Hjelp fra en psykopat er egentlig et lån

Har du noen gang trengt hjelp og sågar fått tilbud om hjelp, men hatt følelsen “denne personen ønsker jeg ikke hjelp fra”?

Det kan så klart ha mange årsaker, men ofte vil det dreie seg om din intuisjon som forteller deg at du ikke burde involvere deg med vedkommende eller stå i noen form for gjeld til ham/henne. Hvis du ikke kjenner vedkommende godt så kan din intuisjon gå imot dine rasjonelle tanker og skape indre konflikt, for egentlig har du ingen grunn til å være skeptisk. Men du er det likevel. Det vil i slike tilfeller ofte dreie seg om en psykopat eller en narsissist, og din intuisjon skal du lytte til. Dessverre gjør vi ikke alltid det og vi lar den rasjonelle logikken trumfe intuisjonen. Mange har sittet i klisteret som følge av det, hvor de senere får problemer med å riste psykopaten av seg. Psykopaten bruker nemlig sitt tilbud om hjelp til å få en fot innenfor døren til ditt liv, og når foten først er plassert der så trekker de den ikke frivillig til seg.

Enten det er den nye naboen som tilbyr deg hjelp, eller slektninger eller gamle venner, så er det ikke reell hjelp du får hvis vedkommende er en psykopat eller narsissist.

Hjelp skal være en uselvisk handling. Det er likevel naturlig å forvente godvilje og takknemlighet i retur når man tilbyr hjelp. Man skal ikke hjelpe under alle omstendigheter. For eksempel er helsepersonell ikke pålagt å yte helsehjelp hvis pasienten truer eller yter motstand. Det betyr at hvis pasienten eller pårørende viser motvilje eller opptrer ubehagelig så har ambulansearbeideren, sykepleieren eller legen lov til å nekte å yte helsehjelp. Man gjentar ikke tilbud om hjelp til en person som er utakknemlig eller tar din hjelp for gitt, fordi det blir å belønne arroganse. Men utover dette så har man ikke lov til å kreve gjengjeldelse for hjelp, fordi det da ikke lenger er å betrakte som hjelp, men i stedet en slags kontrakt om motytelse.

Med psykopaten så er “hjelp” nettopp en slik kontrakt. Problemet er at den er usagt og kamuflert som uselvisk hjelp. Den hjelpen psykopaten yter betraktes som innskudd i en bankkonto hvor den forrenter seg, inntil psykopaten senere – oftest på mest mulig ubeleilig tidspunkt – forventer et uttak i form av gjengjeldelse. Og psykopaten glemmer ikke. Når det gjelder tjenester så har han/hun elefanthukommelse. Tyve år gamle hendelser, som du ikke engang oppfattet som hjelp, blir husket i detalj. I den psykopatiske logikk så har de rett til å opparbeide forakt og bitterhet mot deg hvis du lar det gå for lang tid uten å gjengjelde tjenesten.

Hva du derimot har gjort for dem, blir lett glemt. De skylder deg ingenting. Dine tjenester er i deres øyne kun å forvente mot at du får sole deg i glansen av deres selskap. Husk at berettigelse og grandiositet er en del av den psykopatiske forstyrrelsen. Den skinner gjennom i de fleste av deres utsagn og handlinger, hvis man bare forstår å speide den. Å motta tjenester er deres rett og noe de ikke behøver å være takknemlige for. Å yte tjenester er derimot et enormt privilegium – for deg – og du skal ikke få glemme det.

Ofte tilbyr psykopaten og narsissisten hjelp man ikke har bedt om, for senere å forvente gjengjeldelse. Det ligner på innkastere man opplever i sydligere strøk, der hvor mennesker river deg ut fra gaten og inn i deres hjem hvor de oppvarter deg på beste vis. Du som turist er usikker på hva som skjer. Men når du har spist og drukket så blir verten plutselig truende og forlanger betaling for oppvartingen.

Vær på vakt mot slik kunstig oppofrelse. Tilsynelatende vennlighet og omsorg fra en psykopat er aldri ekte. Ikke engang fra din egen forelder, hvis din mor eller far har en slik forstyrrelse.

Hvis du ikke er desperat etter hjelp og egentlig klarer å hjelpe deg selv, så takk alltid nei. Hvis det innebærer at motparten blir fornærmet over din avvisning så hold likevel stand. Se på det som en bekreftelse på at tilbudet om hjelp ikke var ektefølt. Det er ikke sikkert at motparten er psykopat. Takk likevel nei. Vend deg til å hjelpe deg selv, der det er mulig. Hjelpeløshet er upraktisk for deg, i tillegg fungerer det som et trekkplaster på usunne mennesker. Som sagt trenger det ikke å dreie seg om en psykopat, det kan også dreie seg om en pleaser eller medavhengig som trenger å hjelpe andre for å føle seg verdig. Mange av oss tilhører faktisk denne kategorien. Men også disse er usunne og du gjør best i å klare deg selv.

Vær oppmerksom på hvem du forteller om dine behov. Ikke fortell hvem som helst at du trenger flyttehjelp, at du er deprimert eller at du sliter med å fullføre arbeidsoppgavene dine i tide. Det er ikke sikkert et den som trer frem som en reddende engel, er nettopp det. Hjelp bør først og fremst ytes av mennesker du kjenner og har tillit til. Dette er en toveis gate. Vi bør også vokte oss for mennesker som for tidlig appellerer til vår sympati og ber oss om tjenester.

Hva skjer hvis du allerede har tatt imot hjelp fra en p/n, og skaden er skjedd?

Du bør sørge for å gjengjelde tjenesten hurtig og tydelig. Har du for eksempel mottatt flyttehjelp av noen du mistenker er p/n, så bør du meget raskt – helst i løpet av de neste dagene – invitere vedkommende på middag. En enkelt middag i selskap med p/n er å foretrekke fremfor å stå i langvarig gjeld til ham/henne. Du må gjøre det tydelig allerede i invitasjonen at det er “som takk for flyttehjelpen”. Under middagen kan du for eksempel gjenta “nå er jeg glad for at jeg har fått betalt deg tilbake for den gode hjelpen du ga”. På den måten har du tydelig markert hvorfor du inviterte vedkommende, og at du betrakter tjenesten som gjengjeldt. Psykopaten har ikke noe annet valg enn å slette flyttehjelpen fra din “gjeld”.

Noe annet du kan gjøre er å umiddelbart etter at p/n har hjulpet deg er å si “tusen takk. Dette betrakter jeg som gjengjeldelse for at jeg hjalp deg med eksamensoppgaven din. Nå trenger du ikke lenger å tenke på at du skylder meg noe”. Psykopaten har selvfølgelig aldri tenkt på at de skylder deg noe, men de kan heller ikke protestere mot ditt argument. Det ligger unaturlig for normale mennesker å holde et slik regnskap, men hvis man mistenker at motparten er p/n så må man tenke som dem og spille på deres bane.

Du kan betale for tjenesten, også selv om p/n insisterer på at det var en vennetjeneste. Sørg for å overføre eller vippse et beløp, og skriv tydelig i kommentarfeltet “takk for at du vannet blomstene mens jeg var borte”. Igjen – selv om det føles unaturlig å betale en venn eller nabo som har tilbudt seg å gjøre noe gratis, eller for en tjeneste som strengt tatt ikke kostet dem nevneverdig anstrengelse, så husk at det er bedre å betale noen lapper enn å stå i gjeld til en du mistenker er p/n.

Hva du da må være oppmerksom på er at vedkommende snart vil tilby deg hjelp til noe annet. Du skal nemlig alltid stå i gjeld til ham/henne. Du må da passe på å ikke gå i fellen på ny.

Dette forutsetter selvfølgelig at du raskt forstår at vedkommende er p/n. Det gjør man imidlertid ikke alltid. Man kan kjenne en person i årevis innen en slik mistanke vekkes. Du risikerer at du i god tro har mottatt hjelp fra vedkommende i årevis, uvitende om at p/n har ført nøye regnskap og begynner å bli utålmodig med å heve avkastning.

Hvis du i p/n sitt hode ikke har betalt avdrag på din gjeld, så må du være forberedt på at det vil bli brakt på bane i tide og utide, også i urelaterte sammenhenger. Grunnen til at p/n gjør dette, er blant annet

  • for å avlede/distrahere fra et ubehagelig emne, for eksempel at du har konfrontert p/n med noe lyssky de ønsker å legge lokk på.
  • for at du skal tilgi et nytt overtramp fra p/n.
  • fordi de er bitre over at du er utakknemlig, i deres øyne så har de hentet månen til deg.
  • for at du skal tillate pågående misbruk, “jeg gjorde det for deg den gang, så du har best å finne deg i hva jeg gjør mot deg nå”.
  • for å gi deg dårlig samvittighet.
  • for å devaluere deg, gi inntrykk av at du er en egoistisk og dårlig person.
  • for å true deg.

Det er vanskelig å parere slik manipulering. Det beste du kan gjøre er å stålsette deg for hva som kommer, slik at p/n ikke klarer å trykke på dine knapper. Husk at alt en p/n sier er uvesentlig og ugyldig, men for å komme dit så må du forstå i dybden hvem p/n er. Det er ikke alltid du er i form til det. Det er lett å glemme at p/n ikke er et normalt menneske. Man kan bli vippet av pinnen alene av alt psykopaten går og husker på; “jeg som gjør alt for deg, husker du da jeg hentet deg i 1998, men behandler du meg med respekt for det?”. Det kan dreie seg om ting normale venner og slektninger gjør for hverandre som en selvfølge. Du blir målløs av at slike gamle hendelser kommer på banen. Du vet ikke hva du skal svare. Din taushet tolker derimot p/n som at de har overtaket. Det gir dem vann på mølla.

Har du slike mennesker i din krets? Trekk deg stille unna.

 

I morgen torsdag 10/12 så blir det livestream på youtube, den siste i år. Tidspunktet er som vanlig fra klokka 20 til 21.30. For nye seere så har bloggen en youtube kanal med samme navn som bloggen. Livestreams er gratis og åpne for alle, men for å delta så må du ha en youtube profil. Hvis du ikke har en slik profil så opprett en i god tid til i morgen. Det holder å opprette den en gang, da kan du delta på alle fremtidige livestreams. Vel møtt 🙂

 

30 kommentarer
    1. Så sant, så sant. P/N gir ikke noe utfra et rent hjerte og ønske om å hjelpe noen. De forventer seg tifold igjen. Alt det bra de gjør for andre er en investering med tanke på å senere høste en megagevinst. Det er fryktelig trist og mange av oss har brukt mangfoldige år på å innse det. Man skal jo ikke, og vil ikke, tro så dårlig om andre mennesker. Det er forbundet med skam og tvil om hva man selv er som menneske.
      Der har de fått oss fanget i dårlig selvfølelse, og alt dette pga hva de selv har satt i scene.
      Mange av oss sliter med hva P/N iscenesetter for å selv fremstå som flotte og oss som jævler.

      1. Enig med Lea. Om det er p/n/ eller bare giftige, uansett er det en uting og skaper utrolig mye sorg, dårlig samvittighet og skuffede følelser man aldri hadde bedt om

        1. Takk for svar! Nei, jeg tenker på stemødre/stefedre. Jeg har en far som er sammen med ei som jeg mistenker som P. Han har vært sammen med henne lenge og har forandret seg veldig mye på disse årene til en vi ikke kjenner igjen. Vi barna føler oss ikke velkommen hjemme hos han lenger (et hjem som alltid har vært åpent for oss og alle andre), da hun har fullstendig kontroll. Jeg er bekymret for han, og lurer på om det er en måte vi kan hjelpe. Jeg forstår at det er opp til han, men han er manipulert. Skulle gjerne forklart noen spesifikke hendelser men listen er lang så det blir for mye å skrive i en kommentar. Har du skrevet noen innlegg om dette?

    2. Takk for en interessant blogg! Har du sett NRKs «I hjernen på en morder»? I første episode scanner de hjernen til den tidligere morderen John Massey og konkluderer med at han er psykopat. Jeg synes konklusjonen virket svak. Han hadde en personlighet som søkte risikoatferd og manglet frykt, men var såvidt vi fikk vite ikke manipulerende. Noen tanker om denne metoden å diagnostisere psykopater på?

      1. Hallo Frida. Jeg har ikke sett “i hjernen på en morder”. Jeg vet dog om at man av og til scanner hjerner i diagnostiseringsøyemed. Jeg synes det både er interessant og troverdig at man kan påvise slike avvik ved scanning.
        Siden jeg ikke har sett programmet så vet jeg ikke hvordan denne Massey ble diagnostisert. Per i dag så må man oppfylle minst 12 av 20 psykopatiske kriterier for å få diagnosen. Da holder det ikke å bare søke risikoadferd og være fryktløs.

    3. Jeg har bestillt boken psykopati og kjærlighet, litt lettere når jeg bare kan plukke den opp på Ark etter jobb. Gleder meg til å lese boken 🙂 ønsker alle en god psykopatfri førjulstid, frihet er fantastisk :)👍🏻🍾😀🎄⭐️✨⭐️🎄👑💫🌟☃️⛄️❄️❄️❄️🍺🍸🍸🍷🍷🍾🍩🌠🎇🎆🌠🎇🎆🌄🌅🌄🌠🌠🇳🇴🍾🌲🌲⛄️💫💫💫🍷✨✨🎄👍🏻🎇🍩🍩🍾🍾🍾🍾✨✨✨😀

    4. I går ble jeg så inderlig utskjelt av en kollega. Jeg har lenge undra meg over dette at h*n kritiserer meg for den minste ting. Ja, h*n har vært innom det meste som handler om min utførelse av jobben i løpet av de siste to og et halvt årene. Jeg tenker at slike personer vil jeg møte på, over alt. Men, forbaska at de alltid skal “røyne” seg ut på meg. I går ba jeg h*n å stoppe med denne kritiseringen – det var en helt konkret ting jeg reagerte på. Det som kom var ingen unnskyldning, men en ny ting å kritisere meg for. Denne bloggen har gjort at jeg står støtt. I går kjente jeg kun på sinne, det h*n “tømte” utover var så utrolig, og jeg mener, så avslørende, at det nesten var en fryd 🙂 Alt jeg har lært av denne bloggen gjør at jeg kan finne løsninger og komme godt ut av dette. Jeg har også begynt å date en person, vi har brevvekslet i mange måneder nå, og gleder oss til å kunne møtes og bli kjent på nyåret når koronaen slipper taket. Jeg vet at jeg står bedre rustet til å få til det forhold med en god person nå. Takk for alt jeg har lært av blogginnehaver og av alle kommentarene! God jul! 🙂

    5. Hei! Det er noe jeg er nysgjerrig på. Når man er i et forhold eller ekteskap med en psykopat, er det slik at psykopaten ofte er veldig hyggelig mot offerets familie/venner, og behandler objektet bra foran dem? Også skifter personlighet når det kun er psykopaten og objektet alene? Eller er det slik at psykopaten viser sitt sanne jeg foran for eksempel familien og vennene til objektet?

        1. Aha. Jeg tenkte at hvis p feks er ekstra snill mot familie og venner, kan det kanskje være taktisk så ingen tror på objektet når vedkommende sier at psykopaten egentlig ikke er så grei. Og reagerer med «x er jo så sjarmerende og snill» osv.

          1. Det skjer også.
            Mange ting spiller inn her. Husk at mange objekter ikke bare har en psykopatisk partner, men også en giftig opphavsfamilie. Når objektet forsøker å teste sin oppfattelse av P med foreldre og søsken, så blir objektet tåkelagt også der og sendt rett tilbake i armene på P; “neida, NN behandler deg bra, du finner ikke noe bedre, du er jo ikke akkurat en 10-er”.

    6. Interessant og komplisert. Kjenner igjen dette med at personen begynner å snakke om andre de har hjulpet og støttet, uten å få noe tilbake. Og så begynner man å få vondt av dem, og når de tilbyr hjelp, så blir man veldig usikker på om man skal ta i mot hjelpen eller ikke. Kanskje gjør man det, eller så lar man være fordi de har snakket om å bli utnyttet.
      Når det virkelig gjelder, er personen iskald. Om du drukner, så ønsker de ikke å bli våte i håret, for å sette det på spissen. Hvor ble den støttende vennen/kjæresten av?

    7. Kan jeg komme med et forslag til ”ønsketema”? P/n i hjelperroller som lege, psykolog og psykiater.

      1. Glad for at du foreslår dette ønsketemaet. Ønsker også fokus på dette. Det kan være tøft å oppleve helsepersonell som nekter pasienter å få riktig helsehjelp, og at pasienten blir tvunget til aktivitet som skaper ekstreme smerter så det er umulig å få inntekt selv og samtidig i flere år blir nektet erklæring som kan gi inntekt og pasienten gjenkjenner atferdstrekk og ikke våger å melde fra for å unngå ytterligere problemer. Hvem skal pasienten snakke med i etterkant når andre helsepersonell ikke forstår eller ikke vil snakke om det som har hendt. Hvordan skal man beskytte seg selv i samtaler eks når helsepersonell lyver om pasienten, smiler hånlig av pasienten overfor nav og f.eks sier at det er mange som er ute etter å få trygd og at det ikke feiler pasienten noe, hinter til behov for psykiatrihjelp. Og når pasienten da blir undersøkt så er det ingen psykiatriske lidelser. Går man gråstein står løgnene som en sannhet, og sier man fra, der og da, at det ikke er sant det som blir sagt så smalner ulveblikket og de neste påstandene blir hardere og tøffere å forsvare seg mot. Å ødelegge andre menneskers/pasienters troverdighet når de er sanne og ber om hjelp i en så sårbar situasjon er lavmål, men det skjer. Det er vanskelig å ordlegge seg riktig i slike situasjoner eller stole på “nye” helsepersonell etter sånt. Det er ikke alltid det er mulig eller enkelt å bytte f.eks lege. Hva kan være en god måte å beskytte seg selv og forsvare seg selv på. Og hva bør man absolutt ikke si eller gjøre.

      2. Og siden du nettopp har vært inne på gråsteinmetoden: Er det ikke ekstra skummelt når en p/n vet så mye om mennesker og hva som plager dem som en lege eller psykolog gjør? Spesielt sårbar blir man jo under psykoterapi, men en fastlege skal jo også ha stor innsikt i ens helsebekymringer og sykehistorie.

        1. Jo men disse har jo mange pasienter og klienter. En fastlege har for eksempel ca to tusen pasienter på liste, så det er ikke slik at de gidder å sabotere for nettopp deg. Det farligste med en psykopatisk lege er at de ganske enkelt ikke bryr seg. Pasientene er en byrde og en forstyrrelse. Henvisninger kan ta lang tid og du kan rekke å utvikle alvorlig sykdom innen de reagerer.
          En psykopatisk terapeut kan bruke enhver konsultasjon til å skaffe seg selv NF. Dette gjøres på bekostning av klientens framskritt, men ofte uten at klienten merker det. Tvert imot, klienten kan tro at de har vært griseheldige og funnet verdens beste terapeut.

          1. Sant det, at leger forholder seg til så mange mennesker at de ikke nødvendigvis “sikter” seg inn mot enkeltpasienter. Håper at du kan skrive om dette en gang det passer for deg, hva du vet og kan se for deg med tanke på slike behandlingsforløp.

    8. To funderinger: Den offentlige offerrollen, har det med psykopati å gjøre, eller er det mer passivt aggressivt? Snakker ikke om å synes synd på seg selv, det kan vi jo alle dessverre gjøre en gang i blant, men å stadig ha opplevd nye, tragiske hendelser og deklamere det ut for hvem som helst, for å skaffe seg mest mulig oppmerksomhet?
      Og er det mulig å oppleve “hit and run” fra p/n? Vanligvis er det jo en kortere eller lengre fase hvor P forsøker å framstå som omgjengelig og sjarmerende. Men er det mulig at en p/n “sklir” relativt tidlig, tar det ut på den mest skeptiske i selskapet(eller den mest sårbare) og forsøker å utnytte dem nesten så fort som mulig? Eller at de plutselig går løs på en (verbalt) og forsøker å bryte en ned?

      1. De har jo overgangsobjekter, som for objektet oppleves som en “hit & run”. Det er likevel snakk om fullverdige relasjoner, som regel med noen ukers eller få måneders varighet. Men det var kanskje ikke det du tenkte på?

        1. Nei, med overgangsobjekter er det jo skapt en relasjon, som du sier. La oss si at man må forholde seg til dette mennesket gjennom arbeidslivet eller en annen felles aktivitet. Noe skurrer, man blir liksom ikke helt overbevist av denne kraftfulle, dynamiske personen. Litt på grunn av tidligere erfaringer, litt på grunn av historien og personens handlinger liksom ikke stemmer… Er det mulig at personen merker at man ikke så lett kan manipuleres, og dermed tar ut “gørra” på en i enerom ganske raskt?

          1. Ja det kan skje. At de sprekker og masken faller. Men det betyr ikke at alle “utblåsninger” er psykopatiske, normale mennesker kan også sprekke. Det jeg tror kjennetegner en psykopatisk utblåsning, er fordi man ikke anerkjenner deres grandiositet, nekter å behandle dem som de spesielle menneskene de selv mener de er. Tror dette først og fremst gjelder narsissistene, som er mer ustabile vesener enn psykopaten.

            1. Nei, tror ikke nødvendigvis det er nok i seg selv til å diagnostisere noen som psykopat. Men noen som reagerer med aggresjon på at man ikke tilbyr dem beundring, tillit, underkastelse… og at de bruker det lille de vet om en til å sikte seg inn på personangrep. Har du noen flere tanker om motiv, eller hvordan man kan håndtere slik aggresjon?

            2. En måte å identifisere narsissistisk raseri, er at man står igjen litt uforstående til den. I tillegg til ubehag så får man følelsen av “dette var rart, det virker som om NN er sint for noe annet enn hva det gjelder”. Som sagt så skyldes NR at man har pirket i grandiositeten, som regel uten å vite det. NR har også et sterkere element av hat og forakt i seg, enn normalt raseri.

    9. Det er interessant, fordi jeg i mange år har kjent en sånn motvilje mot å både be om og ta i mot hjelp fra de nærmeste, selv om det til tider fallbys og mange ganger også nærmest bare er igangsatt mot min vilje. Samt at der har vært situasjoner hvor jeg virkelig, virkelig har trengt hjelp, men følt jeg måtte unngå det for enhver pris, fordi de gangene jeg så har takket ja/gitt opp/takknemlig har tatt i mot og virkelig gitt uttrykk for at jeg satte stor pris på det, har det nærmest alltid kommet til kostnaden av som om at ” nå har vi lov til å blande oss og kritisere deg som et barn for diverse i ditt liv,”
      som jo ikke er naturlig når man er over førti år og dessuten aldri noensinne tar noe for gitt, ikke takker varmt, er varm og god og kun fraværende med gjensidig hjelp i fase av sykdom/livsutfordringer som alle kjenner til.
      Samtidig har det vært enkelte alvorlige situasjoner hvor det virkelig er både legitimt og forventet å stille opp, hvor man har avslått prioritert møte i borettslaget eller lignende som virker rart.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg