Noe av det viktigste å oppdage var “Dette er ikke normalt.” Jeg var ikke ute etter å sette noen diagnose på min eks, jeg havnet her etter å ha googlet noe a la “Kan man bli retraumatisert etter et stygt brudd?” og kjente meg skremmende igjen i hele opplevelsen av forkastelsesprosessen. Ikke så viktig å få satt merkelapp på ham som å forstå at dette ikke kan repareres, at uansett hva jeg gjør og hvordan jeg endrer meg, så kan jeg ikke få ham til å behandle meg bra igjen.
Vet ikke om andre er enige, men jeg tror på å identifisere narsissistiske trekk uten å nødvendigvis diagnostisere personen. Er man heldig, så slipper man å komme nær nok til å finne ut om diagnosen kan bekreftes uansett…
To spørsmål jeg har grublet på i det siste: Kan nederlag på andre områder få p/n til å sette i gang nedvurdering og forkasting? Altså at følelsen av å ikke lykkes på jobben kan få p/n til å ta det ut på partner, problemer i forhold til partner vil få p/n til å sette i gang slik overfor en venn… Eller er det helt tilfeldig når dette skjer?
Og dere som har vært i lange forhold og selv gått, når merket dere at noe var galt? Merket andre det før dere kunne sette fingeren på det selv? (Jeg var på grensen mellom overgangsobjekt og langtidsobjekt – nesten to år, og synes ikke vi hadde noe særlige problemer før fasen med nedvurdering og forkasting kom som et sjokk.)

I fortsettelsen etter en p/n er det ingen grunn til å lete etter diagnoser, nei. Det viktige er å klare å identifisere om dette er noe som kjennes godt for en selv eller ikke, som du skriver. Her tenker jeg det etter en p/n er viktig å gå en runde med seg selv i forhold til hva som er ens kjernesår, hva som er sår etter p/n og hva som er ens egne triggere totalt sett. En vil nemlig også i sunne relasjoner bli utfordret emosjonelt, og det å da klare å skille mellom hva som er egne triggere som bør jobbes med og hva som er sunne reaksjoner på noe destruktivt, blir av betydning. Altså jobbe med det traumet det er å ha erfaring med en p/n, evt. også andre oppveksttraumer/belastninger. Det er heller ingen grunn til å jakte på diagnoser fordi, som du skriver, man ofte må veldig tett innpå et annet menneske for å kunne anta noe slikt. Den helserisiko kan ikke gjentas. Jeg kan i dag gjenkjenne trekk hos andre, men på ingen måte si noe sikkert, og har heller ikke behov for det eller føler at det er etisk og fornuftsmessig innafor. Det finnes tross alt så mange andre helsetilstander som gir beslekta utslag i å være lettkrenka, ego-styrt og manipulerende. Det holder å registrere det, og ta de nødvendige grep for en selv.

Har man imidlertid først vært involvert i en p/n, er det livreddende å forstå at det nettopp er det du har vært utsatt for. Det mener i hvert fall jeg for egen del, men ser også at flere andre skriver det. Kunnskap om hva man har stått overfor, kan hjelpe en selv med å bevare egen fatning/sanity. Du har tross alt stått overfor en totalt fremmed uten forutsetninger for å ha forankringer i din virkelighet (normalitet). Å konstatere at du har vært i noe usunt, er da bare ikke tilstrekkelig for å heles. Virkelighetsoppfatningen din er blitt fullstendig twista og har fått seg en så alvorlig trøkk at kunnskap er det eneste som fungerer. En sak er å lese seg opp på diagnosekriteriene – de er lett tilgjengelige på internett. Det er smertefullt nok det, når du til slutt må innse at alle personlighetstrekkene er overveldende tilstede hos den det gjelder. Samtidig forklarer de ikke smerten forbi det. Diagnosekriteriene viser ikke hvordan mishandlingen faktisk tar form og utspiller seg i de mellommenneskelige relajsonene. Det er her din blogg er opplysende i så måte, og det er i denne opplysningen rehabiliteringen skjer, mener jeg.

Det står f.eks ingenting i diagnosekriteriene om omfanget av og intensiteten i drivekraften narsissistisk forsyning, utover at de er styrt av overdrevet behov for beundring og anerkjennelse. Det står ingenting om syklusen, om det manipulative skiftet, om manipulasjonsteknikken gaslighting, oversveving og hvorfor du kontaktes etter et brudd, om null kontaktens betydning, om flygende aper, om de narsissistiske blikk, om deres tidsforståelse og kompartmentalisering (et fantastisk innlegg), om psykopatisk ordsalat (også et fantastisk innlegg) eller triangulering. Ingenting om hvordan iscenesettelse av konflikter foregår, som f.eks før leggetid, for slik å frata deg nattesøvn og god helse, mens de selv får energi, sjelro og tilsynelatende sover som en drøm. Ingenting om hvor ekstremt overfladisk og lett de selv sover. Ingenting om f.esk tvangspreget orden i skorekkene mens huset forøvrig er svært rotete og møkkete. Ingenting om gjerrighet, pengeforbruk og økonomi på avveie, ingenting om å uforholdsmessig pirke på f.eks kelnere på restaurant og gjøre deg forlegen i offentligheten. Ingenting om at du må bedrive voksenopplæring i grunnleggende følelser, f.eks forklare til et voksent menneske at hvis han/hun sier til moren din at hun er tykk, så kan hun bli lei seg. Ingenting om at du faktisk alltid snakker til en som er på nivå med en 5 – åring, bak en tilsynelatende veltalen innpakning. Ingenting om hvordan forskjellene mellom psykoptaten og narsissisten utspiller seg konkret, f.eks at psykopaten kynisk forkaster partnere og vandrer videre til neste blomst, mens narsissisten tenderer mot å ha overlappende relasjoner. Ingenting om avvikende mønstre, f.eks på enkelte ADL – ferdigheter mens ikke på andre, ingenting om hvordan deres humor uttrykkes osv osv osv……Du har levd i et eneste stort avvik du ikke har forutsetninger for å forstå fordi du ikke er er et avvik selv. Du er blitt fullstendig kokt av patologi og trenger hjelp med å hektes tilbake til virkeligheten igjen. Kunnskap setter deg da fri. Erfaringsdeling som her gjøres, reduserer ikke minst ensomhetsfølelsen, for det er virkelig en ensom erfaring, der ditt vanlige nettverk ikke har forutsetninger for å forstå hva du har stått i og du derfor gjerne holder det for deg selv. I dag går det jo også inflasjon i å kalle noen for psykopat eller narsissist; “alle” har en narsissistisk eks. (egentlig en helt ordinær drittsekk). Det undergraver saken og gjør det ikke lett å bli trodd.