De fleste av oss vet i dag hva en psykopatisk «hoover» er. For de som ennå ikke vet det, så handler det om hvordan psykopaten returnerer til objektet enten kort eller lang tid etter bruddet. Begrepet kommer fra den amerikanske støvsugerprodusenten «Hoover», og er valgt fordi psykopaten forsøker å suge objektet inn igjen – ikke nødvendigvis i relasjonen – men i dramaet som han/hun iscenesetter; at objektet igjen skal fokusere på psykopaten og kaste bort verdifull tid på analyse, forvirring og følelser. En hoover kan skje kun en gang eller flere ganger.
Typisk skjer det når objektet er i ferd med å bli avhektet og gå videre, ofte samme dag! Det er fortsatt et mysterium hvordan psykopaten sanser at en avhekting er i ferd med å skje, for ofte er korrekt NK innført fra objektets side. En delvis forklaring er at psykopaten vet mer om objektet enn objektet er klar over, via overvåking og flygende aper. En annen forklaring er at NK ikke er vanntett og objektet selv – bevisst eller ubevisst – mater psykopaten med personlig informasjon. Psykopaten merker når objektet begynner å miste interessen på alvor, og slår til med en hoover. Dette skjer fordi psykopaten frykter å miste makt og bli «irrelevant», også selv om relasjonen er avsluttet.
Andre årsaker til en hoover kan være at det nye objektet ikke «virket» som planlagt, og at psykopaten i desperasjon trenger å gå tilbake til gamle objekter for å få narsissistisk forsyning. Det kan også være at forsyningen det gamle objektet ga var så potent at psykopaten ikke ønsker å gi helt slipp, selv om relasjonen er over. Psykopaten kan ønske å gjenopprette relasjonen for å straffe objektet for noe; ofte fordi objektet tok styringen og forlot psykopaten, men også i tilfeller hvor psykopaten forkastet objektet så ønsker psykopaten å straffe, for eksempel hvis objektet ikke var «klengete» og desperat nok etter forkastingen. Husk at de fleste forkastinger er planlagt og objektets desperate søken etter avklaring er en del av planen. Hvis denne viktige kilden til forsyning uteblir og objektet forholder seg taust og passivt, så kan psykopaten bli forarget.
Noen psykopater vet hva NK er, og å få objektet til å bryte NK kan være en spennende utfordring i seg selv. Psykopaten lokker og lurer objektet ut av NK. Så snart det har skjedd, så forkaster psykopaten objektet på nytt. I psykopatens hode så er alle tidligere primærobjekter deres til odel og eie. En hoover kan derfor være bare for å sjekke hvordan det står til med deres besittelser, på samme måte som at kongen hvert femte år drar på en rundreise i sitt rike for å beskue dets tilstand og hilse på sine undersåtter i distriktet, innen han igjen faller til ro i hovedstaden. Resten av landet ser da ingenting til ham før neste rundreise noen år senere. Noen objekter kan fortelle at psykopaten henvendte seg på en eller annen måte med noen års mellomrom, resten av livet.
Når bruddet er ferskt så øyner mange objekter håp om en gjenforening. De leser at psykopaten «alltid kommer tilbake» og gleder seg til en retur. De fantaserer om ekte kjærlighet, tårevåt anger og tilgivelse – fra begge parter – eller en sjanse til gjenoppreisning av tapt ære, i form av en mulighet til konfrontasjon eller hevn. Selv om det er rimelig sikkert at psykopaten på et tidspunkt returnerer, så er det en myte at det skjer i form av «jeg angrer meg, du er det beste som har hendt meg, la oss bli sammen igjen». Noen opplever dette, men det er ikke dette som menes med at psykopaten «alltid kommer tilbake». Ofte skjer det i form av overvåking og objektet er ikke engang klar over at det blir «hoovret». Har det dukket opp tulleprofiler på din facebook, eller du får en følelse av at dine sosiale medier eller din pc er hacket? Sjansen er stor for at det er psykopaten som overvåker deg. Opplever du deg forfulgt av en person som ikke er psykopaten og som du ikke kjenner? Støter du mistenkelig ofte på ham/henne i butikken eller i ditt nabolag? Sjansen er der for at en flygende ape løper psykopatens ærend. Det er ingen grunn til å glede seg over at psykopaten returnerer, men det tar tid innen objektet forstår dette.
Så til saken, hva er egentlig en «hoover trigger»?
Vi har alle opplevd å bli minnet på personer vi egentlig hadde glemt, kanskje via en gjenstand eller et fotografi, eller at en felles bekjent nevner vedkommende. Plutselig løper tankene fem, ti eller tyve år tilbake i tid og vi utbryter «å han ja! Nå husker jeg ham. Hvordan går det egentlig med ham?».
Dette er en trigger, fordi den trigger følelser og minner assosiert med vedkommende. Noen ganger kan det være nærliggende å plukke opp telefonen for å kontakte vedkommende, nettopp fordi man ble trigget til det. Hadde man gjort det, så hadde man utført en «trigger hoover».
Å hoovre er med andre ord egentlig et normalt fenomen. Så hva er det som gjør en «hoover» til noe psykopatisk, eller noe psykopater utfører spesielt ofte? Det er et par momenter som skiller normal hoovering fra psykopatisk hoovering.
– Når normale mennesker har en dyp relasjon med noen, kanskje noen de nesten giftet seg med eller faktisk var gift med, så trenger de ingen trigger i form av et fotografi for å minnes vedkommende. De bærer vedkommende med seg hver dag, resten av livet. Ikke nødvendigvis som en byrde, men han/hun er ganske enkelt nært tilstede i bærerens psyke. At psykopaten trenger en trigger for å minnes objektet, er derfor et bevis på deres tilknytningsforstyrrelse. Objektet hadde en dyp relasjon med dem, men de hadde aldri en dyp relasjon med objektet. For psykopaten så er objektet glemt det aller meste av tiden, faktisk fra første dag etter bruddet. Der hvor objektet går gjennom store kvaler med å forstå at psykopaten bare kunne sette en strek etter å tilsynelatende ha investert så mye i relasjonen, så er det nettopp hva psykopaten gjorde – satt en strek. Objektet betydde aldri noe. Derfor får psykopaten en lignende opplevelse av en trigger; «Å han ja!» som om objektet kun var en flyktig bekjent en gang i tiden som psykopaten såvidt kjente, selv om psykopaten oppsøkte objektet hver eneste dag over et lengre tidsrom, lovet å tilbringe fremtiden med vedkommende og utga seg for å være en sjelevenn som alltid ville være der.
– Normale mennesker hoovrer som regel ikke. De forstår å la døde relasjoner forbli døde. Hvis de trenger en trigger for å minnes noen, så var relasjonen aldri spesielt dyp. Likevel kan normale mennesker finne på å hoovre noen etter å ha blitt trigget. Hvis det skjer, så er det fordi man husker bekjentskapet som godt eller givende, og man er kanskje genuint interessert i å vite hvordan det går med vedkommende. Kanskje man til og med skjemmes litt over at det har gått så lang tid uten kontakt, og man ønsker å bøte på skaden. For eksempel tipper jeg at flere av oss har kontaktet en gammel flamme i håp om å tenne gammel gnist, eller en gammel flamme har kontaktet oss. Det er ingenting psykopatisk i det. Hvis imidlertid relasjonen endte i en slags konflikt, så hoovrer sunne mennesker ikke.
Normale mennesker har finfølelse for når det passer seg å hoovre, og når det ikke passer. Psykopater har ikke denne finfølelsen. Psykopater vet dog ofte at objektet kan bære nag og de derfor avventer en hoover i håp om at objektet har glemt eller tilgitt, men de forstår ikke at bedrag av det kaliber de har utsatt objektet for, glemmer ingen normale mennesker. Mange objekter har opplevd at psykopaten kontakter dem som om intet overgrep har skjedd, som om objektet aldri ble devaluert og stygt forkastet og psykopaten tror de fortsatt er perlevenner. Dette er en slags benektelse av virkeligheten som kjennetegner psykopater og narsissister. Hvis du opplever at et bekjentskap endte i et stygt brudd du selv ikke var skyld i, deretter at vedkommende mange år senere oppfører seg som om de ikke husker bruddet eller det aldri skjedde, så kan du være trygg på at vedkommende har psykopatiske trekk. Skygg isåfall raskt unna. Det handler nemlig om narsissistisk skamløshet og den fantasiverden som psykopater lever i.
Det pågår en innsamling for å bidra til neste års drift av bloggen. Innsamlingen avsluttes den 3. juli. Midlene blir i hovedsak brukt til markedsføring av bloggen, slik at vi kan nå ut til enda flere objekter. Hvis du føler at bloggen har hjulpet deg og ennå ikke har bidratt, så ber jeg deg pent om å gjøre det. Hjertelig takk på forhånd!
Følg i så fall denne lenken https://www.spleis.no/project/114245
Alle som bidrar med 100 kroner eller mer, kan delta i trekningen av tre eksemplarer av min bok “Psykopati og kjærlighet”, utgitt i 2017. Hvis du ønsker å delta så må du sende en kort mail til [email protected] der du skriver hvor mye du har gitt, under hvilket nick og ditt fulle navn og adresse.
Oh yes.
Jeg konfronterte narsissisten jeg “hadde noe på gang” med og sa at jeg ikke orket å forholde meg til den vinglete oppførselen hans lenger. På det tidspunktet hadde jeg ikke innsett at han hadde sterke, narsissistiske trekk, men jeg innså at han oppførte seg dårlig med sin konstante tendens til å avtale ting for så å ikke komme, plutselig snakke om andre jenter og generelt gjøre meg usikker, samt forsvinne en stund for deretter å gi lyd fra seg, og så videre. Da jeg konfronterte ham, sa jeg at jeg opplevde den vinglete oppførselen som om det var med vilje, at han manipulerte. Da ble han rar i ansiktet. Vi ble enige om å møtes dagen etter for å snakke ut. Han dukket aldri opp til avtalt tidspunkt. Jeg brøt da kontakten.
En måned senere kom en melding fra ham helt ut av det blå: “Jeg bryr meg om deg.” Jeg lot meg lokke tilbake. Men fram-og-tilbake-oppførselen fortsatte, og til slutt dumpet han meg på en ydmykende måte. Jeg må med skam melde at han lurte meg nok til at jeg ble desperat og sa rett ut at jeg ønsket å ha ham mer enn noe annet. Han hadde et nytt objekt hele tiden. Den påfølgende måneden etter dumpingen var jeg knust av kjærlighetssorg og forvirring, men registrerte med håp at han så på absolutt alle instagramstories jeg la ut. Men etter en måned sluttet han med det. Antagelig fikk han da tilstrekkelig forsyning av det nye objektet.
Fem måneder senere la en felles venninne et bilde ut på Facebook der jeg figurerte. Jeg hadde ikke hørt fra ham overhodet i perioden imellom. Jeg registrerte at han trykket “hjerte” under bildet på Facebook, og dagen etter kontaktet han meg på messenger. Han spurte om jeg var OK med at han også kom på en parkfest han trodde jeg skulle på fordi jeg hadde trykket attending på Facebook, “selv om han kom til å ha med seg den nye kjæresten”. Men i løpet av denne perioden hadde jeg også innsett til fulle at han var narsissist. Jeg hadde lest og forstått, og innså at dette var en hoovering – som kanskje også inkluderte en plan om sjalusifabrikering overfor det nye objektet? Jeg svarte ham flerrende kritisk på en måte som tydeliggjorde at jeg hadde gjennomskuet alle hans triks og tilbøyeligheter, at jeg ikke ønsket å ha noe med ham å gjøre og at jeg egentlig bare hadde valgt å glemme hele relasjonen. Deretter blokkerte jeg ham overalt og har følgelig ikke hørt en dritt om ham eller fra ham siden. Dette er nå flere måneder siden.
Men kort tid etter begynte en felles bekjent å mase om treffe meg. Dette har fortsatt. Jeg har bare unnveket og trenert det ønskede treffet, og har ingen planer om å imøtekomme dette ønsket. Denne felles bekjente var for øvrig samme person som informerte meg om at narsissisten hadde hatt ny kjæreste i samme periode som da han sendte meg “Jeg bryr meg om deg”-meldingen. I tillegg begynte mange scammerprofiler å sende meg følgeforespørsler på instagram på dette tidspunktet — og dette skjer fortsatt. Jeg gjør ikke stort annet enn å rapportere profilene og avvise forespørslene.
Den felles bekjente maser fortsatt fra tid til annen om treff. Denne personen har ikke tilgang til mine sosiale medier, men hen har fortsatt mulighet til å sende meg tekstmeldinger. Jeg vet at et treff innebærer fare og har ikke tenkt å imøtekomme det.
Er personlighetsforstyrrelse (bordliner)
For meg var det en enorm lettelse etter bruddet å gå inn å lese om diverse diagnoser på personlighetsforstyrrelse
Etter å ha blitt så emosjonelt mishandlet at jeg helt mistet troen på meg selv og trodde faktisk alt var min feil. Det ble slutt for ca 1 mnd siden, men jeg sliter fortsatt etter bruddet. Jeg har gått til psykolog på jobb. Noe som har hjulpet. Jeg fikk tidlig i forholdet vite at hun hadde en personlighetsforstyrrelse men jeg viste nesten ingen ting. Hun sendte meg linker til noen sider så jeg kunne lese meg opp, men sidene var mangelfulle. Jeg har vær gang vi kranglet fått vite hvor lite interessert jeg var osv. All dritten, all kjeften, all kuingen, all manipuleringen. Når vi kranglet gikk hun alltid på meg personlig. Enten på det seksuelle eller andre personlige ting som hun viste jeg ble såret.
Jeg fikk kontakt m exen hennes før meg og snakket mye m han etter bruddet. De 2 forholdene er nesten identiske, m vold, psykisk misshandling osv. Hun fikk meg til å tro det var min feil så jeg rådførte meg m psykolog ofte. Hun begynte m selvskading, truet å ta livet sitt og alt ble lagt på meg.
En stor fare i et slikt forhold er å bli gående på tå, noe jeg gjorde. Jeg har en operativ jobb som jeg ikke kan planlegge altid ang overtid, men vær gang jeg fikk overtid uten å planlegge ble det altid et helvete. Man jobber intenst for å unngå nye episoder, mer drama, mer kjeft og bråk og tårer og fandens oldemor. Jeg endte med å sakte men sikkert slå meg selv helt av. Jeg kunne ikke møte venner – det ble garantert et helvete. Jeg kunne ikke være flink til noe – det ble et helvete. Hun kunne påstå ting som ikke var virkelighetsbasert, som at jeg var utro, skrev m jenter bak ryggen hennes osv. Hun krevde tidlig at jeg ikke fikk møte venner, jeg måtte slette alle dame venner på fb osv.
Jeg gikk fra å være et sosialt vesen med god selvtillit, lang lunte, og sterkt ønske om å gi omsorg til alle rundt meg, til å bli en eremitt, som jobbet 24/7 for å “holde henne glad”, jeg fikk ekstremt kort lunte selv, men aldri vært aggressiv eller voldelig.
Det var alltid drama. Hun hadde konstant minst én fiende, og våre beste perioder var hvis den fienden ikke var meg. Som oftest var det meg – og det må påpekes at det var fullstendig irrasjonelt alt hun kom med.
Det var mye hemmelighetskremmeri, småløgner og manipulering. Hun sjonglerer med mennesker for å holde dem hos seg, og har en enorm oppmerksomhetstrang, og gjør hva som helst for ikke å bli forlatt. Hun ender i stedet med å såre alle hun egentlig elsker, og alle som elsker henne ender med å slutte med det.
Noen dager etter det ble slutt fikk jeg en tlf fra henne der hun var veldig emosjonell. Hun spurte hva jeg ville. Hun sa hun savnet meg osv og køddet til hodet mitt enda mere. Til slutt sa hun at hun skulle ta livet sitt som hun har gjort 100 ganger før. Som regel får jeg mld dagen etter så jeg vet at alt var bra. Men den dagen fikk jeg ingen ting. Jeg ringe og sendte mld uten svar. Til slutt dro jeg hjem til henne pga mine bekymringer. Fikk ingen svar. Det viste seg at hun hadde fått besøk av en gutt den natten. Men er det vanlig? Vet hu hopper fort inn i seksuelle forhold etter tidligere brudd. Vet hu sliter m andre diagnoser også. Hun anmeldte meg for “trakasering” noe som ble henlagt fort. Jeg har anmeldt hun for vold og sendt bekymringsmld til barnevernet. Jeg hadde det forferdelig vondt og har det fortsatt etter det, og jeg strakk ut en hånd før det for å få hjelpen hun trenger. Skulle så gjerne hjulpet henne. Tatt kontakt flere ganger etter dette og tilbudt hjelp igjennom psykologen på jobben, men hun er sint på meg og vill ikke ha noe med meg å gjøre sier hun. Hun legger også fortsatt alt over på meg at det er jeg som har øddelagt forholdet osv. Hun har vært innagt flere ganger men hun sier selv at hun kke trenger hjelp og heller ikke vil fordi hun mener behandlingen vil bli for tøff. Dette stemmer m bordliner. Men er det også psykopati?
Tusen takk for fin blogg 😊
Jeg kan ikke se at når hun sier “vil ikke ha hjelp for behandlingen er for tøff” er psykopati. Som regel mener de at de ikke trenger behandling. Men klart, de lyver og er i stand til å si hva som helst. Husk at mange – spesielt kvinner – får diagnosen borderline når de egentlig er psykopater. Takk for at du leser.
<> Dette er ren psykopati! Manipulering av værste sort- forvirring! Sannheten vil du først se når du leser mellom linjene. Ergo behandlingen “er for tøff” fordi psykopaten takler ikke at ens eget ego å stolthet etc bli såret, kjenne på skyld ( dårlig samvittighet ) å så mye mye mer. Derfor er behandlingen for “tøff”. For psykopaten. – Husk: I psykopatens hode så er det ikke h*n trenger hjelp men ofret! De spytter ut unnskyldninger en etter en på løpende bånd – De er av den oppfatningen at de ikke trenger hjelp. De kalles Mastermanipulator for en grunn!
Hilsen ei som har levd i tortur, i 6 ( ‘kroppen fikk <> nok for ett par mnd siden’) år. Med en som har alvorlig! splittet dyssosial personlighetsforstyrrelse. Fant ut av dette sjøl for 5 år år sia ( lest mæ opp på forskjellige tema innen psykopati, bordeline, svakheter, triggere, mønster noe de aller fleste har, årsak, kompleksitet rundt psykopati, begrenset språkforståelse <> , fordi, skal, bare, for at å mye mer )
Men æ va allerede på det daværende tidspunktet, traumabondet…
Det jeg kan si er; Når man først ser/ hør/ føler det, så er det umulig og ikke se det!!! umulig!!! uansett hvilken setning du skulle være i så vil du merke det straks person(ene) setter foten innafor rommet elr omvendt. Du vil føle, se, kjenne, smake, energien h*ns😮💨 e du i en lik elr lignede situasjon. kom dæ bort, det blir aldri bedre, dem kommer ikke til å endre sæ. Det e en pinefull, brutal, ondskapsfull sirkel som går på repete 365 daga i året! Ønsker dæ sjøl ett godt liv♡også kjøre du NK fra dag 1 av! livslang depresjon vil gå over til livsglede. Det e hvertfall det æ overbevise mæ sjøl om.
Daniel er det mulig å få til en Skype møte?
Finner ikke liken du snakker om i video’ne dine.
Ja det er mulig.
Jeg limer her inn teksten som står under enkelte bloggtekster:
“Husk at jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 550 og 880 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.”
Jeg minner på at jeg har begrenset svarkapasitet frem til 20/7.
Jeg husker da bruddet nylig skjedde, var nesten alt jeg gikk og tenkte på at psykopaten skulle komme tilbake og at jeg skulle oppleve «hoovering». Jeg forestilte meg at han skulle si unnskyld, og at den personen han var i idealiseringsfasen, skulle komme tilbake igjen. Nå skjønner jeg at det bare er tull, og håper ikke lenger på å oppleve «hoovering». Men en ting jeg har tenkt på, er derimot at sjansen for at man faller for en ny psykopat, er stor. Når man faller for den første psykopaten, er det kanskje på grunn av kjernesår som psykopaten fyller. Men når man faller for den andre psykopaten, er det lett å ønske at man nå endelig har funnet sin sjelevenn etter evig lang smerte med første psykopat, at man velger å bli blind for de røde flaggene. Det er kanskje de grunnleggende kjernesårene som gjør at man faller for psykopat nr 1, og håpet om og endelig oppleve ekte kjærlighet, som gjør at man faller for psykopat nr 2. I mitt tilfelle var det eneste positive med å møte psykopat nr 2 at jeg sluttet å håpe på at han første kom tilbake, fordi tankene mine ikke lenger var hos han. Men nå når begge relasjonene er over, så sitter man igjen med det indre arbeidet man har å gjøre. Det er så lett å ønske at noen skal elske deg for den du er, istedenfor og klare å elske seg selv. Kanskje er det derfor noen velger å bli i ekteskap som egentlig er kjærlighetsløse og «ferdige», istedenfor å rive seg løs og finne seg selv igjen.
Hva du skriver er helt riktig. Man faller gjentakende for psykopater inntil man forstår å bryte mønsteret. Dette kan synes uforståelig for utenforstående, men er egentlig helt logisk.
Jeg ble nettopp hoovret tilbake til relasjonen nok en gang. Jeg var så bestemt på å aldri vende tilbake til han jeg tror er P/N, men traumebåndet til ham er altfor sterkt. Jeg har aldri møtt en mer masete, pågående og karismatisk person noen gang. Og selv om jeg kjenner igjen alle tegn og magefølelsen min forteller meg hva han er, klarte jeg ikke å motstå ham denne gangen heller. Så nå sitter han nok å ler over meg og at han klarte å lure meg igjen. Så nå er det å slikke sårene å prøve å gå videre atter en gang. Vi hadde sex (det er den kontrollen han vil ha over meg), og jeg la merke til en ting denne gang. Han betraktet meg hele tiden under akten. Han lukket liksom ikke øynene og ga seg hen, men så på meg hele tiden. Er dette rart? Må nevne at mannen er gift, men jeg tror han har et harem av andre han holder på med. Vet at en del av dem han kjenner har blitt skilt etter de ble kjent med ham. Tror det er en manipulator av verste sort, men likevel er jeg obsessed av ham. Og jeg er nok ikke alene om å være obsessed. Er forferdelig vondt dette, men han kan ikke være glad i noen av de andre han holder på med heller når han drar meg tilbake i relasjonen gang på gang? Noen som kan gi meg litt trøst nå? Vet jeg var dum som gikk tilbake nok en gang, men jeg klarte ikke å stå i mot denne gangen heller
Karisma er et godt dekkende ord. Det er snakk om en slags dyrisk tiltrekningskraft. Det finnes mange gode tolkninger i film og litteratur, en av de beste etter min mening er relasjonen mellom Mina og Dracula i “Dracula” fra 1992, rollene blir spilt av Gary Oldman og Winona Ryder. Traumebåndet gjør at vi ikke klarer å motstå dem, selv om vi vet at vi ikke har godt av relasjonen.
Slapp av, det er intet nederlag at du gikk tilbake, du må bare bryte igjen og igjen inntil du klarer det. Men husk at din psykiske helse står på spill (og ofte også den fysiske). Du må derfor ta på alvor at et gjennombrudd ikke kan utsettes i det uendelige.
Jeg tror det handler om å lære seg at det ikke er kjærlighet, men avhengighet det er snakk om. At det er noe kjemisk oppi hodet. Siden denne avhengigheten skal være verre å kvitte seg med enn avhengigheten til narkotika, så sier det seg selv hvor vanskelig det er å komme seg over dette og motstå trangen til å gå tilbake. Er det noen som har prøvd hypnose mot avhengighet forresten? Jeg vil bare ha dette mennesket vekk fra hodet mitt for alltid.
Jeg kjenner at jeg bruker denne siden som gråtepute nå. Den siste forkastingen er så fersk, og jeg lider så fælt. Jeg må nesten klype meg i armen for å forstå hvordan jeg har havnet i dette evigvarende marerittet med dette mennesket som leker med hodet mitt og lyver og manipulerer meg tilbake gang på gang for så å forkaste meg. Jeg er så skuffet over meg selv og over at jeg kunne gå med på å treffe ham igjen. Det er ikke mer enn 2 uker siden jeg var på et godt sted i livet. Han var stadig i tankene mine, men jeg så at det egentlig var en masete 5-åring som higet etter oppmerksomhet fra “kremen” i samfunnet. Jeg innså at hvis han virkelig hadde likt meg så godt som han sa, så hadde han ikke kun villet holde kontakten pr melding. Jeg vet at jeg egentlig ikke liker ham men er usikker på hvorfor. Han sårer meg så enormt, og jeg føler meg så nedverdiget etter treffene med ham. Han legger jo ikke skjul på at det er sex han vil ha, men jeg føler meg helt tom etterpå og dum. Har sett at noen beskriver offeret som en mastuberingsdukke for psykopaten. Jeg så at han ga seg ikke hen under akten. Så hva er vitsen med å lokke meg tilbake til dette? Blir litt usammenhengende dette, men jeg håper så på at jeg skal slippe å ha denne psykopaten 24/7 inni hodet mitt snart. At jeg kan bryte dette sterke traumebåndet med ham. Men jeg vet at hadde han sendt meg en ny melding nå, så hadde jeg fått en ny “high”. At det virkelig finnes sånne mennesker som ser så “normale” ut for folk flest er helt utrolig. “Min” P/N har masse venner på Facebook som liker det han legger ut. Tenker at de skulle sett den siden av ham som jeg ser – den flotte og fornuftige familiemannen som har den skjulte siden som ingen vet om. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal komme over det heller på en fornuftig måte. Jeg har lest og hørt på You-Tube videoer om emnet, så jeg vet og forstår alt og kan relatere min P bildet jeg hører/leser. Men hva mer kan jeg gjøre? Skal jeg gråte og gå inn i sorgen, skal jeg prøve å tenke på andre ting, skal jeg meditere, oppsøke en terapeut eller hva gjør jeg? Jeg er virkelig “lost” akkurat nå
Gråt i vei her på bloggen, det er meningen. Innerst inne vet du at dette vil gå over. Det er snakk om å holde ut, og ikke skamme seg. Hver gang du bryter NK, så prøver du bare igjen. En dag snart vil du lykkes. Jeg tror problemet ditt akkurat nå er det samme problemet vi alle har hatt, vi har vært så desperate etter lindring, i stedet for å bare “go with the flow”. Ikke forsøk å flykte fra smerten, den er der for å fortelle deg noe. Når vi brenner oss så får vi vondt slik at vi skal venne oppmerksomheten mot skadestedet. Først da kan vi gjøre tiltak som hjelper. Hjelper det å løpe hvis vi brenner oss på hånda? Vil brannskaden forsvinne? Neppe. Det samme gjelder psykisk smerte. Den blir ikke borte kun fordi du ønsker det sterkt.
Ikke innen tema men håper jeg kan lufte en sak, P/N og deres egen oppfølging av mulig sykdom og helse hos seg selv. Kan en narsissist eller psykopat eller en P/N velge visse viktige intime, mulig nedverdigende, undersøkelser bort av ulike årsaker? Når sunn fornuft og normal almenkunnskap sier at behovet er viktig og nødvendig? Rett og slett ikke følge opp seg selv?
Dette er en interessant problemstilling. Min opplevelse er at mange psykopater er livredde for deres egne helse – men ødelegger gjerne andres. Men jeg har også sett p/n som ikke bryr seg om sin egen helse, går aldri til legen og møter egne sykdommer med et skuldertrekk. Sistnevnte henger muligens sammen med deres grandiositet – en opplevelse de har av at de er udødelige eller mye sterkere enn “oss vanlige”.
Min opplevelse er også at den tidligere psykopaten var meget opptatt av sin helse – dro til legen jevnlig, bare vedkommende fikk litt vondt i hodet bestilte de legetime for en full sjekk og var opptatt av å spise næringsrik mat trene, få nok søvn osv. Ja vedkommende var kjemperedd for å få en alvorlig sykdom eller bli syk. Mens andres helse brydde vedkommende seg selvfølgelig ikke om.
Jeg har også opplevd selvopptatthet uten sidestykke. Men like vel, er det differenser her på narsissisme, psykopati, grandiositet, angst, settingen hvor andre vet mer, hvor P/N ikke har kontroll. Har opplevd en P vente til omtrent personen måtte hentes i sykebil før reaksjon. Og en merkelig holdning i ettertid som var vanskelig å sette fingeren på, den p ønsket ikke å snakke om noe hvor p kunne virke svak eller ta feil på noen måte. Samtidig som en annen N/P tok lett til tårer blandet med urokkelig egenstyrke som var over andre til de grader. Og min N var så selvopptatt at han sykmelder seg for ikke å slite seg ut i redsel for å bli gammel, og samtidig utførte små operasjoner på seg selv i stede for å gå til lege, gikk ikke til lege for det gikk alvorlig betennelse i sårene… Men undrer meg over denne ventingen med å kontakte hjelp når normaliteten er å handle.