Psykopaten mister alltid sine venner

(Advarsel. Denne teksten har en høyere personlig svertefaktor enn normalt).

Det er ikke slik at alle som står rundt psykopaten, gjennomskuer ham/henne. Kun en liten “utvalgt” gruppe av de nærmeste pårørende – ektefeller, foreldre, søsken, barn og primærobjekter – får se hva som befinner seg under masken, og heller ikke blant dem vil alle forstå hva de ser. Alle andre, og de utgjør den store majoriteten, vil hele livet tro at det dreier seg om en normal person. De vil aldri mistenke ugler i mosen. Tvert imot, de ender ofte med å beundre psykopaten for sjarmen, selvtilliten og kunnskapen (enkelte åpne psykopater er dog så arrogante at de støter de fleste fra seg).

Likevel mister alltid psykopaten sine venner. De klarer ikke å holde på mennesker. Alle som står dem tilstrekkelig nær vil brenne seg og enten bli forkastet eller flykte selv. For resten så er bekjentskapet så overfladisk og flyktig at det kan pågå i mange år, men vil som regel brenne ut som en kinaputt, uten dramatikk. Mange vil imidlertid ha en følelse av å ha blitt sviktet av psykopaten, spesielt gjelder dette for flygende aper som kanskje har utført diverse tjenester men som aldri har fått betaling eller reell takknemlighet. De oppdager også ofte at når psykopaten ikke lenger har bruk for dem så vender han/hun dem ryggen.

“Etter en del bilkræsj i det sosiale livet mitt i det siste er analysen like ubehagelig som den er klar: Jeg har blitt utnyttet av folk som ser det opportune i mitt ønske om å være en lyttende, oppofrende giver, men uten å oppleve noen forpliktelse til å stille opp på samme vis tilbake. Jeg har alltid sett på det som en selvsagt og uskreven kontrakt. Nylig opplevde jeg at folk jeg alltid har støttet og vært gråtepute for, ga meg radio silence da jeg ba om hjelp og støtte i en vanskelig tid. Jeg ble faktisk sjokkert, ikke bare overrasket. Jeg innser at de har betydd mer for meg enn jeg har betydd for dem. Jeg har vært gladere i dem enn de har vært i meg.” (skrevet av “anonym” i et tidligere kommentarfelt)

Her beskriver “anonym” hvordan narsissister og psykopater oppfører seg når man plutselig trenger gjengjeldelse for tjenester man har gjort dem. Det er mulig at “anonym” har hatt mange av dem i sitt nettverk. Kanskje har “anonym” sågar vært flygende ape for flere, uten å være klar over det selv. Å være flygende ape trenger ikke å handle om at man har deltatt aktivt i en svertekampanje mot noen eller “vært slem” på vegne av psykopaten. Det handler om å tro på psykopaten. En flygende ape kan således være – som anonym – en oppofrende lytter. Opprinnelig var vi alle flygende aper for våre psykopater.

Det er i denne fasen, når psykopaten forkaster venner han/hun ikke lenger har bruk for, at flygende aper ofte våkner opp. De forstår kanskje ikke at de har vært flygende aper, men de irriterer seg over at de stod så villig til tjeneste. Enkelte vil i denne fasen – hvis de deltok i en svertekampanje på psykopatens vegne – “skifte side” og innse at det var objektet som hadde moralen på sin side hele tiden. Noen vil da forsøke å oppsøke objektet for å beklage, andre gjør aldri det – men de støtter objektet i sitt stille sinn og angrer sin delaktighet i en svertekampanje. Alle føler seg brukt, tygget på og spyttet ut. Hvis du sitter igjen med denne følelsen etter et brudd, så er det mest sannsynlig en N/P du har hatt som venn.

Det er dog normalt at venner som ikke er dype venner, egentlig kun bekjente, kommer og går. Det skjer med alle. Derfor reagerer vi kanskje ikke så mye når psykopaten hele tiden bytter ut mennesker. Kanskje hadde han/hun alltid med seg en venn på festen i et par år, vennskapet virket solid og etablert og vedkommende var blitt et fast innslag i vennegjengen, men så plutselig slutter psykopaten å ta med seg denne vennen. Vi spør “hva skjedde med NN”?, får en rask, halvlogisk forklaring og trekker på skuldrene. Snart tar psykopaten en ny venn med seg på de sosiale sammenkomstene. Den forrige vennen blir aldri nevnt igjen.

Psykopaten har et enormt gjennomtrekk av mennesker i livet, men hyppig utskifting av venner kjennetegner også det moderne liv, hvor folk flytter mye på seg og mennesker er blitt en forbruksvare. Bare se på dating apper, hvor lett det er å forkaste andre mennesker. Psykopaten kan derfor lett gjemme seg bak den urbaniserte kulturen. Det er faktisk meget vanskelig å avsløre at det dreier seg om manglende evne til tilknytning og psykopatisk forkastning når mennesker i psykopatens liv bare blir borte.

I den forrige teksten, “De 3 fryktene”, så fortalte jeg hvordan jeg brøt NK og tok en titt på psykopatens sosiale medier (anbefales ikke før du er sterk nok). Jeg lærte mye av en kort titt. Jeg lærte at psykopaten har giftet seg med min erstatter og også fått et barn med henne. Jeg vil nå fortelle dere enda en ting jeg oppdaget.

Psykopaten og jeg hadde opprinnelig kanskje så mange som 20-30 felles kjente. Dette var i 2014. Noen av dem stod psykopaten meget nær. Kun jeg var et primærobjekt, men psykopaten hadde flere han pleiet tett kontakt med, blant annet en venn som han trente sammen med hver eneste dag og som stilte opp for ham. Også flere andre beundret psykopaten så mye at de forsøkte å ha samvær med ham så ofte som mulig. Jeg vet at for noen varte denne kontakten i noen år, men NK hindrer meg i full oversikt.

Men så hopper vi til 2019. Psykopaten hadde da nettopp fått en datter sammen med sitt nye objekt. Bilde av den nyfødte ble lagt ut på facebook som seg hør og bør, og fikk over 200 likes. Jeg tenker her at hvis man har noen som venn på facebook så klikker man “liker” under et bilde av en nyfødt baby, også selv om man har et perifert forhold til foreldrene og vanligvis ikke liker noe annet de poster på sosiale medier.

Men her kommer avsløringen. Av våre opprinnelige 20-30 felles kjente så var det kun en eneste felles bekjent som hadde likt bildet. Det betyr mest sannsynlig at alle de andre ikke lenger er på psykopatens facebook. Hva har skjedd? Her er de to hovedgrunnene, slik jeg ser det.

  • Noen hadde han tettere kontakt med enn andre. En av dem trente han som sagt mye med. En annen var han hyppig på sykkeltur med. En tredje proklamerte stolt at han hadde truffet psykopaten da han besøkte hans hjemby. En fjerde mente psykopaten var det “snilleste mennesket i verden” etc etc. Ingen av disse hadde likt babybildet. De har stått psykopaten såpass nær at noe mer dramatisk har skjedd enn at relasjonen bare “fadet ut”. Antakelig har han sviktet dem på psykopatisk vis, og de har gitt ham opp.
  • Majoriteten av de 20-30 har nok aldri gjennomskuet ham som psykopat, men de har gått lei av den vanvittige dyrkingen av seg og sitt som han driver med på sosiale medier. Antakelig har han sjelden likt noe de selv har lagt ut. Det lyder banalt, men det er slik sosiale medier fungerer; lik og bli likt. De har merket grandiositeten hans, men uten å kunne sette ord på det. Etterhvert har de slettet ham som venn.

Psykopater og narsissister vil ofte omgi seg med mange beundrere og virke populære, men hvis man observerer dem over lengre tid så ser man at fanklubben stadig byttes ut. Psykopaten får lett kontakt med andre, men de klarer ikke å holde på kontakten.

Vær derfor trygg på at psykopaten ikke opplever intimitet med noen. Det lyder forferdelig å fryde seg over dette. Men som tidligere primærobjekt så er det viktig å forstå at intet var i veien med deg. Du gjorde så godt du kunne for å leve opp til psykopatens krav og for å bli verdsatt, men psykopaten verdsetter ingen. Selvfølgelig slår dette tilbake på dem, hele tiden. Om de lider av det eller forstår at de kan takke seg selv, er usikkert. Men vit at det skjer. Betrakt det som karma og uten å ha dårlig samvittighet. Det er slik psykopaten selv velger å leve.

 

En kort kommentar til “Dirty John” sesong 2, som nå er sluppet på Netflix. Min holdning til serien baserer seg på gjennomsyn av de to første episodene. Dessverre opplever jeg ikke historien om Betty Broderick som et like godt studie av en psykopat, som John Meehan var (sesong 1). Det kan godt hende at den virkelige Betty Broderick var en psykopat, men det har de ikke klart å gjengi i filmatiseringen. Blant annet de nostalgiske erindringene som Brodericks karakter får om sitt tidligere familieliv gir inntrykk av en person som har evnen til å knytte seg til andre personer. Broderick var åpenbart en gal morder, men ikke nødvendigvis en psykopat. Det kan være hele serien er fascinerende likevel (jeg så kun de to første episodene), men ikke psykopatisk relevant slik jeg ser det. 

 

 

33 kommentarer
    1. Om Dirty John sesong 2: vil sterkt anbefale å se mer enn to episoder. Da vil det bli tydeligere hvem som er psykopaten. Er det noen andre enn Betty, tro? Vil ikke spoile. Jeg kjente igjen mye fra min P i serien.

        1. OK. Utover i serien oppdager man at ektemannen er en iskald og beregnende luring. Han driver henne rett og slett til å virke som den gale.

          1. Det er interessant at det blir fremstilt slik. Kanskje serien kan tolkes som hvor langt en psykopat kan drive et objekt til galskap og desperasjon.

            Men hvis man leser om den virkelige Betty Broderick, for eksempel på wikipedia, så er hennes psykopatiske trekk tydeligere enn hva jeg så i serien.

            1. Jeg har ikke lest på wiki. Men i det jeg så i serien kunne iallfall jeg lett forstå hvorfor det gikk som det gikk. Hvorfor hun klikka til slutt. Jeg syns den viser hvor subtile og utspekulerte noen kan være, og likevel få framstå som uskyldig og omtenksom for omgivelsene. Jeg snakket forresten med en venninne i går om serien. Hun fortalte at hun hadde en aha-opplevelse ift sin eks (P) da hun så serien.

            2. Interessant. La oss høre om andre seere kommer med innspill.

              Vi har mange muligheter her. I farten kommer jeg på disse to.
              1) Broderick saken handlet om to N/P som traff hverandre. Narsissisten er ofte den skjørere av de to. Slike kombinasjoner har skjedd mange ganger opp gjennom historien, bl.a. Bonnie og Clyde. De ender ofte i brutal vold.
              2) Jeg vet at bevegelsene #metoo og #believeallwomen står sterkt i Netflix. Dirty John er en netflix produsert serie. Kanskje har de pyntet på den virkelige historien for å få serien til å passe deres girl power profil bedre.

    2. Godt skrevet, det er lige sådan det er. I starten da jeg mødte min ex P havde han mange ” venner ” jeg fandt dog hurtigt ud af, at det ikke var sådan jeg forstod ordet ..venner.. Han idealiseret dem helt vildt i starten, vi skulle besøge dem snarest, han havde en fantastisk båd, hun havde en prestigefuld stilling. Når vi så havde besøgt dem et par gange, mistede P interessen og fandt nye mennesker. Da jeg havde været med til det show mange gange, havde jeg gennemskuet P ( dog ikke at han var P ..endnu ) og jeg sagde fra. ” nu kan jeg mærke at du begynder at være interesseret i x , sagde jeg. Det er ikke en type jeg bryder mig om, så det kommer ikke til at ske med mig… Efter lidt surhed, gik P så bare videre i hans søgen. Der var spændende mennesker der havde en fiskecamp..til en fest spurgte P om jeg ikke kunne,prøve at komme til at sidde ved dem, da han var meget interesseret i at besøge denne fiskecamp. Det lykkedes for ham, han har været afsted 5-6 gange. Så var der løbeklubber, kajakklubber,fiskeklubber,undervandsjagtklubber, jagtklubber , han støvsugede områder for narcissistisk forsyninger. Han kom nemt i kontakt med folk, især damer og det var oftest nogen der så op til ham, beundrede ham. Jeg har aldrig taget ham i utroskab, men dette harem af beundrende damer var der næsten altid. Han havde også mange forskellige bijobs og her var han vældigt betaget af jobbet i starten, men ret hurtigt mistede han interessen og fandt noget andet. Alt var overfladisk , uden dybde, altid på vej efter nye forsyninger.

      1. Din historie beskriver hvor lett p/n kjeder seg, at de hele tiden må være i aktivitet og utvelger mennesker som kan tilby dem det.

    3. Takk for at du skriver om p/n som venn, Daniel. Selv om en kun har vært venner, er det smertefullt å oppleve det dramaet som p/n skaper og bli forkastet på grusomste vis. Det treffer en rett i hjertet og i selvfølelsen, og man blir så usikker på seg selv som menneske og venn.
      Det er nå 1 år siden min såkalte venn ba meg om å “glemme alt og slett meg på sosiale medier…”, etter at jeg hadde stilt opp for han, vært tålmodig og forståelsesfull i 6 år (trodde en stund at han hadde en tilknytningsforstyrrelse). Bruddet var ikke så smertefullt da, fordi han egentlig hadde brukt de 3 siste årene på å forkaste meg og hekte meg på igjen i mange perioder. Ghosting, ignorering og avvisning, hadde vært min hverdag i 3 år, med de følelsene som følger med. Men vondt var det og jeg har brukt det siste året på å ta avstand fra hele opplevelsen, noe som til tider ikke bare har vært lett. Er inne i en periode nå, hvor jeg drømmer om at jeg får melding fra han og tenker mye på det som har skjedd. Uansett, det siste jeg gjorde i forhold til denne personen, var at jeg i mai, sendte en melding og krav om penger som han skylder meg (har skrevet om det tidligere). Ikke for å hanke han inn igjen, men rett og slett for min egen del. Da har jeg satt en grense, selv om jeg ikke fikk svar. Jeg har uttrykt at jeg forventer at penge skal tilbakebetales (selv om jeg vet at det aldri skjer). Og det føltes veldig bra etterpå. Jeg var lettet og stolt av meg selv. Det ble liksom så endelig, så denne sommeren har vært den beste jeg har hatt på 4 år, siden jeg har sluppet å fundere på p/n.
      Min p/n bekjent har noen jentevenner som han har hatt siden skoledagene, og jeg er overrasket over at de fremdeles er der for han. Hva kan være årsaken til dette? Ellers vet jeg at han er veldig frem og tilbake med kompiser. Noen har kuttet han tvert, andre kommer tilbake flere ganger, slik jeg gjorde.

      Ellers har jeg sett 2 serier som handler om ekstrem psykopati. Killing Eve og Prodigal Son. Begge er faktisk såpass ekstreme at det blir morsomt, men verdt å se.

      1. Takk for tips om tv serier.
        Jeg synes å sende påminnelse om at han skylder deg noe, er en fin måte å markere at “du slipper ikke unna din gjeld, jeg ser hva du gjør”, selv om som du sier – du kommer nok aldri til å få noe. Deretter ville jeg satt full strek og NK, var jeg deg.

    4. Hej Daniel.
      Vil bare lige spørge om du er færdig med at gennemgå Hares tjekliste for psykopati. Det var nemlig meget interessant og lærerigt , syntes jeg.

    5. Hares sjekk liste synes jeg bare er sånn passe interessant. Den er utarbeidet på grunnlag av mannlige innsatte. Hverdagspsykopaten, som det er flest av , vil ikke matche på mange punkter. Likevel vil de være P/N så det holder.
      Mer interessant å beskrive dem som D. gjør ved å trekke frem så mye annet typisk som vi utsatte har opplevd.

      1. Begge er viktige. Selv om Hares sjekkliste er litt “kjedelig” så er det viktig å vise at vi finner ikke opp vår egen form for psykopati her, vi er også oppmerksomme på de offisielle kravene til diagnosen.

        1. Her er jeg enig med både Lea og Daniel på samme tid. Jeg kom utrolig til kort i forhold til å plassere mine egne erfaringer ved å bare lese faglige innlegg. Det blir liksom så utrert at kun få passer inn under de kriteriene uten ‘brukerererfaringsinformasjonen’ vi får her på bloggen via Daniel. Men det er klart de offisielle kriterier hører med.

