Se på den vedlagte videoen (du må forstå muntlig engelsk). Se den gjerne før du leser resten av denne teksten. Videoen er fra den anerkjente youtube-kanalen “Narc Survivor” med fjorten tusen abonnenter. Kanalen lager meget profesjonelle videoer med gode temaer, men også kontroversielle temaer som “how to make the narcissist become obsessed with you” (hvordan få narsissisten til å bli besatt av deg). Dette er ting det normalt rådes sterkt imot. Å spille et spill med psykopaten/narsissisten er farlig og kan ende i tragedie. Nå har altså Narc Survivor laget en video hvor han går langt i å hevde at narsissistene kan elske, men på en umoden måte som gjør at de aldri klarer å holde fast i deres objekt og alltid ender opp med å hate ham/henne.
Mitt poeng med å fremheve denne videoen og dette temaet, er at i jungelen av psykopatopplysning så hører man mye motstridende informasjon, ihvertfall hvis man tar alt bokstavelig. Jeg tror kunsten å bevege seg i denne jungelen består av å klare å ha to tanker i hodet samtidig, samt ta enkelte utsagn mer som metaforer enn som harde fakta. For eksempel påstås det i den vedlagte videoen at “narsissisten opplever seg som underlegen objektet”. Hvordan kan det rime med den konstante indoktrineringen om at psykopaten er grandios og overlegen? Kan man være både overlegen og underlegen? Svaret er ja. En narsissist kan nok observere at objektet har egenskaper som narsissisten vet er ham/henne moralsk overlegne, men i sitt hode omformer han/hun disse egenskapene til å bli svakheter som kan utnyttes og på denne måten opprettholder sitt grandiose selvbilde. Det er også enkelte forskjeller på psykopaten og narsissisten i følelseslivet, men denne teksten skal ikke handle om det. Jeg vil bare at leseren skal se hvordan to motstridende utsagn begge kan være riktige.
På samme måte lærer vi – og jeg er selv av den personlige oppfatningen av – at p/n planlegger å ødelegge objektet fra første dag, også i idealiseringsfasen. Men kan det likevel være at de også elsket oss? Som videoen innrømmer så kan ikke narsissisten elske på normalt vis. Samtidig er det jo også mange normale mennesker som ikke klarer å hente frem ren og pur kjærlighet, så hva er egentlig forskjellen på en psykopat som ikke kan elske og en normal person som i hverdagens stress og kanskje også med diverse mentale blokkeringer, ikke kan elske?
Videoen hevder at en psykopat som tenker på sitt objekt 24/7 ikke kan hate objektet, fordi når man hater noen så ønsker man å distansere seg fra vedkommende og ikke motsatt; dyrke en slags besettelse til vedkommende. Dette er forsåvidt riktig, men jeg mistenker at Narc Survivor i dette tilfellet går i den velkjente fellen som vi alle har gått i, som er å projisere normal tankegang over på psykopaten og narsissisten. Jeg vil også mene at det ikke er psykopaten som tenker på objektet konstant, men objektet som blir besatt av psykopaten. Det er derfor så mange objekter trenger hjelp til å gå videre. Likevel har Narc Survivor et poeng når han sier dette, for psykopaten er interessert i objektet langt utover hva som er naturlig for en person som tilsynelatende hater sitt objekt, med oversvevinger og overvåking lang tid etter at relasjonen er over. Selv merket jeg min psykopats tentakler så sent som to år og tre måneder etter at han gikk langt i å overbevise meg om at jeg var helt uten betydning for ham. Jeg var dessuten et overgangsobjekt og slik sett ekstra forglemmelig. Et langtidsobjekt vil antakelig oppleve enda mer omfattende og langvarig overvåking. Det er ikke mennesker som hater oss som holder på slikt, det er faktisk mennesker som ikke kan glemme oss. Men så tror jeg heller ikke våre psykopater hater oss, for hat er en like sterk følelse som kjærlighet og har en dybde som psykopaten er i stand til å oppleve.
Jeg kan langt på vei nikke samtykkende til de fleste av videoens påstander. Psykopaten var meget sterkt tiltrukket av oss og likte oss på sitt forstyrrede vis. Det kan sågar ha vært snakk om en slags mutert versjon av kjærlighet. Den slutningen vi derimot ikke får lov til å trekke av slike budskap er at psykopaten eller narsissisten i skjul ønsker oss tilbake for å reparere relasjonen, og at det overhodet er mulig. Det er det ikke. Selv med vår ærlige og oppriktige kjærlighet så kan vi aldri hente frem den sårbare psykopaten som er villig til å elske oss tilbake. Vi vil slite oss ut og dø i forsøket. Men som jeg har sagt før; det er lov å elske psykopaten på avstand, så lenge vi ikke bryter NK. Vi trenger ikke å hate i retur. Det er viktig å bli sint for hvordan de har behandlet oss, men deretter kan vi tilgi og elske dem på den måten som føles naturlig, hvis det er hva vi føler. Ingen følelser er illegitime.
Og som videoen presiserer; for psykopaten er det en meget fin linje mellom hat og kjærlighet (merk, psykopatens versjon av “hat” og “kjærlighet”) og at vi aldri kunne fungert sammen med en så ustabil og vekslende person. Trøst deg derfor med videoen; psykopaten eller narsissisten elsket deg mest sannsynlig på sitt vis. Du har noe som de fant meget attraktivt og som de ønsket kun for seg selv. Derfor forsøkte de å isolere oss, ingen andre skulle ta del i den skatten de hadde funnet – oss. Det er som et barn som griper den fineste leken og så løper bort fra de andre barna for å slippe å dele på leken. Det er selvfølgelig ikke en moden form for kjærlighet som vi kan leve med. Det er snarere en makaber form for kjærlighet som får psykopaten til å stenge objektet inne i en kjeller i tyve år. Likevel vitner det om en beundring for oss; våre egenskaper og vårt utsèende, som kanskje mange andre også beundrer og begjærer, men som de i ydmykhetens navn (det normale er ydmykt, men kanskje ikke spesielt brukbart i slike tilfeller? Kanskje kan vi lære ihvertfall noe av psykopaten, og gå mer selvsikkert etter det som vi ønsker oss?) ikke strekker seg etter.
To beskjeder; min egen analyse av de fire casene i forrige tekst “finn manipulasjonen” kommer sammen med neste tekst. Det kan være at noen av dere som har analysert casene ønsker å se om dere tenker det samme som jeg.
Så vil jeg minne på at Hjelpetelefonen dessverre er nedlagt på ubestemt tid, for dere som har forsøkt men ikke oppnår kontakt.
Eh.. Siden jeg og min ex P hadde mye kontakt før det i det hele tatt ble fysisk, oppførte hun seg merkbart annerledes hver gang vi møttes. Rett og slett som en forelska fjortiss, som gikk rundt seg selv og ikke ante hvilket bein hun skulle stå på, bokstavelig talt.. Tror ikke akkurat dèt var en bevisst handling.
Jeg tror følgende om hverdags n/p
1. De velger partnere som de føler de kan misbruke. Feks at man likner den som gav dem utgangspunktet til og bli n/p. N/p elsker denne personen fra oppveksten, men nå ønsker n/p en form for hevn og kontroll slik de selv ble kontrollert. Kjærligheten de viser gjenspeiler kjærligheten de opplevde som barn. Ustabilitet, utroskap, løgn, bedrageri tror jeg kommer fra erfaringer i barndommen.
2. I starten så tror jeg at de kan være super forelsket, endelig har de funnet noen som kan gjøre dem til hele mennesker, men de klarer ikke og holde på de positive følelsene, og alt blir negativt. Siden jeg tror de har dårlige opplevelser som barn med f.eks kontroll, dårlig tilknytning, fysisk mishandling, forvirring, dominanse, ikke sett, ustabilitet etc. så vil de teste forholdet med og degradere deg som en slags hevn samtidig med og være borte mye, utro, eller andre ting for og se om du fortsatt elsker dem….og om du fortsatt blir i forholdet. De konstruerer opp sin forskrudde virkelighet ang tilknytning og kjærlighet med handlinger, ord og anklager. De skaper så og si en selvoppfyllende profeti på at kjærligheten er slik de opplevde den som barn. De blir superfrustrerte som ett lite barn dersom man skulle ønske og forlate dem etter deevalueringen. Det blir som og fortelle en 3 åring at man ikke vil være mammaen deres lenger. Man skal tåle mishandlingen deres og vise kjærlighet betingelsesløst og ikke forvente noe tilbake.
Jeg tror alle n/p er veldig forskjellige. En n/p som har møtt mye motgang tror jeg ikke vil være slik som over, de tror jeg mer blir som dirty John. Men en n/p som har møtt nok positive sosiale opplevelser utenfor sitt hjem kan bli slik som over tror jeg. De gjenskaper det som er kjent fra oppveksten.
