Det vanskeligste røde flagget

Noen røde flagg er veldig åpenbare, slik som beviselig løgn, aggresjon mot mennesker og dyr, arroganse, kritikk og varm/kald opptreden.

Disse flaggene er åpenbare fordi de er ting vi vet vi ikke kan tolerere eller leve med hos en partner.

Likevel fant vi oss i dem. Så at flagg er åpenbare, betyr ikke at vi reagerte på dem slik vi burde. Dette er noe vi må tilgi oss selv for, fordi vi ble lurt og manipulert. Sett i retrospekt, så er imidlertid flaggene svært tydelige for oss i dag, og vi vil antakelig være meget oppmerksomme på disse trekkene i fremtiden.

Men så finnes det egenskaper og adferd hos psykopaten som vi selv i retrospekt har vanskelig med å forstå at dreide seg om røde flagg.

Og ett rødt flagg er spesielt vanskelig å fange. Jeg vil skrive om det i dag.

En leser skrev i kommentarfeltet “jeg visste ikke at oppmerksomhet var et rødt flagg”.

Vel, vil jeg si til leseren, det visste ikke vi andre heller.

For hvordan kunne vi vite at (stort sett) positiv oppmerksomhet er noe vi må passe oss for? Det gir ingen mening. Må vi nå også skygge unna mennesker som viser interesse for oss? Da kan vi likegodt flytte til en isolert øy først som sist. For da finnes det ingen trygge mennesker der ute.

Eller?

Det er mulig å skjelne mellom den oppmerksomheten psykopaten ga oss, og den vi kan forvente fra normale mennesker.

Det handler først og fremst om intensitet. Normale mennesker okkuperer oss ikke på samme måten som en psykopat, heller ikke i begynnelsen av relasjonen. Dette skjer fordi psykopaten er grenseløs og berettiget.

Dette er to egenskaper som du kanskje har lagt merke til går igjen i de fleste av psykopatens handlinger.

Grenseløshet og berettigelse.

Berettigelsen viser seg ved at psykopaten har sett noen hen vil ha (deg), og da har hen i egne øyne rett til å få deg. Manglende impulskontroll og behovsutsettelse gjøre at hen umiddelbart setter alle kluter til på å få deg.

Grenseløsheten viser seg i intensiteten. Det er respektløst å pepre noen med telefonsamtaler og tekstmeldinger, og beslaglegge all deres fritid uten hensyn til at objektet også har andre mennesker og gjøremål å ta seg av, slik som søvn og arbeid. Dette bryr ikke psykopaten seg om. Hen skal ha deg umiddelbart, mens du er fersk og spennende. Her avsløres også respektløsheten. De tar ikke et nei for et nei, selv om du forsøker å prioritere også andre gjøremål. Da vil de overtale deg til et “ja”, og de gir seg ikke før de får det. Normale mennesker gir ikke oppmerksomhet på denne måten.

I retrospekt så kan jeg tydelig se respektløsheten i min psykopats opptreden. Pågåenheten var muligens det mest åpenbare røde flagget, i noe som ellers var svært vanskelig å oppfatte som et rødt flagg. Jeg hadde nemlig selv en aldri så liten “narsissist” i meg – jeg mente at jeg fortjente en mann som kurtiserte meg, Og nå var han der, endelig. Alt jeg hadde ventet på og drømt om manifesterte seg i ham. Så mine egne forestillinger om hva jeg selv var berettiget til, stod i veien for å tolke den intense oppmerksomheten som det den faktisk var – respektløs.

Han spurte nemlig aldri om jeg ville ha ham. Det var totalt uinteressant for ham. Han hadde lyst på meg, ergo tilhørte jeg ham, var tankegangen. Helt i tråd med narsissistisk logikk.

Så kan man jo innvende at jeg lot vel ikke noen bare “ta” meg, sånn uten videre? Jeg må jo ha blitt lurt og manipulert inn i det!

Men den pinlige sannheten er at jo, han tok meg, mer eller mindre sånn uten videre. Han ba ikke om lov. Han var heller ikke spesielt sjarmerende. Han bare marsjerte inn i livet mitt og tok seg til rette. Hvis jeg protesterte, så ble han aggressiv.

Dette var en svært åpen narsissist. Det har jeg fortalt tidligere.

Denne form for narsissistisk oppmerksomhet er et stort rødt flagg. Men jeg reagerte ikke på den slik jeg burde. Hva da med de som opplever en langt mer sjarmerende og “respektfull” oppmerksomhet? Den er selvsagt enda vanskeligere å oppfatte som noe farlig og demonisk.

Men igjen, her er det også intensiteten som avslører den. Hvis noen ikke gir deg tid til å puste, selv om oppmerksomheten oppleves som svært ønsket og givende, så er man nødt til å ta et steg eller to tilbake. Hvis noe føles for godt til å være sant, så er det nettopp det.

Min psykopat ga meg en kaffekopp. Det var alt jeg fikk, i løpet av hele relasjonen. En kopp kaffe på Narvesen. Han kjøpte tyve kilo hodekål fordi det var fårikålsesong og kålen kostet en krone kiloen. Og fårekjøtt kjøpte han ikke. Så hva han gjorde med all kålen aner jeg ikke. Han var gjerrig så det suste. Andre objekter opplevde at deres p/n brukte tusenvis av kroner på dem allerede de første dagene og ukene. Også dette er et rødt flagg. Hvis en nærmest fremmed person bruker store beløp på deg, så er sjansen stor for at du blir “kjøpt”. Dette er en form for manipulasjon. Selv om det føles fantastisk å bli så til de grader oppvartet, så er det viktig å bevare integriteten og takke nei til et slikt gavedryss. “There is no such thing as a free lunch” heter det på engelsk. Og det stemmer. Kun dine foreldre er villige til å bruke penger på deg uten baktanker. Alle andre har mest sannsynlig en baktanke. Spesielt en fremmed person. Et tips er å se “The Tinder swindler”.

Et siste aspekt ved den psykopatiske oppmerksomheten som jeg vil påpeke, er at det sjelden blir så fantastisk som de legger opp til. De skrur opp forventningene i objektet til umenneskelige høyder, og de klarer aldri å leve opp til dem. Ikke engang om de prøver. Selv psykopaten den første tiden viser seg fra sin beste side, så sitter objektet igjen med en opplevelse av at “dette ble ikke helt som hen lovet meg”. Det kan dreise seg om en middag, en hyttetur, eller en tur til syden. Grunnen til at en psykopat aldri klarer å leve opp til forventningene de selv legger opp til, heller ikke i idealiseringsfasen, er fordi de er noen kløppere på tekstmeldinger. Her vet de nøyaktig hva de skal skrive for å oppnå ønsket effekt, og fremkalle ønsket følelse i objektet. Men i det virkelige liv så klarer de aldri helt å skjule at de er psykopater, selv om de tar på seg en maske. Det er fordi objektet søker en varme og omsorg som psykopaten bare kan etterape, men ikke utstråle i ekte form. Derfor er for eksempel en sydentur med en p/n fylt med aktiviteter, slik at objektet aldri skal få tid til å fange opp og prosessere den psykopatiske energien som til enhver tid stråler ut av psykopaten.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

 

 

16 kommentarer
    1. Super godt og interessant . Min ex , der var coveret narcisist, idealiseret mig i små doser i starten. Jeg vil vove den påstand , at det nærmest var umuligt at se det røde flag. Jeg fik opmærksomhed og blomster af og til, men ikke helt overdrevet. Det er mange år siden nu, så mobil og internet var ikke opfundet , så man kunne ikke skrive og ringe konstant. Alligevel havde min ex et meget højt aktivitetsniveau . Jeg opfattede det dog positivt ( hvem vil ha en doven mand ha ha ) Men han var ved at tage pusten fra mig. Ret hurtigt blev det sådan, at jeg lod ham fare rundt til alt muligt og jeg gjorde mine sysler og så mødtes vi , feks sidst på eftermiddagen. Det var næsten altid min ex der lavede mad ( mit var kedeligt og normalt mad, hans var spændende og eksotisk ..syntes han) Det var fint med mig, da jeg aldrig har gået særligt op i det.
      Når vi var på ferie skulle der også ske noget hele tiden , psykopaten var ikke i ro i ret lang tid af gangen. Han kunne dog ligge sig midt på dagen og vupti, så sov han. Måske en halv time, så vupti afsted igen. Han kedede sig hurtigt og ville tit gerne hjem før tid, hvis det var muligt. Det var et rødt flag, jeg burde have set.
      Det er spændende og nyt for mig, det der står beskrevet her, med at psykopaten holder en beskæftiget, så man ikke opdager hans manglende evner.
      Vil du skrive lidt mere om psykopatisk energi, Daniel. Du er virkelig inde på noget meget centralt her.
      Tak for et super godt indlæg.

    2. P/N jeg var sammen med i 3-4 år utnyttet sydenturene Max, da var han på sitt aller værste. Stakk fra meg (midt på natten på helt fremmede steder), snakket stygt til meg, kritiserte kroppen min, nektet å la seg avbilde (hverken med eller uten meg) spilte musikk som han villig vekk fortalte at minnet han om ekser, generelt mange historier om ekser. Veldig opptatt av å fortelle hvor fantastiske de hadde vært, hva de hadde gjort sammen i syden tidligere osv.
      Fikk meg til å betale nesten alt, og ville ofte helst bare være på rommet og sove eller drikke osv. De få gangene vi var på utesteder, tok jeg han i å forsøke å sjekke opp andre damer, noe han selvsagt nektet for.

      I forkant var jeg blitt forespeilet «kjærlighetsferie»…

      Han visste meget godt at syden var et sted jeg var stucked med han, og ikke hadde mulighet for å flykte.. det var hans aller beste arena og mulighet for å maxe galskapen sin.
      Aldri dra på ferie med en P/N! Det tok meg desverre altfor lang tid å finne ut.

      1. “Aldri dra på ferie med en P/N!”
        Det er et godt råd. Problemet er at man gir dem flere sjanser. Så lærdommen må være å slutte å gi folk så mange sjanser.
        Ferie er dyrbart. De koster penger, og man har ikke tid til så mange av dem. Derfor er de høydepunkter, noe man skal glede seg til og leve på minnene fra resten av livet, når hverdagen igjen blir litt grå. Det er derfor en ekstra stor forbrytelse, når noen ødelegger ferien for reisefølget. Derfor, hvis noen – uansett hvem – ødelegger din ferie en eneste gang, så er det en “deal breaker” og man drar aldri på tur med denne personen igjen.

    3. Fuldstændig enig der..aldrig tag på ferie med en p/n…jeg har så mange mislykkede ferier med min ex, tiden er al for dyrebar til det. På søndag tager jeg på ferie med mit ældste barnebarn på 17 år og jeg glæder mig helt vildt. Ingen drama, bare hygge og god stemning. Det er livet. Aldrig mere en p/n i mit liv!

    4. Nesten så jeg fryser på ryggen. Grenseløshet og berettigelse.. Det setter akkurat ord på hva jeg har reagert på i nye relasjoner, eller mennesker jeg ikke stoler på, uten at det er lett å uttrykke det.

      Kjenner igjen den ”litt mer, litt til”. Fra å henge sammen til å bli venner, fra venner til å gå inn i et forhold… Noe som også kunne vært ganske greit hvis man tok trinnene etter tur eller i fellesskap, men sett i ettertid var alt i hans tempo. Alltid!

      Helt enig med Mary i at covert oppvartning ikke er så lett å gjennomskue. Godt sagt! Gestene er liksom ikke så store eller ekstreme, en stund kan det se helt normalt ut utenfra.

    5. Ja, den oppmerksomheten er virkelig et varseltegn. Så vil jeg si at i kjølevannet av den, bør vi legge merke til manglende samsvar mellom ord og handling, ord og ord og handling og handling. En sunn og frisk person som sier jeg elsker deg og behandler deg som en dronning/konge (idealisering) begynner ikke deretter å kritisere deg og behandle deg respektløst (devaluering). En sunn og frisk person overøser deg ikke med komplimenter, for deretter å snakke nedsettende, en sunn og frisk person sender ikke blomster og skriver dikt, for deretter behandle deg med silent treatment og ghoste.

      Se generelt etter inkonsistente holdninger til alt og alle. Eks. Min eks var alltid i konflikt med andre, også på samtlige arbeidsplasser. Nå har eksen startet et AS som tilbyr tjenester til arbeidsgivere med noen hårete mål om å skape bærekraftig arbeidsliv, godt arbeidsmiljø, få ned sykefraværet osv. Dette kommer fra den verste konfliktmakeren av dem alle.

      Intensiteten gjennomsyrer alt, i alle faser og livsarenaer, og er selve signaturen deres, vil jeg si.

    6. Ferieturer med min forstyrrede x-mann ja.. Where to begin…

      Det er så lett å se i retrospekt hvor ille det egentlig var. Sydenturer med barna og familie var alltid preget av at han laget dårlig stemning hvis noen av oss bestilte «feil» mat på restaurant. Han kunne godt legge opp til kos og hygge, men om jeg koste meg litt for mye var det viktig å lage dårlig stemning igjen. En gang vi var i Spania og jeg skulle feire bursdagen min ute med hele familien bare bestemte han at det ikke passet for han og datteren vår. De ble bare ikke med.

      Han passet på å lage spesielt dårlig stemning et par dager før vi skulle reise hjem. Gjerne med triangulering og sjalusifabrikering. Da var det lett for han å «rømme huset», straffe meg for at jeg var sint på han med å stikke på utallige fester og bare ikke komme hjem. Uutholdelig situasjon for meg som måtte be om unnskyldning for min oppførsel for å få han «normal» igjen.

      På par-turer hadde han det med å stikke av midt på natta for å gå ut på byen alene. Han hadde også generelt mye behov for «alenetid» på slike turer, så vi gjorde lite sammen når vi først hadde muligheten. Samtidig var han selvsagt overhyggelig med alle andre. Stod opp, lagde frokost og traktet kaffe. Det var liksom legitimt at han var en drittsekk mot meg.

      De siste par årene før jeg kom meg vekk fra denne mannen var vi ikke på tur sammen. Jeg fortjente ikke å få reise på tur og han hadde ikke lyst til å ta meg med noen plass ifølge han.

      Det er befriende å reise på ferie med folk som synes at jeg fortjener det og som faktisk vil meg vel.☺️

      1. Det virker som også feriereiser er en “het potet” og fortjener en egen tekst. Det vil jeg vurdere.
        Kanskje er måten p/n oppfører seg på reise, i seg selv et rødt flagg.

      2. Den er klassisk; egge opp til konflikt/iscenesette konflikt, for deretter straffe med at du ikke fortjener flere turer fordi det blir jo bare bråk med deg på ferie. Enig i at ferieturer er en gjenganger. Dog holder de på sånn hele tiden, de drives av drama og konflikt da det gir NF. F.eks lage konflikt rett før leggetid. P/n sover etterpå som en engel, mens du mister nattesøvn og blir både fysisk og emosjonelt frynsete. Som så i sin tur straffer seg og ender i f.eks silent treatment fram til du har skjerpet deg og innfridd kravene til p/n igjen. Dette elsker de og er selve motoren og deres oksygen. Med andre ord, temmelig stusselige liv.

    7. Det var en god ide, at tage op emnet ..ferie. Endnu engang ser man, hvor ens og forstyrret alle P/N er. Det er da virkelig et rødt flag. Alle normale mennesker vil da hygge sig og have det rart på en ferie, men åbenbart ikke en psykopat. Deres forstyrrelse kommer helt klart tydligere frem på en ferie. Måske fordi , de er misundelige på, at vi kan følge glæde og have det rart. Noget som de mangler evnen til. Jeg er enig med Daniel i, at hvis dette mønster har gentaget sig på en til to ferier…skal man se at komme væk. Hvorfor blive sammen med en, der ødelægger ens ferie hver gang, det skal man virkelig ikke bruge sit dyrebare liv på.

    8. Har sett på youtube videoen “Ingen liker snille mennesker”

      Hvis det ligger i din natur å være snill og ville det beste for andre mennesker, hvorfor er det du som skal endre deg?

      Jeg har møtt mange ondskapsfulle mennesker, og vil ikke bli som dem for å godtatt.. ( satt på spissen ) Videoen er kanskje ment for de som ikke har personlige grenser i tillegg?

      1. Man kan velge å fortsette å være snill, men da også fortsatt fungere som en magnet på utnyttere og – enda verre – meget forstyrrede mennesker.
        Som du helt riktig påpeker, så er kanalen laget for de som har problemer med å være snille og samtidig beskytte seg.

        1. Å være født med et godt hjerte og oppriktig ønske det beste for andre mennesker, det er en styrke.

          Hvis folk misliker andre pga den egenskapen så send den i retur, kanskje de lærer litt.

      2. Jeg tenker at det også er et spørsmål hva som er å være snill. Å være snill mot seg selv er ikke å strekke seg for andre, please eller legge seg under… og når man er snill mot seg selv kan man heller ikke være et slemt menneske for andre. men lar ikke andre tråkke på en.

        Jeg merker at jeg reagerer så lett hvis jeg merker andre ikke tåler meg når jeg er sterk. Da går jeg inn i “lille snille meg” rollen, og føler på et vis jeg blir bedre likt der, fordi da kan andre føle de har kontroll og heve seg over meg. Men, så er jo det heller kanskje ikke å bli genuint likt…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg