Hvorfor er psykopaten så hjelpsom mot fremmede?

Dette interessante spørsmålet oppstod i kommentarfeltet under et tidligere innlegg. En leser nevnte hvordan psykopaten hadde et “enormt behov for å hjelpe andre”, blant annet lånte vedkommende bort penger til mennesker han knapt kjente. Flere lesere hang seg umiddelbart på og fortalte om lignende erfaringer. En leser fortalte om hvordan psykopaten hjalp hennes bestemor på selveste nyttårsaften med en lekk oppvaskkum. Der holdt han på hele kvelden. Bestemoren fikk senere stjerner i øynene av å ha denne helten i familien, han hadde vunnet hennes tillit og hjerte for evig tid. Leseren selv måtte utsette nyttårsfeiringen til psykopaten ble ferdig med å hjelpe bestemoren. Senere, da han endelig dukket opp på festen, så høstet han ros også hos festdeltakerne for sin innsats hos den eldre kvinnen. I denne historien så slo det meg hvor enkelt det er for psykopaten å lyve om slik oppofrende innsats, komme respektløst for sent til avtaler og i tillegg bli beundret for det.

Jeg vil allerede her spekulere i om ekstrem og upassende hjelpsomhet er et uoffisielt psykopatisk rødt flagg?

Med “upassende” så mener jeg at graden av tjenester som psykopaten tilbyr ikke står i kontrast til dybden av relasjonen. Ett eksempel er historien over med bestemoren. Den ekstreme hjelpsomheten er ikke upassende hvis relasjonen mellom psykopat og barnebarn har vart en stund, da er psykopaten en integrert del av familien. Men hvis paret har vært sammen i meget kort tid så er ikke lenger hjelpsomheten like passende. En annen leser fortalte om hvordan psykopaten under bilkjøring kunne speide vilt fremmede mennesker som bar tungt, stoppe bilen og tilby dem skyss. Samtlige takket nei, fordi selv om de riktignok trengte hjelp, så er det en hjelp man ikke aksepterer av fremmede. Dette er en finfølelse som normale mennesker har, men som psykopaten ikke har. En leser uttrykte det som at psykopaten “noen ganger utførte så mange og rare tjenester at han nesten virket dum”.

Jeg vil fortelle om min egen erfaring omkring dette. I begynnelsen av min “bromance” med psykopaten så ønsket jeg å introdusere ham for flere av mine egne venner. Han var ny på stedet mens jeg allerede hadde et fungerende nettverk. Jeg ville hjelpe ham på plass slik at han ble mindre ensom og mindre “klengete” på meg. På dette tidspunktet følte jeg ennå ingen sjalusi, jeg delte ham gjerne med andre. Jeg inviterte derfor en bekjent av meg på middag som jeg visste delte en felles interesse med min psykopat; trening.

Jeg laget lasagne for anledningen og vi tre spiste den sammen, tonen var god. De to andre mennene bestemte seg for å slå følge til treningsstudioet neste dag. Jeg hadde vakt på sykehuset og ville uansett ikke blitt med på noe slikt. Jeg syntes bare det var hyggelig at de kunne holde hverandre med selskap, da psykopaten frem til da hadde trent alene.

Neste kveld spurte jeg psykopaten hvordan det hadde vært å trene sammen. “Det var fint” svarte psykopaten, “jeg vil hjelpe ham med å skifte dekk på bilen hans”. Jeg hadde en blandet reaksjon på psykopatens utspill om å hjelpe min bekjente med å skifte dekk. “Så hyggelig” svarte jeg, men tenkte snarere “så rart”. Grunnen er at min psykopat er en muskuløs mann. Min bekjente er enda mer muskuløs. Selv klarer jeg fint å skifte dekk alene med min begrensede fysikk, det var derfor usannsynlig at min bekjente trengte hjelp til dette. Jeg undret derfor om min bekjente virkelig ba psykopaten om hjelp, eller presset psykopaten seg på og tilbød en hjelp som ingen hadde bedt om?

Jeg glemte snart hele greia, men ikke lenge, for psykopaten fortsatte å mase om dette dekkskiftet. Han utvekslet en sms-samtale med min bekjente angående dette i et par uker. Plutselig snakket han ikke mer om det, jeg spurte derfor “har du hjulpet NN med dekkskiftet nå?”. “Nei, han hadde visst gjort det selv” svarte han kort. Jeg tror aldri de trente sammen igjen, ihvertfall ikke planlagt. Jeg mistenker at min bekjente hadde gått lei av psykopatens mas om de dekkene og at han hadde tilstrekkelige sosiale antenner til å oppfatte psykopatens pågåenhet omkring noe så trivielt, som upassende.

Spørsmålene i ettertid dreier rundt hvorfor det var så viktig for ham å hjelpe en person han egentlig ikke kjente. Episoden ble enda merkeligere sett i lys av at for meg så løftet han knapt en finger for å hjelpe, selv om det var jeg som ustanselig holdt ham med selskap selv når jeg var trett, viste omsorg for ham, tolererte å bli trukket med fra aktivitet til aktivitet som jeg egentlig ikke hadde personlig interesse av og som laget de fleste av våre middager.

I dag vet vi at psykopaten ikke er tjenestevillig for å vise takknemlighet, høflighet, kjærlighet eller respekt. Årsakene er snarere en eller flere av disse:

Å sørge for et godt rykte. Psykopatens fasade er viktig, samt at ingen andre enn primærobjektet får innsyn bak masken. Et godt rykte avler støtte og sympati, slik at primærobjektet møter skepsis når sannheten om psykopaten skal fram.

Å overta primærobjektets omgangskrets. Dette har to funksjoner; å isolere objektet, samt å vende tidligere venner mot objektet, som igjen vil forsterke isolasjonen av objektet.

Å rekruttere flygende aper. Alle, fjerne og nære, er potensielle flygende aper i psykopatens øyne. Alle kan smøres med tjenester. Han/hun synes det i tillegg er ekstra spennende og en stor bonusgevinst hvis han/hun klarer å hjernevaske primærobjektets egne venner til å bli flygende aper.

Å forberede svertekampanjen som psykopaten (men ikke objektet) vet vil komme. Psykopaten trenger et publikum når svertekampanjen starter, og det viktigste publikummet er primærobjektets egen omgangskrets, fordi psykopaten vet at det er disse primærobjektet vil henvende seg til når sannheten om psykopaten kommer for en dag. Det er derfor disse som psykopaten må sørge for å alliere seg med.

Sjalusifabrikkering. Ved å være overdreven hjelpsom mot fremmede, samtidig som primærobjektet neglisjeres, så vil psykopaten fremprovosere meget potent NF (narsissistisk forsyning) i objektet, som blir forvirret, desperat og sint (eller enda mer føyelig) av å observere dette.

Å forsikre seg om at andre skylder dem noe. Det er alltid et regnskap i psykopatens hode, de glemmer aldri en tjeneste de har gjort for noen (men gjerne tjenester andre har gjort for dem) og de skal alltid komme ut med gevinst. Hva de har gjort for andre, skal betales tilbake dobbelt. De anser tjenester de har gjort for andre som gjeld som de har rett til en dag å innkreve. Kjennetegnende for en psykopat eller en narsissist er også at de tilbyr deg hjelp som du ikke har bedt om eller trenger og sågar opplever som uønsket, påtrengende eller brysom, for så å kalle deg utakknemlig når du ikke føler deg forpliktet til å gjengjelde tjenesten.

 

Husk at det hele helgen er 10% rabatt (på allerede nedsatt pris) på min bok og alle andre bøker på adlibris.com. Bruk rabattkode LES2019. Prisen på boken blir da 232 kroner, mot fullpris 298.

https://www.adlibris.com/no/bok/psykopati-og-kjarlighet-9788230015988?fbclid=IwAR1BjeZs1JR_qwk7Iv1nJbf1_sekpAckaizgVDPK40vtzQQygNgh0z8P2rs

26 kommentarer
    1. For min P har vært dette med overdreven hjelpsomhet bare en mål , sjalusifabrikering.
      Men jeg larte meg å ikke be han om noe som helst til slut. Da var han faktisk litt paf hvis jeg feks… ringte til han og fortalte at jeg hadde problemer med det og det, og at alt er i orden nå.
      Så spørte han hvorfor har jeg ikke ringte til han da:)) men jeg svarte at jeg er ganske så selvstendig. :))

    2. Enig i alt du skriver! Og de 6 punktene er spot on!
      Det eneste jeg vil tilføye er at de også får positiv NF av slike “heltedåder”.
      Disse er også egnet til å forvirre objektet og omgivelsene. Han/hun kan da vel ikke være så veldig ille, fordi vedkommende gjorde da vitterlig slik og sånn…
      Som regel vil folk gjerne synes at hjelpsomheten er påtrengende og litt pinlig. Men – så sier vi gjerne til oss selv, uff, det er vel stygt av meg å betvile vedkommendes gode intensjoner. Dermed går vi rett i fella. Og jeg tror de vet det!

    3. Virkelig godt skrevet og jeg genkender også de samme ting , hos min ex coveret narcisist. Han var utrolig hjælpsom overfor mange mennesker, ikke mindst folk han ikke kendte. Han så ret hurtigt om det var nogen han kunne ” bruge ” Feks havde en af vores venner , noget familie der havde en fiske Camp et spændende sted. Da vi så var til fest med dem sagde min ex..sørg lige for vi kommer til at sidde ved dem..det er spændende mennesker. Vi kom selvfølgelig til at sidde hos dem og vupti..så var der gratis fisketur til xxx . Min ex har efterfølgende været der ca 7 gange. Også med hensyn til spændende damer, min ex charmede sig ind, der var ingen ende for hans hjælpsomhed. Han for rundt hele tiden for at ” hjælpe ” nogen. Når han kom hjem , var han træt og sur, men hvis de ringede var det med højt humør igen . Hej, min gode ven ..hvordan går det ? Kunne han sige lige efter han havde rakket vedkommende ned til mig. Når jeg så konfronterede ham bagefter med, hvordan han kunne snakke så pænt til en han lige have rakket dem ned til mig..svarede han : Åh ja, jeg kan jo ikke være sur på ham i al evighed. En gang havde vores datter en masse problemer, men han valgte at hjælpe vildt fremmed mennesker med en flytning. Jeg kunne blive ved. Mennesker der ikke var interessante, ofrede han ikke et minut.
      En gang sagde jeg til ham, hvordan kan du hjælpe fremmed mennesker, når vores familie er ved at falde fra hinanden. Det svarede han ikke på. For mig er det helt klart et rødt flag.

    4. Jeg tror knapt det er ett trekk, stort eller lite som jeg ikke gjenkjenner. Jeg kjenner igjen så mye av det du skriver at jeg blir forskrekket. Så mange brikker som faller på plass. Jeg tror det kan være flere riktige svar, men i mitt tilfelle så dreide det seg om å skaffe seg flygende aper og et godt rykte. Gjenkjenner også som du skriver at hjelpsomheten er upassende og ikke står i stil med relasjonen. Et eks: det kom en ny, kvinnelig tannlege til bygda som ikke kjente noen. Det eneste hun hadde var penger. Min P tilbrakte flere timer etter tannlegetimen der med henne (en totalt fremmed) og “hjalp henne” med tips til forskjellige bygningsmessige endringer som hun skulle ha gjort. Jeg tenkte “herregud”, men svarte “så snilt gjort av deg, da.” Også hans mor påpekte dette flere ganger ved å si: “jeg skjønner ikke denne hjelpsomheten”.

    5. Jeg må være anonym nå. Trenger råd! Som følge av psykisk vold fra min eks P gjennom mange år, har jeg plager med angst, depresjon og det psykiateren min kaller “lette PTSD-symptomer”. Jeg jobber i helsevesenet til vanlig, dag/kveld/natt. Møtte vel veggen i sommer. Akkurat nå har jeg vært sykmeldt noen uker, men har så smått begynt å jobbe 50% igjen nå og får god oppfølging og oppmuntring av sjefen min. Har i samarbeid med psykiateren kommet fram til at det vil være lurt av hensyn til både fysisk og psykisk helse å finne en jobb på dagtid. Jeg har søkt på en jobb og er til min store overraskelse innkalt til intervju! Det hadde jeg ikke regnet med, og det var en stor gledelig overraskelse! Men jeg kom til å tenke på… Hva om jeg får spørsmål om helse osv? Kan de spørre om det? Jeg kan jo ikke sitte der og si at jeg har en eks som er P, jeg er blitt utsatt for utstrakt psykisk vold og derfor sliter jeg voldsomt innimellom. Er det noen som har erfaring med dette? Det er kanskje lurest å holde munn og svare så diplomatisk jeg kan?

      1. Jeg ville ikke nevnt det. Tror heller ikke de har noe med det, og kommer sikkert ikke til å spørre, men sånn generelt ville jeg ikke kommet inn på hverken egen psykiske helse eller eks-psykopat. Og det er alltid lurt å ikke si for mye. Stopp å snakke når du har svart på det de spør om og vent på neste spørsmål, og ikke føl at du må forklare noe for dem angående din egen psyke:)

        Lykke til på intervju!

      2. De som intervjuer ønsker å finne ut om du kan håndtere jobben, så de trenger å vite det som er relevant for stillingen. Det er et godt råd å svare på det som blir spurt om. Jeg ville ikke valgt å si noe om mulige diagnoser verken på deg eller P.
        Jeg ville også vurdert om det er for tidlig å skifte jobb. Av egen erfaring vet jeg at det tar tid og krefter å komme seg etter en karusell med en P. Lykke til med intervju.
        Hilsen en som har vært med på ganske mange ansettelser

      3. Til Anonym nå: Ikke si mer enn nødvendig. De har lov å spørre litt om din helse, men det begrenser seg til kun for å sjekke om du kan mestre jobben. De har ikke lov å grave for mye altså. Jeg tviler på at de vil spørre deg om noe særlig med mindre du selv begynner å prate for mye. Noen ganger bør man ikke fortelle altfor mye for fort. Lykke til!

    6. Nå har jeg innsett at en tidligere kollega av meg trolig var psykopat også, og denne teksten får ting til å falle på plass. Kort tid etter at vi begynte å jobbe sammen, på samme kontor, tilbød han seg faktisk å passe mine barnehagebarn hjemme i mitt hus mens jeg var på kurs i utlandet en hel uke. Det var hans løsning når jeg sa jeg ikke kunne dra på kurs pga barna. Jeg kan passe dem og bo hos deg, sa han, uten å ha møtt dem eller å kjenne dem. Han spøkte ikke, og tok det tydelig ille opp at jeg sa nei. Han kjente knapt meg!
      I tillegg var det mye, mye mer…

    7. Til anonym nu.
      Jeg ville ikke sige det. Jeg har fortalt til flere af mine veninder og tætte familie, at min ex har en personlighedsforstyrrelse. Der er ingen der tror på det, da det kun er mig der har oplevet al mishandlingen. De andre har set den søde, hjælpsomme fyr. Selv mine to tætte veninder ( der har set glimt af maskefaldet ) syntes det lyder for voldsomt og har sagt til mig. Vi kan godt se at der er noget med ham…men ligefrem en personlighedsforstyrrelse…nej, det tror vi ikke…
      Almindelige mennesker aner ikke noget om personlighedsforstyrrelser og syntes derfor at det lyder slemt og tænker at han nok bare er lidt besværlig. De tror måske bare at det er dig der fejlvurdere situationen og det er meget farligt, da du derved selv kan blive i tvivl. De støtter dermed på en måde ham. En helt udeforstående fatter overhovedet ingenting og tror at det måske er dig der er problemet…
      Jeg ville måske sige , at jeg har været i et problematisk forhold, men at jeg nu er på vej op igen og fri af fortiden…noget i den retning..

      1. Mary: Ja, vi har et problem – på godt og vondt. Det gode er menneskers trang til objektivitet, og det vi ikke selv har sett eller erfart stiller vi oss kritiske til. Slik må det jo også være. Det vonde er at det gir jo P/N et stort spillerom, når de bare eksponerer sine grusomme sider til noen, og får andre til å betvile oss. Det gode er videre at vi er mange her som vet, og ofte kommer sannheten for en dag, også blant venner og bekjente etterhvert. Da vil de nok skjenke oss en vennlig og beklagende tanke. Har opplevd det. Tro på deg selv og din virkelighet, så skal du se at enkelte kommer labbende etter.

    8. Jeg er enig i at dette dette er et viktig, rødt flagg. Jeg har lenge vært påpasselig med å ikke komme i takknemlighetsgjeld, som så vil bli brukt mot meg senere. Vær også obs på noen som til stadighet enveis tilbyr sine tjenester. Jeg ble lurt trillrundt, fordi jeg ikke forstod at alle de egentlige ubetydelige «gode» handlingene, ville bli krevd tilbake med ågerrenter.
      Så for meg er nok dette et av de viktigste flaggene.

