Mine tre psykopater har noen fellestrekk.
-Alle behandlet meg som skitt. Dog på forskjellig vis. En av dem gjorde det med sjarme, den andre var mest ondskapsfull, den tredje var mest åpent arrogant og foraktfull.
-Alle ble (og blir) beundret av mange, både for deres personlighet og deres faglighet. To av dem har klatret høyt karrieremessig og høster respekt og beundring for det.
-Alle klarer tilsynelatende å pleie langvarige relasjoner.
Dette er også en rød tråd hos mange lesere som kommenterer, eller som kontakter meg. De fortviler over at så få, eller ingen, oppfatter p/n slik de selv gjør.
Det er ingen tvil om at psykopaten og narsissisten kan beholde kontrollen og oppføre seg eksemplarisk, når de vil. De lurer folk i årevis. Det virker heller ikke som om det er spesielt vanskelig for dem å beholde masken på, noe de gjør for de aller fleste.
Det er derfor svært skadelig å tenke på at de ikke så noen verdi i å gjøre det med oss. Det er en virkelig “selvbilde-knuser”.
En av grunnene til at NK er så viktig, er fordi det er skadelig å se hvor beundret og vellikt p/n er. Det kan virke som om det kun er du som har sett hva som befinner seg bak masken. Hvorfor lot p/n kun deg se dette?
Det er også dårlig for din rehabilitering å se det motsatte – hvor fint p/n synes å behandle alle andre enn deg. Ikke kun den nye partneren, men også venner og bekjente får kjærlige hilsener på SoMe. Min siste p/n kunne ikke engang nedverdige seg til å like noe av hva jeg la ut på facebook. Andre fikk derimot både hyppige kommentarer og likes. Det var underlig å bivåne i en tid da han var spesielt opptatt av meg og daglig ville gjøre aktiviteter sammen med meg. Den gang trodde jeg det handlet om at han ville skjule sine homoseksuelle tilbøyeligheter – at vårt forhold var “vår hemmelighet”, men det var kun min egen rasjonalisering og hadde ingenting med virkeligheten å gjøre.
Det er i dag ingen tvil om at jeg skulle nedbrytes. Spørsmålet er hvorfor. Jeg hadde ingen historie med p/n før dette. Det handlet derfor aldri om hevn fra hans side, for noe som hadde skjedd en gang i fortiden. Han ganske enkelt bare umiddelbart bestemte seg for å bryte meg ned, første dagen han så meg.
Jeg vil her presentere noen tanker om hvorfor de ikke ønsket å behandle oss pent, selv om de var fullt i stand til det.
- Aller først er det viktig å erkjenne fakta. Det skjedde. De behandlet deg verre enn andre. Slutt å lete etter tegn på at også andre ble behandlet dårlig. Du vil av og til finne dem. Men ofte vil du oppdage at ingen ble behandlet så dårlig som deg. Etter bruddet med min siste p/n så ble jeg en detektiv. Jeg forhørte meg blant våre felles kjente. Jeg spurte hva deres inntrykk av p/n var. Jeg forstod raskt at ingen av dem hadde i nærheten av den samme dårlige opplevelsen som jeg hadde. De fleste – alt fra kolleger og sjefer til venner og familie – hadde ingenting negativt å si om ham. De mest godvillige forsøkte å komme meg i møte med noe negativt de hadde observert. Men det var kun snakk om småting – dårlige sider enhver kan ha. Det eneste jeg risikerte med mine forhør var at jeg selv ble stemplet som en sverter. Det var meget tungt å oppleve, men jeg måtte akseptere at det var ikke på den måten jeg ville få sinnsro. Og jeg ble selvfølgelig også konfrontert med den ubehagelige muligheten for at jeg tok feil, at han faktisk var en kjernekar, og at jeg i så fall selv hadde lagt til rette for forakten jeg ble utsatt for.
- For å forstå hvorfor du ble utsatt for slik forakt, så må du forstå psykopatens psyke og natur. Det krever at du selv studerer emnet og bruker empatien din til å gå i psykopatens sko. Og her må du legge selvmedlidenheten til side og gjøre en egeninnsats for å tilegne deg kunnskap. Da vil du lære at for psykopaten så er alt en konkurranse og alle er konkurrenter. Det er derfor svært sannsynlig at du på en eller annen måte representerte en trussel.
- Trusselen du representerte kan ligge hvor som helst innenfor makt, faglighet, økonomi, sosiale eller personlige ferdigheter. Her må du selv reflektere over hvorfor din p/n betraktet nettopp deg som en trussel. Men for normale mennesker, som ikke tenker slik p/n gjør, så kan den være vanskelig å se.
- Ofte handler trusselen om personlige egenskaper. P/n har en spesiell forakt for snille og empatiske mennesker. I deres øyne så er empaten patetisk; “tenk å være så naiv og godtroende. NN fortjener å bli utnyttet, mobbet og forkastet”.
- I tillegg til å være konkurranseorientert, så er p/n også svært misunnelig. Hvis noen har noe som p/n selv mangler, så skal det ødelegges. Det kan være en flott bil, et pent hus, en god ferie, eller en hjertegod personlighet. Så de samme egenskapene som p/n forakter, er de også misunnelige på.
- Når det gjelder empatiske egenskaper, så handler det om egenskaper som p/n ganske enkelt ikke forstår, for de har dem ikke selv. De blir fascinert og tiltrukket av empaten, men ikke på den gode måten. Det handler om et rovdyr som lukter et godt bytte. P/n vil gjerne benytte seg av empatens sjenerøsitet. De vil gjerne selv stå i empatens rampelys og være den eneste mottakeren av omsorgen empaten tilbyr. Men det handler ikke om kjærlighet til empaten, det handler om løven som vil fråtse i det beste kjøttet og derfor jager alle de andre sultne dyrene unna. Her kommer isoleringen av objektet inn. Isoleringen og intensiteten handler om at ingen annen skal få tilgang til kjøttet. Psykopaten vil ganske riktig ha objektet for seg selv. Dessverre oppfatter objektet dette som en form for besettende kjærlighet. Men nei, det handler om fråtsing. Og som vi vet – det var aldri meningen at sebraen skulle overleve løvens fråtsing.
- Samtidig mistenker p/n at empaten “faker” empatien og omsorgen, fordi det er hva p/n selv gjør. Husk at de – akkurat som vi alle gjør – tror at andre er som dem. De går derfor “all in” for å avsløre at empaten er en bedrager. Derfor blir objektet hele tiden testet og latterliggjort. Det er her hovedårsaken til nedbrytingen av objektet ligger.
Glem din lengsel etter psykopaten. Målet med rehabiliteringen må være å reparere ditt selvbilde. Å bli utsatt for forakt fra en eller flere p/n krever virkelig sin mann (og kvinne). Og sannheten hjelper ikke nødvendigvis på din opplevelse av egenverd. Ditt selvbilde er noe du må bygge opp selv i stedet for å legge i hendene på andre. Noen av oss har hele livet vært utsatt for p/n som vil bryte oss ned. Det sier seg selv at å knytte selvbildet til deres aksept har vært en katastrofe for vår egenverd. Men kunnskap er frigjørende, fordi man slutter å tro på fantasier og vrangforestillinger.
Kjære lesere, det er juni og spleis-måned. Har du hatt nytte av bloggen? Bidra da med et beløp som du selvfølgelig bestemmer selv. Alle som gir 500 kroner eller mer får en gave. Midlene brukes til kommende års markedsføring, slik at bloggen kan nå ut til nye objekter. Det er kun i juni jeg ber om midler. Resten av året slipper dere “pengemas”.
Støtt spleisen her https://www.spleis.no/project/326686
Det er bare spot on det der. Der er dog noget jeg gerne vil tilføje. Jeg havde det akkurat som dig, Daniel. Hvorfor ser vores fælles venner ikke det jeg ser, hvorfor forstår mine veninder ( som også var ven med P ) ikke, at jeg bliver mishandlet. De forstår at P er sur, snakker grimt og nedværdigende til mig…men de undskylder ham, eller forsøge at gøre det normalt…alle har jo dårlige dage, han er træt, han har haft en hård nattevagt osv. selv da jeg forsøgte at komme væk, sagde de..vil du virkelig bo helt alene, så langt væk, er du nu sikker…I har jo også gode dage. De forstod det ikke. Da det langt om længe lykkedes mig at komme væk fra ham, fik han hurtigt en ny. Hun kom ind i vennekredsen og passede ind der…jeg havde ikke fundet en ny, passede ikke ind i parmiddag, par rejser osv. mere. De inviterede også både mig og P ( feks nytårsaften ) de lod det være op til os, hvordan vi klarede det. Jeg trak mig . Efter ca fire år gik det forbi med det nye objekt og det næste. Så gik “ vennerne” så langt som til at sige…jamen der er jo noget med ham. Jeg har dog trukket mig gradvis væk fra de venner ( efter 20 år ) jeg har det bedst sådan, kan jeg mærke.
Her den anden dag, skrev en ven…jeg mødte din ex og en ny dame i går ( på et sted jeg kom meget med min ex ) han var nu på mountainbike og de var ude og bade, han var rigtig i hopla. Jeg fik det dårligt..der havde jeg været så mange gange, hvor han havde været sur og tvær og ødelagt min ferie og nu var han i hopla…. Det tog dog kun en halv dag denne gang og jeg ved, at næste primaobjekt vil se maskefaldet også…det er bare et spørgsmål om tid.
Indtil da, kan han fare rundt med nye hobbys, nye damer . Jeg har min dejlige lejlighed, familie og fred og ro. Det får han aldrig..han jagter evig og altid NF …jeg kan reflektere og nyde noget, den evne besidder han ikke…
Ja, mest sannsynlig så vil den nye partneren også se et maskefall. Det jeg imidlertid ønsker med teksten, er å legge inn en mulighet for at den nye partneren IKKE kommer til å se et maskefall, ihvertfall ikke i samme grad som vi gjorde. Og at vi eks objekter både må og kan leve med den ubehagelige opplevelsen av at vi ble behandlet dårligere enn alle andre.
“Jeg fik det dårligt..”
“Det tog dog kun en halv dag denne gang..”
Jeg føler dig. Det har ikke været nemt, har det vel.
Godt gået, Mary. Godt gået.
“PSYKOPATER KAN OPPFØRE SEG BRA HVIS DE VIL. SÅ HVORFOR BLE DU BEHANDLET SPESIELT DÅRLIG?”
Selv tenker jeg svaret er enkelt. Fordi de kunne.
Vi som er normale, behandler ikke andre dårlig. Fordi vi ikke vil.
Giftige mennesker behandler andre dårlig når de kan slippe unna med det. Fordi de vil. De får utbytte av det.
De behandler andre ‘godt’ når de ikke kan slippe unna med annet og når det gavner dem selv på et eller annet plan.
De kan ikke behandle for mange åpenlyst dårlig, for det vil spre seg, slå tilbake på dem selv og ødelegger tilgang og spillerom.
Derav også hele repertoaret av falske lureteknikker.
Vi som har gode egenskaper og tar relasjoner på stort alvor, har ofte for høy toleranse, utholdenhet, lojalitet, optimisme. Vi har ofte stor lengsel og udekkede behov. Og sist, men ikke minst, manglende, tilstrekkelig erfaring med, mengde av og normale referanserammer til helt sunne, stabile, alminnelige, nære relasjoner.
Og dette er vi gjerne ikke klar over.
Så det er ikke noe feil, dårlig eller mindreverdig med oss. Tvert i mot. Vi er flotte folk antakelig godt over snittet. Men det tror vi ikke helt på selv. Og vi er dårlig vant. Så vi avviser sjelden, krever lite, gir veldig mye, tåler mye, jobber hardt og gir ikke opp.
Så der ligger skjulte skatter.
Og vi får ikke sett og møtt og tatt imot partnere som vet å verdsette dette. Fordi vi er så opptatt av å parere og håndtere alt som er vanskelig.
Som livet vårt inneholder fordi vi ikke er hele, ikke har dekkede behov, ikke har sunne referanser, ikke har normal grensesettingsevne – og familien/nærmeste krets er full av giftige/smågiftige personer som suger energi og overskudd av oss uten at vi vet det, og vi er så vant til det at vi tror det bare er oss og sånn vi er.
Men vi er flotte folk. Og de giftige er raske på ballen når de ser gullhøna de egentlig overhodet ikke er kvalifisert til å få og beholde. Der kan de få ekte vare og samtidig slippe unna med å gi lite eller være dårlige. Det er billigsalg. Et kupp.
Mange kloke tanker her.
For meg var det viktigste i innlegget det siste avsnittet.
I voksen alder må jeg selv bygge meg opp mentalt og fysisk helt fra grunnen av etter å ha vært på bunnen i flere år. Bygge opp meg og bygge et annet liv.
Her kjenner jeg at jeg trenger deres hjelp mest.
ja det der med at andre blir behandlet så mye bedre er en farlig observasjon for oss utsatte, når vi ikke skjønner hvorfor. Når du sitter i relasjonen er det ikke så innlysende for oss å se at det kommer av misunnelse, og at de prøver å kontrollere og manipulere oss for å få sine ønsker og behov, jeg hold på å si tilfredsstilt, men det blir de jo aldri, men dekket der og da kanskje. Det er viktig å få viljen sin iallefall. Vi føler oss ikke priviligerte av slik behandling, så det er ikke nærliggende å tolke det som misunnelse. Når du er en skygge av deg selv og føler deg som et vrak tar vi det mer personlig og går innover i oss selv. Før man kommer seg ut og innfører NK. Da ser man ting mer og mer tydlig.
Til Sabr.
Nej det har været udfordrende, men lærerigt. Heldigvis har jeg haft Daniel .. til at støtte, trøste og bakke op .. sammen med kundskab og viden om, at andre har været igennem det samme . Bare det at finde ud af, at tingene havde navne.. tavshedskur..idealisering.. devaluering.. forkastning .. ikke at forglemme hoovering ..ALT passede bare .. skræmmende og opløftende på samme tid. Jeg kan ikke takke Daniel og denne blog nok. Det har virkelig været min livline i mange år ( 6 år tror jeg) kundskab er vejen frem og jeg håber virkelig at al min viden og oplevelser, kan hjælpe andre væk fra en psykopat . Så er der mening med den galskab jeg har været i, i mange år. Min P har virkeligt taget mange gode år af nit liv, men bare jeg kan hjælpe 1-2 personer væk fra en psykopat .. har det været det værd.
Brug ikke dit liv sammen med en psykopat , livet er meget nere værd en det ..det lykkedes for mig, så det kan også lykkes for dig. Held og lykke ❤️
Mary:
Jeg glæder mig meget på dine vegne. Tak for at du fortsætter med at dele med os, og mange tak for din omsorg og de gode ord.
Jeg lever alene med børnene. Jeg bad om separation i 2019, blev derefter skilt efter det obligatoriske år. Jeg mistede helbredet fuldstændigt og gradvis også arbejdsevnen. Har haft svær cptsd siden. Det har været tortur.
Der var to p/n samtidig. Hjemme og på arbejdet. De to mænd jeg har oplevet mig nærmest og haft er tillid i mit voksne liv. Jeg har så erkendt, at min familie også.. Jeg har nok været omgivet af det hele mit liv. Jeg er fortsat i rehabilitering og uden arbejdsevne. Jeg gør mit bedste. På trods af det meste. Det går fremad. Langsomt. Men jeg er endnu ikke fri for sjælelig tortur.
SarahB: Nei, når man er i relasjonen er det nok nær umulig å forstå hva som egentlig foregår. Mange av oss hadde i lang tid etter bruddet fortsatt problemer med å sette fingeren på på hva som egentlig var galt eller å nevne enkelltting som var utslagsgivende. Det hørtes upesifikt og for lite ille ut når man forsøkte å sette ord på det hvis noen spurte.
Hvordan går det hos deg, Anonym?
ja det er vanskelig å få andre til å forstå hvordan man har det. Nå når jeg har hørt om de flyvende apene, forstår jeg jo hvor mye de bidro til å holde meg fast.Litt venn her og litt venn der, og informere og smiske. og så vende meg ryggen når jeg forlot han. For et spill! Det var noe av det verste, å bli dolka i ryggen av folk du hadde kjent i mange år.
Delta gjerne på livestream om flygende aper i morgen kl 20 på youtube. Dog handler det om flygende aper på politisk nivå, men flygende apers natur vil bli diskutert.
Jeg hadde ikke sjansen til å delta i går.
Dere som gjorde, må gjerne nevne hvis det var noe spesielt dere bet dere fast i som dere gjenkjente og gav mening i deres livsopplevelser.
Kommer på minst tre faktorer her:
Nærhet/avstand. Tror faktisk de kan være veldig sympatiske mot mer overfladiske bekjentskaper som ikke krever noe særlig.
Fasade. Kjempeflinke til å nettopp skape en fasade hvor alt er verdens fineste og flotteste.
Og privatliv. Å brette ut om alt mellom oss hadde bare føltes feil, selv om en del av meg ønsker å advare andre. Og mange rundt ham vet ikke at jeg fantes i livet hans en gang.
Alt trenger ikke å være bra med andre heller. I ettertid synes jeg det virket som om han tok en del av vennene sine for gitt… Men tror det er partneren som får mest stikk og manipulasjon.
Ja, jeg mener du har rett, ut fra min erfaring med flere. De kan absolutt være sympatiske og til og med over tid. Men så blir man tatt på senga av at det plutselig endrer seg i en senere situasjon.
Det jeg har reagert mest på, er at ting ikke henger sammen. At det ikke gir mening uten at man selv rasjonaliserer for dem, forestiller seg at det må være en faktor x eller ukjent og uutalt grunn.
At reaksjoner ikke passer med situasjon/person/historikk, proporsjon, det man kjenner til fra før av både dem selv og ellers fra alle andre mennesker man har møtt i livet sitt.
At atferden er avvikende.
Andre mennesker oppfører seg etter visse mønstre, venn som ‘uvenn’ , men med disse er mønsteret at det ikke er noe, eller sagt motsatt, mange forskjellige mønstre i samme person. Andre mennesker kan både svinge og bruke hele følelsesregisteret, man kan like eller ikke like det, men man ser på en måte klart og tydelig hvorfor og kjenner seg ikke forvirret.
Her er det motsatt. Det er avvik. I det ene øyeblikket gir det hele full mening, i neste ingen mening. System, så plutselig store, uventede unntak eller diametralt motsatt atferd. Ofte ut av det blå og uten noen klar, begripelig grunn. Som aldri kommer for dagen. Så tilbake til vanlig igjen. Og sånn går det liksom i syklus.
DET er ikke normalt.
Jeg vet ikke om dette ble veldig uklart, siden jeg ikke gir eksempler.
Til Sabr. Jeg forstår godt hvad du nener. Problemet er bare, at andre ikke forstår hvad vi mener. De prøver at normalisere det unormale.. og det kan man ikke. Derfor føler man sig .. all alone in the World . Lige indtil, man finder denne hjemmeside. Og pludselig giver alt mening. For mig var det vildt at opleve , at tingene havde navne.. ordsalat . Silent treatment osv.. ja det var nærmest uhyggeligt . Jeg læste og læste og kunne næsten ikke holde pause. Det var vildt, at jeg endelig fandt nogen ( måske mange ) som havde oplevet det samme som mig. Endelig var jeg ikke alene mere og jeg kunne læse herinde og få gode råd. Det hjalp mig så meget . Håber virkelig, at andre også får den hjælp , jeg føler jeg har fået her . Tak til alle ❤️
Tusind tak for at du er den, du er, kære Mary. Din omsorg varmer. ❤
Jeg blir fremdeles ikke klok på meg selv og de tankene jeg har overfor min p/n. Når jeg gjør det som forventes av han er alt fryd å gammen, men når jeg svarer oftere og oftere får jeg enten “det mørke blikket”, som kan stirre så intenst på meg eller så snakker han forbi meg og til andre i rommet. Når jeg sier f.eks. at dette er ikke min oppgave, fordi han forventer at jeg skal hjelpe han (og ikke omvendt) så sier han på en trist og sårbar måte, “hvorfor sier du sånt?” så er han “lei seg” resten av dagen. Gjør jeg det jeg har mest lyst til en dag kan du være sikker på at jeg får høre hvor dårlig jeg er til å prioritere. Hvis man ikke gjør noe fornuftig (arbeid),men f.eks. tar med barna på stranda, så er det galt. Hvis man sier at man vil reise bort for å komme seg til hektene så får man beskjed at det kan vi gjøre når alle sammen kan dra, og ikke bare jeg.
Det blir stadig mer og mer etterligning, hvis jeg er sliten får jeg høre, du ser sånn ut, også lager han sur grimase. Når jeg svarer at jeg er sliten, så sier han du ser så sur ut. Hvis jeg forklarer at jeg ikke har mer energi til å bidra med alt han vil jeg skal gjøre, så svarer han at jeg oppfører meg så rart.
Konklusjonen min er at hvis jeg skal leve sammen med en person som skal behandle meg bra så skal alt gå etter hans pipe. Skal jeg unngå silent treatment på dagesvis, så er jeg med på alt han sier og sier meg ikke uenig. Jeg skal ta hans parti uansett, og skal ikke motsi eller snakke han ned på noe som helst måte. Da blir dagene OK.
Men det er ikke OK, og det har jeg lest meg til mer og mer og jo mer jeg tester ut grensene (som egentlig bare er å reagere på en normal måte har jeg funnet ut) så reagerer han på en veldig ubehagelig måte. Han liker det IKKE. Jo mer selvstendig og glad jeg virker,jo mer rart ser han på meg. Akkurat som om han leter etter å finne ut hva jeg har gjort galt.
Men jeg gjør endringer hver dag, tester ut grensene, lever med ubehaget og ser at jeg kanskje må starte å innse at jeg ikke vil kunne endre hans tankegang og hans ego som tilsier at ingen skal tråkke på han, men han kan si og gjøre alt som måtte falle seg inn ovenfor andre . Ble langt dette, men måtte bare få det ut!