Innføringen av NK i sin tid var for min del ikke en “frem og tilbake” lek, slik den er for mange. Det er normalt å forsøke å innføre NK, bryte den og forsøke igjen, ofte flere ganger. Hver og en må oppdage på sin måte at å bryte NK ikke fører til noe bedre, tvert imot, som regel blir man misbrukt enda verre.
Min NK var mer en prosess hvor de forskjellige bitene kom på plass gradvis. Jeg slettet ham som venn på sosiale medier i mars 2014. Mitt siste forsøk på kontakt var i juni 2014. Hans siste forsøk på kontakt (via flygende aper) var sommeren 2016. Omtrent samtidig fikk jeg også blokkert ham på telefonen, fordi jeg frem til det tidspunktet hadde en telefon uten blokkeringsfunksjon. Det skal sies at han kun en eneste gang forsøkte å nå meg på telefonen, det var i april 2014. Alle hans tilnærmingsforsøk etter det foregikk indirekte. Likevel bestilte jeg samtidig med den nye telefonen også nytt og skjult nummer.
Det er mange grunner til at man kanskje ikke kan innføre full NK på øyeblikket. Riktig NK krever litt planlegging og omlegging av liv og daglige rutiner. Det er ikke alltid gjort over natten. Dette må imidlertid ikke brukes som unnskyldning til å holde “porten åpen” lengst mulig. Jeg forstår fristelsen, men anbefaler sterkt å betrakte NK som et skip som fylles med vann; lukene må skalkes med hastverk, ellers kan det være for sent.
I årene som har gått siden mine første steg mot NK så har jeg sett bilder av ham fire ganger. En av gangene var uforskyldt, tre av gangene var selvforskyldt. Ja, her sier jeg rett ut at jeg brøt mot NK. Grunnen til at jeg gjør det, er fordi det er viktig å erkjenne overfor oss selv når vi bryter NK, ikke pakke det inn i “jeg har jo ikke kontaktet ham/henne så da er det NK” eller “det var jo bare en liten titt, så egentlig ikke et brudd på NK”. Minn deg selv på at brudd på NK er en forbrytelse mot deg selv, mot din egen sjelefred og integritet. Andre bryr seg ikke om hva du gjør, det er ikke dem du forbryter deg mot, kun deg selv.
Første gang jeg så et bilde av ham så var jeg fortsatt meget sårbar og totalt uforberedt. Det skjedde i desember 2014. Jeg hadde en venninne som jeg den gang trodde sto på min side og ville meg vel. Hun kjente min psykopat og var av en eller annen grunn meget opptatt av ham, selv om han ikke var opptatt av henne. Til en viss grad var det naturlig, fordi vi var alle tre kolleger. Men i dag mistenker jeg at hun aldri likte at han ga meg så mye oppmerksomhet. Hun var opptatt av å bagatellisere min relasjon med ham; “du legger for mye i det, “han er jo heterofil”. Den gang trodde jeg det lå omsorg i det; at hun ikke ville at han skulle gå meg til hodet fordi hun merket at jeg ble litt besatt. Men egentlig tror jeg det var en konkurranse for henne. Til tross for en billig idealiseringsfase, så ble jeg sterkt kurtisert av en attraktiv mann. Hun likte ikke det.
Hennes behov for å konkurrere ble ikke mindre av at hun ble brukt som flygende ape etter at jeg selv hadde brutt kontakten med ham. Da begynte han å kontakte henne istedet, vel vitende om at hun og jeg var nære venner og deres kontakt ville komme meg for øret. Slik måtte jeg utstå høytlesning av hans tekstmeldinger til henne, innen jeg lærte å sette foten ned og fortalte henne at jeg ikke ville høre mer om ham.
En dag fikk jeg en melding fra henne på messenger. Jeg åpnet den selvfølgelig for vi gjorde mange aktiviteter sammen. Der var det ingen tekst, kun et stort bilde av min psykopat hvor han tungekysset sitt nye objekt, et bilde han selv hadde sendt min venninne eller som hun hadde lastet ned fra hans instagram, for å vise meg at “nå måtte jeg komme over denne mannen, for han var åpenbart over meg”.