    9. Jeg har lige fået en kæmpe nedtur . Kom til at gå ind på min ex P s nye offers profil på FB . Det var dumt..der kunne jeg se at mine to veninder ( gennem 25 år ) og deres mænd , havde været på besøg til en hyggelig aften , hos min ex og hans nye offer. Dejligt med sådanne skønne venner skrev hun. Det ramte mig spot on. Jeg blev fysisk dårlig. Jeg er flygtet til en anden landsdel pga min psykopat ..han har fået en ny stand in og mine venner har valgt ham, føler jeg. Jeg føler jeg bliver nød til at droppe dem. Jeg kan ikke være venner med dem mere føler jeg . Men hvad siger jeg til dem ?. De vil aldrig tro mig hvis jeg siger til dem, at han er psykopat og at de er flyvende aber. Jeg tror det er mig der bliver stemplet som skør. Ej, jeg har det bare så dårligt lige nu…han har virkelig frataget mig så meget af mit liv 😥😥😥 er helt, helt nede lige nu.

    10. Mary: Det er så inderlig sårt dette med å miste relasjoner ufrivillig eller å måtte gi slipp på relasjoner.
      Ja hvordan løser vi disse situasjonene?
      Når det er dine venninner som du egentlig ønsker å fortsette vennskap med, men må stoppe pga å beskytte deg selv, ja da er det så motstridene, og ekstra vanskelig å bryte tenker jeg. Og vi er vel ofte laget sånn vi har behov for å forklare i en sånn situasjon, fordi den er så unaturlig.
      Kan du forklare venninnene dine at bruddet med din P er for vanskelig og komplisert til at du klarere å ha kontakt med noen som samtidig har kontakt med han??
      Uten å forklare hva han er (P/N),
      bare at det blir for vanskelig for deg å ha noen relasjoner som er doble. At du vet det høres merkelig og annerledes ut. Men at det er nødvendig for deg å ta dette vonde valget, for å komme videre. Da er du ærlig, og kan avslutte realt.

    11. Huff, det var ikke noe hyggelig. Skjønner godt at det var et sjokk for deg. Fb er ikke bra, ting dukker opp uansett, både frivillig og ufrivillig, men i dette tilfelle var det kanskje bra at du fikk vite det? Det er selvfølgelig vanskelig når det er noen du har kjent i 25 år, så jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort hvis det var mine venner. Mine nærmeste venninner hadde nok trodd meg, og kuttet ut kontakt med ham, så det spørs jo helt hvilket forhold du har til disse venninnene. Kanskje det også kan være en grei anledning til å finne ut hvor gode venner de faktisk er? Det at de er på besøk hos din eks viser, slik jeg ser det, at de kanskje ikke har tatt hensyn til deg, og dermed ikke er så gode venner likevel…? Ville du feks gjort det samme mot en av dine venninner, og besøkt hennes eks, psykopat eller ei? Eller ville du følt at det ble galt?
      Mine beste venninner ville nok ikke latt seg påvirke av en svertekampanje heller, så trygg er jeg på dem.

      Klem

    12. Til Juni og Malene.
      Tak for de gode svar I er kommet med . Jeg kan helt sikkert bruge dem. Vi var tre par der ofte spiste sammen, tog på weekender sammen og også kun os tre piger og de tre mænd. Jeg har været meget fortrolig med dem og de har også set min ex opføre sig tarveligt overfor mig. Før kunne vi snakke om alt. Nu kan jeg mærke at de ikke vil vælge side. Deres mænd kommer stadig sammen med P, på fisketure og sådanne ting. De inviterer os begge til fester ( de vil ikke gøre forskel siger de ) Ved en normal skilsmisse er det jo egentlig også reelt nok. Men når den ene part er psykopat, bliver det anderledes. Jeg sagde en gang til den ene veninde at jeg havde fundet ud af, at han havde en personlighedsforstyrrelse og at jeg havde fået kundskab nok til at vide, hvad det var for en. Det havde hun svært ved at forstå , sagde hun, selvom hun havde set en del til hans mørke side. Overfor dem er det jo charme, hjælpsomhed og sjove bemærkninger…

    13. Om overdrevet og feilplassert hjelpsomhet, og “oppdragelse”..
      Min p/n ga meg en ny duppedings (som jeg i k k e hadde bedt om), med et annet system enn det jeg brukte til vanlig, med ordene “du har jo meg” da jeg takket (selvfølgelig) og kommenterte oj, her blir det mye nytt å sette meg inn i.
      Da problemene oppstå ba jeg om hjelp, slik jeg hadde blitt oppfordret til. Svaret jeg fikk var at “dette må du finne ut av selv, jeg vil lære deg å bli selvstendig”.
      Gi med en hånd. Ta med den andre. Samtidig som jeg ble devaluert. Først overraskelsen i å motta en (dyr) gave jeg ikke ønsket å få (jeg kunne jo kjøpe den selv), deretter lovnad om støtte og hjelp (en slags trygging av at h*n var der for meg), og så en ydmykelse, en “barnliggjørelse” av meg.., h*n ville gjøre meg “selvstendig”. Samtidig hørte jeg p/ns historier om hvor mange som likte vedkommende, så snill, hjelpsom etc. Og jeg så denne grenseløse hjelpsomheten og “godheten” mot andre blomstre. En leser lenger oppe på siden skriver om at godheten og hjelpsomheten til andre kan være en del av sjalusifabrikkering. Ja. Absolutt. Det skapte en reaksjon inni meg, og den kom ut.. , og jeg ble det mennesket jeg ikke vil være.., med egenskaper p/n angrep meg for.
      Det var dette med å være reagerende (i situasjonen) eller observerende… Nå noen år etter trener jeg på å være mer observerende. Både av andre og meg selv. På hva som skjer inni meg. Hvilke følelser som oppstår. I møte med andre mennesker rundt meg. Og når jeg tenker tilbake på det jeg opplevde i denne giftige relasjonen.

    14. Håper jeg kan spørre om en ting her. Forholdet med minP/N er over. Jeg vet hva han er og ser han har de fleste av de trekkene jeg leser om her. Magefølelsen min har snakket til meg under hele perioden med ham, men jeg vil ikke se det selv om jeg ser det så klart. Jeg har vært i runddansen med lovebombing, devaluering, forkasting, silens treatment, hoovering. Virker som det er over for godt og vet jeg har en lang periode med å stable meg på bena igjen. Men jeg skal bruke tiden godt, og prøve å gjøre gode ting for meg selv hver dag. Både å pleie meg selv, trene, være ute, omgi meg med gode folk o.l. samtidig som jeg skal også bruke tid på å gråte over det jeg opplevde (som ikke var ekte). Men er det naturlig at følelsene danser runddans i hodet mitt? I det ene øyeblikket er jeg sint på ham for ydmykelsen og den emosjonelle mishandlingen han har utsatt meg for, så er jeg trist neste øyeblikk for så å få panikk over aldri å se ham igjen. Så er jeg glad og lettet over at han er borte fra livet mitt,og at han aldri skal få ydmyke meg igjen for så å bli lei meg. Dette er en evig runddans i hodet, og jeg kjenner meg så skjør og tander, og er ikke grunnfestet i meg selv i det hele tatt. Jeg er liksom ikke helt til stede i mange øyeblikk (men det var jeg forsåvidt ikke under hele relasjonen med denne mannen). Jeg har rett og slett vært helt besatt av ham. Forstår jo egentlig ikke at jeg vil noengang ha noe med ham å gjøre igjen, men så savner jeg ham så intenst. Er det normalt? Og hvor lenge er man sånn? Har andre opplevd dette?

      1. Til Sonja.
        Alt du skriver er som om det skulle vær meg, så ja det er normalt. Jeg avsluttet mitt forhold til min P/N i juni, etter åtte år. Jeg har siden hatt NK, får profesjonell hjelp av en fantastisk psykolog som kan alt om P/N, men jeg sliter fortsatt med det du beskriver. Jeg vet jeg må ta tiden til hjelp. En av tingene som hjelper meg til å “holde” ut, er å følge bloggen og videoene til Daniel. Det har jeg gjort i 1 1/5 år, og jeg lærer fortsatt utrolig mye, både om meg selv og om disse syke menneskene. På godt og vondt. Men her kan jeg lese at jeg er ikke alene om alle følelsene mine, det tar tid, jeg blir aldri den samme igjen og det er greit det også osv. Det hjelper iallfall meg masse.

        1. Sonja, nei vi blir nok ikke den samme igjen. Men kanskje vi blir en bedre versjon av oss selv til slutt. Det er vel litt derfor vi var sammen med en P/N pga at vi hadde kjernesår som vi ikke visste om. Og nå kan vi lege disse kjernesårene når vi har oppdaget dem. Men hvor lang tid tar denne kverningen? Kan vi gjøre noe bortsett fra å pleie oss selv og ta tiden til hjelp og NK? Blir det litt roligere i hodet vårt etter hvert? Og Sonja, stor trøst at jeg ikke er alene om å ha runddans i hodet mitt

    15. Jeg kjenner meg også igjen i det med runddansen. Det ble slutt i juli, og nå er det dager hvor jeg savner psykopaten, andre hvor jeg har det bra, andre dager hvor jeg er bitter og dager som er helt forferdelige. Det er meget frustrerende. Det frister og gå aktivt inn i å finne en annen kjæreste, men er det egentlig lurt med den runddansen i hodet? Vet ikke om jeg egentlig er klar for noe nytt eller ei. Men det jeg lurer aller mest på, hvor lang tid tar det før man helt kommer over psykopaten til den grad man er likegyldig og ute av tåka? 6 mnd? Ett år? For jeg mister snart motivasjon til alt av å ha denne personen i hodet, og føler nesten at han fortsatt styrer mg uten å engang være i livet mitt!!

      1. J; Vær tålmodig med deg selv, vær snill med deg!!
        Dette tar tid. Ingen grunn til å kjefte og slå seg selv i hode eller “medisinere” seg på nye relasjoner underveis. Selv bruker jeg mange metoder; leser bøker, følger bloggen. Men det viktigste etter NK er at jeg har fortsatt å gå. Bort i fra p/n. Det er i den retningen jeg skal.

        1. Ja, det er sant. Men tanken på at jeg har det vanskelig, mens psykopaten har det helt fint med en ny person, irriterer meg til vanvidd. Det føles så urettferdig og meningsløst. Så sier jeg til meg selv noen ganger “han må vel bry seg litt innerst inne”, men det er jo ikke sant.

    16. Jeg har et par spm jeg lurer på, og setter pris på svar 🙂
      Når psykopaten finner et nytt objekt med en gang det blir slutt, kan det kalles for en “rebound”? Og pleier den nye relasjonen med et nytt objekt å være langvarig?
      Til de av dere som ble forlatt av psykopaten, kontaktet noen gang psykopaten dere igjen? Evnt etter hvor lang tid og hvorfor?
      Også en ting jeg lurer på, til de av dere som er “over” bruddet med psykopaten nå, hva føler dere ovenfor psykopaten? Likegyldighet? Hat? Eller ønsker dere den personen faktisk godt videre?

      1. Nei, kontakter aldri p/ n igjen. NK for alltid, helst ønsker jeg å glemme hele relasjonen for evig og alltid. Føler sorg over « han jeg trodde han var• men som ikke var ekte. Av og til har jeg følt på eksplosivt sinne, oppgitthet over hvordan han kan være så iskald, kalkulerende, kynisk og en glimrende skuespiller. Av og til synes jeg synd på han og får lyst til å trøste, av og til litt likegyldighet, akkurat nå føler jeg lettelse fordi jeg slipper « berg og dalbane»gå på nåler, idealisering, manipulasjon, put down og stikk for å bryte meg ned, minidiscard og den evige runddansen.

        Mine ønsker for han, tja, den er vanskelig, har hatt varierende tanker, alt fra hevn til sorg.. det beste er at jeg glemmer han helt, at jeg ikke har noen ønsker for han….han ba meg instendig om å huske på de gode minnene, av en eller annen grunn ville han skape gode minner av ting han gjorde som var fine, de dekket over de merkelige situasjonene han utsatte meg for…… mitt mål er å glemme han helt, ingen tanket om noe som helst. 6 mnd null kontakt, og luften er mer frisk enn noen gang, dvs giften slipper taket.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg