(Den forrige teksten i Hare serien ble publisert i mars 2020)

I Hare-serien lærer vi om de offisielle kriteriene for å stille en psykopatisk/antisosial diagnose. Offisielt er det 20 kriterier. 12 må oppfylles for å få en diagnose. Vi lærer om kriteriene for å forstå at en person ikke er en psykopat kun fordi hun lyver mye, eller fordi han er notorisk utro. Når vi har kunnskap så er vi bedre i stand til å bedømme de vi møter. Vi blir også i stand til å påpeke når begrepet “psykopat” blir brukt utidig, og til å argumentere hvorfor.

Imidlertid oppdager mange av oss at psykopaten som plaget oss ikke bare oppfyller 12 kriterier, men kanskje så mange som 16,17 eller 18. Hvis du kan nikke gjenkjennende til så mange kriterier om en person du kjenner intimt, så behøver du ikke lenger å være i tvil. Personer vi kjenner intimt inkluderer nære venner, søsken vi er vokst opp med, foreldre eller partnere.

Eksempler på personer vi ikke kjenner intimt nok til å uttale oss om er fjerne slektninger, personer vi nettopp har begynt å date, eller bekjente. Det er for tidlig å kalle disse personene “psykopater” eller insinuere noe slikt overfor tredjeparter. Det er likevel lov å være oppmerksom på røde flagg og trekke seg unna vedkommende.

Når det gjelder kriterie 12 – tidlig atferdsproblemer – så er det vanskelig for partnere å vurdere. Mange psykopater holder sin fortid skjult, eller de lyver om den. De eneste som er i stand til å uttale seg om dette kriteriet, er foreldre og søsken, samt de første ungdomskjærestene. Men også deres historier må man ta med en klype salt. Mange foreldre benekter deres barns adferd eller de beskytter psykopatiske barn ved å skjønnmale deres oppvekst på en måte som dekker over tidlige psykopatiske tegn. Noen primærobjekter har likevel klart å danne seg et bilde av psykopatens barne- og ungdomsår som antyder at psykopatien var synlig allerede den gang. Noe som er vanlig er at det inniblant alle familiemedlemmene som beskytter psykopaten eller som aldri har sett et problem, dukker opp en slektning som er villig til å fortelle sannheten. For eksempel et søsken som ble spesielt plaget av psykopaten, eller en onkel eller tante som aldri ble sjarmert av deres psykopatiske nevø eller niese.

Selv har jeg fått øynene opp for ett av barna i min egen slekt. Det er noe galt med barnet. Men det virker ikke som barnets foreldre ser det som jeg ser. Enkelte andre slektninger er imidlertid oppmerksomme på barnet. Jeg er en såpass fjern slektning at jeg ikke kan stille noen diagnose. Jeg kan kun se at “det er noe galt”.

Barne- og ungdomspsykopati er mindre dokumentert enn voksne psykopater. Man har for eksempel ikke lov til å stille noen diagnose før barnet er 18 år. Det er en grunn til det. Mange barn kan vise psykopatisk adferd som egentlig har andre årsaker og som de vokser av seg. Å få en antisosial diagnose er en enorm belastning. Det blir feil å belaste en ung person med dette, ihvertfall hvis det er noe annet enn psykopati ungdommen sliter med.

Bakdelen ved å forby en tidlig diagnose at problemet får lov til å eskalere. Psykopater lærer seg å bli “gode” psykopater fra tidlig alder. Når de er 18 så er mange allerede godt trenet, blant annet i å skjule deres psykopati. De få som havner i behandleres søkelys blir derfor ikke alltid fanget opp.

En annen uheldig effekt av sen diagnose er at selv om man ikke gir unge psykopater en slik diagnose, så er det merkelig nok akseptert å gi dem andre diagnoser, som ADHD, schizofreni, asperger etc. Mange unge psykopater risikerer å få feil diagnose og dermed også feil behandling, inkludert sterke medikamenter, og en sanksjonsfri tilnærming til deres handlinger. For eksempel kan tortur av dyr bli møtt med forståelse og en toleranse som egentlig ikke er akseptabel. Barnet lærer at hvis det spiller “offer”, gir uttrykk for falsk anger eller gråter på kommando, så blir det tilgitt og ugjerningen får ingen konsekvenser.

“Most psychopaths begin to exhibit serious behavioral problems at an early age. These might include persistent lying, cheating, theft, fire setting, truancy (skulking), class disruption, substance abuse, vandalism, violence, bullying, running away and precocious sexuality.”

– Robert Hare

Hvis man i det hele tatt kan behandle eller moderere psykopater, så må muligheten for best resultat være størst tidlig i livet. Et forbud mot tidlig diagnose er til hinder for denne muligheten.

Eller spiller det egentlig noen rolle? Er alle psykopater dømt til å utvikle deres psykopati i full blomst, uansett tidlig innsettende tiltak?

Jeg har hørt en ubekreftet historie om et kjærlig og velfungerende par som fikk en psykopatisk sønn en gang på 40- eller 50-tallet. Paret hadde intet begrep om psykopati. Men de merket at sønnen manglet normale evner for empati og samvittighet. De kunne ikke lære ham empati. Men de lærte ham at hver gang han havnet i konflikt med en annen person, så måtte han “se på seg selv”, altså hva han selv hadde bidratt med til å utløse konflikten. Dette ble en slags mantra for sønnen, som hver gang han havnet i konflikt gjorde nøyaktig som foreldrene hadde lært ham. Han vokste opp og lærte aldri dypere følelser, men ble en noenlunde velfungerende mann som ble gift, selv fikk to barn og skjøttet en bedrift med god inntjening.

Mange barn og ungdommer har en turbulent oppvekst. Det kan være vanskelig å skille ekte psykopater fra barn som “prøver seg fram” for å finne sin plass i livet. En indikator kan være hvis barn som vokser opp i velfungerende familier (som det kjærlige paret i historien), likevel viser en adferd som den Hare beskriver, konsekvent og over tid.

Hare trekker spesielt frem grusomhet mot dyr og yngre søsken som en avslørende indikator.

“”The shocking things he did to his baby sister`s doll felt like warnings, but we brushed them aside”, one mother told me. “But when he actually tried to smother his sister in her crib and snipped the skin of her neck with a pair of scissors, we realized with horror that we should have trusted our worst intuitions from the start”.”

“Adult psychopaths usually describe their childhood cruelty towars animals as normal events, matter-of fact, and even enjoyable. A man who scored high on the psychopathy checklist chuckled as he told us that when he was ten or eleven he shot “an irritating mutt (bikkje)” with a pellet gun. “I shot him in the ass and he cried and crawled around for awhile and died”.”

– fra “Without conscience” av Robert Hare.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 600 og 960 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.