Rehabilteringen etter psykopaten går i bølger der man vekselvis føler seg sterkere og svakere. Det er primært traumebåndet/”det psykopatiske bånd” som forårsaker disse bølgene, og kan forklares som en tilknytning til psykopaten i form av en mental strikk. Når objektet klarer å fjerne seg langt nok fra psykopaten så ligger det i strikkens elastiske natur at den vil trekke objektet tilbake. Dette skjer i flere omganger, fram og tilbake. Men etterhvert som objektet blir sunnere så blir strikken også tynnere og svakere. Elastisitetens kraft forvitrer og til slutt – med en ekstra kraftanstrengelse fra objektets side – så sliter strikken. Traumebåndet er brutt og psykopaten har ikke lenger noen betydning for objektet.
Bølgenes styrke, varighet og tidspunkter er individuelle. Men objekter forteller om topper (eller snarere bunner) som er felles for mange. Den farligste bølgen synes å komme cirka tre måneder etter NK (null kontakt). Bølger vil komme i noen år etter NK, men det virker som at hvis man kommer seg gjennom “tre-måneders krisa” så er det verste overstått.
Hvorfor blir NK ofte meget vanskelig etter nettopp tre måneder? Grunnene er flere;
- Bruddet er fortsatt meget ferskt og relasjonen står sylskarpt i objektets hukommelse og kroppslige fornemmelse. På grunn av den karakteristiske intensiteten i en relasjon med en psykopat, så husker objektet alle hendelser og utsagn mye sterkere enn fra en normal relasjon. Det er som om man fortsatt kan lukte psykopaten, som om han/hun fortsatt er i samme rom, selv etter tre måneder.
- NK er innført, men forståelse for viktigheten av NK er ennå ikke på plass. Mange objekter har forstått at NK er nødvendig, men ikke hvorfor. Dette kalles kognitiv dissonans. Objektene rives derfor mellom forskjellige sterke følelser som raseri, savn, dårlig samvittighet, sympati for psykopaten, selvpisking for å ha innført NK (og for andre hendelser i relasjonen) og ikke minst noe som oppleves som dyp kjærlighet; tapet av “den eneste ene”.
- Opplevelsen av å bli avvist. Fordi man ennå ikke har forstått riktig NK, så innføres NK innledningsvis i håp om å vekke en reaksjon i psykopaten. Dette er en naturlig forventning, men med en psykopat så uteblir en slik reaksjon. Det ender med at objektet føler seg avvist, til tross for at det var objektet som innførte NK. Dette er en finurlig manipulasjon fra psykopatens side, men det forstår ikke objektet på et så tidlig stadium.
- Objektet har ennå ikke erstattet psykopaten med annen mening med livet. Objektet er i en isolasjonsfase, som er en nødvendig del av begynnelsen i rehabiliteringen, men som også betyr at det enorme tomrommet etter psykopaten ennå ikke er fylt med nye interesser og aktiviteter.
- Objektet har den grove feiloppfatning at det er personen som har forårsaket smerten, som også kan lindre den. Det skjer fordi objektet ennå ikke er i stand til å se at alle hindringene i relasjonen var bevisste fra psykopatens side, og tillegger andre faktorer, eller seg selv, skylden. Klarsyn fordrer avstand, og tilstrekkelig avstand har man ikke fått etter kun tre måneder.
- Selvdisiplinen og besluttsomheten fra de første ukene med NK mister sin potens. I begynnelsen gir NK et frigjørende kick; “nå skal jeg vise ham/henne!”, men man klarer ikke å holde motivasjonen oppe i lengre tid. Følelser basert på sinne og krenkelse for ting psykopaten har gjort avtar etter noen uker, slik at objektet igjen blir vennligere innstilt overfor psykopaten.
- Abstinenser. Relasjonen med psykopaten har utløst de samme kjemiske reaksjonene i kroppen som misbruk av sterke narkotiske stoffer. Mange objekter forteller om fysiske abstinensreaksjoner som rastløshet, kaldsvetting, skjelvinger og feber. Kroppen ønsker en ny rus og vil derfor “rotte seg sammen med hjerne og følelser” om å presse objektet til å kontakte psykopaten. De første abstinensene er de sterkeste, det er derfor senere bølger vil føles mildere enn den første “tre-måneders abstinensen”.
Det er her faren for å returnere til psykopaten er sterkest, og objektet må stålsette seg. For mange blir trangen for sterk. Det er ingen skam å gi etter for denne trangen. Det er et umenneskelig press som foregår inni objektet og selv de sterkeste kan måtte melde pass. Objekter må imidlertid være klar over hva som vil skje ved å gå tilbake til psykopaten på dette tidspunktet;
- Psykopaten tar objektet kanskje ikke imot, til tross for at objektet kjøpslår, sletter alle anklager mot psykopaten og sågar selv tar på seg all skyld. Dette kan oppleves som en dobbel avvisning og et dobbelt nederlag. Integritet og verdighet får seg en alvorlig knekk. For enkelte kan det ekstra nederlaget være “dråpen som fyller begeret” og oppleves så sterkt at tanken om suicid er nærliggende.
- Hvis psykopaten tar objektet i mot så er det for å straffe objektet for hans/hennes illojalitet og “opprør”. Objektet har derfor en ubehagelig overraskelse i vente, et sted i nær framtid. Dette er ikke objektet forberedt på.
- Gjenforeningen vil alltid ende i nytt brudd.
Den sterke trangen til å bryte NK kan vare fra noen uker til noen få måneder, inntil strikkens elastisitet gir etter og NK igjen føles enklere. Utfordringen er å komme gjennom den sterke abstinensfasen uten å bryte NK. Hva kan objektet gjøre?
- Det nytter ikke å kaste seg ut i distraherende aktiviteter eller nye relasjoner på dette tidspunktet (dette er derimot viktige tiltak senere i rehabiliteringen). Den ferske og ubearbeidede relasjonen med psykopaten vil da slå tilbake som en kraftig rekyl. Det kan derimot hjelpe med noen få og trygge venner som man være fortrolig med. Når trangen blir for stor til å bryte NK, så ring i stedet den fortrolige vennen og fortell om din trang.
- Les og lær. Kunnskap og støtte er aldri viktigere enn på dette tidspunktet. Les blogger, nettsteder og bøker om psykopati. Delta aktivt i (helst lukkede) nettfora og facebook grupper. Dette gir viktig fellesskapsfølelse i en tid da man føler seg fremmed og alene. Objektet må forberede seg på en lang rekke små sjokk og “aha” opplevelser, etterhvert som bitene faller på plass. Tilegnelsen av kunnskap er nødvendig og tar mye tid, og den mentale belastningen er skyhøy. Det er derfor en dobbel grunn til at man bør unngå mange eksterne aktiviteter på dette tidspunktet.
- Fysisk aktivitet kan hjelpe, helst i ensomhet. Bevegelse i skog og mark, jogging, boksing eller styrketrening har klare fordeler. Det utløser endorfiner i tillegg til at man får brukt den negative overskuddsenergien som følger bruddet. Mange forteller også at oppfattelsen blir klarere og løsningene tydeligere av å komme ut i naturen, bort fra hjemmets vegger. Senere kan man inkludere andre i de fysiske aktivitetene, for eksempel i ballspill eller en jogge/vandrepartner. Men i den spede begynnelsen bør man helst være alene.
- Hvis mulig, fortsett å gå på jobb som før. Rengjør din bolig som før. Besøk din bestemor hver mandag som før. Ytre orden skaper indre orden og gir mestringsfølelse. I tillegg unngår du at uvedkommende stiller spørsmål ved din helse. Det er her snakk om forpliktelser og rutiner du er vant til, ikke å påta deg nye aktiviteter eller avtaler.
- Skriv dagbok. Å skrive dagbok virker banalt for noen, og noe “bare tenåringsjenter gjør”. Det er dessuten anstrengende å sette seg ned med penn og blokk. Men dagbokskriving i denne fasen har klare fordeler. I stedet for å bryte NK så skriv ned hva du ville sagt til psykopaten. Skriv også ned hvordan du har det, og hendelser fra relasjonen som kverner i hodet ditt. Historier som fester seg på papir kverner mindre, i tillegg til at du tydeligere ser hvor usunne de var; “oj! gjorde han/hun faktisk det, og jeg fant meg i det??”. Å lese egne skrekkhistorier kan hjelpe deg i å holde fast i NK. Dagboken kan dessuten brukes som målestokk i rehabiliteringen når du tror du står stille. For eksempel kan du senere i rehabiliteringen trekke frem dagboken fra de første ukene, og se at det tross alt går framover.
- Kanskje det aller viktigste; vær snill mot deg selv. Ikke døm deg selv for hardt. En person (eller flere) har nettopp behandlet deg meget, meget dårlig. Likevel er du beredt til å forære vedkommende sympati. Den sympatien trenger du nå å gi deg selv. Spis yndlingsmaten din. Kjøp en gave til deg selv (men ikke overdriv netthandel, da vil det betegnes som distrahering, og det er forbudt i den tidlige fasen). Se favorittfilmene dine. Unngå konflikter. Oppsøk lege hvis du opplever at du ikke kan håndtere dette alene.
Husregler for bloggen
- Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
- Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
- Vi kommenterer aldri under fullt navn.
- Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
- Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
- Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
- Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
- Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
- Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
- Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected]. Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.
14 kommentarer
Jeg føler på en måte at rehabiliteringen er «tosidig» – den ene rehabiliteringen er for å komme over psykopaten, mens den andre delen handler om å jobbe med de sidene med seg selv som i første gang gjorde at man falt for psykopaten. Jeg trodde jeg hadde jobbet ferdig med de sidene av meg selv, men tydeligvis ikke. Etter en god stund etter bruddet, begynte jeg å «date» igjen. Den ene jeg møtte, var veldig grei og seriøs, men jeg likte han ikke så mye, eller jeg følte vel ikke mye for han. Mens han andre, som egentlig sa at han ikke ville ha et forhold og var veldig av og på osv, han likte jeg VELDIG godt. Selv om han sa at jeg ikke kunne stole på han, så falt jeg liksom for han, og ga ikke slipp og fikk nesten store følelser for han etter et par uker. Men så bare forsvant han, og det gjorde veldig vondt. Det var nesten så min verdi gikk ned fordi han «ghostet». Dette er jo ting jeg har jobbet bevisst med, og ikke sette mitt humør eller verdi i hendene på noen andre. Men så skjer det igjen, nesten akkurat som med psykopaten. Jeg merker selv hvor fort jeg blir avhengig av en hvis jeg liker han. Jeg skjønner ikke, hvorfor vil jeg ha en sånn person som kommer til å såre meg i utgangspunktet? Det virker ikke som jeg har lært noe fra forholdet med psykopaten. Man føler seg så dum, og å oppleve noe sånt igjen bare gjør at alt gjør dobbelt så vondt, og virkelig sette spørsmål på ens egen eksistens.
Det er riktig, rehabiliteringen har de to sidene. Ikke døm deg selv for hardt. Følelser har vi begrenset kontroll over. Det eneste vi kanskje kan lære å kontrollere, er å ikke la oss hekte. Det er når hektet skjer at vi mister kontrollen.
Jeg skjønner. Jeg har merket at jeg alltid blir fort hektet hvis det er noen jeg virkelig liker, og jeg klarer ikke gi slipp. Det er jo en veldig dårlig egenskap som blir vanskelig å kontrollere, jeg vet ikke hvorfor det blir sånn. kanskje det heller handler om mine indre usikkerheter, eller et tomrom man prøver å fylle..
Husk at en hekting ofte er planlagt fra psykopaten, det handler derfor ikke alltid om dine “dårlige egenskaper”. Hekting kan avlæres, men det må skje før hektingen finner sted. Man gjør det ved å tenke negativt om den som man er i fare for å bli hektet på. Du må finne din egen måte å gjøre det på. Jeg kan fortelle at jeg selv nå reagerer meget negativt, rett og slett med fysisk ubehag, hvis noen blir like pågående som psykopaten var.
J: Jeg forstår deg godt og kjenner meg igjen i det du skriver. Etter et langvarig forhold med en P hadde jeg et forhold til to andre P/N. Etter det siste var jeg helt fra meg av fortvilelse over å innse at jeg hadde “bitt på” enda en gang. Jeg følte meg også utrolig dum og lurte på hva som var galt med meg.
Jeg tror ikke det er så mye galt med oss, men vi var ikke forsiktige nok og lot oss rive med for fort (eller jeg får snakke for meg selv).
Disse P/N gutta i livet mitt hadde en energi og entusiasme med seg som jeg falt for. Det var ikke overidealisering av meg med masse skryt og sånn, det var denne entusiasmen. De ville være med meg og vi hadde det veldig bra før diverse tvilsomme sider dukket opp. I ettertid tenker jeg : Hvem ville ikke falle for det? Så nå dømmer jeg meg selv mindre hardt, selv om jeg fremdeles tenker at jeg skulle kommet ut av det før. Men igjen, det er veldig vanskelig når noen er uærlige mot deg, men bedyrer sin uskyld og gode hensikter.
Jeg tror vi må være på vakt i førsten og ikke la seg rive med, selv om P/N er eksperter på dette. Eller den forvirrende av/på leken som du beskriver – altså hekt på en annen måte.
Av og til tenker jeg at de normale gutta har noe å lære av P/N gutta når det gjelder sjarm og kurtise, men altså innenfor normale rammer. Mange er helt OK, men setter ikke inn noe ekstra. Da gir de banen til P/N.
Ja, absolutt. Flere av de “normale” guttene legger ikke inn så mye sjarm, og det gjør at det blir fort “kjedelig” og stivt og snakke med dem. Sånn sett har vel psykopater eller gutter med psykopatiske trekk flere objekter å velge mellom, fordi som du sier, hvem faller vel ikke for den sjarmen? Så det gjør jo at man enklere og raskere blir erstattet. Men det ideelle må jo være en mellomting – ikke en psykopat som flørter med alt og alle, men heller ikke en gutt som blir altfor kjedelig. Jeg merker at hvis noen fort blir pågående slik som psykopaten, så faller jeg dessverre for det, fordi jeg liker oppmerksomheten og at vedkommende er direkte og ikke går rundt grøten osv.. Men egentlig er det jo et varseltegn, fordi som regel ender det like fort som det starter.
Jeg oppdaget noe ganske sprøtt idag. Jeg har slettet alle bilder med psykopaten fra mobilen, men jeg har sendt dem til meg selv på messenger for å ha de et sted. Idag gikk jeg gjennom alle bildene på messenger hvor jeg også har andre bilder lagret, men så oppdaget jeg at alle bildene med psykopaten var borte fra samtalen. Det stod bare at vedlegget ikke var tilgjengelig. Jeg husker ikke om jeg selv slettet de for lenge siden, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke gjorde det. Så sjekket jeg innloggingsaktiviteten. Det var noe mistenkelig der, så jeg byttet selvsagt passordet. Skjønner egentlig ikke hvordan og hvorfor de bildene ble borte, det er veldig rart for jeg kan ikke huske å ha gjort det selv.
Hei! Dette spørsmålet er litt utenfor tema, men jeg håper du kan svare eller kanskje skrive et større innlegg om det 🙂 Det jeg lurer på er at selv etter lang tid med NK, hvor man ikke lenger elsker psykopaten, har følelser for vedkommende og har akseptert at vedkommende er en psykopat og alt er et spill – hvorfor blir man fortsatt påvirket? For eksempel, hvorfor er det slik at man tenker på psykopaten hver dag? Og føler seg dårlig og angstfylt når man hører at psykopaten er i et annet forhold. Eller at dagen kan bli ødelagt, hvis man blir sterkt minnet på noe som har med psykopaten å gjøre? Jeg kan fortsatt kjenne alle disse reaksjonene, selv om jeg ikke har følelser for vedkommende og egentlig nesten hater vedkommende. Likevel, er det så utmattende å bli så påvirket. Det blir nesten som tvangstanker, jo mer jeg ikke vil tenke på den tidligere mishandlingen, jo mer tenker jeg på det. Også et annet spm – Jeg føler jeg er over psykopaten nå, men jeg er ikke over den mishandlingen jeg ble utsatt for. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal legge det fra meg? Er det noe man kan gjøre for at det skal bli bedre? Også lurer jeg på, jeg var i langt forhold med psykopaten, men etter vedkommende forlot meg, forlovet psykopaten seg etter noen uker. Jeg klarer ikke slutte på hvorfor han ikke forlovet seg med meg? Ikke fordi jeg ville, det hadde selvfølgelig ikke fungert. Men var det fordi psykopaten visste at vedkommende hadde “ødelagt” meg nok, og at det ikke var noe å hente? Eller var det fordi psykopaten tenkte at jeg ikke var god nok for en forlovelse og videre giftemål?
“Det jeg lurer på er at selv etter lang tid med NK, hvor man ikke lenger elsker psykopaten, har følelser for vedkommende og har akseptert at vedkommende er en psykopat og alt er et spill – hvorfor blir man fortsatt påvirket?”
-Dette har med “det psykopatiske bånd” å gjøre, som er en ekstra sterk forbindelse og unik for en relasjon med en psykopat. Google det (eng. psychopathic bond) for å lære mer. I min bok skriver jeg også om “allnærvær” (eng. everpresence) som forklarer mye av det du opplever.
“Jeg føler jeg er over psykopaten nå, men jeg er ikke over den mishandlingen jeg ble utsatt for. Jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal legge det fra meg?”
-Du kan ikke bare legge det fra deg. Du må ta tiden til hjelp og tilegne deg kunnskap. Jeg anbefaler deg å lese hele bloggen fra begynnelsen til i dag. Du må nok sette av et par dager til det. Les gjerne også andre kilder – for eksempel denne teksten om det psykopatiske bånd https://psychopathsinlife.com/the-psychopathic-bond/
“Også lurer jeg på, jeg var i langt forhold med psykopaten, men etter vedkommende forlot meg, forlovet psykopaten seg etter noen uker. Jeg klarer ikke slutte på hvorfor han ikke forlovet seg med meg?”
-Psykopati er en tilknytningsforstyrrelse. Psykopaten bare glemmer folk, relasjonen hadde aldri noen dybde og de ser ikke tilbake på gamle vennskap med nostalgi. Derfor kan han så lett kutte ut deg og forlove seg med en annen. Psykopater knytter seg ikke til – de kobler seg på – som en parasitt. Han er ikke mer knyttet til det nye objektet enn han var til deg. Det er mulig han idealiserer henne sterkere, men det har ingenting med tilknytning eller kjærlighet å gjøre. Les og lær 🙂
Til Anonym.
Jeg har også været et langtidsobjekt og har det på samme måde som dig. Jeg har stadig svært ved at høre gode ting op min ex P . Det meste jeg høre er gennem barn og børnebørn. Her kan jeg høre at alle de ting jeg var ude for, sker igen med det nye objekt. Det nye objekt er desperat for at vide, hvordan ex P var sammen med mig fortæller min datter. Hun har allerede berettet om tavshedskure, manglende empati, alkohol misbrug m.m. Så det fortæller mig at min P er lige efter bogen ( eller bloggen ; ) ) Han gentager det samme mønster igen og igen. Mit barnebarn kom til at vise mig en video, hvor P legede sjovt med et andet barnebarn. Jeg havde det dårligt resten af dagen. Det er så mærkeligt at den pæne, sjove mand på videoen er en psykopat, der har mishandlet mig, så jeg blev så syg at jeg måtte tilknyttes psykiatrien. De fandt dog hurtig ud af , at det var ham der var syg …og jeg brugte de sidste kræfter på at komme væk. I dag er jeg mig selv, ude af medicin og velfungerende på alle måder. Han fik mig ikke knækket, selvom det var tæt på. Jeg tror det er derfor jeg har svært ved at se det glansbillede liv han forsøger at fremvise, for kun jeg kender det helvede jeg levede i. Ingen kan sætte sig ind i det, kun mennesker der har været tæt på en psykopat, som de fleste på denne blogg har været. De forstår dig.
oi, ja dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg har også hatt to relasjoner til psykopater etter å ha vokst opp med en kvinnelig psykopat til mor. Jeg så kanskje på atferden som normal, og reagerte ikke på samme måte som andre ville ha gjort på varselsflaggene.
Jeg vil begynne med å takk for en veldig fin side. Den har hjulpet meg i de siste ukene. Jeg har nylig gått ut av et forhold m en dame jeg var sammen i 9 mnd til å fra. Jeg gjorde det slutt flere ganger men jeg dro altid tilbake etter mye om å men. Jeg fikk vite tidlig at hun hadde personlighetsforstyrrelse og har vært innlagt flere ganger i psykiatri. Men da jeg ikke viste hva personlighetsforstyrrelser gjør m mennesker gikk jeg fult inn å ble forelsket. Hun var sjarmerende, flink å prate å alt så veldig bra ut i starten. Etter 1 mnd begynte hun å sette krav. Som at jeg måtte slette alle damer på fb. Fikk ikke lov å dra på fester på jobb eller gutte kvelder m kamerater. Etter jobb måtte jeg komme til henne m en gang. Så mistet kontakt m venner osv. Hun hisset seg ofte opp, hun drakk ofte og mye har skjedd disse mnd. Jeg anmeldte hun for vold, men saken ble henlagt pga det var ord mot ord. Siste gangen det ble slutt 27 mai dro jeg og kontaktet ikke henne på 1 uke. Hver gang jeg gjorde det slutt gjorde hun som de andre gangene å vred rundt på det som at det var hun som gjorde det slutt og dette gikk også igjen i mye av forholdet. Virkeligheten. Hun snudde altid på ting som skjedde og hun hadde ikke en virkeligsoppfatning som “normale” mennesker. Så mye av kranglene var pga henne. Men etter bruddet har jeg vært skikkelig langt nede. Mye spørsmål og mye tanker. Hun fikk meg til å tro jeg var syk og jeg har gått til psykolog 3 ganger etter dette. Han har forklart meg godt hva personlighetsforstyrrelse er og hvordan det er å leve med. Så mye har falt på plass. Men jeg sitter fortsatt m tomhet inni meg. Jeg har altid vært en glad gutt, men nå kjenner jeg meg ikke igjen. Jeg savner hun veldig noen dager, og jeg sitter mye alene å tenker å grubler. Har gode venner rundt meg som jeg snakker med, men jeg føler de begynner å gå lei å sier bare kom deg videre. Jeg har hatt kjærlighetssorg før men dette er mye værre. Som psykologen sa så har jeg abstinenser for hun har gjort meg avhengig av henne, noe jeg aldri har vært før! Idag var jeg så dum å sende en mld men fikk selfølgelig ikke svar. Jeg har blokkert nr hennes og på fb, men tar meg i flere ganger å gå inn på tlf for å se om hun sender. Hun sa klart ifra at hun var over meg sist vi skrev for 2 uker siden å etter kontakt m x en hennes før meg har jeg fått vite at han hadde det på samme måte. Vet også hun får seg sex partnere ganske fort etter at det blir slutt. Så nå sitter jeg her tom, savner osv mens hun lever det gode liv. Jeg har lest om NK og klarte meg bra frem til det. Hun gikk også på meg personlig vær gang vi kranglet. Mye på det seksuelle! Noe som gjør at vi gutter tar tungt. Jeg er 44 år men aldri opplevd det på denne måten. Det er som at hun kjørte meg ned å trampet på meg etter det. Jeg prøver rådene her inne men ikke altid så lett. Håper på gode råd.
Hallo Tiger. Du er ikke alene. Tomheten du merker er helt normalt etter en slik relasjon. Hold ut, les og lær, skriv gjerne om dine ups and downs i kommentarfeltet. Har du lest hele bloggen fra begynnelse til slutt? Noen andre kilder? Sett gjerne av noen dager til dette, det vil gavne deg. Ang NK så må du prøve og prøve igjen, til du får det til. Lykke til.
Jeg har en affære med en mann som er gift. Jeg kom over denne bloggen ved å google ordret “promiskuøs”, da jeg var nysgjerrig på betydningen av ordet. Jeg ser plutselig meg selv fra utsiden etter å ha vært her inne en liten stund nå, og lurer på om han jeg er med er en psykopat (den aha-opplevelsen du nevner). Affæren har foregått i 7 måneder og dette er mannen jeg har en affære med: Han er 20 år eldre enn meg, og ekstremt seksuell. Han har aldri gitt inntrykk av at han bryr seg om meg, utover at han forsøker å få meg til sengs. Han gjengjelder kjærlighetserklæringer kun når jeg har åpnet meg først, og jeg ser et mønster i at han “elsker meg” som mest rett etter en orgasme/utløsning. Jeg har brutt kontakten med han 3 ganger, og vært den som har kommet krypende tilbake alle 3 gangene. Forrige gang var det mest seriøse bruddet fra min side, hvor jeg oppriktig følte at jeg selv mente det. Da fikk jeg høre for aller første gang at han begynte å få dårlig samvittighet hjemme, og at han var helt enig i min avgjørelse om at det var på tide å gi oss. Vi hadde NK i 4 uker. 4 uker senere havnet jeg på kjøret igjen, og han var mer seksuell enn noen gang og verket etter meg. Hvor ble det av samvittigheten hjemme? Jeg er oppegående nok til å forstå at hans behov i denne affæren er ulik mine, og har for lengst akseptert det. Han søker seksuell spenning, jeg søker nærhet og omsorg. Vi møtes på midten.
Han har i løpet av disse 7 månedene stilt meg to personlige spørsmål om meg selv, ellers vil han ikke vite så mye om meg. Dersom jeg prøver å fortelle han noe litt dypere enn hva jeg skal ha til middag så avbryter han meg med å fortelle noe tilsvarende om seg selv – gjerne i en overdrevet versjon (for å virke bedre, mer interessant, viktigere).
Hver gang vi er sammen er det en ekstremt seksuell tiltrekning til stede. Jeg har aldri opplevd å være så tent på noen i hele mitt liv. Han berører meg med en ekstrem lidenskap. Mens han berører meg forteller han meg at han prøver å ikke berøre meg, men det er ikke så lett. Når jeg søker bekreftelse på at han har savnet meg får jeg høre at han selvfølgelig savner meg, men prøver å ikke vise følelser. Når han vil ha sex med meg sier han samtidig at han prøver å holde seg i skinnet, men det er ikke så lett. Jeg ender alltid opp med å gå ut av situasjonen med en følelse av at jeg ikke er verdt så mye, at jeg er den eneste som føler noe dypere ovenfor den andre, og at jeg føler meg mer nedtrykt etter et møte med han. Alt dette selv om han forteller meg at jeg er den mest sexy jenta han har vært med og viser et oppriktig begjær ovenfor meg, og jeg egentlig burde svevd på en sky.
Vil du si at denne mannen er en psykopat basert på de korte trekkene jeg har nevnt her? Eller er det bare en helt normal mann som kun er ute etter sex, men holder det gående så lenge som mulig ved å ikke innrømme at det bare handler om sex? Jeg er forvirret, og jeg kommer meg ikke ut av dette.