    6. Det der gør Hares tjekliste så spændende, er at Daniel omformulere den, så den passer på hverdagspsykopaterne. Jeg tror man derved fanger os , ” almindelige mennesker ” der har haft psykopati tæt inde på livet. Da jeg første gang så Hares tjekliste tænkte jeg…ok noget af det passer og så da jeg fandt denne hjemmeside, var der pludselig 98 % der passede. Jeg er helt enig i, at det er helt vildt vigtigt at vi fortæller om vores oplevelser ( der jo er meget, meget ens ) og at vi ikke kun høre om kriminelle, psykopater i fængslerne. Det er hverdagspsykopaterne der gør mest skade, ( efter min mening ) da det foregår i det skjulte og det er den adfærd vi skal have frem i lyset.

      1. Samme erfaring her, Mary. Det er hverdags-p/n som er vanskelige og viktige å spotte. De andre er jo rimelig opp i dagen.

    7. Kommentar til Dirty John 2: samme opplevelse som M over her. Hva skjer når offeret klikker (tatt helt ut i serien) og hvordan ser d ut for omgivelsene som kun ser desperasjonen og de overilte handlingene? Hvem blir «dømt» som psykopat av omgivelsene?
      Kun offeret og de nærmeste vet hvordan man kynisk ble brukt, herset med og forledet.
      Lurte lenge på hvordan serien kom til å utvikle seg og hvem som var hva- men etterhvert kom d frem- syntes jeg.
      Har ikke noe kjennskap til historie fra før. Blir spennende å høre fra flere som har sett hele.
      Mia11

      1. Mia: Enig med dig. Specielt scenen hvor en psykiater udtaler sig i retten, fortæller tydeligt hvordan det hele hænger sammen, når man er udsat for en psykopat i et forhold.

    8. Jeg opplevde selve “hektet” som veldig smertefult ( det, og selvfølgelig en del av av/på og forvirrelse), men hektet var ekstra smertefull, det var som om p “snakket direkte inn i hodet mitt” og bedøvde meg med ord, nesten som en vuggesang.

      Høres ekstremt ut, men dette er det eneste stedet jeg kan spørre om slike ting;)

    9. Jeg har akkurat samme oppfatning. NK er innført, men jeg har sjekket mine venners vennelister på facebook og mange av dem er ikke lenger venner med P. Særlig de som ble brukt for å fabrikere sjalusi hos meg og de som gjør det tydelig for alle at de faktisk er mine venner, er borte på vennelistene deres. Ble nok for mye å tåle for P at jeg har ekte venner! P kan nok ikke tåle å ha dem på sin venneliste!

    10. Når det gjelder Dirty John sesong to så tenkte jeg fra første stund at det var mannen som var psykopaten, mens Betty fikk overført alle hans dårlige egenskaper slik at hun tilsutt oppførte seg som en psykopat.
      Han drev henne over kanten og hun var lett å lede, etter en oppvekst med en kald og manipulerende mor.
      Er ikke Betty nettopp et eksempel på hvordan en empatisk person med en følelseskald mor/far i oppveksten lar seg drive inn i armene til en psykopat for til slutt å bli psykopaten?
      Har vi ikke alle latt oss lure av mannen hennes når vi tenker at det er hun som er psykopaten?
      Da har jo han gjort akkurat det psykopater er så flinke til: stjele hennes gode egenskaper samtidig som psykopatens dårlige egenskaper blir overført til objektet (Betty), som etterhvert blir den gale, manipulerende personen som har mistet seg selv..

    11. Kan jeg ønske meg litt mer om psykopaters familiemedlemmer? Du skrev at de kunne vise mye av den samme adferden uten å være “fullkomne” psykopater selv, om jeg husker rett?
      Har hatt en langvarig relasjon til et menneske som ikke føles som “fullblodpsykopaten”, men hvor jeg har opplevd ordsalat, tåkelegging, devalue and discard og så videre. Har lenge lurt på N, covert N eller lignende, men tanken om arvet/”smittet” adferd kan jo også gi mening.
      Et annet ønske, P/N i hjelperroller som lege, lærer, psykolog og lignende.

    12. Tips til en annen serie er Young Wallander. For de som ikke ønsker å se hele, så anbefaler jeg å se siste 20 minuttene av den siste episoden. Der foregår det et avhør med en rollefigur som spiller psykopat. Det illustrerer hvordan psykopaten holder seg helt rolig og uberørt når de blir konfrontert av noen andre, og hvor den andre personen viser ulike følelser, men psykopaten er fullstendig følelsesløs og kald. Og hvordan en person snakker ut sine meninger og følelser og er tydelig krenket av psykopaten, men psykopaten krenker den andre personen enda mer. Så det anbefaler jeg virkelig å se.
      Akkurat det skjedde ofte da jeg var med psykopaten. Da jeg ikke orket mer av den psykiske mishandlingen, konfronterte jeg psykopaten – som ikke viste tegn til anger eller brydde seg da jeg snakket om mine følelser, og kun krenket meg enda mer. Til slutt mistet jeg helt kontrollen, og sa mye rart og oppførte meg selv som psykopat. På slutten av forholdet, var jeg ikke meg selv lenger. Når psykopaten sikkert forteller andre at det er jeg som er psykopat, så skjønner jeg det godt hvis de tror på vedkommende. Fordi jeg oppførte meg virkelig veldig ustabilt foran venner og familie til vedkommende, og sendte flere meldinger/ringte ofte, noe psykopaten helt klart har dokumentert til andre. Men det var jo i bunn og grunn ikke min personlighet, jeg var jo ikke sånn da jeg først møtte psykopaten. Men det var en resultat av psykisk mishandling, love bombing, psykisk mishandling, love bombing, psykisk mishandling over flere år – som gjorde meg ekstremt forvirret. Den siste perioden av forholdet var det ikke noe love bombing igjen heller, og den psykiske mishandlingen endret seg helt plutselig til en større grad. Så på den perioden mistet jeg meg selv helt, og oppførte meg på en veldig dum og patetisk måte, som gjør at sikkert andre utenforstående 100% tenkte at jeg var en mentalt syk person og at psykopaten var den normale og “offeret”. Slik er det dessverre, men nå bryr jeg meg ikke om hva folk tenker. Jeg er så glad for at jeg kom meg unna. Om jeg hadde vært med psykopaten enda lengre, så tror jeg faktisk at jeg hadde blitt innlagt, uten å overdrive.

      1. Jeg synes jeg leser litt skam, eller kanskje håp om aksept og tilgivelse i din kommentar, for at du oppførte deg “som en gal”.

        Jeg kan ikke tilby deg tilgivelse på andres vegne, men jeg kan ihvertfall love deg at her er du akseptert. Slipp skammen. Vi gjorde alle dumme ting i desperasjon og forvirring.

        “Når psykopaten sikkert forteller andre at det er jeg som er psykopat, så skjønner jeg det godt hvis de tror på vedkommende. Fordi jeg oppførte meg virkelig veldig ustabilt foran venner og familie til vedkommende”.

        Her er greia. En fullblods psykopat er ikke ustabil. De er potte rolige, lik den psykopaten i tv-serien du skriver om. Det er mulig du oppførte deg ustabilt, men da var du ihvertfall ikke som en psykopat.

    13. Ja, det er mye skamfølelse, underlegenhet og en følelse av å være flau som jeg sitter igjen med, pga den personen jeg var i det forholdet. Og den skamfølelsen gjør at jeg ikke klarer å ha det 100% bra med meg selv, og heller ikke er klar for et nytt forhold for det er mye mindreverdighetsfølelser som sitter igjen som resultat av skammen. Jeg trenger ikke tilgivelse og aksept fra andre, men mest av alt er det vanskelig å tilgi og akspetere seg selv, for at man tillot seg så dårlig behandling. Men ting blir bedre og bedre, selv om det tar tid og følelsene går i bølger.

      1. K, du beskriver veldig godt noe jeg trur du deler med veldig mange av oss. Jeg kjenner meg igjen i det. Det tar tid, men det blir bedre etterhvert. Ved å gi seg den tiden og s e l v akseptere seg og den prosessen vi er i.

    14. Det var trøstende lesning. For stort sett er fakta nedslående.. som at de blir aldri gjennomskuet, de vil bare oppleve mer suksess og kanskje oppdager aldri barna og ny partner det du vet osv.. Min psykopat står på et klimaks av suksess, er omgitt av masse venner og invitasjoner. Samtidig vet jeg at tomheten ruser mer i han enn noen gang og akkurat som hummeren vokser ut av skallet sitt så må min psykopat stadig gape høyere og over mer for å få et kick. Jeg kan se en viss utskiftning av venner, selv om en liten kjerne er lojal. Han har faktisk ikke så mye med vennene han hevdet stod han nærmest for noen år siden. Ingen har banket på min dør. Men de er ikke å se på alle sosiale samlinger som skal fremvise hans sosiale posisjon.

      1. Jeg har hatt mange p/n i livet mitt. En av dem var en venn og en “halvkjendis”, noe profilert i mediene. Han brukte ofte begrepet “min gode venn” eller “min nære venn” om folk som egentlig kun var bekjente. Han kunne være dypt involvert i enkelte i perioder, før de plutselig forsvant, likt det jeg skriver om i teksten. Men som du forteller i din tekst så oppnår han stadig mer suksess og omgir seg hele tiden med mange mennesker. Det er klart det virker utad som om han aldri møter motgang. Men fra tiden jeg kjente ham så er det kun en person som fortsatt står ham bi.
        Jeg tror ikke min eks venn lider. Jeg tror faktisk han blomstrer. Men han er fortsatt arrogant, frekk, ondskapsfull og manipulerende. Han skremmer folk bort. Han har heller ikke økonomisk styring og lever over evne. Så får man tolke det som man vil, om dette er karma god nok eller ei. Det er uansett lite man får gjort, annet enn å forlate dem og i noen tilfeller advare andre.

    15. Om denne Betty i sesong 2 av Dirty John var psykopat, så er jeg det også..
      Ikke at jeg stalka eller kjørte inn i huset til denne personen. For denne personen stalka meg. Tok seg inn i mitt hjem, sendte bilder av huset jeg bodde i, seint på kveld. Blei husredd. Og livredd. Fikk mobilen knust og slengt nedlatende ord til mens barn var tilstede. Likevel har jeg tilgitt og tilgitt. JEg var nok ment som eit overgangsobjekt til å begynne med. Men blei til slutt eit langtidsobjekt pga barn.
      Så har sett alle sider av denne personen.
      Det har vert slutt både 1-2-3-4-5 ganger.
      Og nå kjenner jeg at jeg har fått nok. Nå orker jeg ikke mer.
      Er så totalt utmattet at denne kampen kjennes uovervinnelig. Usikkerheten og forvirringen er enorm, har utslettet alle mine behov og grensene mine er omtrent null.
      Kjenner på sinne og avsky av å bli behandlet med så lite respekt og verdighet. Kjenner at jeg er sint på meg selv for at jeg tok denne personen inn i livet mitt forrige gang etter at jeg fikk nok, og at med bare en blomsterbukett og litt tårer og løfte om at alt skal forandre seg til det bedre bare denne personen får en sjanse til.. at kreftene ebber ut, dårlig samvittighet, tanken om at jeg er den store slemme som ikke orker å prøve mer, kreftene slipper ikke til. Traumene og flashbacks er for store, nettene og marerittene blir bare verre og verre.
      Går med ett ønske om at denne personen skal finne seg en ny, Eller dø. slik at jeg kan gå, bli fri.
      Lufter tanken og sier at jeg ikke orker mer, du må flytte. Som ender i silent treatment i noen timer/dager, for deretter prøver å hekte med sex igjen og uten å nevne noe om det jeg sa for noen timer/dager siden.
      Tar det opp på ny. Samme rundgang.
      Hjelp! Hjelp, hva skal jeg gjøre? Jeg holder på å bli gal!
      Kjenner meg ikke igjen i Betty på wiki, men denne personen de skildrer i serien, hun kjenner jeg meg igjen i.

      1. Jeg drømte om psykopaten i natt (den ene av dem). Jeg ringte ham og utga meg for å jobbe på sykehuslaboratoriet. Jeg sa det var gjort mistenkelige funn i blodet hans og at han var dødelig syk.
        Denne personen har jeg ikke sett siden 2015. Fortsatt er han der i underbevisstheten min, og kanskje ønsker jeg ham død. Hvem vet, drømmer kan være vanskelige å tolke.
        Poenget mitt er at selv etter fem år uten kontakt så er han der. Og det hadde vært enda verre uten NK.
        Du må få denne personen ut av livet ditt, fortere enn du klarer å si “farvel”. Han suger livskraften din. Bruk sine siste krefter på å ende relasjonen. Lykke til.

    16. Sett i bakspeilet hadde min eksmann påfallende få gamle venner og alle “nye ” ble etter tur devaluert eller forsvant bare. Jeg rasjonaliserte det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg