Karisma blir ofte omtalt i positive ordelag. Har en person “karisma”, så er det i manges ører en tiltrekkende person. Mange assosierer sågar “karisma” med fysiske og sexy attributter. Men karisma er egentlig et nøytralt begrep, og man kan godt ha “dårlig karisma”. Slik sett kan karisma snarere omtales som “energi” eller “aura”.
Karisma blir i wikipedia beskrevet slik:
Karisma henviser opprinnelig til i religiøst språk som nådegave, men har fått betydningen lederegenskaper, personlig tiltrekningskraft, og utstråling. Det er et sjelden trekk i bestemte menneskelige personligheter som kan beskrives som ekstrem sjarme og en magnetisk tiltrekning, eller en medfødt opptreden som viser en mektig og sofistikert evne til å kommunisere på flere plan.
Selv om det er svært vanskelig, kanskje umulig, å definere karisma nøyaktig (grunnet en mangel på vidt aksepterte kriteria) er det ofte benyttet for å beskrive en personlighet som ofte synes å ha en tilsynelatende «overnaturlig» evne til å sjarmere, lede, overtale, inspirere og/eller påvirke andre mennesker. Karisma refererer spesielt til en kvalitet hos bestemt mennesker som lett trekker til seg oppmerksomhet og beundring (eller til og med hat om karismaen er negativ) fra andre grunnet en «magnetisk» kvalitet i ens personlighet eller opptreden.
Til tross for sterke følelser som karismatiske mennesker ofte fremkaller hos andre, viser karismatiske mennesker selv ofte uvanlig beherskelse, ro, trygghet, selvsikkerhet, dominans, autoritet og fokus, og har bortimot alltid en særdeles god kommunikasjon eller taleferdigheter som kanskje overskygger for andre personlige mangler.
Kjenner du psykopaten igjen, i hva wikipedia beskriver som karisma?
Karisma forveksles ofte med sjarme, og mange objekter beskriver deres psykopater som “sjarmerende” – især i begynnelsen av relasjonen – når de egentlig er karismatiske.
Forskjellen er at sjarme er “kun” sjarmerende. Men karisma er blendende.
Blendende betyr at man ikke lenger klarer å se personen i et klart lys. Man mister den objektive vurderingsevnen. Man blir trukket inn i den karismatiske personens verden. Som wikipedia beskriver, så har karismatiske mennesker en spesiell magnetisme. Dette er noe vi kjenner igjen i våre personlige psykopater.
Og da er veien kort til hjernevask og bondefangeri. Det er derfor karismatiske personer ofte blir religiøse ledere eller politiske aktivister, fordi de lett fanger tilhengere med – som wikipedia også nevner – talegaver og overtalelsesevner. I går la jeg ut denne artikkelen fra Nettavisen, hvor forskere har funnet ut at især politiske venstreaktivister lar seg lede av personer med narsissistiske trekk.
Hvorfor nettopp venstresiden? Jeg tror det handler om vår tid, snarere enn at narsissister trekkes mot venstresiden. Og det er mange historiske eksempler på psykopater på høyresiden. Mitt inntrykk er at psykopater og narsissister er apolitiske. De trekker snarere til den siden hvor de kan gjøre størst skade. Og for tiden så er det venstresiden, fordi de slipper unna med hærverk. Vi ser det på “gode” bevegelser som Black Lives Matter (vandaliserte for mange milliarder amerikanske dollar) og Metoo (som ikke utfører fysisk hærverk men som har kraft i seg til å ødelegge liv og karrierer). Dessuten klimaaktivisme. En radikal klimabevegelse er “Extinction rebellion” som i de fleste andre sammenhenger ville blitt betraktet som terrorister, men fordi det handler om klimaaktivisme – en “god sak” – så slipper de unna med alvorlig sabotasje på dagliglivet til vanlige mennesker.
Det er verdt å merke seg at denne politiske aktivismen i sin tid startet med gode intensjoner av velmente mennesker, men etterhvert som den fikk momentum så ble den kuppet av psykopater og narsissister, som ser sitt snitt til å utøve makt og vold, skjult bak en “god agenda”.
Men så er det slik at de fleste psykopater aldri får sjansen til å lede en bevegelse. De må nøye seg med små liv på bakkenivå, sammen med oss vanlige mennesker. Og det er derfor blant oss vanlige mennesker de finner sine beundrere, narsissistiske harem og primærobjekter, og gjør skade på oss.
Da du møtte din psykopat, fikk du opplevelsen av at dette var et menneske større enn livet, som egentlig burde vært en leder?
Da har de utøvet deres karisma på deg, og du har latt deg overbevise.
Til forskjell fra sjarme, som er en varm energi, så sitter karisma i øynene og i kroppsspråket. Den karismatiske personen taler og beveger seg som om de er viktigere enn andre. Hadde det vært snakk om ren arroganse, så hadde vi som objekter blitt frastøtt. Det hadde da vært snakk om dårlig karisma. Problemet er når den karismatiske personen blander sjarme inn i ligningen. Sjarme forsterker karismaens magnetiske kraft, og det var dette mange av oss opplevde i begynnelsen av relasjonen. Det er slik den karismatiske psykopaten fanger oss. Vi blir invitert til å sammen med dem være viktigere enn alle andre.
Karisma sitter i øynene fordi det er via øynene sjelen avslører seg. Og hva avslører karisma? Karisma avslører grandiositet – et trekk de fleste psykopater og narsissister besitter. Og grandiositet er jo som vi vet en tro på seg selv som bedre og viktigere enn andre. Det er derfor de fleste karismatiske personer har psykopatiske trekk. Ikke fordi de er karismatiske. Det er omvendt. De er karismatiske fordi de er grandiose.
God karisma er svært tiltrekkende. Og svært farlig. Husker du hvordan din psykopat, som ved første øyekast ikke var spesielt sexy, snart ble den mest sexy personen i verden?
Har du undret deg over hvordan for eksempel sektledere eller rockestjerner, uflidde og egentlig fysisk frastøtende, klarer å skaffe seg så mange “groupies”, frivillige sexslaver og flotte partnere, som egentlig skårer langt høyere enn dem selv i fysisk attraktivitet? Det er fordi de er karismatiske. Og den eneste grunnen til at du klarer å se det klart, er fordi du har avstand til dem og kun leser om dem i magasiner eller ser dem på TV. Der fanges ikke karismaen opp. Man må stå nær personen for å bli blendet og bondefanget.
Lær deg derfor å speide karisma. Lær deg forskjellen på karisma og sjarme. Og styr unna den karismatiske personen, enten du møter ham eller henne på jobb, i den utvidede venneflokken eller på date.
Nå nærmer vi oss kommunevalg. Derfor er det også viktig å speide den karismatiske politikeren, og aller helst stemme på en annen. Den karismatiske politikeren har mest sannsynlig psykopatiske trekk og kan gjøre skade på land og folk. Stem heller på politikeren som ligner mer på deg selv, som umiddelbart ikke fanger din oppmerksomhet, som ikke virker så overbevisende og selvsikker, men som har gode poenger.
Kjære lesere, det er juni og spleis-måned. Har du hatt nytte av bloggen? Bidra da med et beløp som du selvfølgelig bestemmer selv. Alle som gir 500 kroner eller mer får en gave. Midlene brukes til kommende års markedsføring, slik at bloggen kan nå ut til nye objekter. Det er kun i juni jeg ber om midler. Resten av året slipper dere “pengemas”.
Støtt spleisen her https://www.spleis.no/project/326686
Jeg er enig i at det kan være slik, men det er også viktig å se ann situasjonen tenker jeg. Jesus var også svært karismatisk med sterk utstråling, og han var ingen ps. tvert i mot.
Husker en bekjent som sa hun hadde lært at en person med sterk utstråling enten var en bare god person, eller psykopat. Har selv kjent en med den sterkeste utstrålingen jeg har sett og hun også hadde det største hjertet. Men, hun hadde jobbet med seg selv for å komme dit, med selvfølgelig det iboende i seg. Så viktig å ikke skjære alle over en kam mener jeg.
Man skal alltid se an, og bruke den kunnskapen/de verktøyene man har.
Spørsmålet er om det er karisma du har merket fra de gode personene, eller noe annet.
Handler det litt om hvordan man personlig definerer karisma, utstråling og sjarm? Kan komme på mennesker som jeg hadde definert som “sterk utstråling” på en god måte, og mennesker som har “sterk utstråling” hvor det ikke er udelt positivt. “Min” var egentlig ikke blendende, og mye av oppvartningen assosierer jeg med sjarm… smil, flørtende blikk, myke ord. Ville også si at det finnes “varm sjarm” og “kald sjarm”, kan komme på flere mennesker som andre beskriver som sjarmerende som jeg har opplevd som kalde og selvopptatte… men kan til en viss grad se hvordan og hvorfor andre har blitt sjarmert.
Mener ikke jeg sitter på fasiten, bare tenker litt høyt.
Selv om det er vanskelig å definere karisma, så er det ikke opp til hver og en hva karisma er. Man må ha en noenlunde felles definisjon, for eksempel den wikipedia beskriver.
Derimot kan karisma oppleves forskjellig, og en p/n kan også skru opp karismaen for noen, og skru ned for andre. Da vil naturlig nok enkelte påstå at vedkommende har en sterk karisma, mens andre mener de tar feil. Dette er noe mange objekter opplever, og bidrar til forvirringen og opplevelsen av manglende konsensus om p/n.
Det du beskriver som “kald sjarme” vil jeg kalle karisma. “Varm sjarme” er mest sannsynlig en manipulasjon.
Poenget med å tilegne oss kunnskap om p/n, er at vi ikke lenger lar oss forvirre av alle de forskjellige oppfatningene av dem, men ser hvem de er uavhengig av hva andre mener.
Det beste forsvar og den beste medisin er trolig å investere i seg selv og tiltak som styrker selvet vårt, egenomsorgen vår og grensene våre. Evt parallelt med hjelp av psykolog.
Styrke alt godt som ikke er romantisk.
Forebyggende og vedlikeholdende.
i hvertfall en svært sterk utstråling. Det lyser av vedkommende. Har aldri erfart at det lyser rundt en psykopat, men de kan ha ett veldig intenst og sjarmerende blikk, og være flinke til å overtale. Men synes aldri deres karisma/utstråling er varm. Mer smigrende for du er liksom så heldig som får være i nærheten av dem. Men de er Iskalde i sin karisma også, når jeg kjenner etter. Men det kan oppleves som varme først pga. blikket og ordene tror jeg, men inni der er det iskaldt, så jeg tror ikke de kan lure en svært sensitiv person med erfaring.
Nettopp. Jeg opplever også utstrålingen fra gode personer som en “varm glød”. Jeg tenker ikke på karisma på samme måte. Karisma har også en erotisk komponent.
Her må jeg muligvis skuffe dere.
Jeg er en sensitiv person med erfaring.
Det er derfor jeg snakker så mye til det kjedsommelige om atferd som avviker og å ha sterke, egne grenser.
Jeg opplevde dette. Det lyste bokstavelig talt av ham ved mange anledninger. Den varme, gode, trygge utstrålingen, verdiene, handlingene, alt var godt, trygt, stødig, uskyldig. Få ord fra ham. En person jeg hadde arbeidet daglig med som kollega og veileder i flere år.
Jeg tror jeg gikk rett i armene på en skjult p/n som var det motsatte av mine to tidligere (forelder og ektefelle).
Og jeg mistenker at det gode og det lyset speilet meg selv når jeg er helt trygg og elsker.
Og det traumebåndet.. jeg er fortsatt ikke frisk.
Jeg vet at du har skrevet mye om dette tidligere, Daniel.
Karisma oppfatter jeg som noe helt annet.
Jeg vil ikke skremme noen. Men jeg ville bare advare. Og understreke at vi er nødt til å arbeide med å styrke oss selv.
En som ham kan lure alle av oss. Veldig lenge. De fleste kanskje alltid eller helt inntil de blir så syke at de må gå selv om de ikke vil.
“Den falske messias”. Et begrep som falt ned i hodet på meg.
Det vi må skjønne, er at alle vi som er på denne bloggen her har kjernesår, gjerne lenge uerkjente. Og for svake personlige grenser og evne til å sette krav.
Vi kan være så oppvakte og intelligente og erfarne og velfungerende vi bare vil på livets øvrige områder. Vi har et handikap på kjærlighetsrelasjoner. Vi elsker ikke oss selv nok. Og det undervurderer vi. Det kan være fatalt.
Ingen kan skade oss farlig dersom vi innlærer det nødvendige med hjelp av psykolog, Daniels undervisning her, hverandre, øvrig ikke-romantisk nettverk.
Men et ubehandlet, uadressert kjernesår kan bli et banesår i hendene på en p/n. Det er vår akilleshæl. Inntil vi lærer å sette oss selv og våre behov først. Med ledsagende krav til og grensesetting mot de som vil være oss nær. Ordentlige krav. Ikke smulekrav og ventekrav.
“Vi kan være så oppvakte og intelligente og erfarne og velfungerende vi bare vil på livets øvrige områder. Vi har et handikap på kjærlighetsrelasjoner. Vi elsker ikke oss selv nok. Og det undervurderer vi. Det kan være fatalt.”
Spesielt viktige ord.
For mange objekter fungerer svært godt i jobben – og når de er alene. De er selvstendige og sterke. Det er på det relasjonelle plan det svikter. Vennskap er vanskelige, og partnerskap nærmest umulig.
Interessant tema, og interessante og tankevekkende betraktninger fra dere alle. Jeg går og grunner endel på dette….jeg har tenkt på en karismatisk person som en som kan ha mye positivt i seg. Kan det være at n/p etterligner dette? som de gjør med andre egenskaper de ønsker å ha? karisma har vel også med auraen å gjøre, men kanskje vi blir i starten forledet til å tro at det er god utstråling.? Jeg syns huske jeg syns han hadde utstråling i starten, men han ble som et kaldt gufs etterhvert.
“jeg har tenkt på en karismatisk person som en som kan ha mye positivt i seg. Kan det være at n/p etterligner dette?”.
Personlig tror jeg ikke at p/n etterligner karisma. Jeg tror p/n ER karisma. Karisma er psykopatisk i sin natur. Men det er delte meninger om dette, så diskuter gjerne.
Min ex P satte “ all in “ når han mødte nye spændende mennesker ( han kunne bruge til noget ) andre med lavere rang, overså han, eller havde kun foragt tilovers for. Han kunne sige til mig til en fest…prøv lige at sørg for, at vi kommer til at sidde ved dem der…de har en fiskecampmi Norge. Jeg tænkte aldrig på, hvem der havde hvad, jeg kunne lide personen for personen selv, mens min P var mere interesseret i …hvad kan det gi MIG .. Jeg syntes det var mærkeligt, men vidste ikke noget om rødt flag eller psykopati på det tidspunkt. I slutningen af min relation med P kunne jeg gennemskue ham ( stadig uden at vide hvad det var ) og da han en gang prøvede at charme sig ind ved en kvinde der havde en speciel hund , sagde jeg til ham ( mens hun hørte det ) Det var da vældigt så interesseret du er i den type hund, det har du da aldrig været før. Jeg kunne nu også sige…jeg kan mærke du er interesseret i den der kvinde ( og hendes mand ) De siger ikke mig noget, så jeg kommer ikke til at inviterer dem… mærkeligt nok, var det så ligesom hans interesse faldt…Kan du da ikke høre, at den der kvinde taler om sig selv hele tiden…det gider jeg ikke bruge tid på. Det varede dog aldrig længe før, han atter fandt nye mennesker, nye hobbies, de gamle blev hurtigt kedelige( hvilket er et kæmpe rødt flag i mine øjne) Det med, at man aldrig er tilfreds.