Min personlige erfaring er: han elsket meg for allt jeg ga han. Allt han kunne ha nytteverdi av. Allt anng.gaver ,reiser o.s.v . Veldig orientert anng.det materialistiske. Og ikke bare meg,men andre og. Snakket mye om det. Jeg ga mer og mer,fordi da ble han i det øyeblikk ” glad” og det var fred intil videre. Ja,mange former for “kjærlighet”. Da det er sagt,tenker jeg: individer som ikke evner lojalitet ,sympati o.s.v er ikke i stand til å føle virkelig kjærlighet. Det fordi det å elske noen,virkelig,omfavner og det.
Maria: Enig med deg. Dette med selv – psykologien tror jeg har mye for seg (Kohut). Nå er ikke jeg psykolog eller psykiater, så jeg er litt redd for å røre rundt i den gryta. Synes det er plausibelt at noe har gått galt med tilknytning, speiling og den optimale frustrasjon av primærnarsissisme i de første leveår. At cluster B mennesker ikke har utviklet seg fra primærnarsissimen (som småbarn har), men blir hengende igjen i denne. Derfor dette uoppfyllelige hull – evig jakt på bekreftelse, storhetstanker og påfølgende behov for å nedgjøre alle som de måtte føle at truer deres barnslige storhetsbehov. (Og mye mer).
Dette kommer nok i veien for kjærlighet (uselvisk) til andre.
Deres behov for å opprettholde sin storhet overskygger alt, og ødelegger deres forhold til andre. I tillegg har de et lite barns forventninger til hvordan partneren (og andre) skal gi og gi og tåle og tåle. I tillegg til andre funksjoner skal partneren være en mors/fars figur.
Selv – psykologien tar, så vidt jeg har skjønt, ikke høyde for medfødte hjernestrukturer som ikke er helt normale. Nå påvirkes jo også hjernen etter fødselen også, så dette er vel heller ikke lett å bedømme. Hva er arv eller arv i kombinasjon med miljø?
Det hele kompliseres også ved at det er grader av P/N trekk. Og ytterligere kommer tilleggslidelser (komorbiditet).
De er jo også individuelle mennesker med forskjellig intelligens og talenter. Ingen er bare sin sykdom/forstyrrelse.
Jeg har tenkt mange ganger at P har veldig mye selvhat. Det har jeg lagt merke til med de to jeg har hatt nært innpå livet over lang tid. Kanskje den berg og dalbanen av følelser de utløser i offeret med sin atferd har sin grunn i at offeret med dette skal bli hundre prosent opptatt med å prøve å forholde seg til kaoset av de negative og positive følelsene P setter i gang hos dem og ikke, slik P er redd for, ha kapasitet til å oppdage P slik P er. Jeg har følelsen av at P egentlig vet hvem de selv er og er redd for at det utvalgte offeret også skal se det. Jeg tror grandiositeten kan være falsk, og et innbitt forsøk på å skjule den de egentlig innerst inne vet (ubevisst?) at de er. Hvis man ser sånn på det kan det på en måte gi mening at de beundrer offerets egenskaper og også og elsker dem på en bisarr måte. Men de vet jo at offeret ville ha avvist dem hvis P avslørte hvem de selv var, så de blir tvunget til å holde maska. De vet jo, tror jeg innerst inne, at de selv også ville ha avvist en person som var som dem selv. Ikke rart at de fremstår ulogske i sin opptreden og utsagn hvis man tenker sånn på det.
Jeg vil utfordre deg litt på din interessante teori; hva er forskjellen på en psykopat slik du beskriver dem her, og en normal person som er usikker på seg selv og overkompenserer?
Jeg tenker at forskjellen først og fremst blir tydelig når men opplever totalbildet. Dvs at P overhodet ikke har empati og medfølelse når offeret tydelig har det vondt, bryter sammen , gråter , blir syk osv ved P sine angrep og stikk. Man ser at P derimot godter seg når offeret lider under ondsinnede påfunn fra P sin side.Det ville ikke et normjalt menneske ha gjort. Altså, P kan muligens beundre og på en bisarr måte elske (?) offeret men det fører ikke til at P ser offeret og får dårlig samvittighet når P ser at offeret lider direkte under utspill fra P sin side. Jeg synes det går på helhetsbildet.
Men det er enkelte typer atferd som det er så lett å bli forvirret av. Sånn som at noe av atferden ligner på et normalt menneske som overkompenserer. Det er derfor man må være nær en P over tid for å skjønne at det er det det handler om tror jeg. Og til og med da sniker tvilen seg av og til inn. Tok man feil? Er det man selv som er forstyrret?
Ja, spesielt dette som du skriver er meget viktig; “Men det er enkelte typer atferd som det er så lett å bli forvirret av. Sånn som at noe av atferden ligner på et normalt menneske som overkompenserer. Det er derfor man må være nær en P over tid for å skjønne at det er det det handler om tror jeg. Og til og med da sniker tvilen seg av og til inn.”
Hva vi ofte gjør (jeg gjør det selv) er å se for oss psykopaten som en “defekt, normal person”. Vi vet at psykopaten ikke er som andre, men vi tillegger ham/henne likevel egenskapene, intensjonene og væremåten til normale personer, fordi det normale er det vi kjenner til. Det krever en spesiell innsikt og mental fleksibilitet for å forstå hvordan en så forstyrret person tenker. Blant annet går det mye mer på instinkt og automatikk enn hos normale mennesker. Jeg leser ofte at “hvis man stripper psykopaten for deres psykopati, så er de mennesker i bunnen”. Personlig tviler jeg på det. Jeg tror at hvis man stripper psykopaten for deres psykopati, så er de ingenting. For narsissisten stiller det seg litt annerledes.
NN: Jeg synes innlegget ditt var bra, og også svaret på utfordringen i ditt tilsvar. Jeg tror du har rett i at P/N innerst inne bærer på et selvhat, fordi de aldri har blitt møtt med kjærlig og forståelsesfull respons i tidlig barndom. Derfor skammen, usikkerheten, som de skal projisere (overføre) på andre.
Jeg tror at andre som er usikre (nevrotiske, kanskje) kan overkompensere for sin svakhet på mange rare måter, men de har det ikke i seg å gå til ytterligheter mot andre, eller snu verden opp ned (projisering), slik P/N gjør. De kan nok gjøre mye rart for å beskytte seg selv, men er vesentlig forskjellige fra P/N og deres totale livsløgn av fordreiet virkelighetsoppfatning. Noen ganger lurer jeg på om P/N i perioder er psykotiske og mangler feste i realistisk virkelighets forståelse.
En usikker og nevrotisk person kan nok gjøre/si mye rart i vanskelige perioder, men vil ikke gå til slike ytterligheter og oppned fremstillinger som P/N. De kan nevrotiisk overreagere, men ikke snu verden på hodet slik P/N kan.
Da har jeg en tilsvarende utfordring til deg.
“Jeg tror du har rett i at P/N innerst inne bærer på et selvhat, fordi de aldri har blitt møtt med kjærlig og forståelsesfull respons i tidlig barndom.”
Er det slik at psykopati skyldes omsorgssvikt?
Utfordringen er til alle som vil ta den.
Bloggforfatter: Dette kan jeg ærlig talt ikke vite med sikkerhet. Født sånn, blitt sånn eller en kombinasjon.
Vi vet jo at P/N lyver og setter seg selv glatt i en offerposisjon når the going gets hard, selv om de selv er allverden å bebreide.
Jeg kjenner selv til mennesker som har hatt en meget tøff barndom, og har blitt de skjønneste mennesker på planeten.
Men hva vet vel jeg? Kanskje de som har har hatt det meget tøft ble møtt med nødvendig respons og kjærlighet i tidlig barndom, da det gjaldt som mest?
Jeg vet ikke, ærlig talt, jeg har selv gjort mye for å kompensere for mine barns P/N far.
Smerten over hva han kan ha gjort dem er der…. Ikke alt er under ett menneskes kontroll,nei.
Så får man bare fortsette da, å prøve å gjøre det man kan -utfra de destruktive kreftene man er underlagt. (Med dagens ideelle krav til samvær – uansett).
Er det da rimelig å anta at mange psykopater ikke har et selvhat, ihvertfall ikke grunnet omsorgssvikt, fordi de kommer fra helt normale hjem?
Jeg tror ikke psykopaten lider av omsorgssvikt i det hele tatt. Tror rett og slett de er født med feilkoblinger i hodet.
Sosiopaten derimot, virker som har blitt utsatt for omsorgssvikt og rett og slett skrudd av empatien
Jeg tror Sweeney har mye rett i det. Kanskje vi kan si at psykopaten trenger NF fordi de nyter det, og narsissisten fordi de er avhengig av det?
When I saw that video i felt really bad for my ex nc boyfriend. I felt like sending a text, but im not that stupid though