Nå er det jo ikke alltid du vet at det er en psykopat som bistår deg. Leserne av bloggen har nå innsikt i hvem de må være påpasselige med, men ellers i samfunnet så er mange fortsatt uvitende.

Til sistnevnte så har jeg to raske tips om hvem du ikke bør be om hjelp.

• Mennesker som nødig vil hjelpe deg, til tross for at de står deg nær, det være seg venner eller slektninger. De finner enten 1) alltid en unnskyldning for ikke å være tilgjengelige, 2) stiller så mange betingelser for å hjelpe deg, at du føler det er lettere å klare deg selv, eller 3) du har så stor respekt for dem (les: frykt) at du ikke våger å spørre dem om assistanse.
• Det motsatte: mennesker som så gjerne vil hjelpe at du opplever det som påtrengende.

Det er sistnevnte gruppe man mest sannsynlig vil støte på i en hjelpesituasjon, tatt i betrakting av at den første gruppen gjør seg selv så utilgjengelige.

I sistnevnte gruppe så befinner det seg både mennesker du kjenner godt, og fremmede. Fremmede “hjelpere” kan være nye naboer som er så ivrige med å hjelpe deg med flyttelasset at du nesten føler du har flyttet inn hos dem. Man skal være forsiktig med å stemple fremmede som p/n, men som en hovedregel – for sikkerhetens skyld – så stiller jeg et rødt flagg ved overdreven vennlighet. Mennesker som er så ivrige etter å hjelpe at de nærmest tar flytteeskene ut av hendene dine, vil i ni av ti tilfeller på en eller annen måte kreve en gjenytelse. Dette slår nesten aldri feil. Ofte er det snakk om naboer som ikke er så godt likt av resten av nabolaget, og nå trenger de allierte og vil innynde seg hos nye naboer som ennå ikke kjenner dynamikken i borettslaget/gaten. Det kan også være snakk om trengende mennesker som fremover vil dukke opp daglig på din dør for å prate. Og med “prate” mener jeg lange monologer om hvor synd det er på dem eller om hvor dårlige mennesker de andre naboene er. Det spiller ingen rolle hva de snakker om, for uansett tema så vil det tappe deg for energi. Energi du trenger til andre ting.

Som mange av dere vet så har jeg nylig flyttet selv. Det er derfor ikke tilfeldig at jeg bruker nettopp flytting som et eksempel. Og jeg opplevde i den forbindelse en situasjon. En nabo med hund kom forsiktig opp til meg. Han virket litt sjenert, men smilte sjarmerende. Jeg inviterte ham til å bli med, for jeg var på vei til en åker bak mitt nye hjem for å kaste ball med min egen hund. Jeg syntes det var fint at de to hundene kunne bli kjent, siden vi var naboer og hundene uten tvil kom til å støte på hverandre.

I starten hadde jeg en ping-pong samtale med mannen, slik samtaler med nye bekjentskaper skal være. Man viser interesse for hverandre annenhver gang, og vekselsvis stiller – og svarer på – spørsmål. Men dette varte i maks ti minutter. Deretter startet en eneste lang monolog fra mannen, som snakket både på inn- og utpust. Etter tyve minutter hadde jeg hørt om alle hans skader og hvor høye stillinger han hadde hatt. Etter tredve minutter hadde jeg hørt om hvor forferdelige alle hans ekser var. På det tidspunktet merket jeg at jeg begynte å bli sliten, og for fortsatt å ha energi til mine gjøremål resten av dagen så sa jeg “jeg må gå, jeg venter en telefon” og tok hunden min og gikk inn til meg selv. Jeg var faktisk nødt til å avbryte ham midt i en setning, for han ga meg for harde livet ingen mulighet til å hoppe inn i samtalen på et naturlig sted. På det tidspunktet var jeg blitt moderat irritert, akkurat nok til å være revnende likeglad med hvordan han oppfattet min avvisning.

Hadde jeg latt denne mannen snakke fritt i tredve minutter til, så måtte jeg lagt meg ned på soafen da jeg endelig kom inn til meg selv, og de praktiske gjøremålene jeg hadde planlagt måtte utsettes til en annen dag. Men der er jeg ikke lenger. Jeg lar ikke lenger folk spise av meg på den måten. Jeg er ingen gratis buffet. Og det skal heller ikke du være.

Igjen – dette trenger ikke være p/n, men det spiller ingen rolle. Det er likevel sterke røde flagg.

Men nå skulle dette innlegget handle om hjelp fra en p/n, så tilbake til det.

Gruppe to – den overivrige hjelperen.

Som sagt kan det være snakk om nye bekjentskaper. Men som regel vil det være snakk om mennesker vi allerede kjenner godt, som står oss nær, og som vi allerede mistenker er dysfunksjonelle. I tillegg har de mest sannsynlig tidligere hjulpet oss, og arbeidet inn en dynamikk hvor vi har latt dem dominere oss.

Hva kjennetegner hjelp fra en p/n?

• Den er invaderende. Du har som regel ikke bedt om den. En p/n vil overta prosjektet (hva nå enn det er – fyll inn det som passer) under påskudd av å hjelpe deg. I tilfeller hvor du er i ferd med å flytte, så vil p/n ganske snart kjenne ditt nye hjem bedre enn du gjør. Du vil oppleve det som om det er ham eller henne som har flyttet inn, og du bistår dem.
• La oss bli stående litt i opplevelsen av at p/n kjenner ditt nye hjem bedre enn du gjør. Du har kanskje gledet deg til å bli kjent med ditt hjem i ro og mak, men nå får du følelsen av at du må skynde deg, for å komme p/n i forkjøpet. Du synes det er pinlig hver gang p/n kommer inn og forteller deg “visste du at du har minst fem fuglehus på eiendommen? Visste du at det ene er falt ned?”, og du beklemt må svare “nei, det visste jeg ikke”. Eller hva med denne; p/n: “vet du egentlig hvor stor eiendommen din er?”. Du: “jeg har ikke finstudert oppmålingen, jeg tror eiendommen går bort til trærne der”. P/n: “nei, den går enda lenger. Jeg har ringt til kommunen, og jeg har snakket med naboen”. Du får en fornemmelse av at dette ikke er et velment ønske om å opplyse deg, men en konkurranse.
• Du oppdager at hjelperen ikke gjør ting slik du ber om. Bildet blir ikke plassert på soverommet slik du ba om, men i stuen. Gressklipperen blir ikke ladet i uthuset, men i entreen. En p/n kan til og med finne på å male veggen i en annen farge enn du har instruert. En p/n vil konsekvent gå mot dine instrukser. Fordi de hjelper ikke for å være til hjelp, de hjelper for å kontrollere. De vil heller aldri gjøre slik du ba om hundre prosent, fordi de tolker det som å følge ordre. Og det er de i egne øyne for viktige til å gjøre – og du er for uviktig. Ofte orker du ikke å ta konfrontasjonen, selv om du innerst inne vet at du har grunn nok til å kaste vedkommende ut av huset. I stedet ser du mellom fingrene og tenker kanskje “jeg får bare male over selv, i den fargen jeg vil ha”. Og ofte våger du ikke å gjøre dette heller, fordi du vet du vil måtte avlevere en forklaring på et senere tidspunkt; “nå, så du likte ikke fargen jeg malte? Hva var galt med den og mitt arbeid?”. Så du lar fargen bli stående.

Det er ikke tilfeldig at p/n “hjelper” på denne måten. Det ligger mye manipulasjon og devaluering bak. Men først og fremst så er det bare slik p/n er. Det er noe du må regne med kommer til å skje hvis du aksepterer hjelp fra en p/n venn, forelder, sønn eller datter.

Så hva kan du gjøre? Du kan selvfølgelig avtakke hjelpen. Men hvis du gjør det, så forbered deg på kamp. Ja, du leste riktig. Med en p/n så må man faktisk argumentere – og unnskylde – for hvorfor man ikke trenger hjelp! Hvis en p/n har bestemt seg for å involvere seg, under dekke av “hjelp”, så er det vanskelig å bli kvitt dem.

Men du kan også kjøre på og utnytte dem så mye du kan. Og uten dårlig samvittighet. Det følger tross alt mye jobb med å flytte, og en p/n har som regel masse energi (for øvrig vil også deres energinivå bli brukt mot deg – for du er i deres øyne lat).

Men da må du også være klar over hvorfor en psykopat eller narsissist plutselig er så hjelpsom. For en ting er sikkert, de hjelper deg ikke av altruistiske årsaker.

Hvis en p/n får gjort ting raskere enn deg, så tolker de det som regel som at uten deres hjelp, så hadde tingene aldri blitt gjort. De har heller ingen forståelse for at du prioriterer annerledes enn dem. Kanskje er det viktigere for deg å få det administrative unna før det praktiske. Kanskje er det viktigste for deg å få et beboelig soverom, og at stua kan vente. Kanskje er det uvesentlig for deg at et par av flytteeskene står uåpnet i et par uker. Kanskje til og med et par måneder. Det spille ringen rolle hvor lenge, så lenge det er ditt valg. Men en p/n vil rive dem opp og med det samme begynne å plassere tingene rundt forbi. Og de forteller deg ikke hvor. Du kan derfor gå og mangle ting som du i utgangspunktet hadde kontroll på, fordi p/n har tatt seg friheten og plassere dem på steder du ikke vet om – i ditt eget hjem!

Og her må du være forberedt på at p/n forteller andre hvor uvurderlige de har vært i flytteprosessen. Du hadde nemlig ikke klart deg uten dem! De vil fortelle sine venner at du mest sannsynlig fortsatt hadde bodd i esker om ikke det var for dem. På den måten klarer de å fremheve seg selv, samtidig som de devaluerer deg i andres påhør.

Vær også forberedt på et plutselig narsissistisk raseriutbrudd, fordi du ikke har utvist nok takknemlighet – for hjelpen du aldri ba om.

Vær også forberedt på at krav om gjengjeldelse kan komme når som helst, også tyve år senere. Hvis det er snakk om dine foreldre, så vil de kreve tilbakebetaling når de svekkes av alderdom og selv trenger praktisk hjelp. De vil bruke “husk hvor mye jeg hjalp deg” til å piske deg rundt i årevis, etter deres pipe. Vær forberedt på å til enhver tid måtte slippe hva du har i hendene for å ile dem til unnsetning. Og du kan bare glemme å påpeke “ringte du meg klokken tre på natten for å minne meg på å vanne plantene?”. De vil alltid ha en unnskyldning for hvorfor. Og den vil alltid handle om hvor dum og udugelig du er, og hvor mye du skylder dem.

Til sist må du være forberedt på at en p/n er frekk nok til å påberope seg deleierskap over ditt prosjekt, som var din ide og som du har betalt for, hvis du tillater at de hjelper deg for mye, og slipper dem inn på dine enemerker. Det finnes faktisk juridiske tvister som er vunnet av mennesker som involverte seg i prosjekter de ikke hadde et eierskap over.

Så spørsmålet er, er det verdt det?

Nei, det er ikke det.

Men igjen, du kan forandre ditt tankesett. Mange av oss her på bloggen har nå kommet langt i vår rehabilitering. Enten det er snakk om ekser, nåværende partnere, søsken, foreldre, egne barn eller venner, så vet vi nå at vi skylder dem ingenting. 

Alt var en manipulasjon. De spilte på vår samvittighet og ødela vårt selvbilde for å få oss til å tro at de var en premie og at vi skulle være takknemlige som hadde dem. Men nei. Det er tvert imot de som skylder oss.

Så du har et valg.

Be aldri om deres hjelp, og takk nei hvis de tilbyr den.

Eller utnytt dem til det ytterste, uten den minste forpliktelse til gjengjeldelse.

Valget er ditt.

 

BOKPAKKETILBUD! Du får begge mine bøker “Psykopati og kjærlighet” og “Tankene mine får du aldri” for kun 460 kroner inkl. frakt (butikkpris 609 kroner), hvis du bestiller direkte av meg. Skriv til [email protected] hvis du ønsker å benytte deg av tilbudet. NB! Leveringstid vil variere, siden jeg ikke lenger er bosatt i Norge men sender bøkene neste gang jeg er i Norge for å redusere fraktkostnadene, vanligvis innen tre uker. Tilbudet passer derfor for deg som ikke trenger å få bøkene raskt. Tilbudet varer i hele 2023.