Engang hvor min P klagede over, der skete for lidt , sagde jeg til ham. Her sker jo noget hele tiden, du tror ikke det er inde i dig selv der sker for lidt. Det var jo desværre rigtigt..en P s indre er jo tomt, der sker ingenting. Jeg fik mere og mere følelsen af, at han havde et stort tomt hul, der blev større og større ..og som jeg skulle udfylde . Jeg havde på det tidspunkt indset , at den opgave var umulig for mig…ja, for alle. Ca et halvt år efter lykkedes det mig at komme væk…for altid ( havde ca prøvet 8 gange før )
“Engang hvor min P klagede over, der skete for lidt , sagde jeg til ham. Her sker jo noget hele tiden, du tror ikke det er inde i dig selv der sker for lidt.”
Bingo!
Hmm… jeg ville i alle fall ikke beskrive alle mennesker med karisma eller utstråling som manipulative. Noen virker mindre bevisste og kalkulerende i hva de stråler ut. Og noen manipulatorer er ikke “ensidig” karismatiske, de tiltrekker seg kanskje en gruppe mennesker eller enkeltindivider, men gir ikke like sterkt inntrykk i andre sammenhenger. En del “ledertyper” som tiltrekker seg andre har jeg snarere opplevd som frastøtende… Tror fortsatt noe avhenger av personlige definisjoner, akkurat hvem man møter, hva man eventuelt beundrer, og hvilke livserfaringer man har gjort seg på forhånd. Vi er nok litt uenige der, akkurat som man kan få ulike inntrykk av samme menneske.
Hva skjer med ”mislykkede” narsissister, forresten? Her forholder vi oss som oftest til mennesker som har lykkes, i alle fall til en viss grad, som har skapt relasjoner som har vart en stund, som har noe som har fått dem til å klare seg greit i verden, enten det er utseende, talegaver, intelligens, sosial intelligens, som skjuler de mørke sidene. Hva skjer når noen som har samme ønsket om å bruke eller kontrollere andre, ikke klarer å gjøre det?
Dette spørsmålet vil jeg gjerne besvare i en kommende youtube-video.
Jeg er enig med Daniel at karisma er psykopatisk i sin natur.
At det er noe annet og mer enn vanlig god utstråling, som kan være sterk, men ikke intens.
Og at p/n kan skru denne opp og ned etter hvem de er med og i hvilken fase. Jeg tror min skrudde ned
til hverdagslig initialt, hadde fellesmasken på i de første tre årene, men så skrudde om da jeg viste meg egnet og han fikk fokus på at jeg kunne bli et nytt prosjekt for ham.
Karisma oppfatter jeg som intens, pågående, noe invaderende, dominans. En som tar. Med fagre ord og et blendende smil.
God, vanlig, utstråling oppfatter jeg som ikke intens, rolig, statisk, ikke offensiv, tar ikke plass fra andre, gir plass, slike ting. En nøytral kraft som er positiv.
Er det lov å spørre om penger på en blogg ? Aldri sett det før. Alle andre blogger markedsfører seg selv. De starter andre ting å blir sponset, spør da ikke andre som leser bloggen deres for penger. Har skjønt at du har opplevd litt, men helt ærlig du er ikke utdannet psykolog eller psykiater til å sette diagnose på andre. Ser så fort noen skriver her inne så er du rimelig kjapp på å si de er psykopat eller narsissist. Mange som opplever slike personer har ofte en tendens til å se felles trekk hos andre pga hva de selv har opplevd. Som kanskje ikke i det hele tatt er en psykopat. Sett flere brukere på Instagram som snakket akkurat om dette, aldri sett de ber om penger.
Hei Christine. Man har lov til å spørre om penger til alt. Så er det opp til leserne om de vil gi. Andre blogger markedsfører ofte produkter som sminke og klesmerker, og blir sponset av produsenten, men dette er ikke en slik blogg.
Hvis du ser lignende kanaler på youtube (jeg har også en slik kanal) så er det vanlig å be om donasjoner. Forskjellen er nettopp å “be om”, og kreve betaling for å ha tilgang til mediene.
Ang. diagnoser. Nei, jeg stiller ingen diagnoser. Jeg forteller om generelle røde flagg og hva man bør være oppmerksom på hos dysfunksjonelle mennesker, så er det opp til leserne selv om de vil stille diagnose. Du trenger ikke være psykolog eller psykiater for å gjøre det.
Hvorfor er ikke egen erfaring nok? er selv litt lei dette med at det kun er bachelor og master som avgjør om du nesten har rett til å ytre deg. Ekte visdom kommer av erfaring. Man kan ikke lese seg til det. Tror det også gjør at flere lesere kan gjenkjenne seg, og våger å være mer sårbar. Her er det ikke en som “vet alt”. Og Daniel har vel aldri satt en diagnose? Har dog selv spurt om bakgrunn når jeg var ny her, av nysgjerrighet og spesielt mtp. personlige samtaler. Men det handler aller mest om person, ikke utdannelse for min del. Den beste terapauten er den som selv har erfart det den på andre siden går igjennom synes jeg.
Hei, Christine.
“Ser så fort noen skriver her inne så er du rimelig kjapp på å si de er psykopat eller narsissist”
Dette er faktisk ikke riktig. Det gjør han ikke. Heller det motsatte.
Her har du nok rettet baker for smed.
Men når det er sagt, er det sunt og nødvendig med en viss skepsis til alle informasjonskilder. Som bloggforfatter også har laget egne innlegg om, i tillegg til at han har gjennomgående fokus på at det er vi selv som må gjøre egne vurderinger i våre liv.
Så det er bra at du ytrer deg.
Jeg vil bare sige..og jeg har læst meget på nettet om psykopati efterhånden..så er det denne side og Daniel, der har givet mig mest. Det har altid været op til dig selv, hvad du tror og mener…men kundskab er vejen frem. Daniel har denne kundskab og selvom man kan være uenig i nogle ting, så deler Daniel hans viden, på en sådan måde, at alle forstår det. Det er kun sundt at være uenig i ting og diskuterer et problem. Psykopater gør ikke det..vil du bare skændes..sagde min psykopat altid, når han ikke kunne klare sig i en diskutioner. Her er der plads til alles meninger og holdninger, vi behøver ikke være enige om alt . Uenighed er sundt og man lærer at se en problemstillinger fra forskellige synsvinkler. Denne hjemmeside er guld værd…. Ingen tvivl om det.
Enig med Mary. Synes det er viktig å kunne stille spørsmål, og si meningen sin. Til forskning også. Det var en gang en som sa at jorda var rund, når alle andre var overbeviste om at den var flat. Å stole på sin egen virkelighet, og å stille spørsmål til selv såkalt “fakta”, krever mot.
Jeg mener det er greit å be om sponsing, så lenge man ikke skal pålegges å “skylde” penger for at man leser bloggen. Da blir det noe annet. Da er det bedre med betalingsmur kanskje.
Interessant tema. Jeg forbinder vel, sånn foruten definisjonene, karisma med en særskilt evne til å vekke tillit hos andre. Vedkommende har en egen evne til å få andre til å føle at personen har en oppriktig og unik interesse for å ville den andre vel, ha den andres interesse i høysetet. Hvilke konsekvenser det har, tenker jeg er knyttet til intensjon. Om det faktisk er med ovennevnte ønske eller for å tjene egne interesser. Tenker begge typer finnes. Du har de gode som vinner deg og rommet, du har de onde som overbeviser for egen vinning.
Karisma blir da litt forbi kjernesår og egne sårbarheter, i den forstand at de kan blende enhver. Vi har eksempler på hele nasjoner som har blitt ledet inn i villfarelse på slik «velmenende» sjarm, som Nord Korea med sine ledere eller Hitler, som med sin overtalende retorikk om trusselbilder og nasjonens beste, klarte å overvinne et stort nedslagsfelt.
Kjernesår og sårbarheter blir her en forsterkende risiko, der du er ekstra utsatt for overtalelsen. Ekstremister, sektledere ol.vil lettere kunne villede en sårbar i sin redningsaksjon, men vi er altså alle i stand til å bli indoktrinert og overtalt til det ugjenkjennelige, bare overtalelsesevnen og lederskapet står støtt nok.
I personlig relasjon, vil det samme gjelde. Enhver kan falle for den karismatiske sjarmen og sårbare vil være ekstra utsatte.
Jeg er litt usikker på om karismaen er hoveddrivkraften når psykopaten hekter folk i privatlivet. Definitivt ja i noen tilfeller. Som regel kanskje fortrinnsvis det psykologiske traumebåndet som skapes med forvirringen av vekselsfaktorene elsk/forakt og gaslighting gjennom manipulering. Slår du de to samnen, har du definitivt et risikoprosjekt, og selvfølgelig også som enkeltstående hver for seg.
Narsissisten tror jeg generelt vinner mer på overflatisk sjarm enn gjennomgripende karisma. Verktøykassa for manipulasjon har som hovedtendens utgangspunkt i egen fortrengt sårbarhet erstattet av granidiositet heller enn en karismatisk personlighet. Men finnes så absolutt her også.
Det var en strålende analyse fra Maria. Interessante poenger. Ressurssterke blogglesere vi har her.
Takk for hyggelig tilbakemelding! Må dog korrigere meg selv litt. Dvs., jeg er litt forvirret. Jo mer jeg tenker på det, dess mer usikker blir jeg. Nå tenker jeg intensjon ikke har med karisma å gjøre. Ved gode intensjoner, som i eksemplene under fra M, handler det vel mer om karakter enn om karisma? Men så tenker jeg litt slik ved dårlige intensjoner også nå. Er de bare utrolige dyktige strateger med gode overtalelsesevner? Mitt innrykk av mennesker med karakter, er en evne til å appellere til både fornuft og følelser. En med dårlige hensikter, appellerer fortrinnsvis til andres følelser og ikke i samme grad til fornuften. Er det noe magnetisme ved noe av dette overhodet, eller er det bare den naturlige kraften som oppstår i kjølevannet av å treffe noen på et emosjonelt nivå og behov? Jeg vet sannelig ikke….
Det interessante er at Hitler var mer gal/skadet, enn psykopat. Har sett dette et eller annet sted. Han hadde visst også en veldig følsom, empatisk (spesielt mot dyr) og kunstnerisk side, men var åpenbart ekstremt sint og utviklingsmessig på nivå med ett trassig barn som vil ha alt som ikke passer inn i sitt system. bort.
Har du, Maria, lyst til å dele noe om dine evt egne erfaringer fra dannelsen av traumebånd. Jeg synes fortsatt etter så lang tid at det er vanskelig at det skjedde meg, enda mer at jeg fortsatt er påvirket av det helsemessig.
Det var ganske lang grooming/innynding, deretter blandete signaler og tåkelegging (gaslighting). Mye psykopatisk ordsalat (søk det opp her på bloggen). Jeg har alltid vært en som ønsker å forstå, men her søkte jeg etter det inni et hamsterhjul, og ble fullstendig kokt i topplokket. Hjernen min (og resten) var konstant i høygir og beredskap. Jeg ble rett og slett veldig fucka (beklager ordbruken) i huet, begynte å tvile på egen virkelighet. Det hele skjer subtilt og på delikat/intrikat vis.
Til slutt gikk jeg. Da var det trusler og forsøk på karakterdrap (blant annet gjennom sverting). Slet med paranoia, konsentrasjon og hukommelse etterpå. Var fullstendig utmattet. Å få tilbake energien, er noe jeg har strevd med fram til dags dato (er noen år siden).
Du har helt naturlige reaksjoner på noe unaturlig. Helt normale reaksjoner på noe unormalt.
Jeg tenker gi meg en god, gammeldags drittsekk anytime. Om du skjønner..Ingen er i utgangspunktet rustet til å håndtere en p/n på nært uten alvorlige følger.
Vær snill med deg selv nå.
Takk for at du deler og for støttende ord.
Mye kloke ord her fra M og Mary.
Eksempler på gode karismaer, utstråling i mine øyne:
Victor Sotberg er en offentlig person med en god utstråling i mine øyne. Det er ingen tvil om at han vil vel, og ønsker det beste. Det virker til å bare være godt i han. Selvfølgelig kan jeg ikke vite det, for jeg kjenner han ikke..han har sikkert sine ting, noe han også har snakket om offentlig. Men, utstrålingen hans er inkluderende, lys, åpen og god. Og det virker som han får alle rundt seg til å også føle seg litt oppløftet. Han viser også sårbarhet.
Lars Monsen er ett annet eksempel. På en vakker utstråling og energi, på en annen måte en Victor. Stødig, god, varm, inkluderende, trygg. Man bare merker at han er hel ved, og alle rundt han føler seg vel ser det ut som.
Nelson Mandela! Hvem likte ikke han? For en utstråling, og menneskekraft. Å kunne tilgi det han hadde vært igjennom, er guddommelig. Og snakk om karisma!
Martin Luther King jr.. taleevnene hans, og utstråing.
synes bloggeier, Daniel, også har en fin/lys utstråling på videoene. Det tenkte jeg på fra første video jeg så.
Så empater har mye godt, men ofte blir vi spist opp av disse rovdyrene i samfunnet. Men også av systemet i samfunnet. Så det gjelder å passe opp. Så verden kan lyse opp, ved at alle finner sitt eget lys. Jeg har selv oppdaget at ps. speiler mønstre i meg selv, som gjør at de blir en hjelp også. Når man er immun mot ps., da er man hel, tenker jeg.
Gode eksempler. Men er dette karisma?
Det er vel det som er litt udefinerbart. Wikipedia beskriver karisma som utstråling/noe ekstra man ikke helt kan sette ord på. Magnetisk. Jeg ville helle sagt ekte karisma, og karisma som brukes til å lokke inn.
Noen har en utsråling som lokker inn, også blir du egentlig bare tappet. Trenger ikke være psykopater. De er bare ikke det de sender ut.
Eckhart Tolle glemte jeg å nevne. Han har en sterk utstråling og tilstedeværelse.
Og fordi jeg ser jeg kun nevnte menn…Har jeg noen kvinner jeg kommer på. Ane Brun, og Aurora. Begge har vakre utstrålinger og en sårbarhet synes jeg. Bjork Gudmundur (artisten fra Island), har mer karisma i mine øyne. Men en god karisma! Mer temperament og sjarme.
Den eneste på motsatt side jeg tørr å nevne som har en viss karisma, selv om jeg er usikker på om jeg egentlig synes det.. er Donald Trump, men som ikke er god. Han overbeviser jo utrolig mange. Om han er ps. vet jeg heller ikke, men flere sier jo det. Og en viss magnetisme er der.. Han skiller seg ut i mengden, men han opphever seg selv også over alle andre. Stort ego er det ingen tvil om.
Kom på to damer/jenter til! Marilyn Monroe, og Shirley Temple. De hadde noe udefinerbart som er blitt kalt karisma, som gjør at det bare er noe ekstra der. En magnetisme. Jeg tror begge disse hadde veldig mye godt i seg, og en sensitivitet. Operasanger Maria Callas vil jeg kalle karismatisk, men ingen ps.
Man må passe på å ikke sette alle i en boks tenker jeg, med at f.eks karisma blir ett rødt flagg. Da kan man gå glipp av mange spennende mennesker. Men lære seg å merke forskjell kanskje.
«..Ikke fordi de er karismatiske. Det er omvendt. De er karismatiske fordi de er grandiose.»
Dette er interessant. Foruten egen grandositet, har de også et grandiost syn på livet. Når eks.relasjonen til deg beskrives som nærmest overjordisk fantastisk og spesielt, så vil det for mange ha en magnetisk effekt. Så kanskje er det ikke et trekk hos noen, men heller det som oppstår under overføringen?
Jeg tror det å bli sugd inn, er ett dårlig tegn. At man alltid bør kjenne etter hvordan man selv føler seg rundt dette menneske. Blir jeg oppløftet, glad, fredelig, inspirert, berørt… eller er det en følelse av å bli liten, sugd inn og “miste” seg selv.
Ofte når jeg har møter mennesker som tar over hele meg nesten, må jeg alltid spørre meg selv: Hva er det egentlig til meg her? Hvor er jeg henn i dette? Ofte er det bare dem, og jeg lever plutselig for dem. Da har jeg mistet meg selv..
Da bir det ikke så viktig om de er farlig eller ei. Føler man seg dårlig, eller blir sugd inn, da er det ikke bra. Tenker jeg=)
Helt sant.
Amen. : )
Mht karismatiske lederskikkelser.
Jeg opplever at det sentrale er den usedvanlige overtalelses-/overbevisningsevnen.
De tror så sterkt på seg selv og sin agenda i en slik grad at andre tror på dem på en måte hvor de i prosessen ender med å gi avkall på og i hvert fall underordne egen virkelighetsoppfattelse og vurderingsevne. Det blir lett noe blindt, passivt og nær-religiøst over følgernes aksept og ‘umderkastelse’. Maktbalansen blir skjev og usunn. Følgerne oppgir/mister noe/mye av seg selv. Øvrig liv blir underordnet dette nye, felles “livskall”/prosjekt.
I tillegg til at de tror på seg selv, tilkommer det psykopatiske i naturen, ved at de evner å formidle, se og gi tilhørerne ippmerksomhet, ‘styrke, ‘verdi, ‘mening, på en måte som er enestående, intens, fangende og suggererende. Tilhøreren/følgeren ender opp med å insistere på at ‘dette er det jeg selv vil og alltid har villet’.
Det er en ‘falsk messias’.
Er det så lurt å stole på god utstråling egentlig? Jeg har gjort for mange feilvurderinger til å våge det mer. Det viktigste jeg har lært av å feilstole på det visuelle er å lytte, lytte og lytte etter antydning til forakt, tåkelegging halvsannheter og løgn. Små tegn av ondskap som flyter i overflata og skjuler et isberg under. Bruke tid på å oppdage. Generelt blir jeg skeptisk overfor mennesker som gjør raske konklusjoner uten å kjenne sannheter i dybden eller gjør sannhet til løgn. Sunn skepsis er nødvendig. Det beskytter.
Over til en helt annen sak som tas opp i kommentarene. Når det er sagt opplever jeg at Christine har et poeng som jeg ønsker å utdype fra min opplevelse. Flere ganger har jeg kommet med hjertesukk på denne bloggen enten fordi Daniel tar opp temaer der jeg har opplevd hendelser i fortid eller rett etter hendelser som ikke kan kalles som annet enn vold. Enten mot meg selv eller andre der jeg selv også ble utsatt samtidig. I mine hjertesukk lengtet jeg så inderlig etter fred og kjærlighet og omsorg, at det vonde skal ta slutt. Plutselig en dag leser jeg Daniels kommentarer om en som har vært aktiv på bloggen. Han sa ikke direkte hvem det var slik at jeg klart og tydelig kunne forstå hvem han mente, men at det var en som var opptatt av nestekjærlighet. Jeg hadde fortalt sannheten og delte det jeg våget å dele. Jeg er sikker på at jeg kan se ganske dysfunksjonell ut etter akutte hendelser og at lengselen etter fred og nestekjærlighet kan være så inderlig der og da at andre reagerer. Jeg søkte til denne bloggen for å finne noen som forstår av erfaring. Fordi jeg så at her var det mennesker som har opplevd liknende situasjoner som meg, selv om situasjonene aldri kan bli de samme. Jeg har lært noe viktig gjennom hele livet. At sannhet ikke nødvendigvis blir gjenkjent eller trodd eller forstått. Heller ikke av fagpersonell. Noen ganger må jeg beskytte meg så mye at mennesker med trening i å tolke mennesker og situasjoner også kan projisere og speile og feilvurdere. Og her er veikrysset. Det er viktig at de som beskytter seg selv også må få oppleve trygghet og respekt. Når man endelig våger å snakke, er måten man blir møtt på kjempeviktig. Derfor er det Christine sier viktig. Å få på seg et stempel om røde flagg kan være avgjørende for om man fortsetter å tie eller tør å gradvis åpne opp for sannheten og dele den. Selvsagt kan et menneske med onde hensikter bruke bloggen som et matmarked for næring. Da tenker jeg på lesere som bruker den til underholdning. Men tenk over hva det kan gjøre med et menneske som forteller sannheten og søker trøst dersom noen vurderer feil og setter på dem et stempel som n/p. Der har du Daniel et stort ansvar som jeg virkelig ikke misunner deg. Vær så snill å ha det i tankene. Å bli tillagt motiver når man sier sannheten kan svekke tillit og samtidig forhindre mennesker i å oppsøke den hjelpen de trenger fordi de mister tro på å bli trodd og ivaretatt på en beskyttende måte. Ingen av oss bør komme dit. Dessverre er det sånn det har blitt for meg og flere jeg kjenner. Vi går ikke til helsepersonell fordi vi har mistet troen på å bli trodd og føler ikke trygghet til å utlevere oss pga erfaringene vi har gjort oss gjennom livet i møter med fagpersoner. Uheldig, men kanskje noen kan finne løsninger på det. Daniel, dette er ikke ment som kritikk til deg. Christine sin kommentar fikk meg til å ønske at du skal være oppmerksom på at en sånn vinkel kan oppfattes så du tar deg i vare. Det enkleste var å bruke meg selv som eksempel. Ingen av oss er orakler og det er ikke mulig å se alle lag og alle vinkler på en gang. Derfor er det viktig å dele det uavklarte der noe kan bli oppfattet på måter som ikke var ment slik. Det avklarer. Og det beskytter på en måte også. Fordi vi tør å bruke stemmene.
Hei, Fremtid.
Er det slik at du selv har opplevd å få et uriktig p/n-/diagnosestempel e.l. på deg i møte med helsepersonell du har søkt hjelp hos? Eller stått igjen med en vond opplevelse av at de mente at det var du selv som var årsaken til problemet?
Vil du beskrive på hvilket vis du føler Daniel evt. kan stå i fare for å gjøre det samme, og gi eksempler på det og på hvordan du mener han ‘kan ta seg i vare’, som du skriver.
Det kan kanskje belyse og gjøre det lettere å forstå hvis du har gode poenger som han/vi kanskje ikke har tenkt på slik?
Jeg prøver å forstå hva du mener med “en som forteller sannheten”. Hvilken sannhet? Mener du mtp. å gi diagnoser uten å være fagpersonell? Jeg har personlig ikke opplevd at det blir gjort hyppig her, men kanskje Christine hadde det. Så handler det kanskje om å respektere hverandres opplevelse. Men ingen har vel en sannhet? Prøver som nevnt å forstå, så gjerne utdyp.
Min sannhet, er ikke nødvendigvis din sannhet. Men jeg er enig i det (hvis jeg forsto deg rett) at å gi mennesker lett røde flagg, ikke nødvendigvis er så sunt. Jeg tror personlig man kan gå glipp av mye fine menneskemøter da, hvis man skal være så obs på så mye. Spesielt kvaliteter som også kan være hos vakre mennesker. Da kan lett egne sår, stå i veien for gode ting tenker jeg. Men det er sånn jeg opplever det.
Jeg syntes det er svært det der..da jeg mødte min P, var jeg bare forelsket. Jeg syntes han var sjov og initiativrig og jeg syntes vi supplerede hinanden godt. Vi havde den samme humor og P var glad og sjov at være sammen med. Der var kun få sprækker i lakken ( og det har alle jo) Ganske langsomt kom der flere ( og det kunne jo være så meget ) jeg ved ikke om coveret narcisisten er ekstra dygtige, til at afgi meget lidt gift af gangen.. så man nærmest ikke opdager det. Min ex P var i hvert fald. Det var først mange år inde i forholdet , at jeg tænkte…det er ikke normalt dette her. Jeg havde takt med veninder om min ex og hans fejl og mangler. De “ beroligede mig “ ( desværre ) og fortalte, at deres samleverske jo heller ikke var perfekt. Efter en årrække flyttede vi ud på,landet . Det var min ex P der ville flytte dertil og jeg gik med til det . Jeg kan se nu, at han ville isolere mig, derude på landet. Det var her det blev rigtig slemt. Jeg havde dog fundet en god veninde der ..,Det kunne P ikke li, så jeg trivedes faktisk.. lige bortset fra, at devalueringen og forkastningen nu var godt i gang. Jeg gik ned med stress, depression og angst og det gik først væk, da jeg flygtede fra min P.
Det jeg vil sige med alt det her er…der er ikke altid en masse røde flag i starten ( i hvert fald ikke hvis man ikke kender noget til forstyrrelsen) jeg føler ikke jeg blev lovebombet..måske lidt idealiseret..men det gør man jo altid i starten. Jeg tror nogen psykopater og narcisisten er eksperter i at doserer giften i så små portioner, så man ikke opdager det..før langt inde i et forhold.
Jeg var et langtidsobjekt og jeg vil vove den påstand, at alle kan blive narret ind i et forhold med en P. Jeg blev nok bare længere end de fleste, fordi jeg ikke anede hvad jeg var op imod. Jeg vidste at det var helt galt med min P, men jeg har aldrig tænkt at det var mig der var noget med. Min realitetssans var intakt , gennem hele forløbet. Jeg ved ikke om det er fordi jeg har haft en sund og god barndom, eller hvad. Jeg tænkte tit..det her er så mærkeligt og langt ude ..med P. Det har ikke noget med mig at gøre…