å tenke på det) – men noe skurret likevel veldig, jeg ble rett og slett redd, eller kroppen min ble det, helt intuitivt. Likevel ønsket jeg å imøtekomme ham, gi ham svar og forstå ham, og jeg la ned betydelige krefter i å møte ham og undertrykke ubehaget, som jeg avskrev som mine egne nevroser. I dag skjønner jeg jo hva det var.
Livet post NN har vært en hard og kronglete oppoverbakke, men det begynner å løse seg opp, jeg begynner å føle meg på plass igjen. I dag følte jeg meg på plass i min egen fysiske kropp igjen, og først da gikk det opp for meg at jeg har følt meg utenfor min egen kropp lenge, gått i en slags døs. Bit for bit faller ting på plass. Nå håper jeg på en slags ny versjon av fasen jeg var i like før NN, en 2.0-versjon av den. Nok en gang har jeg gjennomgått erkjennelser, denne gangen av en art jeg ikke klarte å forestille meg, og vært en tur langt ute i den mentale stratosfæren. Jeg tror jeg kan bli helt glad igjen, denne gangen forhåpentligvis med nyvunne grenser, sånn at min egen glede og ro ikke samtidig skal gjøre meg sårbar og mottakelig for gift på samme måte som sist.
Jeg tror P valgte meg fordi jeg har kvaliteter han ønsket seg samtidig som jeg var i sorg, selvvalgt alene og så alt for villig til å ta på meg skyld (grensesetting) for å beholde “kjærligheten”. Det må ha vært en perfekt kombinasjon for han.
Det føltes nesten som om disse sidene ved meg som han elsket og komplimenterte i begynnelsen, irriterte han -eller til og meg fremkalte forrakt mot slutten.
I tillegg tiltok sjalusien (Helt uten grunn, eller skal vi heller si: Helt uten grunn fra min side. Vi vet jo hvordan de fleste psykopater holder på).
Mer interessant enn hvorfor han valgte meg, er spørsmålet, hvorfor valgte jeg han? Her finnes det mange såre svar, men nyttige å rydde opp i.
KARI: “Jeg syns synd på folk som gifter seg og blir værende med den samme partneren livet ut, at de aldri skal kunne være sammen med noen andre!”
Jeg tviler ikke på at din eks avslørte seg selv med en “psychopathic tell” en eller flere ganger, men uttalelsen over er nok ikke en slik.
Psykopater elsker å holde oss på tå hev. Vi skal ikke slappe av i relasjonen, og vi skal vite at vi kan erstattes når som helst. Dette er manipulasjon, og gjøres for å få oss til å yte mer, strekke oss lenger og tåle mer mishandling.
Slik jeg leser det, så var denne uttalelsen et premieeksempel på dette. Din reaksjon var imidlertid ikke helt slik han hadde planlagt. Han ville du skulle prestere mer og vise deg verdig til å være hans partner livet ut. Istedet syntes du uttalelsen var umoden og usjarmerende. Kanskje han merket dine tanker, og på en lite overbevisende måte forsøkte å ro det hele i land med “hvis jeg hadde blitt værende med barnas mor, så ville jeg aldri møtt deg. Jeg ville aldri funnet ut at det eksisterte et menneske som jeg passet bedre sammen med. Hvorfor reagerer du så negativt på det?”.
Ikke godt å vite hva de mente alltid, disse kalkulerende menneske. Uansett er det et interessant innblikk du gir oss her. Takk for kommentar 🙂
Jeg havde netop rejst mig efter en skilsmisse. Fået et dejligt sted at bo og var i gang med et nyt drømmestudie. Jeg var glad, tilfreds og ikke videre interesseret i et nyt forhold. Men min forhenværende P, fik mig alligevel overbevist, med en intens insisteren. Han kom ofte forbi på besøg og sendte MANGE tekstmeldinger. Der var noget ved den insisterende måde, jeg ikke kunne stå imod! Det var interessant og bekræftende, at han var så vedholdende. Han indfangede mig! Jeg blev forført. På trods af, at jeg ofte sagde til ham: rolig nu.
Meget hurtigt i relationen, fortalte han mig, at han havde gået i noget terapi og var erklæret psykisk, helt sund og rask. Det erfarede jeg så flere år efter, at psykisk sund og rask, det var han absolut og overhovedet IKKE.
Han græd også første gang vi var sammen intimt. Jeg tænkte; sikke en følsom mand! Sådan at vise sin sårbarhed og jeg blev blød om hjertet.
En del år senere og heldigvis et overstået kapitel i mit liv, går det op for mig, at det er det mest syge menneske jeg nogensinde har kendt. Meget Skræmmende!!
Jeg er fortsatt i fasen hvor jeg er veldig forvirret om han er en N eller P. Eller rett og slett bare en egoistisk drittsekk?
Jeg var til å begynne med ett overgangsobjekt tror jeg? Men ble gravid. Han dumpet meg når jeg var 3 mnd på vei, hørte knapt fra han før etter barnet vårt vart født, utenom når han prøvde å overbevise meg om at barnet vårt ville ha det best hos han. Og lagde mye styr og tull..
Uansett, da barnet vårt nesten var ett år gammelt, og han skulle ha samværshelg, i mitt hjem sa jeg noe slikt som ” du kan ta det helt med ro, jeg skal ikke legge an på deg, og at jeg var over han”, (skal sies at jeg savnet han og hadde det fortsatt vondt etter bruddet, han hadde reist tilbake til eksen sin like etter bruddet vårt ( noe han nektet for når jeg spurte han) og jeg forsto at det aldri ville bli oss, me bare to dager etter fødsel fortalte han meg at han og ekskona prøvde igjen. Det kom som ett stort sjokk, samtidig ble jeg lei meg og sint fordi jeg nettopp hadde født og var midt i barseltiden.) Uansett han svarte med at vi kunne jo ha sex, for jeg hadde vel “behov”, også fortsatte han med “men bare så det er sagt, så er det * jeg vil ha” men at jeg kunne vere elskerinna hans. Da satt jeg foten ned. Sa at han måtte ta ett valg, han valgte meg..
Men for ett utmattende, slitsomt, dramatisk, sårende, vonde år det har vert. Vi bor hver for oss nå, men jeg greier fortsatt ikke gi slipp på han, selvom han sier at han elsker meg så gjør han det stikk motsatt i handlinger..
Men jeg blir “svak” når jeg truer med å gå, fordi jeg ikke orker mer svik og løgner. Det er som sukkerspinn i hjertet mitt å høre de ordene.. At han elsker meg og vil bli gammel med meg..
Men hvorfor tar han kontakt og legger til andre damer han møter ute på byen? Eller er på datingside? Jeg har fortalt at jeg misliker det, sterkt. Likevel gjør han det.. Han liker bilder og ting andre kvinner spesielt, legger ut på sosiale medier, men ikke meg lengre.
Jeg er utbrent, forvirret og usikker på meg selv.. Samtidig sint. Og det skremmer meg..
Beklager for ett rotete innlegg..
Jeg fikk høre relativt tidlig at “blir du forelsket imeg må du ta på hjelm for beskyttelse”tenkte ikke så mye på det da,men skjønner nå at det kanskje var dn liten advarsel fra han.
Som Kari også hørte fra sin P,fikk jeg også den servert at han følte seg mislykket forholdsmessig,for han for det første brukte så lang tid på å få følelser og for det andre ødela han det alltid.
De to “avsløringene”der har jeg tenkt litt på i ettertid.
Jeg for min del,møtte min p ett par uker før et kjærlighetsbrudd.Vi snakket enormt masse,og jeg trodde jeg og han åpnet oss så intens for hverandre fordi jeg hadde møtt min sjelevenn,”the one”.Jeg følte meg spesiell,og han var der for å plukke meg opp for han hadde faktisk hatt et like langt forhold han også hadde gått ifra.(løgn)
Så jeg var nok utsatt…og min P visste jeg hadde blitt behandlet litt dårlig i forholdet mitt,ergo var jeg mottakelig.
Takk for ett bra innlegg.Du skriver så utrolig bra!
My: her var det mange advarsler og avsløringer. Det som er så vanskelig med en “psychopathic tell” er å vite om det dreier seg om en avsløring, eller en manipulering.
Når psykopaten sier “jeg er ikke noe godt menneske” så kan det likegodt dreie seg om sympatifisking for å få trøst, omsorg og beroligende bekreftelse fra offeret på at “du er god nok”.
Det kan til og med være en test for å se hvor mange advarsler psykopaten kan gi offeret, uten at offeret ser tegninga og fortsatt blir værende i relasjonen.
Det er manipulasjon manipulasjon manipulasjon. Og din eks synes å være av den mer manipulerende sorten. Din historie om “selvmordstruslene” er akk så typisk. Det kan likevel gi oss bakoversveis hvordan de uten skrupler leker med oss på denne måten.
Takk for dine kommentarer 🙂
it: “Min siste p var voldelig og destruktiv, når ble han det?”. Helt fra starten. Psykopaten går ikke inn i en relasjon og tenker “dette blir bra! Endelig har jeg funnet en person jeg elsker og respekterer!”. Psykopaten kan være fascinert av sitt nye objekt i begynnelsen, han/hun liker alt som er nytt men går fort lei. Og psykopaten elsker eller respekterer ingen.
“Vanligvis brukte vi en felles lommebok til utgifter som vi puttet like mye penger i. Det ble litt rart da han sa at han betalte for mye.”. Mange har lagt merke til psykopatens hang til økonomisk utnyttelse av offeret. Det kan dreie seg om små eller store beløp. Dette henger sammen med parasittisme, som er en del av Robert Hares 20 kriterier for psykopati, og som vi skal snakke mer om senere. Det henger også sammen med psykopatisk berettigelse, og at alt som tilhører offeret også tilhører psykopaten. Psykopaten føler ingen skam av å ruinere offeret finansielt. Han/hun føler heller ingen takknemlighet for materielle goder som offeret gir.
“Jeg hadde min D-dag 11/4 og stakk 18/4 da p viste tendenser til drap.” Forferdelig at du opplevde dette, og et mirakel at du har kommet deg vekk. Din eks er åpenbart av den skumlere sorten.
“Det er en stor glede å glede andre”. Det er det nemlig! Og jeg er så glad for at du nevner dette. Du er åpenbart godt på vei til å finne deg selv igjen. Å være takknemlig er en viktig motgift mot bitterhet, hat og redsel som vi opplever i lang tid etter bruddet. Å kunne si “takk” for små og store ting vi får. Vi føler dyp urettferdighet for hva vi ble utsatt for, vi fortjente ikke det. Men vi glemmer å være takknemlige for at vi ikke lenger er sammen med psykopaten, og for alle menneskene i våre liv som ikke manipulerer og sårer oss. Det er en fin øvelse å takke. Takk for at jeg har en seng å sove i. Takk for mitt fine barnebarn. Takk for at jeg har penger på konto. Takk for at jeg har ben å gå på. Takk for min fine leilighet. Så basalt kan det være, og det virker! Takknemlighet utelukker hat, de to kan ikke sameksistere. Jeg råder alle lesere som sliter,til å øve seg i dette.
Takk for din kommentar 🙂
My: når du er så sint, så tenk på hva psykopaten har mistet.
Disse flotte og elskende menneskene du nevner, de er oss, og psykopaten lot oss gå. Han/hun kjempet ikke for oss. Istedet skulle vi komme krypende tilbake og trygle om tilgivelse, som om psykopaten er en premie.
Han/hun ble derfor riktig forbauset når vi til slutt ikke krøp tilbake lenger.
Psykopaten er slettes ingen premie. Det er vi som er premien. Psykopaten vet det, han/hun har bare ikke noe å tjene på å vise oss det. Da ville vi jo bli trygge på oss selv, og det ønsker psykopaten ikke.
De eneste som ikke vet at vi er premie, er oss selv. Vi er for gode til å heve oss selv over andre. Det skiller oss fra psykopaten.
Som sagt, psykopaten hadde oss men sløste oss bort. Han/hun kunne hatt en venn for livet, men ville heller gamble med oss fordi det var underholdende å manipulere.
Vi har ikke tapt noe. Psykopaten derimot har tapt uendelig mye.
Håper dette kan dempe sinnet ditt noe 🙂
Mir: så flott at du gjenkjenner “intervjuene” og trekker frem flere eksempler på hvordan psykopaten utfører dem, enn hva jeg fikk skrevet i teksten. Du forteller om et tredjegradsforhør og hvordan du opplevde det som ubehagelig men likevel valgte å tolke det som interesse og omtanke fra psykopaten.
Perfekt eksempel. Håper flere lesere ser din kommentar og nikker gjenkjennende.
“Jeg tror jeg kan bli helt glad igjen, denne gangen forhåpentligvis med nyvunne grenser,”. Ja og ja. Du vil bli glad igjen, og dine nye grenser vil tjene deg resten av livet.
Det betyr ikke at du aldri vil møte nye psykopater. Det vil du, og de vil gi deg ubehag, og du vil til og med merke at du ikke våger å markere dine grenser.
MEN du vil merke at dine nye grenser er der. Du vil identifisere psykopaten på få minutter. De vil ikke lure deg igjen, og du vil aldri slippe dem inn i hjertet, slik vi gjorde med psykopaten med stor P. Noe som er like viktig, er at de ikke vil ødelegge ditt selvbilde, for nå vet du at feilen ligger hos dem og ikke hos deg.
Dette er hva de nye grensene gjør. De er ikke nødvendigvis synlige for andre. Vi fremstår ikke nødvendigvis som mer bestemte personer med sterkere meninger, skarpere tunger og myndigere blikk. Vi er fortsatt de samme. Vi er ikke feige av den grunn. De nye grensene er først og fremst innvendige. Det er også her vår sanne beskyttelse ligger, at de er usynlige for andre. At giftige mennesker ikke kan se at vi har avslørt dem. Dermed får de heller ingen narsissistisk forsyning av våre reaksjoner eller ytterligere grunn til å mishandle oss.
Lykke til med grenseoppbyggingen 🙂
Jo, jeg kan godt ha misforstått hva “psychopathic tell” innebærer, at det hele var en manipulering for å få meg til å yte maksimalt. Men jeg mener allikevel at uttalelsen “Jeg syns synd på folk som gifter seg og blir værende med den samme partneren livet ut, at de aldri skal kunne være sammen med noen andre!” var en spot on betraktning av hva jeg kunne forvente av han. En beskrivelse av hvordan han ABSOLUTT IKKE aktet å være i et forhold til meg. Han kom ikke til å være en monogam partner i et moralsk forpliktende ekteskap, fordi det ville være å fremstå som svak mann. Det var som om han advarte meg. Som om han testet forventningene mine. Som om han testet grunnlaget mitt for å kunne delta i hans opptur. I virkeligheten beskrev han nemlig det han foraktet mest hos sin egen far. Uttalelsen var den eneste ærlige beskrivelsen han kom med for hva han anså som fullstendig upassende eller mindreverdig for en mann. Han nedlot seg så visst ikke til å være slik hans far hadde fremstått overfor sin kone. På en måte beskrev han hvordan jeg aldri skulle få blomstre i et forholdet med han, og på den måten fremstå som sterk og selvstendig. Han nektet å være en underkuet tusseladd, en som han selv (og kanskje andre) ville komme til å syns synd på eller se ned på. Han aktet å dominere den sterke selvstendige kvinnen, og å utnytte omsorgen hennes, en omsorg han selv hadde gått glipp av som liten. Sånn sett var jeg midt i blinken som offer. Jeg var sterk og på den tiden omsorgsfull alenemor, men med et litt usikkert nettverk. Jeg klarte meg på egenhånd. Men sannheten var at min eks manglet absolutt alle forutsetningene som skulle til for å kunne være en dominerende alfahann. Han var fra fødselen av en middelmådig, feig pingle, et mobbeoffer gjennom hele skoletiden. Han var prikk lik sin svake far som hadde blitt dominert av sin sterke ektefelle. Dette ser jeg på som selve kjernen i utviklingen av en skjult narsissistisk personlighet hos et barn. Han kunne like gjerne sagt «Jeg forakter min far som lot seg dominere av mor!» For det var akkurat det som var tilfellet, han foraktet sin far høylytt fordi han var så svak i rollen som mann. Han oppførte seg mot faren som om han var absolutt nederst på rangstigen i huset som moren forvaltet. Moren var den utgående, bevisste karrierekvinnen med egen leilighet i byen og som pendlet hjem kun i helgene. Han kunne også sagt «Jeg forakter meg selv fordi jeg frykter at jeg kommer til å bli akkurat som min far». Men min eks klippet isteden håret i samme frisyre som moren, og tok på masken som sa at han var en vellykket, sterk mann. Han elsket kvinner. Jeg mener han advarte meg, på en skjult narsissistisk måte. Min reaksjon derimot, den var garantert uventet. Jeg syns han var umoden. Ergo satte jeg meg selv over hans intellekt. Kanskje noe han smertelig hadde opplevd at hans far ofte gjorde når han som guttunge sutret over at han ikke fikk trøst av sin fraværende mor? Jeg syns dessuten at bortforklaringen hans var falsk, som om han testet meg. Ingenting gikk som han forventet. Derfor blir seansen der han ut av det blå begynte å gråte fordi han ikke fikk til forhold, bare enda et tegn på maskefall og en innrømmelse av å være svak. Jeg mente forsøkene hans på å kue meg vitnet om manglende kjærlig interesse. Han fortiet og forvirret meg mellom de følelsesladede utbruddene. At han kom tilbake i fornyet styrke måneder etter at jeg hadde gjort det slutt, tenker jeg henger sammen med behovet hans for å hevne ydmykelsen. Og jeg fikk virkelig kjenne i praksis på hva han hadde lagt i setningen «Jeg syns synd på folk som gifter seg og blir værende med den samme partneren livet ut, at de aldri skal kunne være sammen med noen andre!» Han kjørte over meg på alle måter unntatt den bokstavelige, og han vokste i egen betydning etter hvert som utroskapen hans ble avdekket. Han ledet meg inn i avsløringer med overlegg, og han nøt at jeg ble knust. Mye mulig jeg blander snørr og barter her, men jeg forsøker bare å forstå.
Kjenner meg godt igjen, jeg også. Vi var begge i forhold da vi møttes, jeg valgte på redelig vis å avslutte forholdet jeg var i. Vi hadde strevd lenge og sånn sett ble vel min P veien min ut av et skakkjørt forhold. Men jeg var sårbar og P var veldig interessert i meg og min historie. Han hektet meg fort. Det var han som tok kontakt etter festen vi møttes på, den gangen ble jeg så smigret. Vi møttes lenge i skjul og sakte, men sikkert ble det lenge mellom treffene, det reduserte seg til en gang pr år. Og prøvde jeg å kritisere opplegget, så fikk jeg taushetskuren, han kunne forholde seg stille i uker av gangen, helt til heg ikke klarte mer og kontaktet han. Ved to tilfeller fortalte jeg han at jeg traff en mann som interesserte meg. Da ble han i begge tilfellene plutselig ivrig og kom oftere, noe jeg tolket som at han var glad i meg og ikke ville slippe meg. I ettertid ser jeg at dette var et spill så jeg ikke skulle få sjansen til å komme meg videre, han hadde isolert meg og satt meg i “fengselet” sitt. Etter mange år kom han omsider, men hele greia føltes rart. Han var tung og dyster, intet initiativ til noe i hjemmet, kom når han trengte mat og kos og ellers var han fraværende. Og varslet meg tidlig om at psyken hans hadde fått en knekk og at jeg ikke måtte sende han sure sms eller si noe stygt eller kreve mye av han, for da kunne det være at han ville vurdere å ta livet av seg. I den tiden vi ikke var sammen og jeg hørte så å si ingenting, så fikk han kritikk, det stemmer. Men etterpå viste det seg at det var på den tiden han hadde minst tre damer samtidig..Så så veldig deprimert var han nok ikke og jeg var bare stuet vekk for en periode til han trengte meg som påfyll igjen. Min styrke i dette har ligget i min integritet. Jeg har alltid vært ærlig og redelig og folk kjenner meg sånn. Hans familie har derimot et mer frynsete rykte, så nå med NK så frykter jeg ingenting. Hittil har alle løgnene hans slått rett tilbake i fleisen på han selv. Jeg hev han ut etter kort tid, flere år siden nå. Han skrev en mail til meg etter bruddet at det var HAN som hadde dumpet MEG forøvrig, sånn redder han vel seg selv. Jeg har mye temperament og urettferdighet og løgn er noe av det jeg hater mest, enten det rammer meg selv eller andre. Gikk rett i fella i starten, fortalte han sannheten og hvordan heg hadde opplevd han og oppførselen via mail og sms. Hva det ble brukt til? Å stemple meg som gal, så klart:) Alt blir vridd på hodet.
KARI: vi har alle blandet snørr og barter i et forsøk på å forstå. Faktisk har vi det til felles at i begynnelsen forstod vi ingenting. Å avdekke lag på lag med manipulasjon har krevet tid, ydmykhet og trygg forankring fra vår side. En forankring vi egentlig ikke hadde, for vi var så forvirret, men som vi måtte tvinge oss selv til å få.
Så når jeg påpeker at en uttalelse antakelig ikke er en “tell” så er det for å hjelpe med å gjenkjenne hva det egentlig er. Det er på ingen måte et forsøk på å undergrave dine observasjoner. Dine observasjoner av din eks er ypperlige og skarpere enn de flestes, og dine kommentarer hjelper mange med å se det samme som deg.
En “tell” er en avsløring. En glipp fra psykopaten, hvor han/hun glemmer å manipulere men istedet forteller sannheten.
Det er meget vanskelig å skille en “tell” fra en bevisst manipulasjon. Spesielt fordi psykopaten kan bruke sannheten til å manipulere! Han/hun kan si rett ut “jeg mangler følelser og samvittighet, antakelig er jeg en psykopat” for å se om offeret aksepterer dette, blir værende i relasjonen eller forlater den. Hvis offeret selv etter denne bekjennelsen likevel blir værende ved psykopatens side, så vet psykopaten at døren står åpen for nærmest ubegrenset mishandling.
Jeg synes det viktige i din historie, er hvordan du ikke reagerte slik som din eks hadde forventet at du skulle reagere, og hvordan han da la lista enda litt høyere med å begynne å gråte. Du “kjøpte” overhodet ikke den pakken han tilbød deg. Hans forsøk på å vinne din sympati tiltok. Han skulle bryte ned ditt forsvar for enhver pris.
Takk for lærerik historie 🙂
Kari, spesielt glad for å lese dine opplevelser, siden vi begge har vært borti en covert narsissist.
Imidlertid ser jeg at bakgrunnen ikke er helt lik. I følge min P, etter en tåredryppende historie om dårlig oppvekst, så var far en utro laban om og om igjen, mens mor sto klar med varm mat etter fars endeløse fyllehelger med stadig nye damer. P omtalte sin mor som “dum”. Han viste tydelig at han foraktet begge to. Han var også klar på at hans barn ikke skulle oppleve foreldre i skilsmisse, siden hans egne endte med det da barna var i ungdomsårene. Dette fikk meg lenge til å tro at han var en flink og ansvarsfull mann som satte andres behov foran egne. Kunne ikke tatt mer feil..Han brukte nok det argumentet for å holde meg rolig også, han hadde det jo ” praktisk og økonomisk greit” i forholdet sitt, selv om følelsene var nesten borte. Han påsto endog engang at han var like glade i oss begge.
Ser i etterkant at han hadde en plan om å satse på meg engang OM det kom til et brudd med dama, jeg satt jo der trofast og naiv og ventet. I mellomtiden skulle han leve livet som det passet seg. Sånne er glade i ett vesen, seg selv.
Jeg innførte NK i fjor. Her er det barn involvert, han har selvfølgelig prøvd å spille på det, etter alle år uten å bry seg. Jeg kjørte totalt over han og nå er det stille og godt. Har funnet ro og prøver å tenke minst mulig på dette i hverdagen, forundrer meg bare over at det går an å ha en slik personlighet. Han virket aldri helt lykkelig, bare tung og tom. Kunne se smilende ut, men det lurte noe rart bak det smilet. Greier sånne egentlig å kjenne lykke? Min P rotet det ordentlig til for seg selv, sitt eget verk, men i hans hode er alt min skyld. Jeg tåler det. Og NK har kommer for å bli.
?pointen glemte jeg vidst at skrive i tidligere indlæg. Og som er temaet her: Han talte sandt. Jeg fandt senere ud af, at han havde gået flere år i terapi for en Narcissisitisk Personlighed forstyrrelse. At han var sund og rask, var en STOR LØGN. Men som han sagde engang; Jeg kender jo deres spørgsmål. Tænk hvis jeg har snydt dem. Og i hans egen syge fantasi, tænkte han nok sig selv sund og rask?
Jeg tror at de egenskapene ved meg som gjorde at han valgte meg, var de samme egenskapene han ønsket han hadde. Disse samme egenskapene som avslørte forrakt hos han etterhvert som han ikke kunne adoptere dem. De ble en trussel, som han måtte gjøre om til en svakhet som han måtte utnytte, for å kunne føle seg overlegen. Verktøyen for å komme dit var kontroll og manipulasjon. Degradering.
Røde lys blinket daglig og de kom tettere og tettere. Men jeg gikk før han fikk fullført jobben. Han undervurderte meg og overvurderte seg selv.
Mot slutten, i en opprivende konfrontasjon, der jeg burde ha sendt han på dør, men likevel tilga og ble, var han spesielt foraktfull. Det var som om jeg aller nådigst var i hans selskap. Iskaldt og med denne lave/nøytrale stemmen sier han: Vet du hva jeg tror? Du lever utrykket: Closer to danger, further from harm.
Det gikk en iskald vind gjennom meg, for det var jo akkurat slik. Jeg var i fare og jeg ble fortalt nøyaktig hvordan det var og hvordan jeg følte det. Jeg ble, men ordene glemte jeg aldri. Hvem kan se noen de elsker være redd/i fare og bare registrere det? Til og med påpeke det uten empati?
Der og da følte jeg det sa mye om meg, men etterhvert og til jeg gikk handlet de gradvis mer og mer om han selv. En liksom-mann som spiller på frykt for å beholde offeret sitt.
Det mest kompliserte spørsmålet er hvorfor valgte jeg han?
Er dette en psycopatisk tell?
N/P ville at jeg skulle pakke og flytte til byen han bodde, slik at vi kom nærmere hverandre? Men som han sa “bo hver for oss” fram til ting ble litt mer seriøst. Jeg sa at det ikke kom på tale og såg på det som veldig useriøst da vi hadde et barn sammen, og vi hadde “holdt på” i 1 år. Kjent hverandre i 2,5.
Jeg elsket han, og han sa han elsket meg.. Eller er dette manipulering? At han heletiden hadde planer om å dumpe meg så fort han fant noen andre som “passet” han bedre?
Rebekka: “Mer interessant enn hvorfor han valgte meg, er spørsmålet, hvorfor valgte jeg han?”
Viktig spørsmål, med enkelt svar;
Vi valgte aldri!
Psykopaten valgte oss. Eller rettere sagt, han/hun tok oss. Psykopaten har ingen venner eller partnere, han/hun tar gisler. Vi rekker ikke å vurdere relasjonen før psykopaten har overtatt de fleste aspekter av våre liv og vi er altfor involvert til enkelt å kunne løsrive oss.
Psykopaten går meget selvsikkert inn i relasjonen, og tar det som selvsagt at vi ønsker å være sammen med ham/henne. Vi blir faktisk aldri spurt. Og selvsikkerheten projiseres over på oss på en slik måte at vi etterhvert tror vi ønsker å være sammen med ham/henne,
Takk for kommentar 🙂
Anonym21: her beskriver du så fint mitt svar til “Rebekka” – opplevelsen av at psykopaten tok oss. Vi ble aldri spurt til råds om relasjonen – hvordan vi ville at den skulle utvikle seg eller om vi i det hele tatt ønsket den. Vi ble liksom bare dratt med i enormt tempo.
“En del år senere og heldigvis et overstået kapitel i mit liv, går det op for mig, at det er det mest syge menneske jeg nogensinde har kendt.”. Dette er en så viktig erkjennelse, at det nesten er verdt at det går flere år innen den kommer. Noe av årsaken til at det er så vanskelig å erkjenne, er at vi elsket dette mennesket så dypt. Vi synes det er flaut å ha elsket et så sykt menneske. Er det i så fall noe i veien med oss? Det rammer oss selv på en ubehagelig måte. Dette forsinker erkjennelsesprosessen.
Takk for din kommentar 🙂
Anonym00: han elsker deg ikke. Han har aldri gjort det. Han elsker hvordan han kan dominere livet ditt, og hvilken makt han har over deg.
“Men jeg blir “svak” når jeg truer med å gå, fordi jeg ikke orker mer svik og løgner.”. Du blir ikke værende fordi du ikke orker flere svik og løgner. Hadde det vært slik at du ikke orket flere svik og løgner, så hadde du gått. Du blir værende pga “det psykopatiske bånd”/”traumebånd” du har med denne mannen. Det du opplever som sterk tilknytning, er egentlig hjernen som spiller deg et puss.
Google disse begrepene er du snill.
Du bør slite traumebåndet du har med denne mannen. NK blir umulig noen år til, da han har rett til samvær med barnet, men din “indre skilsmisse” bør starte her i dag. Man er knyttet til disse menneskene livet ut, på en meget destruktiv og usunn måte, selv med minimal kontakt. NK er den eneste endelige løsningen. Begynn med å ikke ha noen interaksjon med denne mannen, som ikke handler om barnet.
Du har skrevet nok i meldingen din til at det ikke er noen tvil om at dette er en skadelig relasjon, mange røde flagg og psykopatisk oppførsel.
“Men for ett utmattende, slitsomt, dramatisk, sårende, vonde år det har vert.”. Slik skal en selvvalgt relasjon ikke være. Ikke et vennskap, ikke et samboerskap, ikke en romantisk relasjon. Jeg tror aldri du vil få den indre roen du trenger sammen med denne mannen.
Lykke til med din løsrivelse og vei mot å få livet ditt tilbake 🙂
Anonym: det var helt klart en advarsel. Hvorvidt det var en “tell” er avhengig av om det ble sagt som et ledd i manipulasjon eller ei.
Uansett var det sannheten. Grunnen til at vi ikke tar slike advarsler på alvor, er at vi i vår villeste fantasi ikke kunne forutse hvordan psykopaten opererer. Vi visste ikke engang at slike mennesker finnes. Vi trodde vi hadde med ærlighet og hederlighet å gjøre.
Når psykopaten sier “jeg føler meg mislykket forholdsmessig” så er vi villige til å satse enda mer, for å overbevise vedkommende om at denne gang så vil forholdet lykkes. Vi vil derfor gi mer, og bli værende i relasjonen lenger enn vi burde ha blitt. Vi tilgir ting vi aldri burde tilgitt, for vi er så oppsatt på å “lykkes denne gang”. Vi vil gjerne vise at vi er bedre og mer spesielle enn psykopatens ekser, som “ikke klarte å ta vare på det gode de hadde”. Hva vi ikke forstår der og da er jo at eksene strakk seg nøyaktig like langt som vi gjorde, og til slutt måtte bryte relasjonen av ren utmattelse, sorg og skuffelse.
Takk for din kommentar og ditt kompliment 🙂
Lotte: “Han skrev en mail til meg etter bruddet at det var HAN som hadde dumpet MEG forøvrig, sånn redder han vel seg selv.”
Ja. I deres hode finnes det ingen plass til å bli forlatt. Psykopaten omskriver virkeligheten til en versjon deres selvbilde kan leve med. Og det er alltid psykopaten som skal ha siste ord, definisjonsmakten og legge alle premisser. De lyver for seg selv, til de til slutt genuint tror at de dumpet deg.
Men da tenker jeg slik; la dem tro hva de vil! La dem leve i fantasiverdenen deres. La dem fortelle deres forvrengte fremstilling til felles venner og bekjente, og la de som vil tro dem. Det spiller ingen rolle for oss som har innført NK. Målet vårt er å bli likeglade, å komme til det punktet hvor vi ikke lenger bryr oss om hva de tenker om oss eller hva de gjør. Det viktigste er å komme utenfor rekkevidden for deres lange tentakler. Der ligger kilden til fred og indre ro.
Takk for din kommentar 🙂
Lotte: Du sier det jo så fint selv; “Sånne er glade i ett vesen, seg selv”. 🙂 Jo, jeg tror psykopaten/narsissisten er i stand til å føle en slags egosentrisk, kortvarig tilfredshet, og alt handler nettopp om dem selv. Men om det kan kalles lykke..? De er mest sannsynlig ute av stand til å føle glede eller lykke som en vedvarende, naturlig tilstand. Mennesker med et normalt følelsesregister er i stand til å føle både egen tilfredshetslykke og lykke gjennom engasjement som strekker seg ut over ens egen person og situasjon. Den grunnleggende tilfredsheten handler om å få dekket fysiologiske behov som sult, tørst og søvn. Dette gjelder for alle mennesker, også psykopaten og narsissisten. Men graden av tilfredshet hos normale varierer fra person til person, og selvsagt varierer det gjennom personens liv. Følelsen av glede eller lykke står i nær sammenheng med kjærlighet og forelskelse. Når vi nå vet at psykopaten/narsissisten ikke er i stand til å føle kjærlighet, så vil jeg tro at han/hun har et nokså snevert følelsesregister generelt. Kanskje det er derfor du opplevde din eks som “tung og tom”? En psykopat eller narsissist er helt avhengig av stimuli utenifra. De trenger tilførsel av andre menneskers positive følelser, de trenger opplevelser, penger, kjærlighet, bekreftelser og nærhet for å kunne føle seg tilfreds. De snylter på andres goder som en parasitt snylter blod. Å tilføre psykopaten goder er offerets hovedprioritet, og offeret holdes gjerne ansvarlig dersom psykopaten/narsissisten ikke er tilfreds. Det er ganske ubehagelig å tenke på, ikke sant? Når det gjelder den skjulte narsissisten, så skiller ikke han/hun seg nevneverdig ut fra psykopaten på dette området. Men virkemidlene for å oppnå stadig tilførsel av nytelse eller egosentrisk tilfredshet, er gjerne mer utspekulerte og komplekse hos en skjult narsissist. Og der psykopaten dropper offeret når kilden er tom, har den skjulte narsissisten en tendens til å trekke offeret gjennom kverna ett par runder til før de slipper taket. Null kontakt er helt avgjørende, og jeg er utrolig glad for bloggforfatterens påstand om at det ikke finnes noe som heter 99 % null kontakt. Alt under 100 % = kontakt.
Rebekka: “Røde lys blinket daglig og de kom tettere og tettere. Men jeg gikk før han fikk fullført jobben. Han undervurderte meg og overvurderte seg selv.”
Det er jo dette som skjer, når psykopaten strekker strikken for langt. En psykopat vil alltid tro at de kan gå ett skritt lenger. De tror deres tiltrekningskraft alene er nok til at offeret blir værende – uansett. De blir derfor ekte forbauset (tror jeg) når offeret til slutt sier “nok er nok” og mener det. Psykopaten blir sittende med skjegget i postkassen. Dessverre klarer de ikke å se årsaken til at offeret gikk, og rasjonaliserer derfor alltid med at “han/hun (offeret) var ikke verdt å beholde likevel” eller “de kommer helt sikkert krypende tilbake etter en stund”. Uansett så får offeret skylden for bruddet. Hvis psykopaten i tillegg har funnet et nytt og skinnende offer, så blir det litt som trollet under broen i “Bukkene Bruse” som hurtig glemmer den forrige bukken, for den neste er større og saftigere.
Men altså, JA – psykopaten overvurderer seg selv og undervurderer offeret. Takk for din kommentar 🙂
Anonym00: Det er ikke en “tell” i riktig forstand, men det er definitivt et “rødt flagg”.
Et rødt flagg er når noe blir sagt eller gjort, som får oss til å stusse. Vi tenker “vent litt, dette var rart”. Og ofte så er det rart, et hint om at alt ikke er som det skal være med personen som utløser det røde flagget, og mellom deg og denne personen.
Når en psykopat lokker deg til hans/hennes hjemby, men likevel ønsker at dere bor hver for dere, så er det ofte en indikator på at psykopaten ønsker fritt spillerom til å være utro eller andre aktiviteter som er kontraindisert i et partnerforhold. Han/hun ønsker å ha tilgang til sin egen bolig uten en partner i huset som følger med.
“Eller er dette manipulering? At han heletiden hadde planer om å dumpe meg så fort han fant noen andre som “passet” han bedre?”. En psykopat går rimelig fort lei av sitt gamle offer og vil alltid se seg omkring etter et nytt og bedre offer. Dette er ikke en manipulering, det er en kjensgjerning.
Manipuleringen ligger i følelsen offeret får av å aldri være trygg i relasjonen, av å kunne erstattes når som helst. Psykopaten skaper denne stemningen via sjalusifabrikkering.
Tusen hjertlig takk for svar 🙂
Det er så godt å se at jeg har reagert “normalt” på ting han har sagt eller gjort.
Men man blir så usikker og forvirret over seg selv, og føler seg ekstremt gal, fordi det er vi (offeret) som lager dramaet (selv om vi engentlig reagerer normalt), men N/P som får oss til å tro at vi overeagerer og at vi er gale..
Jeg tror faren til barnet mitt er en N.. Tror ikke han egentlig er kalkulerende ond.
Det er bare så “sykt” at en person som er så ødelagt, kan gå rundt å virke tilnermet normal i samfunnet og med sine “aper”. Han hadde vert i et forhold i over 10år før han møtte meg. Tror ikke ekskonen hans vet noe om hvor dysfunksjonell han er.. Men vet hun sliter og er ekstremt bitter, men mest på meg.. Det er derfor jeg har stusset over meg selv. Trodde lenge at det var jeg som var psykopatisk..
Men har etterhvert, når jeg har fundert, prøvd å oppklare ting, oppdaget at omtrent alle jeg har vert i ett forhold med, har vert “usunne”, men dette forholdet fikk meg til å “våkne opp”. Har også oppdaget at jeg trolig er høysensitiv, og en person med uklare grenser, og alt for god tålmodighet.
Tusen tusen takk for at du bruker tid og en del av livet ditt til å opplyse oss, og oppdage disse ødeleggende menneskene som helt klart finnes i samfunnet. Jeg var en av de som trodde at en psykopat bare var en som banket opp kjæresten sin, men det er så mye mye mer enn det..
Når alarmen ikke virker
Det er ikke godt å våkne opp på akutten. Jeg har sovnet, til tross for alt maset og støyen rundt meg. Jeg er en av pasientene, ligger alene i et stort rom med masse utstyr jeg ikke vet hva brukes til. Sakte demrer det for meg hva som har skjedd tidligere. i natt. Da jeg kom hit var de mest opptatt av hodet mitt. Jeg lot dem holde på, deilig å bare ligge stille og hvile. Da de var ferdige ville legen håndhilse på meg, en høflig mann. Ikke fullt så morsomt da han ville hilse på den venste hånden også. Det heter visst franske mansjetter sa jeg. Husker ikke noe av hverken røntgen av hodet eller armen, men våknet litt da det ble lagt gips på armen. De pratet med meg, jeg var nok litt av og på. Men det var stadig en av dem hos meg, hyggelige folk.
Om morgenen kom legen på visitt og jeg regnet med å få dra hjem, men ikke denne gangen. Han skrev meg inn, og jeg syntes det var deilig å bare hvile i sengen fortsatt. Jeg ble trillet som en dronning inn på rom 203, vindusplass med utsikt mot den gamle hovedveien. Frokostserveringen var i gang, og jeg ville ha kaffe. Jeg fikk ikke kaffe, ikke vann heller. Det er helt vanlig sa de.
Sakte begynte det å demre for meg hva som hadde skjedd dagen før. Jeg hadde ringt nødnummeret, og politiet kom. Jeg sa fra til dem at han var rolig, bare vær hyggelige mot ham, han trenger psykiatrisk behandling og ikke fengsel. De ville ha med meg også, ikke i politibilen men i en ambulanse.
Oj, oj, oj. Så da måtte han være i kasjotten nå. Jeg hadde ringt politiet en gang mange år tidligere, og da ble det et fryktelig bråk etterpå. Jeg vil ikke ha rettsinnstanser innblandet som drar i meg, det betyr bare masse trøbbel for meg etterpå. Politiet hadde vært hos meg på akutten i natt, jeg ville ikke skrive under noe. Men hva gjør jeg for å minimalisere kjeftinga etterpå. Jeg ringte advokaten, han kjente oss jo. Og forklarte ståa, og at jeg ikke hadde anmeldt. Greit nok, advokaten var litt opptatt, men skulle ta seg av det senere på dagen. Å få ham ut av glattcella, og ut i solen.
Legevisitten kom, tror de lyste inn i øynene mine. Jeg fikk ikke dra hjem, men fikk lov til å rusle litt i gangen hvis jeg ville. Jeg var litt sliten, og ble liggende. Godt å ha sengen ved vinduet, ingen som kunne se meg der jeg lå med turban og gips.
Jeg trodde de hadde gått feil, det kom inn en dresskledd hyggelig mann i følge med samme tolken som hadde vært med under legevisitten. Gode smil på begge to. De lurte på hvordan jeg hadde fått skadene, men det visste jeg ikke. Jeg har vel snublet og falt, det har skjedd før. Men jeg måtte jo etterhvert innrømme at han jeg hadde i huset var hissig og måtte ha manglende impulskontroll. Jeg kunne jo ikke anmelde når jeg ikke husket hva som hadde skjedd. Han trengte ikke fengsel, men psykiatrisk behandling. Jeg viste dem papiret politiet hadde gitt meg, og det var ikke noe å bekymre seg over. Jeg trengte ikke møte i retten når jeg var innlagt på sykehus.
Utpå ettermiddagen ringte P, han var blitt en fri mann igjen. Ikke noen problemer. Og lurte på hvor
Veldig vanskelig dette her, men jeg sende notatet jeg gjorde på sykehuset. Ittno å være stolt av, men jeg deler………….
it: det er forferdelig hva du er blitt utsatt for. Takk for at du deler til støtte og bekreftelse for andre. Jeg forstår at det er vanskelig å få slike opplevelser ned på papir.
Jeg har så vidt..klart å komme meg ut av et usundt forhold. Jeg tenker tanken om han kan ha psykopatiske trekk. Jeg kjenner på at han signaliserer at jeg ikke er bra nok, tynn nok osv…feil hårfarge… Han flørter åpenlyst med andre. Jeg opplever det som respektløst og krenkende. Han kaller meg da for “sykelig sjalu” og “syk”. Han tar ingen sjølkritikk, viser ingen empati og forståelse for mine følelser når jeg sier at slik adferd sårer meg. Tidlig i forholdet fortalte han meg om hvor god sex han hadde med sin eks..og hvor ofte de hadde sex og at hun hadde så fin rumpe… Han hadde bilder på facebook av henne og turer de gjorde sammen.. men ingen bilder av oss, eller av meg…til tross for at vi var sammen i nesten 2 år.. Jeg sliter men er så godt som ute av forholdet…er over det verste tror jeg. Når jeg tok opp temaet med han i forhold til det vi hadde sammen og om min utrygghet og hva hans adferd gjorde med min selvfølelse, ble han sur og nektet selvsagt for alt.. Da ble det sanksjoner og taushet i et par dager..DVs ikke kontakt pr sms og oppringing… Av og til snakket han om at han ville vi skulle “sette på oss ringer”, gifte oss, flytte sammen, at han elsket meg…men det var i forbindelse med sex og etterpå kunne han si at han bare renner over av og til…. Han er gjennomgående grådig, det gjelder det meste her i livet..i forhold til mat..for eksempel kan han si at nå har han spist 2 posjoner…og jeg sier at jeg spiser til jeg blir mett..uevhengig av hvormange posjoner det blir. Han handler seg 2 bukser i året… Jeg har spandert mange turer på ham, det tar han imot uten noe blygsel.. Dette var litt om han/oss. Han kom til meg en dag for ca 1 år siden og var nesten på gråten, sa han hadde mistet draget…. Jeg ble så sjokkert at jeg sa ikke noe. Tok det opp igjen da jeg hadde tenkt meg om, da påsto han jeg tok helt feil, hadde misforstått o.l….han mente selvsagt at han ikke lenger var så attraktiv på jobbemarkedet… Er han en mann med psykopatiske trekk?
Pia: “Han tar ingen sjølkritikk, viser ingen empati og forståelse for mine følelser når jeg sier at slik adferd sårer meg”
Ja her er bommerten vi alle gjør i våre forsøk på å redde forholdet; vi forteller psykopaten ærlig om vårt følelsesliv og at psykopaten sårer oss. Vi vet ikke at vi gir de ammunisjon. at vi avslører vårt sjeleliv, og at vi ved å fortelle at de har såret oss bokstavelig talt har gitt dem seierspokalen.
For hvordan kunne vi vite at den personen vi trodde elsket oss, bevisst handlet for å såre oss? Det er jo utenfor enhver fatteevne.
Men der har du forklaringen på hvorfor “han ikke forstod”. Han forstod hele tiden, det var det at han ikke VILLE forandre noe som for ham fungerte helt etter planen.
Kjære deg, slutt med å fortell denne personen mer om deg selv eller dine følelser, det gir ham bare makt. Ikke del flere av dine tanker, du gir ham bare verktøy til videre manipulasjon.
Ikke forsøk å få ham til å forstå! Det gjelder oss alle.
Det er fantastisk at du er ute av forholdet. Vær sterk.
Lykke til 🙂
Overraskende lett å svare på den..
Tør ikke å skrive altfor konkretisert her.
Ubeskyttet og i stor sorg, for å si det mildt.
Jeg hadde flyttet fra hovedstaden og opp til nord-norge, der min familie bor, i en bygd på ca 5000 innbyggere. Satt aleine i kjærligetssorg ganske lenge.
Jeg er uføretrygdet og bodde mao i en trygdebolig, hvor jeg satt aleine dag ut og dag inn i ca 4 år Så godt som uten menneskelig kontakt. Tilbragte også mye tid aleine på puben.
Jeg var altså en outsider (og ikke minst rock’n’roller)i bygda. Det kan man vel si h*n også var, tror jeg..
I tillegg er jeg manisk depressiv (bipolar), noe som følgelig sier jeg er introvert, depressiv, emosjonell og empatisk.
Og ikke minst, sulteforet på menneskelig kontakt, ikke minst fra det andre kjønn!
Mao, et lett bytte.
H*n begynte å ta kontakt titt og ofte, med overdreven interesse. Gikk selvsagt ikke lang tid før jeg falt totalt for vedkommende. For h*n spilte rollen som min reddende engel og mitt livs kjærlighet overbevisende fra første stund.
Jeg, i min dype depresjon overså glatt alle røde flagg og faresignaler, helt til det var for sent. Jeg var jo i lykkerus og euforisk..
Ja, det var flere psychopathic tells allerede i begynnelsen, men h*n spilte også rollen som ADHD pasient ganske overbevisende!
H*n har selvsagt ikke ADHD i det hele tatt.
Kunne selvsagt skrevet et helt essay her nå, men spørsmålet var hvorfor akkurat jeg ble singlet ut. Trur dette svaret er rimelig beskrivende
Det er flott at du reflekterer over dette. Dine tanker er troverdige.