Min reaksjon av å se bildet var så sterk at jeg ble vaksinert mot “snoking” i flere år. De tre neste bildene jeg så av ham var i 2018, 2019 og det siste nå nylig for et par uker siden. Disse gangene oppsøkte jeg bildene selv, de var alt jeg kunne finne om ham uten å oppheve blokkeringer, kun ved googling. Min intensjon var å monitorere min vei mot likegyldighet. Faktisk var likegyldigheten bra på plass allerede i 2018. Det påvirket meg lite å se bildene så lang tid etter bruddet. Jeg ble ikke “satt ut” eller “falt i staver”. Jeg kunne fortsette mine daglige rutiner som før. Men hvert bilde ga meg litt informasjon om hans liv og forstyrrelse.
Det siste bildet fant jeg i en lokalavis. Enda en brikke falt på plass; han er opptatt av oppmerksomhet som de fleste narsissister og ville opptre i media. Oppmerksomheten han fikk i avisen var ikke i form av en prestasjon han hadde utført, teamarbeid eller hedring av andre. Den var som offer. Han var blitt krenket av en offentlig etat. Jeg måtte smile litt; yup, enda en bekreftelse, som kanskje ingen andre forstår, men som jeg har kontekst nok til å forstå. Selvfølgelig er han lett krenkbar og berettiget. Og når hans prestasjoner innenfor fag eller idrett aldri har ført til noe avisoppslag, så tyr han til sympatifisking. Oppslaget omtalte også noe annet han hater; økonomiske utlegg. Alt skal helst være gratis eller andre skal betale for ham. Han ble krenket av en regning!
Hvordan reagerte jeg på selve bildet? Ikke i det hele tatt. Jeg var faktisk nødt til å presse frem en følelse. Der kikket jeg på mannen som veltet mitt liv, som har fått meg til å skrive en blogg i snart fem år, en bok, og som i lang tid var det eneste jeg tenkte på, hver dag. Der stod han. Hvorfor reagerte jeg ikke mer enn jeg gjorde? “Jeg må ha gjort noe riktig” tenkte jeg, for det kunne ha vært hvilken som helst mann som stod der. Han hadde ikke forandret seg stort, forsåvidt fortsatt kjekk, men ikke så kjekk som jeg husket ham. Hårfestet var blitt ganske høyt. En selvsikker positur. Jeg husker hvordan den samme selvsikkerheten trakk meg mot ham. På bildet var han fortsatt kledd som i 2013. “Så stemmer det vel da”, tenkte jeg, “at narsissisten og psykopaten ikke eldes, på godt og vondt”. På godt fordi de faktisk holder seg fysisk unge, det er vi andre som eldes, vi som slites ut av dem og av livet forøvrig. På vondt fordi de aldri modnes innvendig.
En annen grunn til at jeg ikke klarte å ta inn over meg at det var ham, er fordi det aldri var han som forårsaket de enorme livsforandrende prosesser som har skjedd i meg i årene som har gått. Det var meg selv. Han representerte bare “vekkerklokken”. Alle dagens hendelser etter at han vekket meg om morgenen har jeg selv stått for. Han som person er egentlig irrelevant, og det er lenge siden han ble det. Den store guden han først var, senere djevelen selv, som jeg gjorde ham til i mitt indre eksisterte aldri. Han er bare et (forstyrret) menneske.
Husk at bloggen har en facebookside med samme navn. Lik siden for å bli oppdatert om nye tekster og youtube videoer, og annen informasjon.
Kanskje et rart spørsmål, og jeg burde ikke bry meg heller, men dessverre så gjør jeg vel det. Men jeg har hørt fra felles venner at psykopaten har forlovet seg, og da jeg så han en gang for en stund, hadde han også en ring. Men han som delte alt mulig, har for eksempel ikke skrevet noe om det i sosiale medier eller lagt ut bilde osv. Er det noe psykopater «skammer» seg for å dele fordi de har lite varme i seg?
Hvordan ser du hans sosiale medier? Jeg ville sterkt vurdere om det er bra for deg.
Husk også at kun fordi du ikke ser det, betyr ikke at han ikke har publisert forlovelsen. De er mestere i innstillinger på facebook, og justerer hele tiden hvem som får se hva.
Hun «venninnen « din høres ut som en ondskapsfull BITSH”….. slik gjør man bare ikke.
Vi har ingen kontakt i dag. Jeg har hatt mange slike i livet og i god tro gitt dem plass. Mange vil kjenne seg igjen i at et brudd med en psykopat starter en hel utrensking av mennesker, som pågår i flere år.
Hei, veldig bra at du ikke har kontakt med den tidligere «vennen» Jeg har like erfaringer som deg, og har også kuttet ut « venner» som ikke ønsker meg noe godt, tvert i mot så har de frydet seg over det når det ikke har gått så bra. Etter hovedpsykopaten våknet jeg opp til en brutal virkelighet. Det du forteller om virker suspekt, har selv erfaring med hovedpsykopat som konstruerer opp Facebook profil for å skade meg. Sjalusifabrikkering, bilder og tekster myntet på meg. ( Etter kunnskapen har økt, er det ganske innlysende) kanskje de / hun gjorde det helt bevisst for å skade, kan virke slik. Håper du kan le av det i dag, welcome to the world of clowns🤣🤡
Midt i alle de vonde historiene fra deg og lesere er det godt å se at mange får en oppvekker, endrer livet sitt og finner seg i mindre etter den grusomme erfaringen det er å være nær en psykopat eller narsissist. Det gjelder for meg også.
Men jeg lurer, og beklager at jeg stiller et fælt spørsmål:
Er det rimelig å anta at mange tar livet av seg etter å ha vært sammen med en P/N?
Ja jeg tror det gjelder mange. Hvis jeg skal gjette? Kanskje 20-30 i året, både menn og kvinner.
Hei. Håper jeg kan få svar på denne kommentaren.
Jeg har nå gått hos psykolog for utredning, og er ferdig med det for nå, men svaret ble altså at det feiler meg ingen verdens ting. Ingen klinisk depresjon, ingen angst og heller ingen utviklingsforstyrrelse som jeg var sikker på at jeg hadde. Egentlig ble jeg veldig lei meg da jeg hørte dette, fordi jeg tenkte at hvis jeg hadde fått en diagnose og medisiner, ville det vært enklere. Nå føles det bare som jeg er unormalt menneske. Fordi jeg har etter bruddet følt meg ekstremt nede. Men den store grunnen til at jeg følte meg unormal, var da jeg var i forhold med psykopaten. Jeg kastet ting da jeg ble sur, kunne finne på å kjøre altfor fort eller plutselig bråbemse hvis han sa noe stygt til meg i bilen, jeg oppsøkte han hjemme hvis han ikke svarte eller gikk fra meg, ringte 50 ganger og jeg kunne finne på å sende melding til hans venner hvis de sa noe stygt om meg, jeg sa helt vanvittige ting da jeg ble sur, jeg bannet, en gang kastet jeg et glass på han, slo, kunne skrike midt i gata, truet med å ta livet mitt og sa at jeg ønsket han ble påkjørt osv. Videre da jeg følte meg så dårlig på grunn av det forholdet, så klikket jeg også på venner og familie, og ødela relasjoner rundt meg. Jeg fikk ofte “sinneanfall”, jeg tok impulsive valg også angret meg og jeg var rett og slett et vrak. Da han dro fra meg, roet dette seg ned, og jeg har oppført meg mer “normalt” nå. Men på den andre siden, har jeg følt på depresjon, savn og en enorm tomhet inni meg. Men denne oppførselen min de siste årene jeg var med han var jo helt sinnsyk, jeg høres jo ut som en person som er langt ifra normal. Men så når psykologen sier at det ikke feiler meg noen ting, blir jeg bare mer skuffa. Kan det være at jeg er frisk da? Og at det er pga. psykopaten og dårlige omstendigheter at jeg ble en så syk person? Jeg er redd for å bli slik igjen, hvis jeg innleder et forhold med en annen, men det vet jeg ikke enda for jeg har ikke møtt noen andre og ikke vil jeg det heller. Så ja, er man egentlig et frisk menneske før man møter psykopaten? Og den ødelagte, syke personen man blir når man er med han, finnes det ingen diagnose på?
Du har reagert akkurat som oss andre. Husk at psykopaten får oss til å opptre desperat, de driver oss til vanvidd – bokstavelig talt, som du her beskriver. Vi gjør ting vi ellers ikke ville gjort. Tenk etter; gjorde du noen av disse tingene i andre relasjoner du hadde, innen du traff ham? Jeg tipper at du neppe var slik før. Da er det ikke du som er unormal, men relasjonen med ham.
Ja, men jeg husker han sa “du må gå til utredning, du er psykisk syk”. Og jeg har hele tiden trodd på det
Jada, men nå vet du at psykopater projiserer og tåkelegger.
Jeg skjønner at man skal lære av sine feil, men jeg fatter ikke hva jeg skal klare å lære av dette.. Nå har jeg bare sett hvor fæl og ond som person jeg kan bli og hvor stygge og sårende ting jeg kan si. At på til, føles det ekstremt teit å hevde at jeg elsket/elsker han, fordi jeg sa så stygge til han, ønsket han vondt og brukte vold. Jeg skjønner meg ikke på meg selv. Hvordan kan man gjøre det mot en person som man “elsker”? Eller gjorde jeg kanskje ikke det da? Så hvorfor har jeg vanskeligheter med å glemme han? Det føles fullstendig meningsløst..
Det er en kjent sak at P/N er notorisk utro og har mange affærer – gjerne med flere (som ikke vet om hverandre). Nå i disse corona-tider må de jo slite noe enormt, de våger vel ikke ha utenomekteskapelig affærer nå vel? Eller så må vel offeret bruke vett kanskje? Hvordan vil en N/P være å ha i hus når de ikke får sånn forsyning lenger – håndterer de dette mon tro?
Psykopater tenker vel at de er hevet over koronavirus, og er kjent for å ta risiko, så det spørs om de vil bry seg så veldig. De kjenner vel heller ikke på frykt og angst som vi andre går og kjenner på nå. Og hvis de skulle bli smittet legger de sikkert skylden på alle andre enn seg selv. De tar vel høy risiko uansett, med ubeskyttet sex osv.
Jeg kan levende forestille meg at min psykopat ser på dette som en konkurranse, der det er om å gjøre å ikke bli smittet, kun for å føle seg som en vinner og for å føle seg hevet over ale andre som er så dumme å bli smittet..
Måtte alle våre psykopater slite seg gjennom sykdommen og innse at de ikke er verdensherskere!
I en perfekt verden skulle det eksistert et virus som kun angriper psykopater:D
Min eks N med familie har gått i dekning hjemme med mat for en formue, så viruset er han redd for. Han vil ikke overleve det pga flere alvorlige helseproblemer. Ikke jeg heller for den saks skyld, men jeg har ikke hamstret mat og beveger meg ut dann og vann. Med forsiktighet. 😏
I denne situasjonen kommer deres (og vår egen) karakter frem i lyset.
Det kan nok stemme. Han sendte kone og barn ( tenåringer) ut for å hamstre, inkludert medisiner til ham (rett før det ble restriksjoner fra myndighetenes side) . Han måtte jo være forsiktig, så de fikk jobben. Ikke så farlig med dem ,tydeligvis. Hvordan de har klart å handle mat for et femsifret beløp, skjønner jeg ikke. En av våre felles barn fortalte om dette. Jeg begynte å le.
I går skete der det, at jeg blev kontaktet af min ex P. Ca hvert halve år bryder han NK ( vi har børn og børnebørn sammen )
Denne gang var det fordi han ikke havde hørt fra sin datter i lang tid . Jeg var Gråsten , svarede ham konkret og ikke andet. Grunden til hun ikke kontakter ham i øjeblikket er, at hun er blevet meldt til børneværnet anonymt om at hun ikke passer sine børn ordentligt. Hun mistænker P og hans nye offer, da indberetningen omhandler personlige ting, som kun personer meget tæt på hende kender til. Han påstod det ikke var dem. Noget der slog mig efter SMS var ..og det bekræfter mig i at han er psykopat.Han spurgte ikke , hvordan har du det ? I disse coronatider..han ved jeg er i risikogruppe x 2 , jeg har boet sammen med manden i 29 år. Han skrev kun om, hvor træls det var for ham , ikke at have kontakt til sine børnebørn.
Dette er absolutt noe en p/n kan finne på å gjøre, selv mot egne barn. Også lurer de på om de er avslørt, det var kanskje derfor han ringte deg, i håp om å fiske ut av deg om deres datter har forstått at han står bak.
Mary: Det skulle ikke forundre meg om det er din P/N ex som står bak den henvendelsen til barnevernet. Jeg har også barn med min P/N ex og det er utrolig hva de kan få seg til å gjøre – selv mot egne barn. Det er skremmende og uhyggelig. Kan godt være at han er sur på deres datter fordi han ikke synes han får nok oppmerksomhet av henne og barnebarna og derfor straffer henne med en henvendelse til barnevernet. Det er sånn P/N gjør – fullstendig fjernt for normale mennesker – men tydeligvis helt greit i deres optikk. Ikke rart vi får angst og litt av hvert med sånne folk på oss. Tenker bare på seg selv, ikke på konsekvensene for familien og andre som de påstår at de bryr seg så mye om.