Den nye partneren

Da er vi gått inn i et nytt år. La 2016 bli året hvor nye ofre som famlende har funnet frem til denne eller lignende blogger, kommer ut av tåka, og hvor “gamle” ofre blir enda sterkere og visere, og kan veilede både hverandre og nye ofre mot lysere tider.

Jeg tenkte vi skulle åpne det nye blogg-året med å se litt på psykopatens nye partner. For mange ofre så er det faktum at psykopaten så lett kunne snu dem ryggen, og i lyntempo knytte seg til en ny partner, som psykopaten dessuten er meget hurtig med å kringkaste via sosiale medier, noe av det tyngste å bære. Det er ubeskrivelig vondt å se personen man elsker så dypt, så lett gå videre som om man selv nærmest ikke var mer enn en fartsdump i psykopatens liv. Det er ihvertfall følelsen offeret sitter igjen med. 

Hvordan kan det ha seg at man en gang for ikke så lenge siden var hovedfokus for psykopatens oppmerksomhet, men nå plutselig sitter igjen med følelsen av å ha vært brysom, uinteressant, lite attraktiv – ja rent faktisk en psykopaten helst vil glemme?

Det er nok til å sende selv den mest jordnære og stabile personlighet ut i en tornado av forvirring, fortvilelse og desperasjon.

Den første reaksjonen når man ser psykopaten plutselig publisere bilder av seg selv og den nye partneren med medfølgende tekst om hvor mye de to elsker hverandre, er å klandre den nye partneren. Den nye partneren har “stjålet” psykopaten. Offeret er ennå ikke klar til å klandre personen han/hun elsker så dypt, og mistenke at dette faktisk blir gjort med overlegg.

Offeret har ennå ikke fått noen “avslutning” på relasjonen med psykopaten. Faktisk har ofte et brudd ikke blitt klart kommunisert. Siste kommunikasjon var kanskje i form av en dundrende krangel. Men psykopaten har ikke tydelig klargjort at “det er slutt”. Når offeret forsøker å kontakte psykopaten for å få en oppklaring, så blir han/hun møtt med taushet. 

Jeg vil allerede her, i begynnelsen av innlegget, klargjøre to ting.

1) Det er ikke normalt å forlate en relasjon, for å tre inn i en ny bare få dager senere. Det er normalt å trenge en overgangstid med refleksjon og sorgbearbeidelse. At psykopaten ikke gjør dette, er en sterk indikator på hans/hennes personlighetsforstyrrelse. Psykopaten gjør ikke dette fordi han/hun lett knytter seg til andre mennesker. Tvert imot, slik opptreden er mulig fordi psykopaten ikke knytter seg til noen.

2) Den nye partneren har ikke stjålet psykopaten. Psykopaten har innledet en stormrelasjon til den nye partneren, nøyaktig på samme måte som han/hun i sin tid gjorde med deg. Ofte er ikke engang den nye partneren klar over at du eksisterer – at en overlapping mellom to relasjoner har skjedd. Psykopaten er en mester i å sjonglere to eller flere relasjoner samtidig, uten at de forskjellige partnerne vet om hverandre. Ett offer kan befinne seg i en idealisering, nummer to blir devaluert og nummer tre er i ferd med å bli forkastet. I den grad den nye partneren vet om deg, så er det i form av løgnene psykopaten har fortalt; du er gal og relasjonen til deg fungerer ikke. Dette har han/hun antakelig fortalt hele sitt nettverk. Den eneste som ikke vet at relasjonen deres “ikke fungerer”, er deg selv.

Noe av det som synes å plage gamle ofre mest, er spørsmålet hvorfor den nye partneren får “alt det du aldri fikk”.

For overgangsobjekter kan denne observasjonen dessverre stemme. Psykopaten er som kjent mester i å love gull og grønne skoger, men leverer bare bling og ørken. Psykopaten var spesielt likegyldig med deg som overgangsobjekt. Du fikk en masse lovende ord men ingen reell handling. Hvis psykopaten har til hensikt å etablere seg med den nye partneren, så vil han/hun gjøre en mye større innsats for å hekte ham/henne. Det er derfor reellt at den nye partneren får “alt du aldri fikk”; som offentlig anerkjennelse, gaver og reiser. 

Hvis du var et tidligere langtidsobjekt, så er det lett å glemme at du selv ble utsatt for en lignende idealisering i begynnelsen av relasjonen, innen du ble devaluert og forkastet. Psykopaten gjentar det samme mønsteret med den nye partneren, som han/hun i sin tid gjorde med deg.

Uansett om du var overgangsobjekt eller langtidsobjekt, så er det viktig alltid å ha klart for deg at den nye partneren har ikke vunnet noe. Psykopaten kringkaster relasjonen med den nye partneren som århundrets kjærlighetsaffære, og seg selv som den store premien. Men den nye partneren har ikke vunnet noe annet enn et dypt forstyrret menneske. Det blir dessverre ikke åpenbart før etter lang tid, og når det endelig går opp for den nye partneren hva som har skjedd, så er han/hun dypt og grundig hektet. Den nye partneren, som du en gang var så sjalu på, vil om en stund selv ende opp her eller på lignende nettsteder – på jakt etter svar.

Et annet spørsmål som plager gamle ofre er hvorvidt den nye partneren blir mishandlet på lik linje med deg. Det er helt normalt å tenke slik. Det handler ikke om at vi ønsker et annet menneske mishandlet – ikke engang personen vi har vært så sjalu på, men det er så viktig for oss å få denne bekreftelsen på at psykopaten faktisk er en psykopat. Hvis den nye partneren blir behandlet med respekt, er psykopaten da likevel normal? Er det likevel oss det er noe i veien med, siden relasjonen ikke fungerte? Hadde psykopaten rett i sine avskjedsord til oss, om at vi er gale?

Det er en uutholdelig tanke at psykopaten mishandlet kun oss, mens de andre partnerne blir båret på gullstol. Det går på selvbildet løs å genuint tro at det var noe ved oss som psykopaten ikke klarte å motstå å mishandle. At vi har personlighetstrekk som er så usympatiske, at noen ønsker å hate oss for dem.

Hvis du tenker slik, så ikke “gå på den stien”. Du kan være trygg på at INGEN personer går fra å mishandle en partner, til å behandle den neste med respekt, omtanke og ekte kjærlighet, uten å være forstyrret. Ja det er mulig at idealiseringsfasen med den nye partneren og dermed også den gode behandlingen av ham/henne vil vare lenger enn den gjorde med deg. Psykopaten er ikke mindre psykopatisk av den grunn. Det handler om psykopatens evne til å beholde masken lenger og fastere, hvis det gavner ham/henne. Det er også slik, at den forlengede idealiseringsfasen vil etterfølges av en tilsvarende forlenget devaluering. Den nye partneren vil på sikt ikke bli bedre behandlet enn deg. Han/hun har sitt eget skreddersydde helvete i vente, og det vil bli enda mer avskyelig og djevelsk fordi psykopaten tar seg lenger tid til å forberede det.

“You will make yourself sick thinking that he is treating someone else better than you but he isn`t – and that`s a fact. He can`t love the next victim any more than he can love you and this is because he can`t love at all. I realize that this fact offers you little comfort in the big picture but you must understand it. Accepting his inability to love at all will save you a load of heartache down the road, I promise you.”  (fra “When love is a lie – narcissistic partners & the pathological relationship agenda” av Zari Ballard)

Det er med andre ord lite sannsynlig at den nye partneren faktisk er gjenstand for den flotte behandlingen som psykopaten ønsker å formidle til omverden. Det er mest sannsynlig en illusjon, og psykopaten bruker sosiale medier til på mesterlig vis å skape denne illusjonen.

Det er trolig at den nye partneren allerede går på eggeskall i relasjonen, akkurat som du gjorde. Men hva da med bildene på facebook, hvor begge ser så lykkelige ut? Det er meget vanskelig å overbevise seg selv om at det ikke er ekte. Derfor vil jeg be deg om å delta i et lite tankeeksperiment:

Tenk tilbake til din egen tid med psykopaten. Husker du følelsen av ubehag i hans/hennes nærvær? Hvor mye du ønsket lindring, også mens dere fortsatt var sammen? Hvor lykkelig det gjorde deg, de gangene psykopaten var i godt humør og viste deg kjærtegn og hengivenhet? Hele din gange på eggeskall hadde jo dette som mål – å holde psykopaten i godt humør. Og du ble svært lykkelig hvis han/hun var i godhjørnet – alt som var nødvendig for å snu hele din dag på hodet til det bedre, var en liten gest eller de riktige ordene.

Forestill deg da, hvor manipulerende du i dag vet at psykopaten er. Alt, og jeg mener ALT han/hun foretar seg er kalkulert og med en skjult agenda. Forestill deg også, hvor viktig fasaden er for psykopaten, og at han/hun derfor vil legge mye arbeid i å formidle illusjonen om den perfekte relasjonen med den nye partneren. Alle bilder som blir lagt ut på facebook og instagram er planlagt og iscenesatt.

Forestill deg at den nye partneren allerede går på eggeskall. Han/hun føler allerede det ubehaget du selv en gang kjente på, og søker etter lindring på samme måte som du gjorde. Alt som skal til, er den riktige gesten eller de riktige ordene fra psykopaten, for å gjøre dem til verdens lykkeligste. Den nye partneren får høre det magiske ordet, og det er nå facebook-bildet blir tatt, når det magiske ordet midlertidig fjerner den nye partnerens usikkerhet og gir ham/henne opplevelsen av at psykopaten er den perfekte partneren.

Det er selvfølgelig planlagt fra psykopatens side. Det er faktisk sannsynlig at den nye partneren hadde det dårlig både fem minutter før og fem minutter etter at det perfekte bildet som gjorde deg så opprørt, ble tatt. Den nye partneren kjører den samme berg-og dalbanen som du gjorde, det er bare ikke synlig for andre enn “det lykkelige paret”. Mishandling i nære relasjoner skjer så godt som alltid bak lukkede dører.

For mitt vedkommende så fortsetter nå psykopaten illusjonen med den nye partneren på andre året – snart det tredje. Fortsatt formidles det samme – de perfekte feriene, de perfekte øyeblikkene, den perfekte romantikken. Det kan være sårt å se dette, fordi jeg selv knapt fikk seks måneder med psykopaten, hvor mishandlingen nærmest startet fra dag èn (jeg var et overgangsobjekt). På dårlige dager, så kan fortsatt tanken om hvor “lettforkastelig” jeg var vrenge innsiden min ut – hvis jeg lar den. På den måten beholder psykopaten og den nye partneren makten over meg, lenge etter at relasjonen er over. Jeg trenger imidlertid ikke å la denne tanken ødelegge min dag. Det gjør ikke du heller. 

To ting er derfor meget viktige å huske;

1) NK (null kontakt) innebærer ikke bare opphør av all direkte kommunikasjon. Det innebærer også opphør av all benyttelse av psykopatens sosiale medier. Han/hun vil forsøke å manipulere deg lenge etter bruddet, og sosiale medier er den perfekte kanalen hvis du titter på dem. Gjør derfor ikke det. Ta makten fra psykopaten. Du har ikke godt av å se hans/hennes siste oppdatering, selv om det er en illusjon.

2) Den nye partneren har ikke overtatt din drømmekjæreste. Den nye partneren har overtatt et problem. En plage av dimensjoner. En plage som du nå slipper, fordi den nye partneren har tatt den ut av hendene dine. Vær derfor ikke sint eller sjalu på den nye partneren. Vær takknemlig!

Er du nå så takknemlig at du har lyst til å advare den nye partneren om psykopaten? Det skal vi snakke om i neste innlegg. Inntil da, ikke foreta deg noe. 

 

 

18 kommentarer
    1. Husker jeg hele veien hadde en følelse av å aldri bli ordentlig kjent med min psykopat. Kom liksom aldri helt under huden, enda vi hadde en langvarig relasjon. Og den underlige magefølelsen av at noe var galt, uten helt å kunne sette fingeren på hva det var. Og også dette med å føle seg som en hvem-som-helst, en nyttig gjenstand nærmest som sto på pinne for psykopaten. Helvetet startet først ETTER bruddet, det var jeg som fikk nok og gikk. Visste ikke da hva dette var, men nå har jeg en utrolig innsikt. Glad for å ha funnet denne bloggen, den har fått meg til å innse hva jeg sto oppi. Men bakdelen er at man blir nærmest paranoid, vet ikke lenger hvem man kan stole på. Og vet også at det serveres de groveste løgner om meg, absolutt ALT blir snudd på hodet. Jeg isolerer meg, sliter med det sosiale. Mennesket satte arr i sjelen min på livstid..Tungt, men trøst i at vi er mange likesinnede og kan dele erfaringer.

    2. Anonym: takk for kommentar. Du setter fingeren på noe viktig, spesielt og noe jeg tror mange kjenner seg igjen i. Man ble aldri riktig kjent med psykopaten. Uansett hvor lenge relasjonen varte, så var det som om man hver dag våknet opp til “blanke ark”. Det er en pussig fornemmelse, og du har gitt meg en idè til et innlegg om dette. Grunnen til at man får denne følelsen, tror jeg er fordi det ganske enkelt ikke er noe å bli kjent med. Psykopaten mangler identitet, han/hun stjeler andres identitet, “sjelen er tom”. Dette er også grunnen til at psykopaten aldri knytter seg til noen, det er ingenting å “feste kroken i”. Håper du forstår hva jeg mener, og jeg er helt enig! Tror du har helt rett. Psykopaten vil alltid være en fremmed. Takk for en viktig kommentar 🙂

    3. Hei. Dette er min andre jul uten S jeg syns det blir verre og verre. Den første julen hadde vi en såkalt pause, men den nye kjæresten var allerede på banen. Mine 3 barn og jeg sitter forvirrede tilbake, og han bare seiler videre. Etter 18 år er vi psykisk langt nede barna og jeg. Vi klarer ikke å komme oss videre. Det er som vi venter på at han skal komme tilbake, og innta oss, si hva vi skal gjøre. Jeg valgte selv at han måtte gå, men han gjør alt for at livet mitt skal bli ødelagt. Barna vil ikke være sammen med han, men han bryr seg egentlig ikke. Han trener, slanker seg, dyrker sin nye flamme som han var sammen m før meg. Føler meg så dum og naiv. Aner ikke hva jeg skal gjøre.

    4. Anonym: kjære anonym, dette er hva både fagfolk, terapeuter og andre ofre frykter. Hvis det hadde vært enkelt å komme videre etter nærkontakt med en psykopat, så hadde det ikke vært behov for blogger som denne, nettsider og bøker om psykopati. Derfor preker vi igjen og igjen; null kontakt, null kontakt, null kontakt. Det er en grunn til det. Null kontakt er den eneste effektive metoden. Uten denne så er det fare for at offeret aldri riktig heles. Har man barn med psykopaten, så er LK (liten kontakt) og “gråsteins”-metoden hva man MÅ gjøre som et minimum, og dette er ikke fulleffektivt fordi det innebærer noe kontakt. Det er leit at du har havnet i denne situasjonen. Jeg forstår at det er vanskelig å bryte kontakten fullstendig, med 3 felles barn. En psykopat skal straffe den gamle partneren etter bruddet, og det synes ikke å spille noen rolle om det var psykopaten eller partneren som gikk først. Det handler om at alt som psykopaten tidligere har “eiet” skal ødelegges og være nytteløst for nye eiere, altså ønsker ikke psykopaten at DU skal finne en ny partner, selv om han/hun finner en selv. Du kan derfor ikke vente på at “psykopaten skal fortelle deg hva du skal gjøre”, du må samle krefter til tross for forvirringen og fortvilelsen, reise deg og ta ansvar for ditt eget liv. Ved ikke å gjøre dette, så legger du makten over ditt og barnas liv, lykke og fremtid i hendene på en person SOM IKKE VIL DERE VEL. Det er forferdelige mennesker vi snakker om her, personlighetsforstyrrelsen gjør dem slik. Hva jeg ønsker du skal gjøre, er å skrive mer detaljert hvordan du og barna har det (skole?jobb? savn?) og hvordan psykopaten konkret opptrer nå. Skriv også hva du har gjort for å implementere LK ev. hvorfor du ikke klarer å gjøre det. Du kan svare offentlig her på blokken eller i en PM via bloggens facebook-side. Jeg skal gjøre mitt beste for å svare deg.

    5. Takk for en fantastisk og verdifull blogg. Det er nesten skremmende å lese hvor etter boka min eks var. Nye brikker faller på plass etter hvert nye blogginnlegg!

    6. Anonym: takk for tilbakemelding, jeg er så glad for at du finner støtte i bloggen og at du tar deg tid til å fortelle meg det. Da vet jeg at jeg er på rett spor 🙂

    7. Jeg får lyst å si tusen takk for denne bloggen; og så kommer jeg på at det hva jeg alltid har gjort – tusen takk, og unnskyld – Jeg vet ikke om min eks passer inn i kategorien, men i det siste tenkte jeg at han var “Dr. Jekyll and Mister Hide”, dvs. at han var elskelig på den ene siden, men skjulte noe på den andre. Såret meg gang på gang med sitt skrå blikk på alle kvinners kropp, jeg tenkte at tross alt var det meg, selv om jeg ofte følte jeg var mer mor enn kjæreste. Alltid beredt på å støtte meg i mine prosjekter når jeg var på topp, men når jeg virkelig trengte å få forståelse og omsorg, så gikk han…

    8. Jeg fikk vite om denne bloggen etter at jeg blei innlagt på psykiatrisk avd. ikke for at jeg var gal, men nettopp fordi min X hadde gjort meg “gal” og totalt nedbrutt.
      Jeg visste ikke selv hvor langt ned jeg var før jeg i ettertid faktisk nesten ikke husker noe fra di 2-3 første dagene mine i institusjonen der jeg fikk bli i litt over 1 uke.
      Disse dagene brukte jeg til å lese igjennom denne blogge side opp og side ned.
      Å jeg må si det overrasket meg å kunne sette X sitt navn forran mangt av det jeg leste, innimellom føltes det som jeg leste om X , at det var andre også som kjente X på den måten jeg no gjør.
      Å det er der jeg er no, jeg har så lyst å ringe en av X x’er, men så tenker jeg er det så lurt, x’n har sikkert kommet seg godt videre, å skal jeg være den som ripper opp igjen i sår som muligens har fått grodd litt?
      Dette vet jeg vil få meg til å få dårlig samvittighet om jeg skal være den skyldige til å rippe opp i andres sår, å vil det hjelpe meg noe videre?
      Jeg sitter med så mange halv sanne historier føler jeg, å så klart er det jo meg det er noe gale med som sår tvil om ting X forteller.
      Ååååå jeg e så sliten, lei meg å frustrert, åssen kunne jeg bite på denne “fortryllende sjarmen”
      Det er jo jeg som sitter igjen med åpne sår på sjela, mens X tilsynelatende ser ut til å ha det utmerket å går videre i livet. X tar kontakt med meg inni mellom, å klare å åpne sårene jeg så smått har fått til å slutte å blø. Joda jeg ser det anbefales NK, men er ikke så lett i ei lita bygd.
      Så spør jeg er det noen som har erfaringer med å ta en tlf til den event. forrige x’en, er det lurt eller dumt?
      Om det var meg som hadde fått den tlf så hadde jeg ikke vært betenkelig ved det, så lenge jeg kunne vært til hjelp, men vi er no så forskjellige.
      Takk for en fin blogg, ville ikke vært den foruten.

    9. Anonymemeg: kjære deg, så leit at du måtte innom psykiatrisk avdeling etter relasjonen med din eks. Jeg kan fortelle deg at mange har måttet ta den ruta i kjølvannet, du er ikke alene. Som du nå så altfor godt vet og også har fått bekreftelse på i bloggen, så gjør psykopaten oss gale. De projiserer sin galskap over på oss, mens de tilsynelatende selv fortsetter med normale liv. I virkeligheten er det naturligvis omvendt. Du ble innlagt på psykiatrisk avdeling fordi du reagerte normalt på en høyst unormal situasjon. Psykopaten er den gale, som opplever stor tilfredsstillelse av å gjøre andre gale. Å kunne hoppe fra relasjon til relasjon, nærmest på dagen, er dessuten heller ikke normalt.

      Jeg ser du strever med NK og har ikke helt fått det til ennå. Det er vanskelig! Men jeg kan dessverre ikke gi noen “slakk line” hvis til de som ønsker å heles. Du MÅ ha NK som mål, det er den eneste kuren. Om nødvendig, så må du flytte fra bygda.

      Du ønsker å kontakte en annen av hans ekser? Jeg ser ikke noe galt i det, det verste du kan få er et “nei, han ønsker jeg ikke å snakke om”. Mest sannsynlig forsøker også disse eksene å legge psykopaten bak seg. Vel å merke, hvis de har forstått det samme som deg. Husk at mange aldri fatter at de har hatt med en psykopat å gjøre. De lever resten av sine liv på smuler fra ham/henne. En slik eks vil ikke være klar til å se noe annet enn et rosenrødt bilde av psykopaten. Du vil derfor ikke få noen bekreftelse på din opplevelse, av en slik eks.

      Hva du IKKE vil, er å kontakte hans nåværende partner. Det fører intet godt med seg.

      Forsøk å flytte fokus fra ham og over på deg, selv om det er veldig vanskelig. Selv om du savner psykopaten så må jeg fortelle deg at han aldri vil bli en del av ditt liv igjen. Du er derimot selv en del av ditt liv i allerhøyeste grad. Det er derfor på deg selv fokus må være. Kvernetanker om psykopaten kommer til å være der en stund fortsatt, men de vil bli svakere og sjeldnere. Dine åpne sår vil heles, ta det fra en som har vært der du er men som nå ser noenlunde lyst på et liv hvor psykopaten ikke har noen som helst plass, utover her på bloggen 🙂

      Ønsker deg lykke til, you can do it 🙂

    10. Hei!
      Først og fremst vil jeg si takk for en fantastisk bra blogg. Den har hjulpet meg i å forstå bedre hva jeg går gjennom, og hvorfor. Problemet mitt er at jeg stadig faller tilbake på “hva om han ikke er psykopat? Hva om det faktisk er min feil, og hva om det fungerer med hun nye?”. Min P fortalte ikke meg om hun nye, jeg fant det ut først i går faktisk. Jeg ringte og konfronterte han med det, fordi jeg hadde hørt rykter, men han hadde hele tiden benektet det og sagt de bare var venner. Alt som du skriver i bloggen om psykopater kjenner jeg meg igjen i, utenom en ting. Min psykopat sier at han ønsker at jeg skal gå videre. At han vil at jeg skal ha det bra, men at han ikke bryr seg hvem jeg er med eller hva jeg gjør når jeg har det bra. Han har hele tiden påstått at han ikke er noe kjæresteperson, og da vi startet å date var han helt i fyr og flamme over hvor perfekt jeg var, og selv om han egentlig ikke var sånn og sånn så kunne han ikke la denne muligheten med meg gå fra han. Nå har han likevel, etter knappe 3 mnd med helt avskillelse fra meg, funnet en ny. Er han likevel en psykopat tross bemerkningene om at han “ønsker” at jeg skal ha det bra og gå videre?
      Mvh Tiril

    11. Tiril: det er fryktelig leit at du har havnet i denne situasjonen.

      Din eks forsøker med sine gode ord å redde ansikt. Fasaden er viktig for psykopaten, spesielt hvis dere har felles venner så ønsker han at du skal snakke fordelaktig om ham.

      Han ønsker også å sluse deg over i sitt “narsissistiske harem”/sin fanklubb der hvor alle hans ekser er samlet, og hvor han senere kan hente narsissistisk forsyning fra deg hvis han skulle få behov for det. Å havne i narsissistens fanklubb er ikke et sted du ønsker å være. Det er det samme som å bli satt på hyllen eller “lagt på is”, og det eneste du får er førsterads tilskuerplass til å se hans relasjon med den nye partneren utspille seg på scenen. Psykopaten derimot elsker å ha deg i sitt harem, da har han fortsatt en viss kontroll i tillegg til at han kan nyte din sorg over bruddet.

      Jeg husker det samme skjedde med min P. Da han trakk seg unna så forholdt han seg vennlig og sa ting som “vi kan jo ta en kaffe en dag”. Og ja, jeg må innrømme at jeg ble fristet til å akseptere en plass i fanklubben hans, så lenge vi fortsatt kunne ha litt kontakt.

      Men så gikk fanden i meg. “Nei! Jeg nøyer meg f*** ikke med smuler etter at han kun hadde øye for meg. Jeg finner meg ikke i å bli avspist på denne måten etter alle løftene han ga”.

      Var jeg tøff i trynet? Overhodet ikke. Jeg var spak som en kylling.

      Poenget er et da jeg trakk meg unna og innførte NK, DA viste psykopaten sitt ansikt.

      Og det kjære Tiril er dessverre hva du også må gjøre. Jeg ser at du fortsatt har dialog med din eks. Hvis du ønsker å løsrive deg så er NK eneste veien å gå.

      Jeg ønsker deg lykke til 🙂

    12. Jeg er innpå Instagram og chatte privat med en amerikansk mann bare noe dager og han sier med en gang jeg elsker deg og jeg snakker med venner og da så jeg til han am mann jeg har chatte med han da så han vi må ikke involvere våres forhold , jeg så ikke at jeg vill være sammen og jeg så fler ganger vi har ikke sett hverandre el ikke kjenner han

    13. Jane: fint. Ta det langsomt og konfronter om oppførsel og utsagn som ikke er naturlig. En normal person vil respektere dine grenser og behov. En psykopat vil presse ytterligere eller “ghoste”.

    14. Måtte inn og lese dette innlegget igjen, da jeg nettopp tilfeldig kom over et bilde på sosiale medier som var lagt ut av min N/Ps nye kjæreste; de har kjøpt seg bolig sammen etter bare få måneder. Det er bare litt over et halvt år siden jeg endelig forlot han og kjøpte han ut av vår felles bolig. Og den prosessen etter jeg dro var et helvete som varte i flere mnd, hans verste psykopatiske sider kom frem.
      Min N/P er ikke på noen sosiale medier, sånn sett har jeg vært heldig, så han skiller seg litt ut ut i fra hva du skriver. Han skifter derimot tlfnr og mail, blokkerer folk og starter livet “på scratch”. Det samme gjorde han med meg, jeg fikk vite minimalt om hans tidligere liv, han byttet tlfnr og mailadresse (!) mens vi var sammen og han hadde null kontakt med gamle venner. Litt skremmende, når jeg tenker etter.
      Uansett, det var som en knyttneve traff magen da jeg så at de hadde kjøpt bolig. Og jeg ble med en gang utrolig trist. Selv om jeg er glad jeg slipper å forholde meg til han noe mer, og selv om han mishandlet meg psykisk og brøt meg ned så kjenner jeg likevel på følelsen av å være bitter. Og det henger jo egentlig ikke på greip: Man kan ikke fordra dette mennesket og er glad man slapp unna, men likevel gjør det vondt å se at han går videre i rekordfart.
      Hvorfor er det så motstridende følelser? Kan det ha noe å gjøre med at jeg rett og slett ikke ønsker han noe godt? Og er han lykkelig nå? Har også litt samme tanker som Tiril over her og skulle ønske jeg kunne være likegyldig. Leste gjennom innlegget flere ganger nå, og det føles litt bedre. Men bitterheten tar nok en stund å bli helt kvitt.
      Tenker også tilbake på at han pushet tidlig på å kjøpe leilighet sammen i vårt forhold, men jeg var ikke klar da det var for mye drama ellers, alltid satt istand av N/P. Så jeg prøver å se for meg at han nå bare fortsetter i samme gamle tralten som før, og det hjelper også 🙂

    15. Anna: “Uansett, det var som en knyttneve traff magen da jeg så at de hadde kjøpt bolig. Og jeg ble med en gang utrolig trist.”

      Ja, vi planla en fremtid med dem og begynte å fantasere om hvordan livet kom til å bli. Dette skjedde ikke fordi vi er virkelighetsfjerne, men fordi de sådde et frø i oss. Noen av psykopatene sa direkte “la oss flytte sammen”, “la oss gifte oss” e.l. mens andre ga mer subtile hint om at vi skulle tilbringe fremtiden med dem. Uansett så var det ikke halmstrå som vi grep etter. Nei, vi ble bevisst bedratt og ført bak lyset.

      Det er klart at det ikke bare er vondt, men helt ufattelig å være tilskuer til hvordan de så enkelt og arrogant bare slipper oss og gir til en annen de tingene som de lovte oss. Jeg tror det er spesielt arrogansen i måten de behandler oss som ustabile eller brysomme, når det var DE som tok initiativet til alt sammen, som kan gjøre oss nærmest morderiske av raseri men også uendelig triste.

      Slike dager med motstridende følelser som du beskriver vil derfor dukke opp av og til i lang tid ennå. Hva jeg ber alle om å gjøre på slike dager, er å ringe en venn eller en betrodd, skriv her på bloggen og klag… les les les. Hva som helst annet enn å falle for fristelsen til å kontakte psykopaten for å få svar.

      Minn dere selv også på at den nye partneren kjenner vi i de fleste tilfeller ikke. Følelsene mot ham/henne kan spenne vidt – fra hat til medlidenhet. Men husk at enten du er sint og ønsker å ødelegge for psykopatens nye relasjon, eller du ønsker å advare den nye partneren, SÅ SITT PÅ HENDENE DINE. For alt vi vet, så er den nye partneren også forstyrret og kan være like farlig som psykopaten. Vi burde vite nå at man ikke skal anta at noen har gode hensikter.

      Lykke til, til alle 🙂

    16. Jeg lurer på om psykopater noen gang stopper opp/ tar tenkepauser før de finner ny partner? Kan de komme til et punkt der de møter så mye motgang at de mister lysten til eller ikke får til å finne nye partnere? Kan de bli krenket ved at du har fortalt dem hva du ser, hvem de er?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg