Først vil jeg ønske alle mine følgere et godt 2025! Vi er på forskjellige stadier. Noen – som jeg – har lagt psykopaten bak oss for mange år siden, og fokuset er nå mer på oss selv enn på ham eller henne. Andre har nylig klart å legge psykopaten bak seg, og fokuset er fortsatt mye på psykopaten. Atter andre har våknet opp men er i kognitiv dissonans og ennå ikke klart å fjerne psykopaten fra deres liv, de jobber med saken. Den siste gruppen er i oppvåkningsfasen, der det begynner å demre for dem at de har en nær relasjon med en psykopat eller narsissist.
Uansett hvor på linja du befinner deg, så tror jeg du vil komme et steg videre i året vi er inne i.
Mange lesere jeg er i kontakt med fortviler over at de aldri synes å bli kvitt giftige mennesker i livet, især på arbeid. De har kanskje klart å renske ut mest mulig gift i deres personlige og private liv, men på jobb opplever de fortsatt problemer med giftige kolleger. Mange har skiftet jobb som følge av en psykopatisk sjef eller kollega, en eller flere ganger, bare for å oppdage flere på deres nye arbeidsplass.
Noen forteller også at de stadig må flytte, fordi det alltid synes å befinne seg en tyrann i nabolaget. Noen har gitt opp å bo i borettslag på grunn av giftige naboer, og velger seg et hjem uten naboer i nærheten.
Det blir et liv på flukt. Selvfølgelig kan man bo avsides og på den måten unngå mennesker, men sannheten er at man kan ikke flykte fra giftige mennesker. Jeg pleier å si at kun fordi du er blitt klokere, så betyr ikke det at de giftige forsvinner fra jorden. De er der fortsatt og de vil fortsatt prøve seg på deg. Forskjellen er at du nå ikke lenger slipper dem inn.
Jeg tror heller ikke det er sunt å fjerne seg fra menneskeheten, verken geografisk – ved å bosette seg isolert – eller psykisk. For hvis du fjerner deg fra mennesker for å unnslippe de onde, så fjerner du deg også fra de gode. Du mister også en gyllen mulighet til vekst. Det er kun på andre mennesker du kan øve deg på ditt nye jeg, på grensesetting og å skape relasjoner med sunne mennesker.
Mitt råd er derfor å slutte å flykte, og i stedet takle menneskene der du er.
Selvfølgelig skal du fjerne deg fra Psykopaten med stor P, psykopaten som var din partner, forelder eller sjef, og som plaget deg og saboterte ditt liv. Det er ikke hen jeg snakker om her. Jeg snakker om alle de andre der ute som kryper ut av treverket. De du møter kanskje bare en gang eller svært sjelden. De som, selv om de egentlig ikke har noen personlig betydning for deg, likevel kan være svært triggende.
Hvor kommer de egentlig fra, de giftige? Det handler mye om gruppepsykologi. I alle grupper på over ti mennesker, det vil si de fleste arbeidsplasser og vennegrupper, så er det visse roller som skal utfylles, nærmest som en naturlov. En person er dominerende, en er diplomat, en er fornuftig, en er pleaser, en er giftig etc. Det betyr at selv om man fjerner den giftige fra gruppen, så står det en ny i kulissene, klar til å overta rollen. En svak leder lar det skje. En sterk leder passer på at ingen i gruppen blir for dominerende eller for giftige, men det krever aktiv monitorering. Mange har kjempet i måneder og år for å bli kvitt en giftig kollega, som endelig blir sagt opp, selv slutter eller pensjoneres, for til sin fortvilelse å oppdage at en annen overtar den giftige rollen – enten en nyansatt eller en gammel kollega som ventet på å rykke opp i hierarkiet.
Jeg opplevde selv nylig å bli skjelt ut av en nabo for å kaste søppel i feil søppelbøtte. Av og til har jeg arbeidsoppdrag i andre byer og bor i midlertidige boliger. Der kjenner jeg ikke alltid reglene. Her jeg bor nå så deler jeg bakgård med fire andre adresser. Jeg ble tidlig fortalt om en mann på en av de andre adressene, som naboene kaller “bølla”. Mitt møte med ham var altså over en søppeldunk, og jeg fikk virkelig testet min triggbarhet. Han var aggressiv og grenseløs. Han hadde åpenbart også en grandios oppfattelse av egen betydning.
Selv forholdt jeg meg helt rolig. Og dette er et framskritt for meg. Det er resultatet av jobben jeg gjør med meg selv hver dag, og den jobben dere som leser også gjør. For ti år siden hadde jeg følt meg utslettet av å bli angrepet (ikke fysisk) av denne mannen. Men nå svarte jeg ham uten at stemmen bevret, og uten at jeg fomlet med hendene eller hele tiden skiftet vekt fra den ene foten til den andre, slik man gjør når man blir trigget.
Resultatet var at “bølla” antakelig ikke fikk den reaksjonen han ønsket, selv om han forsøkte så godt han kunne å skremme meg til underdanighet.
Det betyr ikke at hendelsen ikke påvirket meg, for det gjorde den. Det betyr bare at han ikke vet at den påvirket meg. Sannheten er at jeg bar den med meg i flere dager. Til slutt bestemte jeg meg for å bruke politiets tipstjeneste til å rapportere mannen og hendelsen. Tipstjenesten er en digital funksjon der du kan rapportere hendelser som ikke er anmeldelsesbare. Sant å si har jeg liten tiltro til at det hjelper selv å anmelde. Politiet henlegger i dag alle saker som ikke er svært grove. Men man skal heller ikke kimse av en rapport. Jeg tror nemlig at “bølla” en dag kommer til å skade noen. Da vil jeg at min rapport skal ligge der tilgjengelig, slik at politiet kan se at denne mannen har en historie med tyrannisk oppførsel. Kanskje vil det tale til det neste offerets fordel. Jeg tror heller ikke jeg er den første som har rapportert ham.
Det handler om eksponering. Enten du gjør det til politiet eller til personer i ditt liv, så er det viktig å eksponere de giftige. Det skjer selvfølgelig ikke uten risiko. Du risikerer alltid å være den som ikke blir trodd. Men det er likevel viktig å advare og avsløre. Du kan fremlegge det på denne måten slik en leser jeg hadde i konsultasjon fortalte meg, “jeg sier dette bare en gang, og kanskje du ikke vil høre på meg nå, men NN er slik og slik….”. Det vil alltid komme for en dag at du har rett.
Kom det noe positivt ut av møtet med “bølla”? Ja. Jeg fikk en hendelse å analysere. Jeg fikk testet min stoiskhet. Jeg kjente på følelser som skam og forakt for meg selv, i stedet for å undertrykke dem. Jeg satt ord på følelsene som dukket opp og lot dem være der, selv om det var ubehagelig. Jeg gjorde også noe for meg selv – jeg fant meg ikke i adferden og rapporterte den til politiet.
Du skal derfor ikke flykte fra giftige mennesker. Ikke bør du gjøre det og ikke kan du gjøre det. De er forkastelige og avskyelige, absolutt. Men de kommer alltid til å være der. Bruk dem til vekst. Øv på dem. Lek med dem. Men vær forsiktig.
I den forbindelse fant jeg to videoer som kort og effektivt forklarer hvilke mennesketyper som er farlige, og hva som gjør deg til målskive for dem.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner (pris per 1/1 2025). Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
GODT NYTT ÅR !
Jeg hadde en klok gammel bestefar som sa :
“Det finnes alltid et råttent eple eller en sur sitron på fruktafatet, alltid !”
Da mente han personer i nabolaget, kollegaer el.
Han var et tver igjennom godt menneske og hadde på sin måte lært seg å “håndtere” giftige mennesker i en tid hvor psykologi i liten grad ble snakket om, og ihverfall ikke av menn.
Som du sier har det alltid vært slik og vil alltid være slik, dessverre.
Derfor er det fint å få støtte og gode råd her på bloggen.
Hvis det er lov å komme med et ønske om tema, en dag du får ånden over deg,
hadde det vært nytting å lære mer om : kommunal/felles narsissiter.
Disse kan vel typisk jobbe i omsorgsyrker ?
Noe som er skremmende og kan være direkte farlig for liv og helse.
De som skal vise seg fram som gode, men egentlig ikke bryr seg.
Noen kan vel gå så langt som å bli sekt leder eller dyrket som en helgen ?
Skremmende.
Narsissister og psykopater kan absolutt jobbe i helsevesenet. Omsorgsyrker tiltrekker seg hva du kaller “kommunale” narsissister (eng. communal). Det er vanskelig å oversette begrepet til norsk. Jeg tror det er mest nærliggende å kalle dem veldedighets-narsissister.
Min siste P og årsaken til denne bloggen var sykepleier.
Hvis jeg skal være ærlig så tror jeg ikke disse p/n utgjør noen fare for pasientene under normale omstendigheter. Faren kommer først hvis en p/n lege eller sykepleier gjør en faglig FEIL. Da vil de forsøke å dekke over feilen, skyve ansvaret fra seg etc. og DA blir det farlig for pasienten.
jeg ble også skjelt ut for å hive søppel i feil bøtte. Det var en grusom opplevelse da jeg var ny i nabolaget og det var fler enn meg som gjorde det. Senere oppsto ny konflikt angående papp. Hvor vi delte pappkasser og jeg så ofte at spesielt det ene huset (vi var tre hus) fylte opp til kanten med papp. Jeg tillot meg selv derfor å gjøre det samme en gang hvor jeg hadde ekstra, og da ble det raportert fra nettop det huset opp til huseier. Det opplevdes som ren sabotasje. Det.med søppeldunker virker som et “mål” det er lett å bruke for å få igjennom aggresjonen og hersketeknikker…. Heldigvis flyttet fra det vepsebolet og har egne dunker.
Interessant at du har opplevd det samme. Det er kanskje ikke så uvanlig. Jeg tror selv at jobber som borettslagsleder tiltrekker seg mange p/n som ser en mulighet til å herse med naboer og medbeboere. Det er lett å bli tildelt vervet og det kreves ingen kvalifikasjoner. Men husk at det er først og fremst de som avslører seg selv og ikke vi. Mange borettslag er hva du beskriver, vepsebol, og det er man nødt til å huske på når man skal velge boform. Det finnes mange måter å sjekke stemningen i borettslaget innen man flytter inn. Har det vært mange juridiske konflikter? De er offentlig tilgjengelige. Skygg unna! Snakk med de som allerede bor der. Sjekk omtaler på nett av tidligere beboere, etc.
Godt nytt år, Daniel! Håper det blir fylt med spennende eventyr, glede, latter, interessant ny kunnskap og gode relasjoner<3 Takk for denne bloggen og arbeidet du legger ned her. Tror dette "stedet" betyr veldig mye for mange (det gjør i allefall det for meg). Synes forresten det er veldig inspirerende å høre om slike opplevelser som den med "Bølla". Tidligere ville jeg i den situasjonen blitt skamfull, ydmyk og gjort alt jeg kunne for å blidgjøre vedkommende. Etter N har det skjedd en endring, så nå blir jeg oppfarende i alt for stor grad. Kan koke over i plenum overfor kollegaer jeg føler behandler meg feil, feks. Helt ulikt mitt gamle jeg, og befriende på noen måter, litt lite hensiktsmessig på andre måter. Målet må være å kunne håndtere ting like rolig som du beskriver. Ytre sitt standpunkt tydelig, samtidig som man fremstår som uberørt. Her går grensen for hva jeg finner meg i, liksom. Tror man gir vekk mye "makt" ved å vise for mye følelser. Da har de vunnet, på en måte. Kanskje "behersket grensesetting" skal være et mål for 2025! Jeg liker også tanken på at man skal slutte å flykte fra psykopater man møter på i samfunnet. Greit at vi har latt oss knekke av én eller flere P/N i nære relasjoner, men det er jo også styrken vår. Mange av oss endte i disse relasjonene fordi vi var lett mottakelige/ekstra sårbare for disse menneskene. Men gjennom arbeidet med å innse hva vi har opplevd og legge dem bak oss har vi også utviklet vår egen superkraft! Vi vet både hvordan vi skal gjennkjenne P/N, og hvordan vi holder dem på avstand.
Gode tanker her. Godt nytt år 🙂
Mitt inntrykk er at en psykopat fremstår og virker fullstendig normal overfor bekjente. Så lenge man kun har overflatisk kontakt med en psykopat, så er det uproblematisk. Problemet er når man blir valgt ut som et objekt, og angrepet starter med idealisering. Derifra og ut er det psykopaten objektet forholder seg til. Jeg fikk sjokk selv når det jeg trodde var et vanlig og hyggelig menneske som jeg hadde kjent i 4 år plutselig endret personlighet til en psykopat. Min psykopat var normal da jeg traff henne. Plutselig fikk hun problemer og begynte med stoff, jeg ville hjelpe henne i en vanskelig situasjon. Min psykopat utnyttet min hjelpsomhet til å få NF.
Lyder kjent, ja.
Veldedighets N er et mye bedre og dekkende oversettelse ord enn felles N.
Bra de generelt ikke utgjør noen fare for pasienter.
Har hørt om hen som ikke går runden sin på nattevakt, sitter i en stol med mobilen og spiser av pasient maten. ( krysser bare av for fullførte oppgaver ) Men spretter opp og er verdens mest omsorgsfulle når det er andre tilstede. Hen prater mye på personal møter om alle sine gode gjerninger.
Er dette bare latskap eller en veldedighets N ?
Sånn isolert sett så lyder det mer som latskap. Det finnes mange normale mennesker med dårlige egenskaper, som for eksempel arbeidsskyhet, og som er redde for at deres lyter skal bli avslørt 🙂
Har “bøllene” fått seg en ny arena, jeg opplevde det samme på miljøstasjon.
Vi får forberede oss på et motsvar når vi skal ut med søpla,
så “bøllene” står igjen med skjegget i søppelbøtta 🙂
Til Daniel.
Godt nytår til dig og alle herinde. Du har hjulpet mig utroligt meget gennem årene. Det sidste år, har jeg ikke været her så meget og jeg har nu fundet mig en rigtig god ven / kæreste.,efter syv år alene efter en coveret narcisist. Det er fantastisk at være forelsket igen, det forventede jeg ikke at blive. Vi har set hinanden i snart fem mdr og det har været så dejligt, men det har også åbnet nogle sår kan jeg mærke. Hvis han ikke lige skriver eller kontakter mig, bliver jeg ked af det. Han har mistet sin kone i et svært sygdomsforløb og har ikke behov for så meget kontakt som mig og nu til spørgsmålet. Kan det være det jeg har været ude for, efter et langt samliv med en coveret narcisist, der gør at jeg pludselig får det dårligt igen. Jeg så mig selv som værende healet, her 8-9 år efter…jeg vil så nødig ødelægge det her nye forhold.
Er der nogen her der har erfaring med noget lignende.
Godt nytt år. Så hyggelig at du har funnet kjærligheten og fått en ny sjanse. Det fortjener du og alle som har måttet holde ut med en p/n partner i kortere eller lengre tid.
“Kan det være det jeg har været ude for, efter et langt samliv med en coveret narcisist, der gør at jeg pludselig får det dårligt igen.”. Du får det jo ikke “plutselig” dårlig Mary. Du har – akkurat som oss andre – hatt det dårlig mange ganger i løpet av din tid her på bloggen. Du kommer også til å få det dårlig igjen. Det er prisen man betaler for nærkontakt med en psykopat. Det er hva som skjer MELLOM hver dårlige periode som er viktig. Det er der du skal hente din bensin, styrke og livslyst, slik at de dårlige periodene oppleves mindre belastende. Pass også på at du ikke betrakter din nye kjærlighet som din “redningsmann”. Det er ikke slik at alt vil bli bedre nå, kun fordi du har funnet en normal og sunn mann. Han kan ikke redde deg fra din fortid. Da skaper du forventninger til relasjonen som ingen kan innfri. Du kan være åpen om at du har noen triggere. Du kan en enkelt gang fortelle ham din historie med p/n og hva den har gjort med deg. Det vil faktisk være galt å skjule det, for hvis han er en normal mann så vil han gjerne bli kjent med din fortid.
Tenker på det du sier Daniel , om å isolere seg ute på landet. Jeg har alltid bodd for meg selv i en liten bygd. Og det er fredelig og fint akkurat rundt husveggene. Men jeg har tenkt litt motsatt. at det er svært gjennomsiktig i små bygder, og bygdedyret lever i beste velgående. Så det er nok mer anonymt og en får være med i fred i en blokk i byen har jeg tenkt.
Det stemmer ikke forstår jeg.
Vi må nok forholde oss til n/p og bøller uansett på denne kloden.
Det er riktig.
Lykke til alle som har funnet sunn kjærlighet etter mange år med healing.
Dette var koselig å høre om Mary.
Tak Daniel for dine altid så kloge svar. Det er rigtigt at det går meget op og ned i ens liv, efter et langt samling med en psykopat. Det man nok er bange for ( i hvert tilfælde mig ) er…om man har taget varig skade i sit følelses/ kærlighedsliv..pga de unormale situationer man har været i. Jeg er enig med dig i, at det er den gode tid imellem nedturene, man skal sætte. Pris på og de bliver heldigvis længere og længere.. Jeg har. Ikke fortalt min nye kæreste så meget om min ex’s personlighedsforstyrrelse Jeg vil ikke have at det skal fylde så meget. Men selvfølgelig kan jeg ikke undgå at komme ind på det. Min nuværende kæreste sagde direkte..du har jo også været elsket i dit tidligere samliv…den var svær for mig. For med min viden om psykopati nu, ved jeg jo , at jeg ikke var elsket…det er bare så svært at forklare til nogle der ikke kender noget til den forstyrrelse. Jeg svarede blot…ja..måske har jeg det….