Mange av oss som tenker tilbake på langvarige relasjoner med psykopater og narsissister, enten det er snakk om partnere, venner eller slektninger, blir slått av noe påfallende. Vi blir selvfølgelig slått av mange ekstraordinære ting etter en slik relasjon. En av dem er hvor dårlig rådgiver psykopaten var, som om han eller hun overhodet ikke kjente våre behov eller forstod våre egenskaper. Det er ihvertfall slik vi opprinnelig unnskyldte vedkommende; at de mente vel, men kjente oss for dårlig til å hjelpe oss. Kanskje kunne vi strekke oss til at de var egoister som ikke lyttet til oss, men som aldri ville skade oss bevisst.
Senere går det opp for oss hvor pågående de var. De hadde en mening om alt, inkludert om våre liv og om ting de umulig hadde forutsetninger til å uttale seg om. Faktisk var det irriterende hvordan de blandet seg inn i alt mulig. De insisterte på at de visste bedre enn oss, hva vi burde bruke vår tid og våre penger på. Men bevisst ondskapsfulle? Nei, den sitter for langt inne.
Men når vi tenker enda hardere etter så virker det som om de bevisst sendte oss på ville veier.
En datter fortalte hvordan hennes mor oppmuntret henne til uhemmet pengebruk, selv om moren visste at datteren var enslig og i en usikker arbeidssituasjon. Datteren opplevde at moren så skjevt til henne og oppfattet henne som gjerrig når hun ikke kastet bort penger på nips og ubrukelige ting hvis de tok en bytur eller dro på ferie sammen. Datteren følte seg nesten presset til å bruke penger når hun var sammen med moren, og begynte å vegre seg for å gjøre aktiviteter med henne som innbefattet shopping. Hun trodde det var fordi moren ikke hadde økonomisk begrep, da faren hadde en god inntekt og moren derfor aldri trengte å bekymre seg om slikt. Moren sa alltid “du må jo unne deg noe, du unner deg aldri noe”, noe datteren stilte seg undrende til da hun som regel kjøpte det hun ønsket seg, nettopp fordi hun var nøysom og hadde råd.
En mann fortalte hvordan hans kamerat ville han skulle blåse sin økonomi på en dyr bil, selv om kameraten visste at mannen sparte sine penger til videreutdanning eller omskolering. Kameraten ga seg imidlertid ikke og maste om bilen hver gang de møttes, selv om mannen mer enn en gang hadde sagt tydelig ifra om at en ny bil ikke stod på agendaen. Kameraten hadde ingen personlig gavn av at mannen skulle kjøpe bilen, og mannen fortalte “jeg forstår ikke hvorfor han var så opptatt av den bilen, det var som om hans eneste mål var at jeg skulle pådra meg dyp gjeld, som om han ikke likte at jeg hadde en ryddig økonomi eller kanskje ikke ville at jeg skulle ta den utdannelsen”.
En kvinne forstår i dag hvordan hennes far rådet henne til å ta en utdannelse som overhodet ikke passet til hennes interesser eller egenskaper, og dermed en jobb hun aldri trivdes i. Hun fulgte rådet for å blidgjøre faren, men i mange år etter var hun plaget av hva hun oppfattet som en bortkastet karriere og et talent som aldri ble fullbyrdet. Hun kunne blitt noe større og bedre hvis ikke faren hadde vært så ensporet og nesten truende. Hun husker tilbake til den gang hun skulle velge utdannelse, det lå i luften at hvis hun ikke fulgte farens ønske så kom han ikke til å støtte henne økonomisk under studiet.
Kan det stemme at disse menneskene, sågar egne foreldre, ønsket å se oss mislykket og bankerott? Hvis det er snakk om en psykopat eller narsissist så er svaret ja. Det er flere grunner til dette;
- Når objektet synker så flyter psykopaten opp. Psykopaten næres av objektets lidelse og energi. Det motsatte skjer også; når objektet flyter opp så synker psykopaten. Objektets lykke og suksess fungerer som gift for psykopaten. Har du sett filmen “It” hvor morderklovnen vokser av objektets frykt, men svinner hen til en liten ufarlig dukke når offeret ikke lenger frykter den? Det er nettopp det som skjer. Psykopaten kan aldri sameksistere med objektet på samme nivå. I en normal relasjon bygger begge hverandre opp. Det går ikke sammen med en psykopat.
- Misunnelse driver psykopaten. Hvis et objekt har en god økonomi så oppfatter psykopaten det som om objektet er mer vellykket. Det fungerer ikke i psykopatens grandiose verden, der ingen andre skal ha mer eller større enn ham/henne.
- Psykopaten elsker å manipulere, svindle og narre. Andres liv og framtid er en lek for ham/henne. Hvis psykopaten klarer å lure noen til å lytte til deres råd og handle etter dem, så vokser de av at de har makt og overbevisningsevne. De føler seg smartere enn objektet. Det kan dreie seg om alt fra å investere i dårlige aksjer til valg av livspartner. En psykopatisk forelder eller venn kan overtale objektet til å gifte seg med en partner som overhodet ikke er en god match. De gjør det blant annet med tåkelegging; “han slo deg men han er god på bunnen, han er så livredd for at du skal forlate ham”, “hun var nok bare utro for at du skulle løpe etter henne, for å vise at hun er viktig for deg, hun elsker deg mest av alle”. Når det elendige ekteskapet er et faktum så vil psykopaten fortsette med å tåkelegge og på den måten legge flere dager og år til et katastrofalt samliv.
Psykopaten saboterer på flere måter; ved å få deg til å foreta valg som
- ikke gavner deg,
- som gavner dem, eller
- som direkte skader deg.
Et eksempel på sistnevnte kan være at psykopaten overtaler deg til å hoppe i strikk eller fallskjerm, vel vitende om at du lider av alvorlig høydeskrekk og at en slik aktivitet snarere vil traumatisere deg enn å gi deg en god opplevelse. Psykopaten og narsissisten kjennetegnes av sterk pågåenhet og får deg hele tiden til å gå imot din natur. Du har ofte følelsen av at “dette vil jeg ikke, det føles ikke riktig” sammen med en psykopat. Problemet er at du til slutt overstyrer din egen intuisjon fordi du blir vant til det, i tillegg til at psykopaten sjarmerer eller truer deg til å overstyre den. For eksempel vil en psykopat lett kalle deg “feig” og trykke på sårbare knapper for å få deg på glid. Normale personer gjør ikke slik, de har sperrer mot å presse andre for langt.
(Historier fra lesere er hentet fra henvendelser på e-post, konsultasjoner og fra tiden med “Hjelpetelefon”. De er anonymisert og delvis fiksjonalisert slik at involverte ikke kan identifiseres men essensen er bevart).
Husk at bloggen har en facebookside med samme navn. Lik siden for å få informasjon om nye blogger, vlogger og arrangementer.
Dette har jeg noen eksempler på fra min tid med psykopaten:
Han ville alltid ha meg med på diverse reiser, selv om han visste jeg ikke hadde råd. Dette var jobbreiser som han selv ikke betalte for, men som han tvert i mot fikk goder av, som kostpenger og oppsparte bonuspoeng slik at han opprettholdt gullkortet sitt og kunne ‘reise med stil’, i lounger både her og der.. Jeg skulle komme diltende etter og måtte betale alt selv. De dyre restuarantene som han presset på med, hvor han fikk dekket mye av jobben, spleiset vi på ved at vi betalte alt ca annenhver gang. Jeg kunne jo bare satt foten ned, men klarte det ikke da.
En gang fikk han meg til å dra etter på en slik jobbreise, helt til USA, og jeg slet med mastercardregning i over et år etter. Tenk så dum jeg var!
En annen gang, som illustrerer det siste du skrev, prøvde han å pressse meg til å ta en karusell jeg ikke ville ta. Han visste jeg hadde problemer med rygg og nakke og at jeg ikke likte sånt.
Dette var og første gang han kom med noe som lignet et romantisk utsagn, da jeg sa nei til karusellen etter mye mas: jeg ville jo ta den sammen med DEG så vi kunne gjøre noe sammen..
Når det gjelder dette med tid var jeg til og med så dum å kaste bort dyrebar søvn på å kjøre ham til flyplassen midt på natten, enda jeg bodde et stykke unna og han bare kunne tatt taxi som jobben ville dekket. Han spurte meg om dette flere uker før, som om han ville booke meg, og jeg husker at jeg reagerte på det og syntes det var en veldig rar forespørsel når han visste at jeg slet med søvnen. Ville han meg virkelig så vondt at han ønsket at jeg skulle stå opp kl 3 for å kjøre ham til flyplassen. Jeg sa ja dessverre, og gjorde det..
Er det mulig?
Jeg har også flere uendelig) med episoder ang økonomi. Hver gang vi handlet sammen følte jeg at jeg måtte spleise eller betale innimellom, og da gikk det i gåseleverposteier og jeg vet ikke hva av dyre matvarer. Han liksom slang matvarene ukritisk ned i handlekurven uten å sjekke pris. Ting jeg ikke hadde behov for men som jeg likevel betalte for.
Vi lot oss alle presse til å gjøre ting vi egentlig ikke ville sammen med psykopaten. Inntil vi ikke gjorde det lenger. Det var vårt første baby step på veien mot å bli herre i våre egne liv.
Innlegget tar opp velkjente ting, ja. Denne voldsomme greia med å komme med råd og “ekspertuttalelser” om ting de umulig har forutsetninger til å uttale seg om, og forhold de overhodet ikke har blitt bedt om å uttale seg om. Og det stopper ikke der, de vil gjerne presse og manipulere for at man skal gjøre som de mener at man skal. Det er alltid en skjult agenda bak. Noen ganger helt åpenbar, ande ganger litt vanskelig å se.
Ofte er det selvtjenende grunner til disse rådene eller oppfordringene, andre ganger ren sabotasje for at de ønsker å se deg falle til et lavere nivå. Det må jo også egentlig sies å være selvtjenende, fordi de da, som det står i innlegget, selv rykker et par hakk opp. Andre ganger er det råd/oppfordringer som blir gitt fordi de i sin selvgodhet er overbevist om at deres (subjektive) meninger er en allmengyldig sannhet. F.eks hevde ovenfor en mor at den maten hun gir barna sine er helt feil, selv om moren holder seg til et alment akseptert kosthold. Det er frekt og et uttrykk for at P/N oppfatter seg som overlegen. Det ble forøvrig gitt noen gode eksempler i teksten.
Jeg ble nesten kvalm av å lese innlegget og diverse minner dukket opp.
Det er viktig å huske at en selv er ekspert på eget liv og egne interesser og er den som kjenner alle faktorene i vurderingen, og så må vi aldri overhøre magefølelsen når det gjelder hva som er bra for oss og den lille stemmen som sier at den andre kanskje ikke bare har de beste hensikter ovenfor oss.
“Det er viktig å huske at en selv er ekspert på eget liv og egne interesser og er den som kjenner alle faktorene i vurderingen, og så må vi aldri overhøre magefølelsen når det gjelder hva som er bra for oss og den lille stemmen som sier at den andre kanskje ikke bare har de beste hensikter ovenfor oss.”
Veldig viktig.