Forstyrrelsen beskytter psykopaten

Det ligger en mekanisme i selve den narsissistiske forstyrrelsen, som gjør at narsissisten og psykopaten aldri med et klart blikk kan se deres egen ugang. Det betyr at du kan forklare deg ihjel om hvordan de sårer deg. Neste gang gjør de det som sårer deg en gang til. Og en gang til. Det handler ikke bare om at de faktisk nyter å såre deg, men at forstyrrelsen skjermer dem fra å ta innover seg skaden de påfører andre. Det er selve forstyrrelsen som danner et vernende skjold rundt psykopaten, hvor virkeligheten ikke trenger gjennom. Forstyrrelsen bevarer og nærer seg selv, og gjør psykopaten resistent mot behandling. Ingen andre forstyrrelser er selvoppholdende på denne måten. Personer med andre forstyrrelser ser at de har et problem og ønsker hjelp. Psykopaten gjør ikke det.

Ett eksempel. Alle som har eller har hatt nære relasjoner med en p/n, har på et eller annet tidspunkt forsøkt å forhandle med dem, a la “hvis dette skal fortsette, så må vi ha noen regler, du kan ikke gjøre x eller x, fordi det rammer meg/barna/kundene/mor/far etc”. Vi har alle forsøkt å forklare hvordan p/n virker på oss. Vi har forklart elementær forståelse og kunnskap til en voksen psykopat, som om de var et lite barn på fire år. Og vi har måttet gjøre det igjen og igjen, for psykopaten har “glemt” eller “ikke hørt” hva dere ble enige om.

Forsåvidt er det riktig at de ikke har hørt hva du har sagt. De har kanskje nikket og fremstått lyttende, men i deres hoder var de kun opptatt av hva de selv hadde tenkt å si neste gang det ble deres tur, hvordan de kunne devaluere deg og dine argumenter best mulig.

Og selv om de fikk med seg hvert eneste ord og husker alt som ble sagt, så har de ikke innsikt nok til å ønske eller kunne forandre seg.

La oss se om vi kan finne noe av forklaringen i kriteriene for psykopati. Manglende innsikt er forøvrig ikke en del av kriteriene som brukes i dag. Men blant kriteriene som gjaldt innen dem vi bruker i dag, så var “manglende innsikt” ett av seksten kriterier for psykopati (utarbeidet av Harvey Cleckley, 1941). Et annet av Cleckleys seksten kriterier var “dårlig dømmekraft, og manglende evne til å lære av erfaring”. Dette innebærer at psykopaten har problemer med å reagere adekvat på sosiale situasjoner, og at han/hun aldri kan lære av deres tabber. Det betyr i sin tur at du kan forklare dem elementær logikk til du blir blå. Et tredje avslørende kriterie er “lite responsiv i menneskelige relasjoner”. Der du daglig jobber hardt for å få relasjonen til å være givende, så gir psykopaten ganske enkelt f***.

Ett av nåtidens kriterer (utarbeidet av Robert Hare) er som kjent grandiositet. Grandiositeten gjør at p/n opplever seg som bedre enn alle andre. De ser derfor ingen grunn til å høre på deg, respektere dine ønsker og følelser, eller regler de selv har samtykket. De kan late som, hvis de tror de får noe ut av det der og da, for eksempel at du aksepterer å bli værende i relasjonen inntil videre. Men de har aldri tenkt å oppfylle deres del av avtalen. For de er bedre enn deg, de vet bedre enn deg og kan bedre enn deg. Forstyrrelsen nekter dem den ydmykheten som kreves for å forbedre seg og bli bedre mennesker. Et annet kriterie er “lett for å kjede seg”. Det kan bety at psykopaten er godt klar over hvilke krav til forbedring de har samtykket til, men behovet for uro, kaos og drama er så stort at det er viktigere for dem å fyre deg opp enn å innrømme at de har lovet å forbedre seg. Et tredje er dessuten “grunne affekter”, hvilket betyr at den lange talen du holdt med klump i halsen, i håp om at ditt budskap ville nå inn, aldri gjorde inntrykk på dem.

Hvilke konsekvenser får dette for din relasjon med psykopaten og narsissisten, som kanske er din forelder, søsken eller en partner du ikke klarer å forlate?

  • Diskusjoner om annet enn vær og vind er nytteløse. Glem emosjonelle og relasjonelle emner. Har p/n såret deg dypt? Bare svelg kamelen og lat som ingenting.
  • Ikke stol på p/n, selv om dere har inngått en avtale. Aldri avtal noe som er meget viktig for deg.
  • Psykopaten går rundt og tror de er uskyldige og hederlige mennesker, fordi forstyrrelsen hindrer dem i en dypere forståelse av egen adferd. De reagerer derfor med vantro og raseri når du konfronterer dem.
  • Slutt å forberede prekener og taler, hvor du gjør et enormt indre arbeid med å veie dine ord og argumenter for og imot, og forestiller deg samtalen for ditt indre – og forskjellige utfall – mange ganger innen den faktiske samtalen. Legg dessuten merke til at den faktiske samtalen aldri tar den retningen du hadde forestilt deg, regnet med eller håpet på. Derfor kunne du spart deg bryet til å begynne med.
  • Slutt å kverne på hva psykopaten sier og gjør. Deres handlinger og ord kommer fra et meget grunt sted, hvor smålighet og skadefryd råder. Begynn å betrakte dem som umyndige vesener som du ikke kan ta på alvor.
  • Slutt også med å forklare din egen adferd. I samvær med en p/n så har vi et stort behov for å forklare hvorfor vi gjør som vi gjør. Det er menneskelig å tabbe seg ut, men med en psykopat så merker vi at tabber er uakseptabelt, og vi skynder oss å forklare og “glatte over”. Glem det. Du brente middagen? Ikke forklar hva som skjedde, bare still den på bordet. Forventer de en forklaring, så si “den bare ble slik, den er god i midten”. Ferdig snakka. Du sa noe på festen i går, som du vet at p/n ikke likte? Tidligere var det første du gjorde under frokosten neste dag, å unnskylde deg eller forklare hvorfor du sa det du sa. Men nå skal du slutte å bringe det på bane. Du har rett til å ytre deg. Hvis ikke p/n liker det, så svarer du “det der sa jeg til NN, ikke til deg. Vi hadde en hyggelig samtale”.

Slik kan selvfølgelig ingen leve særlig lenge. Husk at selv få timers samvær med en p/n kan bringe deg ut av balanse i dagevis. Det er derfor viktig å redusere tiden med en p/n som stjeler din energi og livsgnist. Du skal gjøre det uten dårlig samvittighet. Vær dog forberedt på sanksjoner fra en p/n som ikke tåler at du trekker deg unna. De vil ta fra deg goder der de kan, som straff. Så aldri gjør deg økonomisk, emosjonelt eller praktisk avhengig av en p/n.

 

Husk at du får 78 kroner i rabatt på min bok “Psykopati og kjærlighet” hvis du kjøper direkte fra meg. Du får den for 250 kroner inkludert frakt. Bestill på [email protected]

40 kommentarer
    1. Presis beskrivelse av min oppvekst med forstyrret far. Var totalt bortkastet å forklare ham noe som helst om mine følelser og opplevelser. Jeg var desperat etter å bli hørt og forstått. Skjedde aldri. Konstant tankekjør: Hvorfor ble han sååå rasende på meg? Hvorfor hjalp det aldri å forklare min side av saken? Hvorfor kunne han ikke vise litt mer interesse? Hvorfor skrøt han så ufattelig uhemmet av seg selv? Hvorfor var det alltid så mye galt med alle andre? Hvorfor sa han aldri unnskyld? Hvorfor gjorde han stikk motsatt av det han selv krevde av oss andre i huset? Det hjelper jo å vite nå, det gir mening i det kaotiske. Kom dere vekk fra slike folk. Man blir preget i lang tid, spesielt av foreldre. Det har tatt lang tid å bearbeide, bygge seg opp igjen og erstatte gamle destruktive mønstre med en sunnere tankegang og dermed gode, trygge relasjoner. NK anbefales på det aller sterkeste. Det har kostet mye tid og krefter til å håndtere mye uro og enorme utfordringer, men det er uansett verdt det. Det å finne igjen seg selv blir jo en slags premie.

      1. Kjenner meg igjen ☆ alt man ønsker fra foreldrene vil aldri komme, så man “må” lære seg å gi det til seg selv. Og det er premien.

        1. Det stemmer, Madeleine. Den indre kritikeren må erstattes med en hyggeligere stemme. Folk flest er ikke ute etter å påpeke feil, trakassere, manipulere og dominere. Så etter hvert gikk det an å tro på at jeg er god nok. Likevel har jeg en noe vaklende grunnmur, men nå gjenkjenner jeg det fort og kan hente meg inn igjen i situasjoner hvor jeg blir vippet av pinnen.

      2. Jeg får helt vondt inni meg av å lese mange av dine kommenterer. Jeg har selv barn med en P, bla.annet en datter. Hun er 11år, har ikke hatt noe med sin far å gjøre de siste 4-5årene. De første 6 leveårene hennes klarte han å utsette henne for så mye fælt, slengbemerkninger, et ekstremt sinne som kom helt ut av det blå og han har bare generelt en veldig ekkel væremåte.

    2. Jeg er i en situasjon der jeg nå prøver å komme ut av relasjonen til en som har for mye mørke sider. Jeg lufter fortvilelsen her på bloggen, det hjelper. Jeg beveger meg utenfor det temaet det ble skrevet om akkurat her fordi jeg har bare behov for å skrive om situasjonen min, det er kaotiske, En veldig god tekst, den ga meg en oppvåkning annen riktig og viktig informasjon ikke har gitt.Fordi det forklarer meg hvorfor det er umulig å få det til, uansett.

      Det ble stygt fort. Føler jeg befinner meg i et minefelt. En krig. Er det et stort tegn?. Jeg blir sabotert og det blir stygt. I hvor stor fare befinner jeg meg i nå? Det er dumt å gå. Før alt er ordnet,solgt. Bruddet og salg av bolig bør gjøres mens vi bor der. Men føler meg ikke trygg. Men så vet jeg ikke om det er tankene, skaden man får som overdramatiserer situasjonen. Det er mye angrep,krig,manipulasjon, sinnet og kulde og motstand. Splitt og hersk. vri,vrenge,legge på og trekke fra. Sette andre opp mot meg i situasjonen. Ta fokus bort fra tema,situasjonen. Ser et sterkt sinnet,motstand. Det fornuftige i meg sier det er mer trusler og mindre handling,best å bli, holde ut til det er fullført,salg. Men noe i meg sier også at jeg ikke er 100% trygg ved å være her og da klarer jeg ikke helt å slå meg til ro. Har også sett en skruppelløshet som gjør meg usikker. I en truet situasjon. Et det noen som har erfaringer med lignende? Jeg er ikke i en akutt fare. Da kontakter jeg hjelp. Hvordan gjør jeg dette mest mulig humant? Jeg føler meg helt utkjørt av denne galskapen. Jeg forstår det også forstår jeg ikke i det hele tatt også. Samtidig. Vanskelig å beskrive. Blitt litt gal.
      Jeg må si at av alt giftig jeg har sett, alt jeg har lest her på bloggen, prøvd å forstå, unnskylde, fornekte, utpeker det skadefroe blikket seg for meg. Jeg så det bare to ganger. Men det stakk dypest. Det fikk meg til å klare å bestemme meg for å gi opp. Det var rettet mot meg og det kom da en tredje person i situasjonen skremte meg. Da så jeg hvordan øynene lyste opp på en måte jeg aldri har sett hos min samboer, det var stjerneskudd i det blikket, eufori, nytelse. Jeg føler jeg har blitt litt gal i dette. Når du ser de utenfra, da ser du. Det er kanskje det.

    3. Som det skrives her, om “sanksjoner fra en p/n som ikke tåler at du trekker deg unna”. Da jeg flyktet fra min P ble jeg trakassert i to år etterpå. Psykisk var det et helvete. Fortsatt føler jeg at han “sitter på skulderen min” og forteller meg at jeg er lat, dum, udugelig, et “søplehue”, en kjerring, sutretryne, osv. Pga felles barn har jeg ikke kunnet kutte ham helt ut. Men nå er barna voksne og ingen dialog med ham er lenger nødvendig. Jeg har ikke vekslet et ord med ham på tre år. Imidlertid hører jeg jo litt om ham. Han har ny samboer, og i rekordfart har han flyttet inn med henne, de har kjøpt seg hytte sammen, han overøser henne med gaver av ymse slag (jeg behøver vel ikke nevne at jeg knapt nok fikk en blomsterkvast), han legger ut bilder av henne der han skriver hvor vakker og fantastisk hun er – jeg kunne fortsatt lenge! I mine øyne driver han og love bomber henne, nærmest “sirkler henne” inn og får henne på plass i edderkoppnettet sitt. Er tankene mine riktige? Eller – og gud forby – er det noe med meg som gjorde at han behandlet meg annerledes? Vil han vise sitt sanne, grandiose jeg til henne snart? Jeg kjenner ikke samboeren hans, men jeg håper jo for hennes skyld at hun slipper billigere unna enn jeg gjorde.

    4. Kanskje et lite sidesport, men sender helt vanlige og normale folk Dick-Pic´s? Har normale folk behov for å sende bilde av sitt erigerte utstyr uten at avsender har bot om det? Er det et karakteristisk trekk f.eks under lovebombingen? Psykopaten er jo grandios. De mangler også selvinnsikt. Det er jo ikke mange kvinner som syns det er stas med sånne bilder. Min P/N sendte sine første Dick-Picks til meg 2 dager etter første kontakt, og jeg ble rimelig perpleks. Senere så mottar jeg sånne regelmessig. Vet ikke om han tror jeg blir kjempeimponert over skikkelige nærbilder av utstyret. Jeg forstår ikke at normale folk gjør sånn, men så er jo jeg kvinne også da. Hva tenker andre her?

      1. Det kan godt skje at noen p/n gjør det, men jeg ser ikke psykopatien i dette. Som vi vet, psykopater er gode til å holde fasaden. De vil ikke sverte seg selv. Faktisk vokter mange seg for å bli vulgære, som jo dick pics unektelig er.
        Personlig tror jeg normale mennesker kan sende dick pics. Sexavhengighet kombinert med grenseløshet? Husk at man ikke nødvendigvis er sunn, selv om man er normal.
        Jeg husker da jeg var aktiv på nettdating (ca 2002-2006). Det var mye som ble “normalt” av ord og bilder, og mange mistet hemningene og ble emosjonelt avstumpet. De var neppe psykopater alle sammen.

        1. OK, bare leste at det var en undersøkelse som hadde vist at de som sendte sånne bilder var narsissister. Gir jo litt mening da når n tenker på at folk flest ikke ønsker sånne bilder, og at den som sender dem mangler selvinnsikt da han ikke forstår dette. Samtidig som at han har grandiose tanker om at mottaker så klart vil ha sånne bilder og i tillegg liker dem.

          1. Min N sendte meg bilder av sin flere år etter vi hadde snakket sammen, og mente at jeg da hadde minnet av han. Han mente det helt oppriktig som at jeg lengtet så mye etter å se den. ÆSJ. Jeg syntes bare det var merkelig og ekkelt og har kuttet absolutt alt kontakt etter den hendelsen. Det bekreftet bare at han er den samme.

    5. Milla jeg har opplevd det samme som deg. Etter 2 dager så begynte han å sendte Dick pic’s og ville at jeg skulle sende han bilder også. Da jeg ikke gjorde det ble han sur og begynte med silent treatment. Etter en stund startet han fra begynnelsen av igjen – lovebombing. Han var også meget seksuell i språket sitt og brukte gjerne grove stygge ord. Gift og har barn.

      1. Vesla, er det samme mann tro? Min var også gift med barn. Hvordan foregikk din relasjon med mannen? Via meldinger? Min sendte flere dick-pics regelmessig i forholdet. Det er den mest merkelige relasjon jeg noen gang har hatt. Føler nesten jeg har drømt det.

      1. Hallo Aina, spennende at du poster her.
        Her er egentlig ikke lov til å kommentere under fullt navn, så jeg får fortelle leserne at du er en fagperson.

        1. Hei,
          Beklager jeg fikk ikke med meg navn-policyen. Jeg er fagperson ja, så bare slett kommentaren/navn og det jeg postet om det skaper trøbbel. Jeg leste litt av bloggen din, og syntes den skilte seg positivt ut sammenlignet med andre steder jeg har kikket innom. Det siste innlegget ditt relaterte jeg til en modell jeg har brukt en del år på å utvikle. Ønsket derfor å bidra med en kommentar.

          1. Intet å beklage, dine innspill er svært velkomne. Jeg anbefaler leserne å lese din lenke, dog må jeg informere at man må være språksterk i akademisk engelsk.

    6. Hei! Jeg har tre litt ulike spørsmål. For meg har det gått to år siden bruddet, men jeg føler at jeg tenker på og noen ganger savner psykopaten mer enn noen gang siden bruddet. Sorgfasen har jo flere løp, så kanskje det er nå jeg kanskje først anerkjenner at p aldri vil komme tilbake. Men hvor pleier folk vanligvis å være etter to år etter brudd med p? Er det slik at de fleste kanskje har funnet noen andre til da eller at mange enda er i tåken fortsatt?
      Også et annet spørsmål – når folk vanligvis blir fulle eller beruset, har mange en tendens til å miste makt over seg selv og kanskje si ting som de har holdt inne lenge. Gjelder det også psykopater? For eksempel hvis en psykopat sier at de enten hater/elsker deg eller innrømmer ulike ting mens de er beruset, så er det en sannhet i det? Fordi da er de kanskje ikke i stand til å holde sin maske.
      Jeg lurer også på hvordan som oftest psykopater forandrer seg etter de får barn? Er det slik at love bombingen øker etter at ungen har kommet til verden, eller at derimot mishandlingen starter eller blir verre?

      1. “Så kanskje det er nå jeg kanskje først anerkjenner at p aldri vil komme tilbake.”
        Prøv denne; psykopaten har aldri vært der.
        Ang. ditt spørsmål om beruselse. Jeg har til gode å møte en psykopat som ikke er ufyselig og foraktfull når de er beruset. Da ser man et maskefall. Det er mye mer ekkelt og skummelt enn bare å “si hva de egentlig mener om deg”, det kan normale mennesker også gjøre når de blir beruset.

    7. Milla, det kan godt hende at det er den samme. Hvis jeg har forstått det riktig så har mange av de lik atferd, men jeg tenker at noen av oss må ha møtt den samme. Relasjonen begynte på messenger, men gikk fort over på snap og det var da bildene kom også. Han har blokkert meg fra facebook… Han er farlig og han gjorde alt mulig for å såre meg/straffe meg. Øynene hans ble svarte når jeg ikke gjorde som han sa og på 1-2-3 forandret han seg til et monster når vi snakket sammen på snap. Tok sin tid før jeg forstod at han holdt på med psykisk mishandling/vold… har kjent han fra jeg var ungdom og hadde aldri trodd at han kunne være så slem….

      1. Vesla, min relasjon med ham var også på Messenger. Og jeg kjente han fra før, men trodde aldri han var sånn. Traff du ham noen gang fysisk? Og var det kun sex han ville ha? Kan være den samme. Tror “min” hadde mange affærer utenom meg og konen. Var absolutt psykisk mishandling. Han klarte å hekte meg så enormt, så jeg er på avrusning nå. Ser manipulasjonen tydelig, men vanskelig å hekte seg av. De vet hva de gjør disse her

        1. Milla, nei har aldri truffet han fysisk. Har hatt veldig lyst, men magefølelsen har stoppet meg. Har også lest at en sitter ofte igjen med en dårlig følelse etterpå da de behandler deg dårlig. Har du truffet din? Jeg ble straffet i flere år fordi jeg ikke villr møte han….. Det var kun sex han hadde fokus på, men i begynnelsen var det veldig uskyldig.
          Jeg ble kjempe hekta! Har aldri vært borti noe lignende. Daniel har skrevet om temaet og det var akkurat sånn det opplevdes. Jeg vet at denne personen hadde affærer med andre. Han kunne ringe meg bare for å fortelle at han skulle ha sex eller hadde hatt sex med andre. Jeg var av og på i mange år og ble så godt kjent med hva hans neste trekk ville være (alt gjentok seg) og da klarte jeg å la være å reagere slik han ønsket. Det er krevende å være på avrusning til slike, det vet jeg alt om. Jeg heier på deg❤

          1. Vesla, ja jeg hadde noen fysiske treff. Kun sex, etterpå var jeg totalt uinteressant. Han kunne nesten ikke få meg fort nok vekk fra ham. Har aldri følt meg så nedverdiget og tom noen gang før. Og jeg var helt knust lenge etterpå. Kun sex han var interessert i, og han gikk/går på “repeat”. Har prøvd å skrive ned alle meldingene, og det er fascinerende å se hvor like de er. Lik innledning, like ord og noen kommer nesten på samme tid på året. Jeg føler at han skriver noen ord på Messenger, og så sender han dette til flere på listene sin for å se hvem som responderer. Akkurat som en robot som er programmert. Jeg ser manipulasjonen, men er ikke over hektet enda merker jeg. Hvor i landet bor din P/N? Føler at her var det mye veldig likt.

            1. Milla, leit å høre at du har blitt behandlet sånn. Har lest flere innlegg som har erfart det samme som deg og sitti igjen med samme følelse. Kan hende vi har vært utsatt for samme person, men når jeg har lest flere av innleggende her inne så er veldig mange av historiene så like. Alle sammen har ikke vært utsatt for den samme personen, men vi har alle vært utsatt for samme personlighetsforstyrrelse. Har du fortsatt kontakt med han? For å komme deg over hektet 100% er det kun NK (null kontakt) som gjelder.

    8. Ja, det ligger i sakens natur at de er beskyttet av forstyrrelsen. Forstyrrelsen er også det eneste man får av dem.

      En psykologspesialist uttalte seg offentlig og sa at hvis man er i en slik relasjon, så må man sørge for å få dekket tilknytningsbehovet et annet sted (fra venner, familie) fordi de vil aldri være i stand til å gi deg det. Vel, hvorfor være sammen i det hele tatt da?

      1. Nettopp. Her satt du fingeren på nøyaktig gapet mellom et primærobjekt og en fagperson.
        Forskere har gitt oss mye viktig informasjon om n/p, vi hadde ikke vært her vi er i dag uten dem. Men de mangler den siste forståelsen, den som kun primærobjekter får. Uttalelsen du refererer til, kan tolkes slik “så lenge du knytter deg til andre så er p/n ufarlig”. Akademika står av og til i veien for realismen.

        1. Ja, og sånn foruten at det er helt poengløst å være med noen som ikke gir en det en trenger, så er det heller ikke slik at det går i null ved at andre gir en det i stedet. Man går alltid i minus så lenge man blir værende i relasjonen, ingen kan kompensere i det regnestykket

    9. Super godt indlæg.
      Jeg har været et primaobjekt i mange år og har barn med en psykopat. Psykopater elsker ikke deres børn ( de kan ikke elske nogen ) deres børn er også objekter, der kan bruges til at få narcisistisk forsyning og de følger den samme syge cyklus overfor dem, idealisering, devaluering og forkastning. Hvis man har flere børn, kan de spille dem ud mod hinanden.
      Min ex psykopat var jaloux på vores datter, hvis vi talte længe i tlf, kunne han sidde i baggrunden og råbe, at nu måtte vi da snart slutte.
      Mht at give en det man har brug for, gør psykopaten det i starten og det bliver så mindre og mindre han giver. Jeg indså, at jeg måtte få mine behov for dybe snakke dækket hos mine veninder og tilsidst fik jeg ingenting af psykopaten overhovedet ( det var nok lige inden forkastningen ) jeg kom dog væk fra ham for altid og det passede ham ikke, at jeg gik….Han prøvede en ny omgang idealisering ..uden held. Daniel har skrevet en super god artikel …psykopaten og tid…hvor man ser hvordan psykopaten kompartmentalisere…ret spændende og uhyggeligt og lige efter bogen. Psykopaten tror han kan starte forfra med et objekt og kan ikke forstå man er videre. Psykopaten gentager sit mønster og lærer ikke af sin erfaring. Han kan ikke reflektere og gentager de samme ting, igen og igen. Bare med nye ofre. Han kan også re idealisere et offer og forstår ikke at der måske er gået fem år og at man er kommet videre. Han kan ikke planlægge , alt foregår her og nu.

    10. Vesla, jeg traff ham for 2 uker siden. Han klarte å lokke meg tilbake igjen, selv om jeg var 100% sikker på at jeg absolutt ikke skulle treffe ham igjen ever. Akkurat likt opplegg hver gang. En kulde etterpå som er helt grusom. Så du har gjort det lurt i å ikke treffe ham fysisk. Men jeg er så avhengig av følelsen han gir meg når han er “på” og gir meg oppmerksomhet igjen. Da glemmer jeg litt ut den grusomme følelsen når han “hiver” meg ut av relasjonen. Vanskelig å forklare. Men ganske ille når jeg ser at folk liker ham og syns at han er en sympatisk og fantastisk og hardarbeidende og jovial familiemann og pappa og kollega. (tror iallefall at folk flest har det inntrykket). Han har maaasse venner på sosiale medier.

    11. Milla, han kommer aldri til å slutte å behandle deg stygt. Min erfaring er at for hver gang jeg kom til bake/lokket tilbake ble han bare enda styggere mot meg ved å bruk av psykisk vold. Til slutt får du bare smuler for å ha deg i reserve! “Min” n/p har også mange venner på Facebook, en veldig god jobb og en respektert mann som mange liker. Vi har veldig mange kjente og ingen av dem ville ha trodd meg hvis jeg hadde fortalt hvordan han har vært mot meg. Bor i nærheten av han?

    12. Vesla og dere andre: De kommer aldri unna “lidelsen” sin. De blir aldri bedre om de så selv vil og skjønner at noe er galt med dem. Det er veldig tragisk, men sånn er det. De er dømt til å gjenta sin egen tragedie igjen og igjen, lærer aldri noe av det. Og vi? Vi må lære å ikke gi folk for mange sjanser. Hvis noen virkelig elsker deg oppfører de seg bare ikke sånn. Period.
      Vi må bare bygge opp selvfølelsen og tro på det. Visse mennesker har vi det langt bedre uten. Uansett.

    13. Vesla, hva gikk den psykiske volden ut på? Og hvordan klarte du stå imot å treffe ham fysisk hvis du var så kjempehekta? Har du ingen kontakt med ham overhode nå? Men siden dere har felles kjente så må du vel treffe på ham? Min bor ikke så langt fra meg. Og jeg forstår ALT, men jeg er i hektet og avhengigheten enda. Klarer ikke å inngå NK. Er så redd for sverting hvis han forstår at jeg vet hva han er. Tror ingen hadde trodd meg hvis jeg fortalte om ham. Får din N/P mange likes hvis han legger ut noe på FB? Jeg tenker i forhold til alle vennene han har der? Enormt lik opplevelse vi har, var nesten skummelt.

    14. Lea, takk for kommentaren din. Det er av og til så vanskelig å komme på at det er noen latterlige, stakkarslige og forstyrrede mennesker som sitter bak tastene sine på telefonen/nettbrettet sitt og hekter folk. Jeg glemmer av og til at det må være en robot/sykt menneske som sitter der og hekter folk. Jeg ser at han ikke liker meg, han han ikke bryr seg om meg og at han gjør dette med flere. Jeg tenker av og til under silent-treatment periodene sine at nå holder han på med ei ny som han behandler som en dronning og som han er dypt forelsket i. Men så kommer han alltid tilbake med de “random” hekte-meldingene sine igjen, og det betyr jo at han ikke holder på med noen som han er dypt forelsket i likevel. De har vel ikke evnen til å elske noen. Men jeg tenker at han forstår hva han har gjort med meg. Om jeg føler meg aldri så “kul og avslappet” når jeg svarer ham, så senser han og forstår så inderlig godt at jeg er hektet. Men jeg trenger sånne kommentarer som dine og Vesla sine. Tusen takk.

    15. Lea; det er det jeg oppdaget til slutt også, og det var trist (men også litt godt for min del) når jeg forstod at dette var en lidelse hos vedkommende.

      Milla; den psykiske volden var ting n/p sa eller “gjorde” som ga meg følelse av skam, ydmykelse, skyld, frykt, fortvilels, silent treatment og press. N/p ønsket å fremprovosere sinne og sjalusi hos meg slik at jeg skulle bli sint og lei meg. Det var nære på at jeg i startet traff han, men jeg skjønte raskt at noe var som det ikke skulle og da vi bor et stykke fra hverandre hjalp også det å ikke møtes. Vi møtes ikke i det hele tatt da vi nå ikke har felles omgangskrets lenger siden jeg bor et annet sted. Jeg er ikke lenger venn med han på Facebook lenger da vi begge har blokkert hverandre, men han hadde ikke så mange likes på siden sin til å ha så mange venner som jeg kan huske. Det skal sies at det ble sjeldent lagt ut noe på siden også. Hvor lenge har dere hatt kontakt? Det Lea skrev over her er viktig å minne deg selv på “de kommet aldri unna lidelsen sin”. Du må komme deg bort fra han før han ødelegger livet ditt, jobben din o.l! Det hender at “min” n/p forsøker å ta kontakt, men det er sjeldent.

      1. Vesla, jeg har hatt kontakt med ham i 6 år. Mesteparten av kontakten foregår på meldinger. Ser at meldingene blir mer og mer korte og “kalde”. Han gir meg aldri likes på mine innlegg, men jeg ser han gir likes på ALT noen av favorittkvinnene hans legger ut. Tenker at det er de som ikke har sett hans sanne jeg. De liker forøvrig nesten aldri noe av det han legger ut heller. De som liker det han legger ut (og de er egentlig ganske få), får aldri likes av ham. Men klart, jeg ser jo ikke alt. De som ikke får likes av ham har nok et tilsvarende forhold til ham som jeg har. Bare at de kanskje ikke har lest seg opp på emnet psykopati. Noen av de ivrigste fansen hans har også blitt skilt etter de ble venn med ham. Tilfeldig? Vi har møtt hverandre, men han av av og til avlyst et sjeldent møte rett før fordi han plutselig måtte jobbe lenge. Tenker heller noe mer fristende dukket opp rett før. Jeg ser “greia” så tydelig, men han har en så utrolig sterk makt over meg. Selv om jeg tenker at jeg skal bryte med ham for alltid, så ser jeg ikke for meg livet uten den spenningen han gir meg. Men nå leste jeg nettopp at hvis en holder NK i 6 mnd, så er en over den verste avhengigheten. For det er jo det jeg er. Han har såret meg så enormt. Jeg vet hva han er, jeg vet han ikke liker meg, jeg vet han har et harem, jeg vet han sikkert sverter meg bak ryggen min, jeg ser manipulasjonen hans, jeg vet at det kun handler om kontroll for ham. Jeg tror jeg håndterer ham bra, men jeg innser at jeg ikke gjør det. Vanskelig for et empatisk menneske å forstå hva det innebærer å involvere seg med en P/N. Men alltid nyttig og godt å høre fra andre som har vært oppi det samme og som har kommet seg ut av det, og at en får den påminnelsen om at det er P/N som er syk og har en lidelse. Den det er mest synd på er jo egentlig den nærmeste familien hans. Men de “tar” oss så enormt i begynnelsen under idealiseringen at det er vel det en håper på å få oppleve igjen. Tror aldri jeg har opplevd en så fantastisk følelse noen gang. Helt utrolig med den mekanikken som ligger i lovebombingen.

        1. Milla; 6 år er lenge! Blir du ikke sliten? Synes du ikke skal godta å bli behandlet på den måten lengre. Du er for verdiful og han fortjener ikke å få din tid når han ikke er snill mot deg! “Min” p/n innrømmet ovenfor meg 1 gang at han var slem mot de i haremet sitt. Den euforiske følelsen din p/n ga deg vil du ikke oppleve igjen med han! En dag vil kanskje kona hans også oppdage det, og tenk deg hva hun kan være i stand til å gjøre som kan lage trøbbel for deg. Husk hva Lea sa – han vil aldri bli bra!!! Jeg heier på deg❤

          1. Vesla, takk for kommentar. Jo, jeg er sliten. Jeg er sliten av å bli så skuffet gang etter gang når jeg får bekreftelsene på at han overhode ikke bryr seg om meg. Jeg blir sliten av å ha hatt ham i livet mitt så lenge – I begynnelsen var jeg nesten ikke tilstede i mitt eget liv. Og ja, jeg tenker på kona hans og hvordan hun må ha det. De kan ikke ha noe sunt forhold. Eller kanskje hun tenker at det skal være sånn, hun er kanskje like fortryllet av ham som jeg har vært. Men jeg ser jo hva han holder på med. Og det hjelper å bli minnet om fra andre som har opplevd det samme at de har en lidelse de aldri blir kvitt. Men de er skumle, en vet aldri hva de er i stand til. Da tenker jeg sverting etterpå.

    16. Milla, Vesla og dere andre. Takk for fine tilbakemeldinger. Det er viktig å huske på at det er DEM det er noe galt med, ikke oss. Det er så lett å fortape seg i alt det stygge de sier og gjør mot oss, men det er altså ikke oss det feiler noe vesentlig. Det må vi holde fast ved. Vi er alle mennesker med rett til å ha våre grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt. Og blir vi ikke akkurat møtt med kjærlighet har vi alle rett til å bli møtt med respekt. Får du ikke det – kom deg unna ! Alt annet forsinker bare helbredelsesprosessen.

    17. Det er ikke bare psykopater som har slike trekk. En sekt, eller et pyramidespill kan også ha trekk som en psykopat- de er effektive til å tiltrekke seg og å holde på folk. Nja, men det jeg ønsker å dele handler mest om meg. Jeg har den siste tiden fulgt med på en slags kult i sosiale medier, som litt som et pyramidespill bruker penger på å skape sitt drømmeliv. Min interesse er de mekanismene her -som er lik de du ser hos psykopater. Problemet mitt er at denne interessen min har fått meg helt ute av balanse. Det er litt som med narkotika…En er for mye og selv ikke tusen er nok. Og jeg er så hekta. Jeg var liksom nesten på nippet til å bruke en månedslønn på noe jeg forakter (ett kurs som lovte gull og ja..). Jeg er så trigga på dynamikken. Jeg synes det er hårreisende teit, og lengter etter å bli psykisk mishandlet på et vis. For jeg skjønner det ligger psykisk mishandling etterpå. (du må jo beholdes som kunde) Og jeg er så, så avhengig. Og min nysgjerrighet på fenomenet har kanskje hele tiden bare være en slags flørt med noe jeg savner. Jeg savner at noe eller noen blåser ut hodet mitt, og river hjertet ut av meg. Og jeg ser at jeg liksom må tilbake til start, og at null kontakt også må gjelde for sekter og pyramidespill. Null kontakt gjelder for alt som jeg egentlig vet er skadelig.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg