Etter siste tekst om “creep” alarmer så har lesere spurt “hva gjør vi når vi oppdager en manipulasjon som gir den ubehagelige følelsen av at vi må komme oss bort?”.
Det er to ting som avgjør tiltak.
- Graden av ubehag. Kan du leve med ubehaget, riste det av deg og trekke på skuldrene? Eller gir det deg store kvaler å skulle forholde deg til manipulatoren?
- Graden av relasjonen. Er dette en som vedkommer deg? Kommer dere til å treffes igjen? Kan du lett unngå vedkommende eller innebærer relasjonen en sosial forpliktelse?
Det er egentlig ikke selve manipulasjonen som avgjør om tiltak er nødvendig, men hvor stort ubehag manipulatoren gir deg. Problemet er at hvis du først har blitt trigget av en person så er det vanskelig å forholde seg til den personen igjen. Ikke bare din mentale men også din fysiske alarm er utløst og den vil i fremtiden utløses av blott nærvær av denne personen, uavhengig av om vedkommende manipulerer ytterligere eller ei.
Grunnen til at den fysiske reaksjonen utløses, er fordi manipulasjonen minner deg om hvordan psykopaten – eller en annen bølle i ditt liv – oppførte seg. Kroppen husker, og når kroppen overtar styringen så er det vanskelig for din psyke å overstyre kjedereaksjonen. Når kjedereaksjonen først har startet, så vil du oppleve ukontrollert ubehag, såsom skjelvinger eller å “fryse til is”. Dette er traumatisering. Dette er PTSD. Det blir nesten umulig å holde deg rasjonell og rolig når dette skjer. Det eneste du kan gjøre er å fjerne deg så langt fra situasjonen/personen som nødvendig inntil du igjen føler trygghet.
Så spør deg selv først om det er noen mottiltak du kan gjøre. Kan du konfrontere vedkommende uten at det koster deg for mye? Kan du fortsette med å forholde deg til vedkommende men med en større og tryggere avstand enn før?
Det kan være fristende å “bekjempe” reaksjonen fordi man blir irritert på seg selv og ønsker å fungere like godt som før. Jeg anbefaler dog ikke å utsette deg selv for triggende situasjoner for å “trene” eller teste deg selv. Gjør det i så fall med stor forsiktighet. Å gjøre det innenfor trygge rammer hvor du har mulighet til retrett er positivt. Problemet er at slike situasjoner sjelden er kontrollerte, de oppstår plutselig og uten at man er forberedt. Det er en naturlig del av en hverdag i samspill med omgivelsene. Det er man jo nødt til. Men kjenn etter om du kanskje er inne i en ekstra dårlig fase. Hvis du er det, så kan det være påkrevet å minimere omgang med andre. I andre perioder kan du ha det bedre; og det kan da være en god idè å presse deg mer og utsette deg selv for sosiale situasjoner for å få mestringsfølelse og gode opplevelser. Mestringsfølelse bidrar til å våge å gjøre ting igjen – oftere og sterkere – og til å kurere PTSD. Men som sagt, ta hensyn til de dårlige periodene og ikke press deg selv når du ikke er klar. Det kan gjøre vondt verre.
Hvis en nær person, for eksempel en slektning, gir deg “creep” følelse så forsøk å minimer kontakt med denne personen. Dette er ekstra vanskelig hvis vedkommende er så nær som en forelder eller et søsken. Da er du kanskje nødt til å konfrontere ham/henne. Hvis en forelder eller et søsken i tillegg er psykopaten i ditt liv, så gjelder NK. Jeg har snakket med flere lesere av bloggen som har innført NK med en eller begge foreldre, eller ett eller flere søsken, med gode resultater. De beskriver det som om en årelang last er fjernet fra deres skuldre. Du er ikke forpliktet til å ha kontakt med nær familie som plager deg.
Der hvor du ikke ønsker eller ikke trenger å innføre NK, så kan du moderere kontakten. Kanskje klarer du ikke lenger å feriere sammen med familiemedlemmet som trigger deg. Da kan du begrense samværet til høytider noen kvelder i året. Kanskje klarer du ikke fysisk samvær, da kan du begrense kontakten til telefonsamtaler. Kanskje kan du redusere antall samtaler fra en gang per uke til en gang per måned, eller fra en time til ti minutter. Gjør hva du kan for ikke å vekke mistanke om at du trekker deg bort, men samtidig skape en trygg sone for deg selv. Vær oppmerksom på at en psykopat eller en narsissist lett vil merke en avvisning og kanskje begynne å jage etter deg for mer kontakt. Ikke bit på. Hvis påkrevet så må du være bestemt.
Hvis det er snakk om en venn som trigger deg så vil jeg anbefale å avslutte vennskapet. Vi kan ikke ha venner som trigger oss eller gir oss ubehag, det spiller ingen rolle om vennskapet har vart i årevis. Nå har forutsetningene forandret seg, og det må både du og din venn ta hensyn til. Husk at en venn kan ha holdt en fasade overfor deg i mange år, for så plutselig la masken falle. Du er ikke forpliktet til å bli værende i et vennskap hvis respekten opphører. Hvis det skjer, så kan du som Meredith i den vedlagte videoen foreslår, si at du trenger en pause i vennskapet, for så å bare la det koke bort i det stille.
Selv stoppet jeg ganske enkelt å svare på telefoner fra en venn jeg hadde hatt i ti år. Han forfulgte meg heldigvis ikke, men hvis han hadde ringt flere ganger eller sendt tekstmeldinger så hadde jeg bare fortsatt å ignorere dem, eventuelt hadde jeg slettet tekstmeldinger ulest. Han hadde behandlet meg dårlig en gang for mye. Jeg skyldte ham ingen forklaring.
Ved et annet tilfelle kuttet jeg kontakten med en venninne som jeg plutselig følte at jeg gikk på eggeskall rundt. Jeg hadde aldri hatt det slik med henne tidligere og den dag i dag aner jeg ikke hvorfor det plutselig ble slik. Men det pågikk en hel uke og i tillegg var det på en ferie som da ble ødelagt for meg. Det er alt jeg trenger å vite for å holde meg unna.
Hvis den personen som gir deg “creep” følelse er en del av en større gruppe, så spør deg selv om du kan holde en trygg avstand til vedkommende og fortsatt være en del av gruppen. Kan andre medlemmer i gruppen fungere som buffere? Hvem er de lojale mot; deg eller manipulatoren? Hvor stor er gevinsten av å delta i gruppen, kontra ubehaget du utsetter deg for ved å være nær vedkommende som trigger deg? Tenk litt på dette, men ikke tenk for lenge. Ikke gi det sjanse etter sjanse hvor du hver gang du har vært med på gruppeaktiviteter kommer hjem nedslått, trigget og skuffet. Hvis triggingen gjentar seg to ganger med kort tid imellom så la det være et varsel godt nok om at du ikke har gavn av å bli værende i gruppen.
Håper disse tankene hjelper deg til å ta nødvendige avgjørelser. Se også gjerne den vedlagte videoen.
Husk å like og dele for å spre budskapet
Her er vi igen inde på noget meget vigtigt, for alle vi..som har haft nærkontakt med en psykopat. Jeg har den udfordring, at jeg har fire virkelig gode veninder og dem har jeg haft længe..vi taler om 25 år, 20 år, 17 år og 12 år. Da jeg flygtede fra psykopaten, måtte jeg flytte langt væk .Det betød også, at veninderne kom langt væk. Det fungerer ok med de to, men de to veninder jeg har haft i længst tid …der er deres mænd stadig venner med min ex psykopat. Min ex psykopat var coveret narcisist og de har derfor ikke set ham uden masken ( sød charmerende, hjælpsom med maske og psykopatisk uden ) Da jeg boede sammen med psykopaten, talte jeg med de to veninder om alt og fortalte dem også om min ex, der var en person ude og en anden person hjemme. De forstod det dog ikke rigtigt. Jeg har prøvet at bevare relationen til dem, men jeg kan mærke at det er svært ..da de ligesom ” holder hånden over min ex ” ( ved ikke hvad det hedder på norsk. Når vi nu er sammen ( ca hver anden mdr ) undlader vi ligesom at snakke om psykopaten. ..men jeg kan mærke, at de syntes at det er en normal skilsmisse ( måske med en lidt vanskelig mand ) og det irriterer mig helt vildt, da vi før var meget tætte. Nu syntes jeg kun vi kan snakke om overfladiske ting og hele tiden undgå noget der minder om ham.
Jeg ved ikke helt om tiden er kommet til at sige farvel til disse venskaber, venskaber er dyrebare for mig ..men det her ripper hver gang op i et gammelt sår ..føler jeg. Er der nogen her, der har erfaring med denne problemstilling ?
Ja det skaper avstand når man føler at man er nødt til å legge lokk på visse temaer som man ellers har veldig på hjertet. Det er ingen tvil om at slike minefelt tvinger frem en mild versjon av gråsteinmetoden fordi man er nødt til å fortie, “snakke rundt” eller moderere sine uttalelser og følelser om temaet rundt disse vennene. Det kan gjøre at man er nødt til å flytte venner fra den innerste sirkel og ut til andre eller tredje ring i nettverket.
Hei Mary. Jeg har opplevd akkurat det samme med mine såkalt “gode” venninner, dvs vi var en vennegjeng på tre par der vi jentene også var gode venninner utenom de sammenkomstene vi hadde sammen med våre ektemenn. Vi var også nære naboer. Jeg har aldri fortalt de noe om min ex personlighet, de vet bare at han forlot meg til fordel for en annen som han har hatt bak ryggen min over lenger tid etter 24 års samliv. De vet ingen ting om det “helvete” jeg har opplevd, for han er fortsatt den sjarmerende, morsomme mannen han pleide å være når vi var sammen alle seks når han er sammen med de…tror jeg. Det er nå 2 1/2 år siden bruddet og jeg har nesten ikke hørt noe fra disse venninnene annet enn når vi har sammenkomster som vi pleier å gjøre som en tradisjon. Ingen av de har tatt en telefon eller invitert til noe for å snakke med meg..Så jeg har kommet fram til at de kanskje ikke er så gode venninner, eller at exen faktisk har greid å lykkes med svertekampanjen sin…han driver å sverter meg om ting som er ganske sårende for meg, også skadelig hvis folk tror han. Samtidig vet jeg at de alle tre sliter med sitt, de har ganske alvorlige problemer med barna sine, så jeg prøver å unnskylde de med det. Men jeg har fått nye venninner som er veldig gode å snakke med, som jeg gjør hyggelige ting sammen med, som jeg reiser på helgetur/ferier sammen med. Så min erfaring er – jeg skal ikke si helt farvel til mine gamle bekjentskaper, men det er ikke de jeg tar kontakt med når jeg har behov for litt trøst og omsorg. Da ringer jeg de nye venninnene – og det beste av alt er at de faktisk ringer meg jevnlig for å høre hvordan det er med meg.
Dette hører ikke hjemme under denne tittelen, men jeg skriver likevel. Jeg har hatt en fæl uke. Jeg innser at det hjelper lite at folk sier til deg at du skal løpe for livet hvis du tror du har en psykopat i livet ditt, du kan ikke kutte ham ut før budskapet virkelig kryper inn under huden på deg. Jeg har hatt en online forhold til en gift psykopat i 2,5 år. Han fulgte oppskriften perfekt og hektet meg ved lovebombing. Hvordan skulle jeg vite hva dette karaktertrekket var? Når jeg var hektet var det push and pull teknikken og silent treatment etter treff. Han ville stadig treffe meg, men avlyste gjerne samme dagen. Jeg godtok alt, men brukte mesteparten av mine våkne timer på å undre meg over denne mannen. Han brakte meg på de høyeste tinder av euforisk rus og de dypeste bunner i enorm fortvilelse når det var taust. Han var utrolig rett på sak under de få fysiske treffene, følte det var masturbasjon og litt porno-film fraser som kom ut fra munnen hans. Litt kunstig. Men jeg var fremdeles hektet. Syns det var forferdelig vanskelig å forstå at han virkelig kunne være psykopat. Sist helg så jeg “Dirty John” og dokumentaren om denne filmen. Den gjorde så enormt inntrykk, var så skremmende. Så hørte jeg på YouTube kanalen Inner Innergration om bl.a. hvordan sex med en psykopat var kontra vanlig forhold og grunnen til at vi tror vi syns sex med en psykopat er så fantastisk. Det er tankene våre som lager dette til noe fantastisk. Så traff jeg ham nylig – Hadde en kjemperar følelse imagen under hele treffet. Klarer ikke å forklare det. Etterpå hadde jeg noen grusomme dager, og selvfølgelig Silent Treatment. Så kom jeg tilfeldigvis borti en dame som heter Shahida Arabi som skriver bøker og har en blogg tom heter Self Care Haven. Fant flere artikler som traff meg rett i hjertet og magen, og som “snakket” til meg. Jeg fikk så mange a-ha opplevelser, og vet denne gang med sikkerhet at instinktet mitt har vært rett hele tiden. Virkeligheten, som jeg ikke ville se ordentlig, traff meg hardt og brutalt i dag. Jeg føler meg så vanvittig dum, så forferdelig knust og så lurt og brukt. Så jeg måtte få det inn i hodet på denne måten det jeg kanskje trodde, men håpet ikke var sant. Helt uvirkelig at det finnes mennesker som kan være så onde. Så nå kom bråvåkningen etter 2,5 år. Er knust nå
Kjære Tina. Trøst deg med at det vil bli bedre. Du har lært deg en dyrekjøpt lekse “the hard way”, slik som oss som kommenterer her. Du må finne deg selv igjen og stole på deg selv, og din egen magefølelse,
Du må forsone deg med at du har vært lurt og bedratt og utsatt for diverse løgner. Det er ikke lett, men nødvendig. Fyren var en illusjon. Ikke lett å innse, men det må du. Slik som oss som skriver her. Føler med deg, men nå må du ta tyren ved hornene. Ønsker deg alt godt.
Creep-alarmen kan gå av helt akutt i de merkeligste situasjoner. Jeg fikk en slik for 1-2 år siden. Midt i uken, rett før midnatt da jeg var på vei til sengen, tikket det inn en sms på tlf som lå i stuen, så jeg snudde og gikk for å se hva det var. Man vet jo aldri om noe har skjedd innen familien. Det var en melding med noe slikt som hei, vet ikke om du husker meg, bodde i X en gang. Flyttet for mange år siden, men passerer din by , for jeg er ofte hjemme på familiebesøk. Og så inviterte han seg på kaffe, ukjent fornavn under. Å, bare noe feilsendt, tenkte jeg og la meg.
Neste morgen da jeg satt med kaffe og frokost, husket jeg på meldingen og leste en gang til. Så demret det noe ang det stedsnavnet. Søkte opp tlfnr og fikk hele navnet hans, og det virket jo litt kjent. Han hadde to fornavn, brukte begge før, og han hadde jeg vært borti en gang på noe sosialt treff. Nå brukte han visst kun fornavn nr 2. Men det var da merkelig at jeg fikk en sånn melding helt plutselig. Og så sent..hadde han tatt et glass for mye? Jeg prøvde huske ham, etterhvert dukket det litt frem i en rusten hukommelse. Midt-på-treet av utseende, men veldig sjarmerende og noe glatt. For sjarmerende kanskje? Jeg var ikke sikker på om jeg likte eller mislikte ham, husket jeg. For midt oppi all hyggeligheten han serverte, klarte han å lire av seg enkelte ting som gjorde at jeg ikke fikk plassert ham. Kortvarig ekteskap bak seg, og så lirte han av seg at det ikke alltid var moro å måtte sitte hjemme i helgene pga små barn. Uttalelsen fikk en annen kvinne der til å heve et øyebryn, men hun klarte å tie. Så fikk han sagt noe om at han ikke var så veldig begeistret for overvektige mennesker, for de virket urenslige. Dermed hadde han selv ødelagt en del av det snille, empatiske mennesket han prøvde demonstrere at han var.
Og han hadde sendt sms til meg? Jeg fant ut at det var mer enn 25 år siden. Så gikk creep-alarmen fullstendig av, nakkehårene reiste seg. For jeg hadde et annet etternavn den gangen, og jeg hadde ikke mobiltlf..Ikke er jeg på de ulike sosiale plattformer, det var ikke han heller, for jeg forsøkte et søk. Jeg følte noe lå bak denne meldingen, snøre med agn?…og det bød meg imot, alt sammen. Normalt er jeg høflig og grei og sier ja av hensyn til andre når jeg helst vil si nei, men jeg er lei av å gå på akkord med magefølelsen min, for det kommer som regel bare tull av sånt. Så jeg stilte meg selv spørsmålet: Har du lyst til å ha det mennesket på kaffebesøk, med eller uten nogo attåt? Ikke faen! sa jeg høyt…og svarte ikke på meldingen. Aldri hørt noe mer. Det føltes rett, det gjør det fremdeles, og jeg fatter enda ikke hvordan han kunne komme på å sende en melding etter så mange år. Jeg kan absolutt ikke si at han er N eller P eller noe slikt, men overfladisk, litt glatt, litt ansvarsløs..jepp! Om jeg husker rett, var han noen år eldre enn meg, så han har kanskje ikke helt sjarmøren i seg lenger og tyr til desperate handlinger. Jeg vil ikke vite. Intuisjonen, eller creepalarmen, er det bedre å følge, selv om det kanskje er falsk alarm noen ganger.
Veldig bra innlegg igjen. Jeg har satt umåtelig pris på at du i flere innlegg har påpekt at en del av oss har vært utsatt for mange/en del P/N. Dette kan være familie og venner eller kolleger. Har selv følt på at jeg må overreagere og se syner ved høylys dag. Det kan jo ikke være sånn, det er meg som er skadet, selv om en del virkelig har utsatt meg for sånt som man reagerer sterkt på og ikke skjønner at kan være normal og rimelig oppførsel.
Utfra flere av tekstene dine ser jeg klarere at noen av oss har en slik væremåte at vi tiltrekker oss dem, og at de usunne føler at de kan gå løs på oss uten særlig risiko.
Fine menneske typer verdsetter og ivaretar de som er milde og snille, de mindre fine ser det som en sjanse til mer eller mindre fordekt drittbehandling og å kvitte seg med litt gift. Prøver seg med å styre og manipulere. Og det vil de selvfølgelig ikke innrømme om du påpeker det åpenbare. Du blir bare sinnsykeærklert og straffet hardt.
Jeg synes det er vanskelig med sånne i familien, fordi det er mange nære som ikke vil ha konflikt og uvennskap der. Det er selvfølgelig ikke noe man selv ønsker, men hvor mange kameler skal man svelge og hvor mye( dårlig skjult, men benektet) ufin drittbehandling skal man ta? Og hvis man selv til slutt reagerer sterkt på det selv bare blir servert løgn og uthengt som en gal som finner på ting?
Dette er noe av det vanskeligste synes jeg. Hensynet til sin egen psyke og hva andre synes man bare må bære over med fordi det er viktig med familien.
Kort svar: som jeg skriver i teksten så er det av og til på sin plass å konfrontere, men ofte er det mer hensiktsmessig å bare trekke seg ut i det stille, nettopp fordi som du sier man blir bare servert løgner, mer tåkelegging og det som kalles “blame shifting” – at den giftige personen sender skylden tilbake til deg. Man kommer ingen vei med dem. Det er ingen vits å konfrontere slike, bare gå og bevar din sannhet.
Takk for svar. Jeg angrer selvfølgelig på de gangene jeg har prøvd å ta opp noe eller har sprukket i ren frustrasjon. Det kommer ikke noe ut av det og man blir selv bare stående der med enda mer blame for hva man åpenbart har blitt utsatt for. Det er mer behagelig å kjøre trynet i en murvegg enn å ta opp noe som helst med sånne. Jeg skal prøve hardt for å gjøre mine til slett spill og bare spille skuespill de gangene jeg er nødt til å ha med enkelte å gjøre. Jeg synes det er voldsomt trist, men sånn er det bare. Får bare begrense kontakten til det helt nødvendige av sosiale forpliktelser og gi minst mulig informasjon. som siden blir brukt for sabotasje. Det mest provoserende er når sånne folk fastholder og fremhever seg selv som så omsorgsfulle og bra. Vil foretrekke å heller ligge alene og dø enn å spørre sånne om noe som helst, faktisk. Selv om det er nær familie.
Min ex P lavede også tit drama , lige inden sengetid. Jeg undrede mig gang på gang over, at han kunne skabe sådan et drama og så ligge sig til at sove lige efter. Hver gang var min nattesøvn ødelagt og han sov så blidt som et lam. Jeg sad og betragtede ham når han sov og undrede mig over…hvad er der da galt med ham..det her er da fuldstændigt unormalt. Næste morgen var det silent treatment, jeg blev totalt overset eller også lod han somom, at dramaet ikke var sket. Det var vildt forvirrende for mig. I starten konfronterede jeg ham med den unormale opførsel, men her fik jeg kun ordsalat eller han forlod mig i raseri. Tilsidst var jeg så udslidt og syg..gik ned med stress, angst og kunne ikke sove. Min ex P blev mere og mere overskudsagtig ( han var blevet ligesom jeg var…jeg var blevet ham ) Det er så skræmmende og når jeg nu læser her, at det er en gængs ødelæggelses strategi..det med drama inden sovetid..ja, så løber det mig koldt ned af ryggen. Jeg er blevet rask igen efter psykopaten, men har stadig problemer med at falde i søvn om aftenen. Skræmmende at den evne er blevet ødelagt bevidst af en psykopat . Og skræmmende at denne mishandler går rundt og spiller mister Nice guy, mens kun vi andre ved , hvad der gemmer sig indeni.